Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida
|
|
|
- Malin Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP)
2 Helse- og sjukdomsovervåking av vilt i Norge Veterinærinstituttet har et nasjonalt ansvar Viltsjukdomsovervåkingen etablert i Alle viltlevende dyrearter - Vilt i oppdrett Flere spesifikke overvåkingsprogrammer på vilt -Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) Turid Vikøren Knut Madslien Kjell Handeland Marianne Heum
3 Formålet med HOP-programmet Kartlegging/overvåking av sjukdommer hos hjortevilt - Laboratorieundersøkelse av sjuke/døde dyr - Større systematiske innsamlinger/undersøkelser (jakt) - Oppbygging/drift av biobank for blod- og vevsprøver Smittsomme sjukdommer som kan overføres mellom hjortevilt og husdyr, og mellom hjortevilt og mennesker Rådgiving, kunnskapsproduksjon og formidling (publisering)
4 Sjukdommer og helse hos villrein Smittsomme sjukdommer (infeksjoner) Parasitter Bakterier Virus (Sopp) Ikke smittsomme sjukdommer Mangeltilstander (sporstoffer) Misdannelser Svulster (kreft) etc.
5 Viktige parasitter Bremser Svelgbrems Hudbrems Hjernemark Lungeorm Løpe-tarmparasitter
6 Reinbremsene Svelgbrems. Foto: Arne C. Nilssen Hudbrems. Foto: Arne C. Nilssen Humleliknede fluer som har larveutviklingen sin i rein - trolig svært vanlig i alle villreinområdene våre Fluene forstyrrer reinen under beiting Larvene tapper reinen for energi og protein Larvene forårsaker betennelsesreaksjoner Foto: Olav Strand
7 Reines svelgbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: Veterinærinstituttet
8 Reinens hudbrems Foto: Arne C. Nilssen Alle foto: Veterinærinstituttet
9 Hjernemark Alle foto: Veterinærinstituttet/Kjell Handeland Forekomst av hjernemark-infeksjon i ulike villreinområder: Nordfjella, Snøhetta: 8-13% Rondane: 30% Forollhogna, Setesdal A, Setesdal R: 79-85% Hardangervidda: 100%
10 Lungemark Forekomst av lungemark-infeksjon i ulike villreinområder: Nordfjella, Snøhetta, Rondane, Forollhogna, Setesdal A, Setesdal R, Hardangervidda: Alle > 50% Foto: Veterinærinstituttet
11 Løpe-tarmparasitter Alle foto: Veterinærinstituttet
12 Parasittundersøkelser av villreinkalver fra Hardangervidda A) 14 kalver felt under ordinær jakt høsten 2014 ( ) B) 12 kalver (åringer) felt våren 2015 ( april)
13 Materiale samlet inn fra 14 villreinkalver felt under jakt 2014 Hoder Organprøver (lever, lunger) Avføring Blod INNSAMLING AV PRØVER FRA VILLREINKALVER PÅ HARDANGERVIDDA 2014 Registreringsskjema Jeger:...Tlf:... Vald/terreng. Fellingssted:... GPS-koordinater (om mulig). Opplysninger om dyret: Fellingsdato:... Kjønn: Hunndyr Hanndyr Alder: Kalv Avføring: Normal Tynn Diare Hold / Kondisjon: God Middels Dårlig Slaktevekt (oppgi slaktevekta dersom dyret blir veid):... kg Eventuelle tilleggsopplysinger: Foto: Veterinærinstituttet
14 Resultater på kalver felt under jakt (Vinje) høsten 2014 Kjønn: 7 bukker, 6 simler, 1 ukjent Slaktevekt: 13,6 kg Foto: Veterinærinstituttet Hoder: store mengder larver av svelgbrems i nesehula Avføring: små/moderate mengder egg av løpeparasitter små/moderate mengder larver av lungemark (larver av hjernemark kan ikke påvises før utpå vinteren) Blodprøver: lagret på biobank - senere undersøkelser Organprøver (lever): normale nivåer viktige sporstoffer som kopper, selen og kobolt
15 Hypotese Stor belastning med svelgbrems (og hudbrems / andre parasitter?) bidrar til låge slaktevekter i populasjonen «Konsentrert» sommerbeiting i sørlige deler av HV de siste årene har bidratt til økt forekomst av bremsefluer (og andre parasitter, eksempelvis hjernemark) Figur: Olav Strand
16 Søknad om felling av inntil 15 kalver i april 2015 for sammenliknende undersøkelser Høsten 2014 Våren 2015 Slaktevekter 13,6 kg?? Svelgbrems Hudbrems?? Lungemark Løpeparasitter Hjernemark?? Alle foto: Veterinærinstituttet
17 Miljødirektoratet ga Veterinærinstituttet tillatelse til ekstraordinært jaktuttak av inntil 15 kalver felt i april 2015 Bilder: Statens naturoppsyn (Knut Nylend)
18 12 kalver felt (SNO) i Vinje april 2015 Kart: Knut Nylend
19 Resultater: slaktevekter og kondisjon Kjønn: 11 bukkekalver, 1 simlekalv Gjennomsnittlig slaktevekt: 12,9 kg (var. 10,1-16,2 kg) Hold vurdert på basis av visuell fettavleiring: Øyehule, hjerte, beinmarg (lårbein), kneledd, ryggradskanal, (nyre)
20 Kneledd Foto: Veterinærinstituttet
21 Beinmarg Foto: Veterinærinstituttet
22 Øyehule Foto: Veterinærinstituttet
23 Nyrer + - Foto: Veterinærinstituttet
24 Hjerte Foto: Veterinærinstituttet
25 Ryggradskanal / ryggmarg + - Foto: Veterinærinstituttet
26 Elgkalv død av utmagring Foto: Veterinærinstituttet
27 Oppsummering kondisjon fettreserver hos 12 kalver felt på HV våren Beinmarg 3/12 2/12 7/12 Kneledd 3/12 2/12 7/12 Ryggrad 4/12 1/12 7/12 Øyehule 4/12 1/12 7/12 Hjerte - 1/12 11/12 Fettreserver beholdt lengst på hjerteoverflata Fem (42%) av kalvene var svært magre / avmagra
28 Funn: svelgbrems Gjennomsnitt (minimum): 64 larver (var ) Foto: Veterinærinstituttet
29 Funn: Hudbrems Gjennomsnitt: 170 larver (var ) Foto: Veterinærinstituttet
30 Funn: Hjernemark Alle dyr var smitta med hjernemark (skilte ut larver i avføringen) Funn av voksne hjernemarker i skjelettmuskulaturen (1-22) Foto: Veterinærinstituttet Foto: Kjell Handeland
31 Slaktevekter - og belastning med bremselarver og hjernemark ift slaktevekt/kondisjon Normalt hold (7) Avmagring (5) Slaktevekt 14,1 kg ( 11,4-16,2) 11,2 kg (10,1-12,8) Hudbrems 151 (66-371) 195 (72-329) Svelgbrems 48 (25-80) 85 (36-196) Hjernemark Alle alle
32 Konklusjon - stor parasittbelastning på Hardangervidda Stor belastning med svelgbrems Stor belastning med hudbrems Utbredt infeksjon med hjernemark
33 Funnene styrker hypotesen om at Stor belastning med parasitter bidrar til låge slaktevekter i HV-populasjonen «Konsentrert» sommerbeiting i sørlige deler av HV de siste årene har bidratt til stor forekomst av svelgbrems, hudbrems og hjernemark Foto: Olav Strand, NINA
34 Et forslag til langsiktig (permanent) helse- og kondisjonsovervåking på HV Årlig innsamling av vektdata og materiale fra 30 kalver felt under jakt (ideelt sett også åringer) i regi av HOP Samme opplegg som for 2014-innsamlingen - Vektdata - Hode - Organprøver (lever, lunger)? - Avføring - Blod INNSAMLING AV PRØVER FRA VILLREINKALVER PÅ HARDANGERVIDDA 2014 Registreringsskjema Jeger:...Tlf:... Vald/terreng. Fellingssted:... GPS-koordinater (om mulig). Fellingsdato:... Opplysninger om dyret: Kjønn: Hunndyr Hanndyr Alder: Kalv Avføring: Normal Tynn Diare Hold / Kondisjon: God Middels Dårlig Slaktevekt (oppgi slaktevekta dersom dyret blir veid):... kg Eventuelle tilleggsopplysinger:
35 Sammenkopling av ulike data Resultater fra parasittundersøkelser og vektdata koples mot: Klima (temperatur/nedbør) GPS-data for brukt sommerbeite (NINA) Tellinger (Villreinutvalget/NINA)
36 To eksempler på infeksjoner med bakterier Fotråte (nekrobasillose) hos villrein Lungebetennelse
37 Fotråte (nekrobasillose) hos villrein Årsak: Bakterien Fusobacterium necrophorum Sjukdommen er påvist ( ) i: Rondane Sør Rondane Nord Nordfjella Rendalen Forollhogna Foto: Inge Asphoug Figur: NINA
38 Funn hos dyr skutt om høsten Småskader i huden skaper inngangsport for bakterien Foto: Veterinærinstituttet
39 Funn hos dyr skutt om høsten Foto: Veterinærinstituttet
40 Funn hos dyr skutt om vinteren Foto: Veterinærinstituttet
41 Molekylær-genetisk karakterisering av Fusobacterium necrophorum isolater fra villrein Alle undersøkte isolater fra Rondane, Nordfjella, Rendalen og Forollhogna har vært genetisk like fra år til år men er ulike mellom områder Resultatene tyder på at det i hver av bestandene sirkulerer en bestemt variant av Fusobacterium necrophorum som enkelte år utløser sjukdomsutbrudd Fotråte (nekrobasillose) er trolig en viktig årsak til halthet i mange av villreinpopulasjonene våre
42 Smittekilde og smitteoverføring Puss (verk) fra dyr som skiller ut bakterien Avføring fra dyr som har bakterien etablert i vom eller tarm Foto: Veterinærinstituttet Smitteoverføring via bakken - flokkdyr - samlingssteder om sommeren: myrområder? saltslikkeplasser? Utbrudd synes knyttet til somre med fuktig, varmt vær
43 Antall dager med nedbør ved Atnsjøen meteorologiske stasjon Figur: Ketil Isaksen, Meteorologisk Institutt
44 Antall dager med temperaturer >15ºC ved Venabu meteorologiske stasjon Figur: Ketil Isaksen, Meteorologisk Institutt
45 Lungebetennelse Vanligste årsak: bakterien Pasteurella multocida Sjukdommen kalles pasteurellose opptrer i to former: 1) lunge-brysthinnebetennelse 2) blodforgiftning uten tydelige lungeforandringer Foto: Veterinærinstituttet
46 To eksempler på infeksjoner med virus Smittsom øyebetennelse Reinsdyrvorter (Fibropapillomatose)
47 Smittsom øyebetennelse Foto: Veterinærinstituttet
48 Reinsdyrvorter (fibropapillomatose) Foto: Sondre Myrvang
49 Framtida: Eksisterende infeksjoner hos villrein som kan få økt betydning i lys av klimaendringene Svelgbrems og hudbrems Foto: Arne C. Nilssen Foto: veterinærinstituttet Hjernemark Foto: Kjell Handeland Fotråte Foto: Inge Asphoug
50 Nye infeksjoner som kan etablere seg i lys av klimaendringene?? Infeksjon med bukhulemark Hjortelusflue Flåttbårne infeksjoner
51 Bukhulemark (Setaria) Bukhulemark påvises nå og da hos rådyr i Norge Foto: Veterinærinstituttet Enkelte år opptrer det sjukdomsutbrudd på rein i Finland. Foto: Sauli Laaksonen
52 Russia Hjortelusfluer Vinteren 2006/07 og 2014/15: mange elg med håravfall på Østlandet Tilstanden synes assosiert med stor forekomst av hjortelusfluer i pelsen - men trolig flere faktorer Foto: Veterinærinstituttet Arctic Circle 2009 Klimatiske forhold: Perioden fra høsten høsten 2007 var uvanlig varm Året 2014 var uvanlig varmt Norway 2008? Sweden Finland ** 1964*** Hjortelusflua er under spredning i Sør- Norge vil den etter hvert dukke opp i villreinpoplasjonene? km
53 Flåttbårne infeksjoner Skogflåtten overfører ulike smittestoffer som kan gi sjukdom hos både mennesker og dyr Bakterier Borrelia burgdorferi Anaplasma phagocytophilum > sjodogg Parasitter Babesia Virus Tick-borne encephalitt (TBE) virus komplekset Foto: Veterinærinstituttet
54 Kontakt med andre dyr
55 Takk for oppmerksomheten!
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag om villrein med fokus på villreinsjukdommer og CWD Hjerkinn 7. juni 2016 Kjell Handeland,
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) vi ser oss attende. 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Turid Vikøren, veterinær, viltpatolog, Dr.scient Kvifor tilbakeblikk? Er 20 år gamle
Innsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017
Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) fremtiden? 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Knut Madslien, veterinær/phd, prosjektleder HOP HOP i fremtiden Ny hjemmeside Årshjul 1998
Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø
Parasitter hos hjort Knut Madslien Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø Parasitter hos hjort Hva er en parasitt? Hva er konsekvensen av parasitter? Den store
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
Skrantesjuke (CWD) hos hjort
Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad
CWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017
CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) - Rapport 2008-2012
Rapport 8 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) - Rapport 2008-2012 Turid Vikøren Bjørnar Ytrehus Knut Madslien
Om hjortelusflue på elg - presentasjon 27. mars - Akershus grunneigerlag
Seksjon for vilthelse Om og hjortelusflue på elg Helse og sjukdom hos viltlevende dyr Sentral kompetanse- og referanseenhet Landets eneste spesialenhet for generell diagnostikk og sjukdomsovervåking på
VILLREINJAKTA 2015 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2015 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
Hjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2018 Versjon: NINA 14. mai 2018, Christer M. Rolandsen, NINA og Jørn Våge, VI Foto: Egill J. Danielsen Innhold Skrantesjuke
Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
Hjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse
Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av
hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal
CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold
Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte
Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no
Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett. Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016 Tema Begrep og oppgaver hjorteviltforskriften forvaltningsloven offentlighetsloven
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand
GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer
Nytt fra Miljødirektoratet
Fagdager Villreinrådet 07.06.19 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Erik Lund Foto: Øyvind Angard Kvalitetsnorm for villrein Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av
Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011
HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %
CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet
CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016
CWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/57418 Dato: 6.7.2018 Org.nr: 985 399 077 Skrantesjuke - behov for friskmelding av sone 2 og Hardangervidda Vi viser til
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/052203 Dato: 6. mars 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Adressater i henhold til liste Vår ref: 2518 Vår dato: 26.04.2018 Kvotevedtak Hardangervidda villreinområde 2018 Saken gjelder: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
VILLREINJAKTA 2016 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2016 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
Hjortevilt. Hjortevilt. Innholdsfortegnelse
Hjortevilt Innholdsfortegnelse 1) Villrein Hjortevilt Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
VILLREINJAKTA 2014 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2014 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
Beslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking i Nordfjella sone 2
«MOTTAKERNAVN» Trondheim, 31.01.2019 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3824 Saksbehandler: Karen Lone Beslutning om supplerende uttak av 55 villreinbukker for CWD prøvetaking
VILLREINJAKTA 2017 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2017 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 OG AVSKYTINGSPLAN 2014 Foto: Svein Ekre FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde. Den omhandler
Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013
Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2013 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 146 44 30 % 39 27 % 21 14 % 16 11 % 17
Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
Veiledning til
Veiledning til www.settogskutt.no Sett elg, sett hjort, felte villrein, felte rådyr samt slaktevekter og andre opplysninger kan registreres digitalt på www.settogskutt.no. Du kan registrere fra mobil,
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet Mattilsynet Mer enn mat Mattilsynet Opprettet 1. januar 2004 etter sammenslåing av: - Statens næringsmiddeltilsyn
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2003 Av ATLE LILLEHAUG TURID VIKØREN KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har i 2003, som tidligere
Miljøkvalitetsnorm for villrein. Vemund Jaren, fagdag Villreinrådet 7.juni 2018
Miljøkvalitetsnorm for villrein Vemund Jaren, fagdag Villreinrådet 7.juni 2018 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte
1. Litt om hjortelusflua (Lipoptena cervi) 2. Håravfall hos elg 2006-2007. 3. Funn. 4. Mulige bakenforliggende faktorer. 5. Årsak. 6.
Hjortelusflua og den hårløse elgen status vinteren 008 Fetsund,. jan, 008 Ytrehus, B, Madslien, K, Malmsten, J, Isaksen, K, Solberg, E.J. Veterinærinstituttet i Oslo Sveriges Veterinärmedicinska Anstalt
Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute
Norwegian VeterfriItçIute Kontaktpersonar for rådyrinnsamlinga 2002 RISOR KOMMUNE fjjli LO/"'H- 2 8 JUL 2011 Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum - 0106 Osto albord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01
Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/5866 Deres ref.: Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell Fylkesmennene i Oppland, Møre og Romsdal
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor CWD hos hjortedyr Skrantesjuke
CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
Miljødirektoratets vurdering
Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar 2022. Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke
Skrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/012401 Dato: 16. januar 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET
Varmere, villere, våtere. mer sykdom og mer død? Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse
Varmere, villere, våtere mer sykdom og mer død? Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse Hvorfor bry seg med helse hos ville dyr? viktig for viltet forvaltning som gir sunne
Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015
Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015 14th Arctic Ungulate Conference Villrein/caribou, tamrein og moskus 4.hvert år går på omgang mellom land
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/032452 Dato: 8. februar 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
Bestandsplan for Våmur-Roan Villreinområde Oppdragsgiver: Våmur-Roan villreinlag
Bestandsplan for Våmur-Roan Villreinområde 2010-2014 Oppdragsgiver: Våmur-Roan villreinlag 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE Denne bestandsplanen er en videreføring av tidligere bestandsplan
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT
VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat
Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose
Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)
Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD) Lærdal 3. april 2019 og Ål 4. april 2019 Kristin Ruud Alvseike, Mattilsynet Hovedkontoret Erik Lund, Miljødirektoratet Mål Begrense og,
Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid. Vemund Jaren Drammen
Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid Vemund Jaren Drammen 22.10.12 Det norske landskapet er i endring Avstander til tekniske inngrep kan illustrere
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 Foto: Svein Ekre Godkjent av villreinnemnda 16.04.15 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde.
Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
Revens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken
Forskrift om forvaltning av hjortevilt
Forskrift om forvaltning av hjortevilt Dato FOR- 2016-01- 08-12
HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL
HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2014 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinnemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda
Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde
Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig
HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT
HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2010 (Rettet utgave) Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler områdebruk
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2004 Av TURID VIKØREN ATLE LILLEHAUG KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har i 2004, som tidligere
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Vår ref: 09/17 Vår dato: 20.04.2017 Deres ref: Deres dato: 05.04.2017 Kvotevedtak Hardangervidda villreinområde 2017 Saken gjelder: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 52/
Averøy kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2017/1074-18 Saksbehandler: Dag Bjerkestrand Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 52/2017 29.06.2017 Målsetting for forvaltning av hjortevilt
Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia
Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016
Crashkurs om flått Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Hva er flått? Blodsugende parasitt Tilhører edderkoppdyrene. Ikke et insekt! 900 flåttarter i verden! Inndeles
HELSEOVERVAKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVAKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2002 Av TURID VIKØREN ATLE LILLEHAUG KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har som tidlegare hatt sekretariatfunksjonen
Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem
Miljøkvalitetsnormen nytteverdi for villreinforvaltningen? Innlegg på Heiplansamling 4. September 2018 Ved Tor Punsvik FMAV & ekspertgruppemedlem Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den
«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
«Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare Førde, 2. mars 2018 Hallgeir Herikstad, veterinær, CWD koordinator Mattilsynet, Hovedkontoret, seksjon dyrehelse CWD/Skrantesjuke CWD en alvorlig sykdom hos hjortedyr:
Froland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,
MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK
Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 19.01.2015 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/15 2/15 3/15 4/15 Tittel REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND 19.01.2015 FOTRÅTE PÅ VILLREIN
Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen
Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE Foto: Svein Ekre BESTANDSPLAN 2019 2023 OG AVSKYTINGSPLAN 2019 FORORD Dette er den sjuende bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde. Den omhandler