SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

Transkript

1 SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN OG AVSKYTINGSPLAN 2014 Foto: Svein Ekre

2 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde. Den omhandler i utgangspunktet bare bestandsforvaltningen. Styret i Setesdal Austhei villreinlag, SAVL, har vært ansvarlig for utarbeidelsen av planen. Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning har vært innleid som faglig bistand i prosessen. Planen er skrevet av Kurt Jerstad i samarbeid med styret. Planen er organisatorisk behandlet i form av innledende møte mellom Kurt Jerstad og styret i SAVL. Målsettinger ble diskutert og fastsatt på styremøte i SAVL 17. februar. Et utkast til bestandsplan og avskytingsplan ble gjennomgått på samme møte. INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 2 Innledning... 3 Bestandsstatus... 3 Bestandsstørrelse... 3 Kondisjon kalvetilvekst... 4 Avskyting... 5 Bestandsstruktur... 7 Forvaltningsmål... 8 Hovedmål... 8 Delmål... 8 Virkemidler og registreringer... 9 AVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI SAMMENDRAG I planen gjennomgås bestandsstatus og grunnlaget for målsettinger i en ny planperiode diskuteres. Utkast til planen har vært til gjennomgang hos styremedlemmene. For den nye planperioden, , er det definert følgende målsettinger. Hovedmål: Villreinbestanden i Setesdal Austhei villreinområde skal holdes på et nivå som ikke reduserer beitegrunnlaget og forvaltes på en måte som gir sunne og livskraftige dyr. Delmål bestandsstørrelse: Vinterbestanden i Setesdal Austhei skal i planperioden reduseres ned mot 1500 vinterdyr. Jerstad Viltforvaltning 2

3 Delmål storbukkandel: Storbukkandelen i Setesdal Austhei skal holdes på minst 20% I planperioden vil det bli utarbeidet årlige avskytingsplaner. Disse vil bygge på eksisterende kunnskap om bestandsutviklingen og utformes slik at målene i bestandsplanen kan oppnås. Innledning Bestandsforvaltningens oppgave er å forvalte villreinstammen innenfor de rammer som settes av beitesituasjonen og øvrige samfunnsinteresser. I forrige planperiode fikk vi flere bra kalvetellinger, en totaltelling på vinteren, samt en strukturtelling. Ved starten på denne planperioden har vi derfor et bra beslutningsgrunnlag sammenlignet med tidligere. Selv om kvaliteten på dyrene i dag er god er det knyttet stor usikkerhet til hvor stor bestand Setesdal Austhei kan huse over tid uten at beitet forringes vesentlig. De fleste er i dag enige om at hovedutfordringene ved villreinforvaltningen er knyttet til arealforvaltningen. Dette innbærer at villreinlaget skal bidra til å hindre utbygging og andre aktiviteter som hindrer reinens bruk av trekkveier og tilgang til beiteressurser. I nordområdet har Setesdal Austhei i stor grad en felles villreinbestand sammen med Setesdal Ryfylke. I perioder har det tidligere vært stor aktivitet av dyr mellom disse områdene. Det er derfor spesielt viktig at reinens trekkveier mellom de to villreinområdene ikke ødelegges og at det er en god kommunikasjon mellom de ulike aktørene i villreinforvaltningen i de to områdene. I siste planperiode er det ikke påvist større forflytninger av dyr mellom områdene. GPS-sendere på en del simler har i det siste 10-året vist at en stor andel av bestanden regelmessig krysser Rv 45 ved Bjørnevatn, sørover om våren og nordover om høsten. De siste fem-seks årene har kryssingen nordover foregått ca ei uke tidligere for hvert år. I 2013 begynte denne forflyttningen like før jaktstart. Bestandsstatus Bestandsstørrelse Villreinbestanden i Setesdal Austhei er ikke fysisk atskilt fra naboområdene Setesdal Ryfylke, Hardangervidda og Våmur-Roan. Det foregår i perioder betydelig utveksling av dyr med disse naboområdene. Selv med regelmessige og gode tellinger vil det derfor til enhver tid være tvil knyttet til bestandstørrelsen. I tillegg er det et problem at dyrene i sørområdet i store deler av året oppholder seg i skogen og av den grunn er vanskelig å registrere. Dette medfører at det er vanskelig å gjennomføre regelmessige gode tellinger. Ved beregningene av bestandsutvikling i tidligere bestandsplaner har vi brukt 2% naturlig dødelighet. I samråd med Olav Strand i NINA har vi de siste årene satt naturlig dødelighet til 5%. Dette gir en litt flatere kurve når bestanden er i vekst og oppfattes som mer riktig av mange innen villreinforvaltningen. I forrige planperiode er det gjennomført flere gode kalvetellinger. Spesielt i 2011 ble det funnet et høyt antall dyr og det ble da registrert 1302 simle/ungdyr og 633 kalver. Dette er dyr som er fotografert fra helikopter og så blitt opptalt på bildene. Hvis vi legger til bukkeandelen i bestanden som ble funnet ved strukturtellingen høsten 2007 (og i 2013) og framskriver Jerstad Viltforvaltning 3

4 bestandsutviklingen er bestanden denne vinteren beregnet til å være nesten 2800 dyr (Figur 1). Da har vi lagt til grunn at 90% av dyrene ble funnet ved tellingen. Hvis vi regner at alle dyrene ble funnet får vi et beregnet minimum på nesten 2400 dyr. Begge disse bestandsnivåene er betydelig over målsettingen som var 1500 vinterdyr. Dersom vi beregner bestandsstørrelsen ut fra vintertellingen i 2012 får vi en beregnet minimum bestand på ca 1700 dyr Beregnet fra 11 Beregnet min. fra 11 Vintertelling 12 Figur 1. Beregnet bestandsstørrelse i Setesdal Austhei. I forvaltningen er det trolig riktig å se villreinen S-R og SA samlet som en bestand. Hvis vi beregner samlet bestandsstørrelse ut fra kalvetellinger i begge områdene fra 2009 eller fra 2011 finner vi at bestanden denne vinteren er godt over 4500 dyr (minimum ca 4000). I 2009 var tellingen god i S-R og mindre god i SA, mens det i 2011 var omvendt. Dette innebærer at samlet bestand høyst sannsynlig er 5500, med et minimum på ca Kondisjon kalvetilvekst Tidligere undersøkelser (sist av NINA i 1995) har vist at kondisjonen til dyrene i sørområdet av SA har vært betydelig bedre enn i Setesdal Ryfylke. I 2006 ble det for første gang på lenge gjennomført en god kalvetelling. Det vil si at det fra helikopter ble funnet og fotografert mange dyr i juli. Siden er det gjennomført flere gode kalvetellinger. Figur 2 nedenfor viser at kalveproduksjonen har holdt seg høy. Ca 50 kalv per 100 simle/ungdyr er på høyde med de beste villreinområdene i Norge bortsett fra Forollhogna. Siden 2008 har det blitt innsamlet kjever og målt kjevelengde på felte dyr. Figur 3 viser gjennomsnitts kjevelengde i millimeter på kalv. Verdiene viser en nedgang de siste årene, men er likevel klart høyere enn tilsvarende for Setesdal Ryfylke. Jerstad Viltforvaltning 4

5 Figur 2. Antall kalv per 100 simle/ungdyr funnet i Setesdal Austhei Figur 3. Kjevelengde i millimeter på kalv felt i Setesdal Austhei (glattet kurve). Avskyting I 2002 ble det ikke felt noen dyr i SA og de nærmeste par årene før og etter dette ble det skutt svært få dyr. I nordområdet ble de i praksis nesten ikke skutt dyr i denne perioden. Etter det har avskytingen økt ganske jevnt og fort fram til en topp i Unntaket er 2011 hvor det ble felt få dyr på grunn av veldig dårlig vær i de fleste helgene (Figur 4). De siste 5-6 årene har forflyttningen fra sør til nord om høsten skjedd gradvis tidligere. Figur 5 viser at dette har ført til at en gradvis større andel av dyrene har blitt felt i nord. I Figur 6 er avskytingen vist for Setesdal Austhei og Setesdal-Ryfylke samlet. Avskytingen har variert mye. Etter en lengre periode hvor både SA og S-R ønsket å øke bestanden har vi på SA de siste 2-3 årene ønsket å redusere bestanden. S-R ønsker fremdeles å øke bestanden i sør. Samlet avskyting har derfor økt jevnt og trutt fra under 200 til nesten 900 i Jerstad Viltforvaltning 5

6 Antall felt Setesdal Austhei villreinlag Bestandsplan SA villreinområde Sør Nord Figur 4. Figur 5. Antall felte dyr i Setesdal Austhei fordelt på nord og sør. Sør Nord 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel i prosent av dyr felt Setesdal Austhei fordelt på nord og sør SA S-R Figur 6. Felte dyr samlet for Setesdal Austhei og Setesdal-Ryfylke Fordelingen på alder og kjønn blant de felte dyrene i SA er vist i Figur 7 nedenfor. Det har ikke skjedd noen særlige endringer på denne fordelingen for Setesdal Austhei totalt. Jerstad Viltforvaltning 6

7 Figur % 90 % Simle % 70 % 60 % Simle 1½ Bukk % 40 % 30 % Bukk 1½ Simle K 20 % 10 % Bukk K 0 % Felte dyr i Setesdal Austhei fordelt i prosent på kjønn og alder. Det har siden fredningen i 2002 vært stor forskjell i fordelingen av ulike kategorier dyr mellom nord og sør. Det har hele tiden blitt felt en større andel bukker i nord, mens det har blitt felt en større andel simler og kalver i sør. Figur 8 viser imidlertid at forskjellen har blitt gradvis mindre de siste årene. Dette har sammenheng med at simler og kalver har vært i nordområdet i en lenger periode av jakta. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Nord Simle 2+ Simle 1½ Bukk % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Sør Simle 2+ Simle 1½ Bukk % 30 % 20 % 10 % Bukk 1½ Simle K Bukk K 40 % 30 % 20 % 10 % Bukk 1½ Simle K Bukk K 0 % % Figur 8. Fordelingen i prosent av felte dyr for nord og sør i Setesdal Austhei. Bestandsstruktur I 2006 og 2007 ble det gjennomført strukturtellinger i SA (Figur 9). For at slike strukturtellinger skal gi et sikkert bilde av sammensetningen i bestanden bør ca 50% av bestanden inngå i tellingene. Ved disse to strukturtellingene ble bare ca 25% av bestanden registrert og resultatene var derfor noe usikre. Først i 2013 ble det gjennomført en strukturtelling som omfattet en større andel av bestanden. Resultatene fra denne tellingen viste med ca 25% omtrent samme andel storbukk som i Målsettingen om minst 15% storbukk i forrige bestandsplan er dermed oppnådd. Jerstad Viltforvaltning 7

8 Bukk 3+ Bukk 2 Bukk 1 Simle Kalv Figur 9. Strukturtellinger i Setesdal Austhei Forvaltningsmål Hovedmål Ved forvaltningen av en villreinbestand er det svært viktig at bestanden holdes på et nivå som ikke reduserer beitegrunnlaget. Hvis bestanden blir for høy blir beitene nedslitt og bestanden må senere reduseres betydelig i lengre tid for at beitene igjen skal ta seg opp. Hovedmål: Villreinbestanden i Setesdal Austhei villreinområde skal holdes på et nivå som ikke reduserer beitegrunnlaget og forvaltes på en måte som gir sunne og livskraftige dyr. Delmål Bestandsstørrelse Både bestandsstørrelse og beitegrunnlag er vanskelig å tallfeste i Setesdal Austhei. Bestanden er nå antatt å være på nesten 2800 vinterdyr, med et minimum på nesten Dette er betydelig høyere enn det bestandsmålet på 1500 dyr som ble satt i forrige bestandsplan. Selv om kalvetellingene viser at dyrene nå er i bra kondisjon, er dette antallet trolig for høyt til at man kan ha det over lang tid. Det er derfor et mål å redusere bestanden fra dagens nivå og ned mot 1500 dyr. Radiomerking av en del simler har vist at det regelmessig foregår en forflyttning av en stor del av bestanden over Rv 45. Som i forrige bestandsplan velger vi derfor å se hele villreinområdet samlet når det gjelder målsettinger og ikke gjøre et skille mellom nord og sør. Delmål bestandsstørrelse: Vinterbestanden i Setesdal Austhei skal i planperioden reduseres ned mot 1500 vinterdyr. Jerstad Viltforvaltning 8

9 Bestandsstruktur Bukkeandelen i bestanden og andel fridyrkort i kvoten er et stadig tilbakevendende diskusjonstema. Selv om de fleste jegerne vil ha en stor bukkeandel i jakta er det ofte vanskelig å følge dette opp i praksis ved å ha et begrenset bukkeuttak. Storbukken har stor betydning på flere vis i en villreinbestand: Storbukken er et ettertraktet jaktobjekt og representerer en stor verdi for rettighetshaver og jeger. En stor andel storbukk i bestanden gir også muligheter for å felle flere storbukker. Storbukken utnytter gode sommerbeiter i randområdene til oppbygging av kroppsstørrelse. Dette bidrar til å øke ressursgrunnlaget for bestanden. Ved å ha en stor bukkeandel i bestanden kan man derfor ha en høyere bestandsstørrelse uten at beitepresset økes vesentlig i sentralområdene. For å kunne bevare villreinen i Setesdal Austhei er det svært avgjørende at randområdene blir tilgjengelige for reinen i tiden framover. For at ikke randområdene fortsatt skal bli bygget ned bit for bit er det viktig at folk flest oppfatter at disse områdene faktisk blir brukt av reinen. Det er først og fremst bukkeflokkene som utnytter randområdene og som blir observert av mennesker. En høy bukkeandel i bestanden vil derfor bidra til at leveområdet ikke reduseres i areal. Forskning har vist at bukkene i mye større grad enn fostringsflokkene utnytter beiteressursene inntil menneskelige installasjoner eller aktivitet. Med tanke på å utnytte de totale beiteressursene vil der derfor ha stor betydning å ha en stor bukkeandel. Forskning har tydet på at mye storbukk i bestanden medfører tidligere brunst hos simlene. Dette fører igjen til tidligere kalving, høyere kalve- og simlevekter og dermed lavere kalvedødelighet. På bakgrunn av strukturtellingen som ble gjennomført i SA i 2013 er det grunn til å anta at storbukkandelen i dag er ca 25%. Det er et mål å holde storbukkandelen på et høyt nivå og målsettingen økes derfor fra forrige planperiode. Delmål storbukkandel: Storbukkandelen i Setesdal Austhei skal holdes på minst 20% Virkemidler og registreringer For å tilpasse avskytingen til målsettingene vil det årlig bli utarbeidet en avskytingsplan for Setesdal Austhei villreinområde. Det vil bli forsøkt å gjennomføre en brukbar strukturtelling minst hvert annet år. Jerstad Viltforvaltning 9

10 AVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI 2014 Innledning Årets avskytingsplan har framkommet som et resultat av diskusjonene om bestandsstatus, mål og virkemidler. Målene i bestandsplanen ligger selvfølgelig i bunnen, men det er også forsøkt å ta hensyn til de signaler som er kommet fra rettighetshavere og andre med interesser i villreinforvaltningen. Prosessen er gjennomført som et samarbeid mellom styret i SAVL og Kurt Jerstad ved Jerstad Viltforvaltning. Forutsetninger Ved utarbeidelse av årets avskytingsplan for Setesdal Austhei villreinområde er følgende hovedpunkter lagt til grunn: På grunnlag av tellingene fra 2011 har vi en beregnet vinterbestand på nesten 2800 dyr (minimum nesten 2400). Dette medfører en forventet produksjon på ca 675 kalver i 2014 (minimum 575). For å redusere bestanden ned mot bestandsmålet på 1500 vinterdyr er fellingsmålet satt til 800 dyr i Det legges til grunn at storbukkandelen er minst så høy som målsettingen på minimum 20%. Kortfordeling og minsteareal skal være likt i hele området. Avskytingsplanen De siste årene har vi lagt til grunn en forventet felling på 45% både i nord- og sørområdet, men vi har ikke oppnådd dette. Vi har derfor i år valgt å redusere forventet felling noe. Samtidig har det de siste årene foregått en forskyving av felte dyr fra sør til nord (Figur 5 i bestandsplanen). I årets avskytingsplan forventer vi 40% felling i nord og 30% i sør. Ut fra dette fastsettes et minsteareal på 1,0 km 2 for hele villreinområdet og det gir en total kvote på 2390 kort, fordelt på 1619 i sør og 771 i nord. Dette gir en forventet felling på ca 800 dyr totalt i hele villreinområdet. Strukturtellingen i 2013 viser at storbukkandelene i bestanden er høyere enn målsettingen. Når vi framover skal redusere bestanden forventer vi imidlertid at jaktpresset på bukkene vil øke. Kortfordelingen holdes uendret fra året før. Kortfordelingen settes som følger: 15% frie dyr, 20% simle, 25% simle/ungdyr og 40% kalv. Kortfordelingen settes lik i hele villreinområdet. Jerstad Viltforvaltning 10

11 Avskytingsplan Setesdal Austhei 2014 Kortfordeling: Frie dyr: 15 % Simle: 20 % Simle/ungdyr: 25 % Kalv: 40 % Minsteareal km2 SA-nordomr. Tellende areal Bykle Tokke Forventet Forventet Vinje Kvote Nord fellings-% felling 770,8 km² SA-søromr. Valle Fyresdal Åmli Forventet Forventet Bygland Kvote Sør fellings-% felling 1618,7 km² Setesdal Austhei villreinområde Tell. areal Totalt Sum 2389,5 km² ,00 Jerstad Viltforvaltning 11