Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid. Vemund Jaren Drammen

Transkript

1 Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid Vemund Jaren Drammen

2 Det norske landskapet er i endring Avstander til tekniske inngrep kan illustrere disse endringene I SR; ca 75% av arealet < 1 km fra større tekniske inngrep, og ca 5% > 5 km På HV og i SN ca 25% > 5 km fra tyngre tekniske inngrep Hva er konsekvensene av dette for villrein? HV SR < 1 km < 1 km 1-3km 3-5 km > 5 km 1-3 km > 5 km 3-5 km

3 Dagens største utfordringer

4 Villreinen i Norge og effekter av klimaendringer Effektene er trolig avhengig av naturforholda i det enkelte område Eks Setesdal Ryfylke Rondane Nord Klimaendringene kan komme til å forsterke allerede begrensende faktorer i disse områdene f.eks vintersituasjon i SR, sommersituasjonen i RN Alt trenger ikke nødvendigvis å være negativt, tidligere vår kan for eksempel til en viss grad tenkes å kompensere for en tøffere vinter Men; de fleste faktorer peker i retning av at levekåra bli mer marginale for reinen Kilde: NINA, Olav Strand

5 Effekter av snømengde Kilde: NINA, Olav Strand

6 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

7 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

8 Villrein og Samfunn Arealplanlegging eller områdevern? Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet for små områder for villreinen Økt utbyggingspress særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv Fjellteksten signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida

9 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder.

10 Forvaltningsmål for arter Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Foto: Marianne Gjørv Foto: Jon Bekken Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog slik at målet må være i samsvar med naturmangfoldloven 5 Foto: Marianne Gjørv Foto: Kin Abel

11 Bestandsplan Hardangervidda Generelle overordnede mål Sikre en livskraftig villreinstamme som produserer et vedvarende høstbart overskudd. Bevare de unike egenskaper villreinområdet/bestanden har som følge av dens størrelse. Bevare og utvikle villreinen som ressurs for rettighetshaverne og bygdene rundt vidda.

12 Bestandsplan Hardangervidda Langsiktige kvalitetsmål Bestanden skal ha en jevn og høy kalveproduksjon uttrykt ved ant. kalv pr. 100 simler/ungdyr i juni/juli. Ant. kalv pr. 100 SU bør ligge på mellom 50 og 60 stk. i år med normale værforhold. Simlenes kondisjon skal ikke bli dårligere, helst bedres, iht. parametere undersøkt ved vinterfellinger og høstslaktevekter. Konkrete tallfestede mål Vinterbestanden skal være opp mot dyr, med et delmål på dyr etter jakt i Dette for å oppnå en årlig tilvekst på kalver. Andel simler i bestanden skal etter jakt være ca.40%

13 Bestandsforvaltningen; kulturtradisjon med ambisjoner Antall felte dyr Hensyn til dyr og beiter før økonomi, dvs at en stort sett har satt beskjedne bestandsmål Presis måldefinisjon mht antall dyr, kjønns og alderssammensetning Øke beitekapasitet og kondisjon er et mål i mange (alle?) områder År Dette er avanserte forvaltningsmålinnebærer f. eks stabilisering av bestandene

14 Bærekraftig bestandsforvaltning Tilpasning av bestandsstørrelse til tilgjengelig areal og beitekvalitet på lang sikt Bruk av beste tilgjengelige kunnskap - overvåking, tellinger, statistikk, FoU-resultater, erfaringsbasert kunnskap - godt nok prinsippet Forvaltning under usikkerhet - ligge på den sikre siden uten å tøye systemets grenser

15 Kartlegging av villreinens leveområder Gjennomføres av Norsk Villreinsenter på oppdrag fra DN Oppnevnes prosjektgruppe for hvert planområde Bruk av erfaringsbasert lokalkunnskap og eksisterende stedfesta registreringer Fastlegging av biologisk yttergrense og viktige funksjonsområder for villrein, som faglig grunnlag for planarbeidet Fastsetting av grense for det nasjonale villreinområdet og andre soneringer med retningslinjer er en del av den politiske planprosessen

16 Regional plan Hardangervidda Innenfor ytre plangrense: km 2 Verneområder (A) 45 % Nasjonalt villreinområde (A og B) 87 % (8.500 km 2 ) Randområde (C) 8,7 % Hensynssoner utvikling (D G) 3,8 % Soneringen tar hensyn til trekkmuligheter til/fra andre villreinområder i regionen (Setesdal Ryfylke, Nordfjella) Utfordringer: Eksisterende barrierer (RV7, E134, FV124/eldre hytter, Bergensbanen, løypenett) Mulig å skape vinn-vinn-situasjoner?

17 Vinn vinn: Finsetunnelen Data fra dyreposisjoner

18 Modell for kalibrering av ulike tiltak

19 NINA Rapport Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

20 Kriterier for en god plan Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse med klare retningslinjer og samlede vurderinger av konsekvenser God oppfølging av planene handlingsprogram, økonomi og arealforvaltningen i kommunene Fokus på samordning av forvaltningen innenfor og utenfor verneområdene Foto: Olav Strand

21 Etablering av europeiske villreinregioner Opprettholde og helst gjenskape større sammenhengende leveområder ved reduksjon av barrierer

22 Jernbanen som barriere Foto: Raymond Sørensen, NVS Nord

23 Fragmenteringen på Dovrefjell Kilde: NINA Rapport 800

24 Etablering av europeiske villreinregioner Synliggjøring av Norges ansvar internasjonalt

25 Grunnlag for europeisk sivilisasjon..

26 Artssammensetning av beinrester

27 Villreinens innvandring og utvikling

28 Etablering av europeiske villreinregioner Branding styrke verdiskaping og næringsutvikling i fjellbygdene

29 Villreinen som del av vår kulturarv

30

31 Enig og tro til Dovre faller?