Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Transkript

1 Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

2 Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK Tilsynsprosjektet Beiteprosjektet 2009 og TICKLESS TICKDEER Foto Reidar Mehl

3 % lammetap fordelt på fylke, 2009 (frå Organisert beitebruk) Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Landet %

4 14,0 Utvikling i lammetap Møre og Romsdal - landet (Tal frå Organisert beitebruk) 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0 Møre og Romsdal Landet 0,0

5 Bakgrunn De størst velferdsutfordringene med sau på beite er: Sjodogg Fluelarver Alveld Rovdyr Flått (Ixodes ricinus) kan overføre bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjukdommen sjodogg (tick-borne fever) Flått kan også overføre andre sjukdomsfremkallende agens: Borrelia, Bartonella, Babesia, TBE Utbredelsen av flått ser ut til å øke: gjenngroing mildere klima økt bestand av vilt Viltforvaltning Humanhelse

6 Bakgrunn Lav vekt hos lam: - 3,8 kg? -1,34 kg? Store tap i enkeltbesetninger: > 30% Beregnet at ca lam blir smittet hvert år Høy feber, sterile værer, abort Nedsatt immunforsvar over lang tid og sekundære infeksjoner Leddbetennelser, lungebetennelser, blodforgiftninger

7

8

9

10

11

12

13 Forbygging Forebyggende tiltak: hell på preparater, rydde kratt, drenere og tidlig infeksjon hell på preparater er vanskelig med sau på utmarksbeite pga kort virketid Risiko for at flått utvikler resistens Økologisk landbruk: Fokus på forebyggende tiltak og robuste dyr

14 Tilsynsprosjektet 2008 Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH Tilsyn i beitesesongen Bruk av radiobjeller Fokus på sjukdom som tapsårsak i Møre og Romsdal Prøver fra 35 besetninger med store tap Prøver fra sjuke dyr og fra friske dyr Påvist A.phagocytophilum bakterien og/eller antistoff i alle besetningene I 26 av besetningene var alle prøvene positive Infeksjon er UTBREDT

15 Tilsynsprosjektet Blodprøver 2008 Blodprøver fra tilsynsprosjektet 2008

16 Beiteprosjektet 2009 Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH Studere utvalgte besetninger med fokus på tapsårsak Gjennomføring: 10 besetninger + kontrollbesetninger Bruk av radiobjeller Prøvetaking + vektregistrering av lam ved fødsel, etter vårbeite, etter sommerbeite Prøvetaking av sjuke/døde dyr Bekrefte tapsårsak Besetningsgjennomgang/helseutgreiing Mineralstatus

17 Beiteprosjektet 2009 Spørsmål : Tapsårsak Infeksjonstidspunkt Vektutvikling i ulike perioder: født-vår og vår-høst Ko-infeksjoner: Er det flere flåttbårne sjukdomsagens tilstede hos sjuke dyr? Analysering av prøver: Serum analyseres for antistoff (A.phagocytophilum) (>800 prøver) EDTA-blod analyseres for variant av bakterien A.phagocytophilum Analysere for andre flåttbårne sjukdomsagens: Babesia, Borrelia, Bartonella

18 Besetningsstørrelse og tapshistorikk Gård Antall slipte dyr 2009 Taps % lam 2007 Taps % lam 2008 Taps % lam 2009 Tingvoll ,7 19,1 20,5 Tingvoll ,4 5,4 17,2 Aure ,9 32,4 26,9 Vestnes ,7 8,7 13,5 Isfjorden ,2 12,5 35,7 Tresfjorden ,1 14,5 Sykkylven ,6 35,6 38,3 Sykkylven ,1 39,5 23,4 Vannylven ,8 17,3 25,0 Vannylven ,4 35,3 29,7

19 Tilvekst besetninger med store tap Ti besetninger: Tilvekst Født vår Tilvekst Vår høst Tilvekst Født høst Snitt høstvekt Snitt landet ,2 Snitt M&R ,8 Tingvoll ,1 Tingvoll ,4 1 Aure ,1 Vestnes * 40,2* Isfjorden1 276* 154* 194* 33,5* Tresfjorden ,7 Sykkylven ,3 Sykkylven ,5 Vannylven ,2 Vannylven ,0

20 Tilvekst eksempel Ti Tilvekst Tilvekst Tilvekst Snitt besetninger: Født vår Vår høst Født høst høstvekt Snitt landet ,2 Snitt M&R ,8 Isfjorden1 276* 154* 194* 33,5* * Sauekontrolldata Svært lav tilvekst vår-høst Ikke problemer med parasitter B 12 /Kobolt er OK. Kobber er OK. Selen noe lavt for 3 av 5 dyr. Tapsprosent i 2009: 35,7%

21 350 Tilvekst lam Isfjorden g/dag Vår - høst Født - høst Født - vår

22 Oppsummering Beiteprosjektet 2009 Lav tilvekst! Stor variasjon i tilvekst innen besetning Til tross for radiobjeller så ble svært få døde lam funnet = ukjent dødsårsak Ingen tydelig sporstoffmangler, men noe lavt selen på enkelte gårder Sannsynlig at tap skyldes sjodogg

23 SWATICK Bioforsk Økologisk Sjodogg hos sau omfanga av tap, forebyggende tiltak og robusthet i forhold til flåttbåren sjukdom Finansiert av: Forskningsrådet, Animalia og Nortura. Samarbeid med: Universitet for Miljø og Biovitenskap/Nofima - Ingrid Olesen NVH Snorre Stuen Glasgow University, Skottland Mike Stear Rosilin Institute, Skottland Stephen Bishop

24 SWATICK har som mål å besvare: WP 1: Omfang av produksjonstap som skyldes Sjodogg (Tick-borne fever). WP 2: Best mulig tidspunkt for beiteslipp og betingelser for at lam skal utvikle immunitet på flått-infisert beite. WP 3A: Variasjon mellom raser i motstandskraft mot Sjodogg. WP 3B: Beregne arvbarhet på overlevelse på flåttinfisert beite. Foto Kari Grøva

25 1 Omfang av produksjonstap Sunndal, Todal og Ålvundeid værering Blodprøve av tvillinger og trillinger (ikke kopplam og fosterlam) Høst 2007: 974 blodprøver fra lam fra 12 besetninger Høst 2008: 246 blodprøver fra lam fra 3 besetninger Totalt 1220 blodprøver

26 Blodprøver analysert for antistoff mot sjodogg ved Sveriges Veterinærmedisinske Anstalt Data fra Sauekontrollen (vekt, kjønn, burd, far, mor mv) Sammenligne antistoffpositive og -negative dyr Foto Steffen Adler

27 Resultat 11 av 12 gårder hadde lam med antistoff mot sjodogg (2007) 56 % av blodprøvene var antistoff positive (2007 og 2008) 8 av 12 gårdene hadde >50% positive prøver Tilsynsprosjektet: alle 35 gårder hadde infiserte lam (2008) Infeksjon er utbredt

28 Resultat Spørreskjema: Observert flått på beite? 2/12 gardbrukere sa NEI % infiserte lam på disse gårdene: 10 % og 96 % Bruker flåttmiddel? 8/12 gardbrukere sa JA % infiserte lam på disse gårdene: 0-90 %

29 Results 1,34 kg forskjell i høstvekt mellom infiserte og ikke-infiserte lam s.e. ± , p< 0.01 Ulike varianter av Anaplasma phagocytophilum.

30 WP2: Tidspunkt for beiteslipp og immunitet Vår Feltforsøk: To besetninger i problemområder med flått: Tingvoll og Sandnes ca 45 søyer per besetning og år: ca 360 lam To behandlinger: 1: 3-7 dager gamle lam slippes på flåttbeite 2: > 3 uker gamle lam slippes på flåttbeite

31 Effekt av tidlig beiteslipp Lammingstidspunkt: gr 1 15 søyer gr 3 15 søyer gr 2 15 søyer Slippetid: gr 3

32 Registreringer Registereringer på lammene i vårbeiteperioden: vekt temperatur flått klinisk sjukdom Blodprøver av lam (serologi - antistoff): 2 dager, 8 uker + høst Overvåkning av innvollsparasittstatus og jevnlig forebyggende behandling

33 Hvordan gikk det med TIDLIG (2) gruppen i fht SEIN gruppen (1 og 3)? (Ts=beiteslipp v 3-7 dagersalder St og Ss=beiteslipp >3 ukers alder) LSM differanse 2 vs 1+3 p-verdi Tilvekst født høst (g/dag) < Tilvekst født vår (g/dag) Tilvekst vår høst (g/dag) < Gompertz vekstkurve estimat: A (estimert sluttvekt) B (estimert maksimal tilvekts) < C (estimert alder ved maksimal tilvekst)

34 WP2: Resultat Beregnet vekstkurver for alle lam som ble sammenlignet: Tydelig bedre tilvekst hos lam med tidlig beiteslipp

35 Feber, klinisk sjukdom og døde lam Feber og klinisk sjukdom ble observert på begge gårdene begge årene. Klinisk sjukdom som ble observert: Nedsatt almenntilstand Luftvegssymptomer Halthet / leddbetennelser Døde lam: Døde hovedsakelig i løpet av sommerbeiteperioden. Resultat: Andel vårsmitta lam med feber var signifikant forskjellig mellom år, men ikke mellom gård og forsøksledd

36 Andellam(%)medfeber(<40.5)ogannenklinisksjukdompåvårbeite,samtandeldødelam påvårbeiteogpåsommerbeiteideulikeforsøksleddene(st,ts ogss). Forsøksledd Gard og år Andel lam med feber (>40.5 o C) Gard A Gard A Gard B Gard B Andel lam med annen klinisk sjukdom Gard A Gard A Gard B Gard B Andel døde lam vårbeite (sommerbeite) Gard A (7) 0 (10) 0 (10) Gard A (9) 0 (17) 0 (17) Gard B (3) 0 (3) 4 (0) Gard B (0) 0 (0) 0 (0)

37 Maternale antistoff Ulik grad av maternale antistoff: H = høy grad med antistoff titer 3.1 L = lav grad av antistoff titer 1.9 H L H vs L (se) p-verdi Tilvekst født høst (11) 0.28 Tilvekst født - vår (13) 0.08 Tilvekst vår - høst (14) 0.75 Gompertz: B (maks tilvekst) (13) 0.12

38 Konklusjon Tidlig beiteslipp, i løpet av første leveuke, kan anbefales på beiter med flått Dette er i tråd med tidligere funn i smitteforsøk hvor unge lam viser en svakere respons til smitte enn eldre lam

39 WP3: Motstandskraft mot sykdom WP3A: Genetisk variasjon?: Data fra væreringer i flåttinfiserte områder (ca 150 værer lam). Estimere arvbarhet av overlevelse på flåttinfisert beite. WP3B: Rase forskjeller?: Smitteforsøk m Norsk Kvit Sau og Gammelnorsk sau / Villsau. Lammene podes med bakterien A.phagocytophilum.

40 WP3B: Raseforskjell i robusthet? Høst Smitteforsøk ved NVH, Seksjon for småfeforskning, Sandnes Sammenligne respons ved smitte av Anaplasma phagocytophilum mellom to raser: 1. Gammelnorsk sau (Villsau) 2. Norsk Kvit Sau (NKS) 16 lam fra hver rase Observerer klinisk sjukdom og serologi etter smitte og resmitte

41 WP3B Resultater Variasjon både mellom og innen rase Tendens til at Gammelnorsk sau gir mindre alvorlig sjukdom Noe ulike resultat i 2008 og 2009 Kan driftsopplegg med utegang være en viktig faktor?

42 Oppsummering Store tap i enkelte besetninger, og små tap i andre besetninger Mange varianter of A.phagocytophilum og ulike varianter gir ulik respons på smitte Hvis flått på vårbeitene tidlig beiteslipp! Villsauen er ikke tydelig mer robust enn NKS, men det ser ut til at det finnes genetisk variasjon i respons til smitte

43 Nytt flåttprosjekt: TICKLESS Finne robuste beitedyr Saukontrolldata Feltforsøk / smitteforsøk Bekjempelse av flått Forekomst av flåttens naturlige fiender? Sopp kan regulere flåttbestand. Kulturlandskap beitedyr - flått Flåttens økologi / livssyklus og beitedyras rolle i fht flåttbestanden og utbredelse av flåttbårne sykdommer. Vegetasjonstyper, mikroklima, dyreart på beite, dyretetthet og flåttbåren sykdom sammenhenger.

44 Mange takk! Foto: Kari Grøva