Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Transkript

1 Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

2 Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger veier, hus, skoler, flyplasser, osv, osv Reinsdyr trenger store arealer Bruker utmark på en utmerket måte Reinens naturlige tilpasninger til beiteforholdene Årlig syklus Økologiske interaksjoner Konflikt mellom brukergrupper Er det mulig å kombinere?

3 Reinsdyr og Caribou Rangifer en urgammel art Utviklet seg de siste 65 millioner år Eneste hjortedyr tilpasset liv in arktisk miljø året rundt (nord av 60 N) Meget godt tilpasset og tilpassdiktig Reinsdyr i Eurasia (ca 2 millioner indiv.)

4 Tamrein og reindrift Tamrein Ca tamrein i Norge Store variasjoner 40% Norges landarealer Frittgående beitebruk av utmark Sesongs vandringer Til en vis grad nomadisk driftsmønstrer 6 reindriftsområder Delt i mange distrikter Ingen villrein nord for Trondheim Fanget mellom produksjon og tradisjon

5

6 Norway lots of mountains and water!

7

8

9

10

11

12

13 Hva kommer?

14 Er dette komplisert?

15 Dette er komplisert!!!

16 Hva bringer fremtiden?

17

18 Hva jobber vi med? Hva er viktig å studerer? Beitebruk og arealbruk Bevegelser Beiteutnyttelse Hva har tidligere forskning vist? Hvordan får man de riktige svarene? Hvordan kan man best bidra?

19 VindRein og KraftRein Kartlegg effekt av utbygging av ledningsnett samt vindmølleparker i flere ulike områder med ulike forutsetninger Tester om (og eventuelt hvordan) reinens adferd og/eller arealbruk blir påvirket av slike utbygginger Identifiserer viktige variabler som kan anvendes i fremtidige prosjekter og forvaltning/drift Hvordan kan re-vegetering best bidra som avbøtende tiltak? Hvilke planter vokser best og hvilke er brukt av reinsdyrene? Hvordan er reindriftsutøverne og deres driftsgrunnlag påvirket?

20 Bakgrunn for pågående studier VindRein og KraftRein Samarbeid og finansiering Kraftselskapene Myndighetene Reindriftsnæring Referansegruppen Metodeutvikling Aksept og forståelse blant brukerer

21 METODER Analyser for mange faktorer Flere studieområder med referanseområder Høyde over havet, vegetasjon, temp og vind Avstand til vei, vindpark, krafttraseer, hus/hytter GPS gir større og bedre datamateriale Bevegelser i tid og rom helt systematisk, objektive og uansett terreng, lysforhold, eller vær! Men må ha feltarbeid for å vite hvorfor

22

23

24 Nord for Essandsjø, ved Sylane

25 Kryssing av kraftledningen Landskapet? Kraftledningen/er? Plagsomme insekter? Menneskelige aktiviteter? Anleggsarbeid? Beitefordelingen? Noe annet?

26 Forenklet krysnings analyse Linje C = Krysningspunkt C+1 = 1st linje etter krysningen Osv. Linje = Luftlinje mellom GPS punkter

27 Fart (m/hr) Fart før, under og etter krysning av en kraftledning (eller noe annet) Teoretisk mulig utfall C-3 C-2 C-1 C C+1 C+2 C+3 Trinn Etter Dussault m.fl. 2006

28 Fart (m/hr) Krysninger langs Nea-Riksgrensen C-3 C-2 C-1 C C+1 C+2 C+3 Trinn Fem simler 2007, før anleggsarbeidet

29 Fart (m/hr) 4 km unna kraftledning C-3 C-2 C-1 C C+1 C+2 C+3 Trinn Fart holdt mellom punkter med 15 minutters mellomrom for seks ulike simler i 2007

30 m/hr Fart til en simle når hun krysser traseen aug. + sept. 2008, under anleggsarbeidet til den nye 420 kv linjen. N=17. Hvert skritt er 30 min intervaller c-3 c-2 c-1 c c+1 c+2 c+3

31 m/hr Snitt fart til 6 simler sommer 2008, + stdev.; 33 krysninger N= C-3 c-2 c-1 c c+1 c+2 c+3

32 Kryssinger i Setesdal Østhei, hvor kraftledning har stått oppe i mange år

33 Kryssinger i Setesdal Østhei, hvor kraftledning har stått oppe i mange år

34 Kryssinger i Setesdal Østhei, hvor kraftledning har stått oppe i mange år gjennomsnitt 2007 og 2008

35 Tamrein og reindrift er vanskelig å teste på større romslige perspektiver

36

37 Stor regional skala

38 Stor regional skala

39 Hvilke landskapsnivåer er mulig å undersøke?

40 Medium romslig skala

41 møkk/kvadratmeter Skjøtningberg Mehamn Reins arealbruk basert på fordeling av reinmøkk: Dyrfjord Blåfjell Nordkinn Møkkfordeling 0,05 0,045 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0, ,01 0,005 0 Dyfjord inne Dyfjord ute Dyfjord vei Dyfjord total Skjøtningberg Område

42 Medium romslig skala Også mindre tidsperspektiv Hovedbruken er i grøntarealene rundt moh

43 Antall Økt bruk av området rundt vindparken? JA! Totalt ant observasjoner Totalt antall observasjoner Tot obs Dyfj Tot ant obs Skjøtn

44 Har våres bruk av områdene forandret som en følge av vindparkutbyggingen? Har vindparken ført til en endring i bruken av områdene Dyrjord, Skjøtningberg eller Nordkyn? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dyfjord Skjøtningberg Nordkyn Mindre Mer Ingen endring På hvilken måte har vindparken ført til en endring av din bruk av Dyfjordhalvøya? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Totalt Ingen endring Bruker området rundt Gartefjellet mer og resten av Dyfjordhalvøya mindre Området rundt Gartefjellet brukes mer, ingen endring Dyfjordhalvøya Bruker hele området mer

45 Number of steps / sec Optimal beiteadferd: Påvirket Total mean number for each year and study area 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,50 0,46 0,39 0,36 0,37 0,31 0,27 0, Year Dyfjord Skjøtningberg Gjennomsnittlig antall skritt per sekund (± standardavvik) for observasjoner i henholdsvis test- og kontrollområdet, fordelt på år.

46 Antall skritt per sekund Uroligheter? Ja og Nei Antall skritt i forhold til avstand til vindmøller 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, meter meter mer enn 1000 meter Antall skritt i forhold til avstand til vindmøllene. Data er kun fra Dyfjordhalvøya.

47

48 Resultater Kjøllefjord Arealbruk Reinens bruk av Dyfjordhalvøya og Skjøtningberghalvøya er økende siden 2005 Menneskelig bruk av Dyfjordhalvøya har også økt I 2008 var det en betydelig økt bruk innenfor planområdet Veien utenfor parken, spesielt nær bommen, har blitt brukt mindre for hvert år siden 2005 Veien innenfor parken var brukt svært mye i 2008 Men, reinen beiter mer intensivt jo nærmere de kommer vindparken BEPLANTNINGSARBEIDET FUNGERE!!!

49

50

51 Fremtidige behov? Bedre kartlegging før store prosjekter er satt i gang Økologisk restaurering Forbedre fagrapportene til KUer Sett krav!

52 Restaureringsarbeid Må gjøres økologisk riktig!

53 Før anleggsarbeidet begynner

54

55 Revegetering fungerer og reinsdyr og mennesker liker det

56 KUer fagområder innenfor Naturmiljø En KU skal beskrive potensielle påvirkninger fra en utbygging av en vis størrelse og hvilke potensielle utfall denne kan få innenfor et fagområde, både under anleggsperioden og i driftsperioden. Det skal også vurdere avbøtende tiltakk, osv. Men, hvor ofte er de riktige?

57 Noen spørsmål rundt KUer Hvor mange KU-rapporters konklusjoner stemmer med virkeligheten etter at utbyggingen har funnet sted? Er det noen variabler/kriterier som gjør at noen KUer oftere er riktigere enn andre? Hvordan vektlegger man usikkerheten i en KU? Hvor ofte er konsekvensene større enn hva KUen beskrev? Hvor ofte er konsekvensene mindre enn hva KUen beskrev? Er det variabler/kriterier som vi kan identifisere i ettertid som ikke ble tatt hensyn til under rapportskrivingen, men som viste seg å være vesentlig i etterkant? Hvor ofte ble forslag til avbøtende tiltak tatt hensyn til? Og har man fått noen effekt av disse avbøtende tiltakene? Osv, osv, osv

58

59 Ja takk? Reinsdyr eller utbygging? Nei, det er ikke et spørsmål om begge deler Det er enten begge deler eller ingen reindrift Derfor er spørsmålet: Hvordan kan man best mulig ta hensyn til reindrift? Dialog God planlegging Økologisk restaurering Kunnskap Før, under og etter studier Helhetlige studier som får med seg sammenhegnede årsaker

60 TAKK!