NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript

1 Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene i området rundt ny utbygging på Kjerrberget sørvest, felt BA1 og B8-B12, på Skadberg i Sola kommune. Det anslås at det ikke vil oppstå noen merkbare problemer med henhold til vindkomfort eller andre vind relaterte fenomen som resultat av utbyggingen. Byggenes utforming og deres gunstige plassering i forhold til hverandre gjør at det sannsynligvis ikke vill bli noe stor negativ påvirkning på vindforholdene ved f.eks. gatetun eller fellesområder. En stor andel av bygningene som skal bygges er lave 2-etasje rekkehus som i dette tilfelle ikke vil ha en merkbar effekt på vinden generelt sett. Der det er planlagt høyere boligblokker (opp til 5 etasjer), er byggene avlange i plan-form og de ligger plassert i lik retning som de dominante vindretningene for området. Dermed endrer byggene det potensielle vindfeltet lite, og det forventes ingen problematiske trykk-oppbyggelser eller høy vindforsterkning. Selv om det er forventet gode vindforhold inne på planområdet er det foreslått to steder hvor ytterlig vindskjerming kan vurderes: langs den nordlige kanten av rekkehusene på sørlig del av planområdet, og ved de nordøstlige svalgangene av de sydlige boligblokkene. Figur 1: Oversikt over området, sett fra vest-sørvest. Bildet fra Norconsult AS. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 1 av 13

2 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene i området rundt ny utbygging på Kjerrberget sørvest, felt BA1 og B8-B12, på Skadberg i Sola kommune. Notatet inneholder først en generell beskrivelse av vindforhold i området. Deretter gjøres det en vurdering av bebyggelsen og terrenget rundt bygg-feltet, og deres effekt på vinden. Videre illustreres flere klassiske eksempler på hvordan bygg kan skape dårlige vindforhold ved bakkeplan, før de aktuelle planene for Kjerrberget sørvest er vurdert. VIND I OMRÅDET Figur 2 viser vindroser for Sola, delt inn i årstider. Vindrosene er basert på data fra Meteorologisk institutt ved Sola lufthavn i perioden De fremherskende vindretningene i området er fra nordvest (NV) og fra sør (S) og sørøst (SØ). Om sommer er det vind fra nordvest som er dominant, og om vinter er det vind fra sørøst. Vindretning på et konkret sted påvirkes av det lokale terrenget, og forholdene i det aktuelle området vil kunne avvike noe fra vindrosen, som er målt ca. 2,5 km unna. Det anses derimot ikke å være noen forhold som tyder på at det vil være store forskjeller mellom Sola lufthavn og Kjerrberget. NV NNV 4% 3% N NNØ NØ vinter (des feb) VNV 2% 1% ØNØ vår (mars mai) sommer (jun aug) V 0% Ø høst (sept nov) VSV ØSØ SV SØ SSV S SSØ Figur 2: Vindrose fra Sola lagt over plantegning fra området. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er 4,5 m/s, og dermed er området noe mer vindutsatt en et urbant sted slik som i Oslo sentrum. Typisk ligger kriterier for vindkomfort for normal ferdsel gjerne på 5 til 6 m/s, så det kan være viktig å sørge for at vinden rundt byggene påvirkes så lite så mulig slik at dårlig vindkomfort ikke blir en problemstilling. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 2 av 13

3 Figur 3: Vindstatistikk fra Sola - vindhastighet mot andel av året. TERRENG OG NABOBYGG I OMRÅDET Inne på planområdet (vist i gult i figur 4) er det noe variasjon i terrenget med tanke på kvotehøyde (maks. høydeforskjell på ca. 5 m), med noe større endringer i terrenget rundt som stiger mot nordvest og faller mot sørøst. Men, disse endringene er ikke spesielt store eller bratte, og dermed anses ikke terrenget som å ha noe påvirkning på vindfeltet dvs. terrenget gir ingen betydelig vindskjerming for planområdet. I nordvest, vest, og sørvest finnes det relativ tett bebyggelse av hus (og et område med trær helt i sør) som vil redusere vindhastigheten noe langs bakken inn på planområdet. Disse feltene er vist med blått i figur 4. Men, husene er bare i 1 eller 2 etasjer, så selv om de vil gi en form for vindskjerming for de nye byggene, vil effekten redusere raskt med høyden. Et lignende felt ser man også sørøst for planområdet, men her er det mest vegetasjon som jobber for å bremse vinden. Direkte øst og direkte sør for planområdet er det mer åpent, med store områder som ikke vil gi noe betydelig vindskjerming. Disse vises med rødt i figur 4. Vind fra øst og sørøst vil kunne blåse inn på planområdet mer eller mindre uforhindret. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 3 av 13

4 Figur 4: Flyfoto som viser planområdet (gult felt), områder rundt som gir noe vindskjerming (blått felt), og områder som gir ingen eller lite skjerming (rødt felt). Bilde fra Gulesider.no. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 4 av 13

5 GENERELT OM BYGG OG PÅVIRKNING PÅ VIND Vindforhold rundt en bygning i et boligmiljø er et samspill mellom vindforholdene i området bygget befinner seg, utformingen av det aktuelle bygget og i minst like stor grad, bebyggelsen/terrenget rundt. Effekten et bygg har på vindfeltet er kanskje mest avhengig av høyden på bygget. Høye Bygg Den mest kjente problemstillingen man finner når det gjelder vind rundt bygg vises i figur 5. Her ser man et høyt avlangt bygg med hoved-fasaden rettet mot vinden. Der vinden treffer får man et overtrykk, og luften presses rundt og over bygget. Mot bakken presses luften ned og ut, slik at ved hjørnene får man soner med vindforsterkning der lufthastigheten kan bli vesentlig høyre enn vinden som blåser i det fri. Dette kan skape ukomfortable vindforhold ved gateplan og problemer med inngangsdører, for eksempel. Bygget vises her som om det står alene, men det gjelder også når bygget står blant andre bygninger som er vesentlig lavere. Figur 5: Høye vindhastigheter kan oppstå på bakkeplan ved hjørner av høybygg n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 5 av 13

6 Denne effekten blir spesielt problematisk hvis det står flere høye bygg nært hverandre. I passasjene mellom byggene får man "dobbelt opp" med vindforsterkning, og vinden som presses gjennom passasjen får økt hastighet. Dette vises i figur 6, og er ofte referert til som en "vindtunnel" effekt. Figur 6: Når to høye bygg står ved siden av hverandre kan en "vindtunnel" effekt oppstå. Vindforsterkning mellom byggene er avhengig av overtrykket som dannes der vinden treffer fasadene, og trykket er høyest når vinden treffer vinkelrett. Det er derfor lurt å unngå at nye høybygg plasseres slik at dominante vindretninger inntreffer breie fasader (figur 7). n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 6 av 13

7 Figur 7: Det er lurt å unngå at store fasader på høye bygg er rettet mot dominant vindretning. Lave bygg Lave bygg er som oftest mindre kritisk når det kommer til vindpåvirkning. Et lavt bygg som står alene uten noe form for skjerming på et vindutsatt område kan fortsatt oppleve problematiske vindforhold, men dette er ikke tilfelle ved Kjerrberget sørvest. Siden lave bygg ikke står høyt opp fra terrenget er det begrenset hvor mye vind de klarer å "fange." To relevante ting kan nevnes med tanke på planområdet og plassering av lave bygg/rekkehus. Den første er relatert til plassering av høybygg hvis et høybygg står nært et felt med lavere hus kan det høye bygget "fange" vinden som vanligvis strømmer over takene på lavbyggene og dermed dirigere vind med høy hastighet ned mot bakkeplan. Da kan områdene rundt lavbyggene bli vindutsatt sammenlignet med et tilfelle der høybygget ikke var til stedet. Dette vises i figur 8. Den andre tingen som kan nevnes er at det er lurt å unngå at bygg/hus er plassert slik at det formes lange strekk eller breie gater mellom bebyggelsen som er rettet langs hyppige vindretninger. Dette vises i figur 9. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 7 av 13

8 Figur 8: Høye bygg som er ugunstig plassert blant lave hus kan fange vinden og dra ned mot gateplan. Figur 9: Det er lurt å unngå breie eller lange strekk mellom hus som er rettet langs hyppige vindretninger. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 8 av 13

9 BYGG I PLANOMRÅDET Byggene i planområdet kan deles opp i to grupper: lave bygg (2 etasje rekkehus) og høye bygg (boligblokker av varierende høyde opp til 5 etasjer). Disse vises i figur 10. Figur 10: Bygg i planområdet. Lave bygg vises med blått, høye bygg med rosa. Tegning fra illustrasjonsplan (Norconsult AS) n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 9 av 13

10 Nordlig del I den nordlige delen av planområdet er det for det meste lave rekkehus, med unntak for de to nordlige boligblokkene. Når man sammenligner plassering av rekkehusene med de dominante vindretningene (fra nordvest om sommer, fra sørøst om vinter) ser man at de lave byggene ikke skaper noen breie gater eller lange passasjer med lik retning som vinden. Rekkehusene, som står på skrått i forhold til dominante vindretninger, vil selv være effektiv i å bremse vinden slik at på tunene og fellesområdene mellom byggene vil det være gode vindforhold. Det kan også nevnes at rekkehusene har boder på både nordlig og sørlig sider som stikker ut fra fasaden med jevnlig mellomrom disse vil i seg selv være effektive vindskjermer som generelt sett vill bremse vinden. Figur 11: Nordlig del av planområdet. Svarte piler viser dominante vindretninger. Rosa prikker viser lekeplasser, grønne viser trær. Tegning fra illustrasjonsplan (Norconsult AS) De to høye boligblokkene helt i nordlig ende av planområdet er også gunstig plassert i forhold til vindretning. De er vinklet slik at en trykkoppbyggelse langs hoved-fasadene er unngått, samtidig som at de skjermer og gjør slik at det store tunet foran byggene ligger i le. Selv om det er åpent terreng øst og sørøst for området (slik som vist i figur 4), og vind vil kunne blåse inn mot byggene mer eller mindre uforhindret, er det ikke forventet at noen problematiske vindforhold vil oppstå mellom husene. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 10 av 13

11 Sørlig del På den sørlige delen finnes det videre rekkehus, men også flere høyere boligblokker. Hvis man har tanke på figur 7 og ser på plassering av boligblokkene i figur 12, så ser man at blokkene er gunstig plassert sammenlignet med de dominante vindretningene. Det antas at det sannsynligvis ikke blir noe særlig problematiske trykkoppbyggelser og derfor ingen høye vindforsterkningssoner på bakkeplan rundt disse høye byggene. Selv om det ikke forventes noe problematiske vindforhold ved bakkeplan, svalgangene på nordøstlige side av boligblokkene kan bli noe vindutsatt. Vind fra sørvest vil strømme langs de nordøstlige fasadene uforhindret, og ukomfortable vindforhold kan bli et problem langs svalgangene. Det anbefales at en form for vindskjerming av svalgangene vurderes (vist med blå sirkler i figur 12). Figur 12: Sørlig del av planområdet. Svart pil viser dominante vindretninger. Rosa prikker viser lekeplasser, grønne viser trær. Tegning fra illustrasjonsplan (Norconsult AS). Gule sirkler viser anbefalt skjerming langs bakken, blå sirkler anbefalt skjerming ved svalganger. Plassering av rekkehusene nord for boligblokkene er litt mindre gunstig. Om sommeren, når det blåser fra nordvest, vil vinden rettes inn langs passasjene mellom husene. Boligfeltet nord for planområdet (se figur 4) vil gi noe skjerming, men når det blåser sterkt er det mulig at vind vil merkes mellom rekkehusene. Bodene på hver side av husene vil hjelpe med å bremse vinden når den strømmer nedover langs hagene, men det er anbefalt at en form for skjerming vurderes i nordlig ende (f.eks. flere trær eller tette busker). Anbefalt plassering for skjerming vist med gule sirkler i figur 12. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 11 av 13

12 Det kan også nevnes at det problematiske tilfelle der høye bygg drar vind ned mot lave bygg (vist i figur 8) ikke er et problem i planområdet, selv om boligblokkene står nært rekkehusene. Dette fordi høyden på boligblokkene er variable, slik at i den enden der boligblokkene er nærmest husene er høyden på blokkene redusert. Dermed får ikke blokkene en mulighet for å "fange" vind og dra den ned på gatetunet som ligger imellom. Figur 13: Boligblokkenes høyde er variable, og lavest ende står mot rekkehusene. Figur 14: Når høybyggets høyde er variable kan man hjelpe unngå at vind blir dratt ned mot bakken. n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 12 av 13

13 KONKLUSJON Vår konklusjon er at utforming og plassering av rekkehusene og boligblokkene ved Kjerrberget sørvest er, for det meste, gunstig i forhold til de dominante vindretningene målt i området. Ingen store problemer med vindkomfort forventes på bakkeplan i planområdet, og byggenes design vil hjelpe skape gode vindforhold ved gatetun og fellesområder. De klassiske eksemplene der bygg kan skape dårlige vindforhold er unngått, unntatt det at passasjene mellom rekkehusene i den sørlige delen av planområdet er noe rettet langs vind fra nordøst. Ingen kritiske problemer forventes som et resultat av dette, men en vurdering av vindskjerming nord for rekkehusene er anbefalt. Det er også anbefalt en vurdering av vindskjerming for de nordøstlige svalgangene på boligblokkene i den sørlige delen av planområdet. Vurderingen i dette notatet er basert på lang erfaring med 3D CFD vindsimuleringer og modellstudier i vindtunnel, for tilsvarende forhold. Sandvika, Nick Pedersen (utarbeidet) MEng Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk Bård Venås (kvalitetskontroll) Dr. ing. Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk n:\512\16\ \5 arbeidsdokumenter\vindrapport\notat vind kjerrberget sørvest.docx Side 13 av 13