Prinsens vei, Sandnes

Transkript

1 Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og vindkomfort for naboarealer knyttet til utviklingen av Prinsens vei i Sandnes. Analysen bygger på notatet «Prinsens vei, Sandnes, Vindforhold og vindkomfort» av Sammendrag... Bakgrunns vindforhold... Vindforhold for naboarealer før og etter en utvikling... Vind fra NNV... Vind fra SSØ... 6 Avbøtende tiltak...8 AS Civitas By-, miljø- og samfunnsplanlegging

2 1 Sammendrag Det er gjort en enkel vurdering av hvilken effekt utviklingen av planområdet Prinsens vei i Sandnes vil ha på vindforholdene i naboarealene. De dominerende vindretningene er SSØ og NNV, og vi har knyttet vurderingene til disse to vindretningene. Den mest merkbare vindeffekten av utbyggingen for naboarealene, vil trolig komme fra åpningen lengst øst igjennom planområdet på vestsiden av husrekken ut mot Gamleveien. Noe økt vindhastighet på nord- og sørsiden av denne åpningen forventes i forhold til dagens situasjon. Enkelte naboarealer vil få økt vindskjerming i forhold til dagens situasjon, samtidig vil andre naboarealer få redusert vindskjerming. Dette gjelder både på nord- og sørsiden av planområdet. Det anbefales avbøtende tiltak, særlig nyttig vil dette være i det åpne området på vestsiden av husrekken ut mot Gamleveien. Avbøtende tiltak vil være gunstig for vindkomforten både innenfor og utenfor planområdet

3 Bakgrunns vindforhold Vindforhold og vindkomfort for Prinsens vei er tidligere vurdert i notatet «Prinsens vei, Sandnes, Vindforhold og vindkomfort» av I det følgende har vi kort oppsummert vindforholdene vist i det notatet. Vindrosene for bakgrunnsvinden (se Figur -1) viser at de dominerende vindretningene er SSØ, S og NNV. Om vinteren dominerer særlig retningene S, SSØ og ØSØ, mens om sommeren er retningene NNV, S og SSØ mest utpreget. I perioden kl om ettermiddagen sommerstid, når det er mye uteaktivitet, er vind fra mer vestlige sektorer også viktig, mens de høyeste vindhastighetene er for retningene NNV, SSØ og S også for denne perioden. Figur -1. Bakgrunns vindrose for Prinsens vei i 10 m høyde basert på data for hele året, vinterhalvåret, sommerhalvåret og sommerhalvåret mellom kl. 16 og 0. Hyppigheten av hastighetsklasser (%) for hver vindretning er gitt ved hjelp av fargeskalaen. Det forventes at vindkomfortkriterier vil overskrides for utearealer for sittegrupper, inngangspartier og områder for stående og gående

4 fotgjengere for de mest vindutsatte arealene innenfor planområdet, og at dette også vil gjelde for naboarealene til planområdet Prinsens vei. Vindforhold for naboarealer før og etter en utvikling Endringer i lokale vindforhold i arealene nærmest planområdet kan forventes etter en utbygging. Noen områder vil kunne oppnå forbedret vindkomfort gjennom skjerming fra nye bygninger, samtidig vil andre områder kunne få redusert vindkomfort som følge av at lokal vind og turbulens forsterkes. Vindeffekter på nedstrømsiden av en bygning vil typisk kunne observeres i avstander som er 5-10 ganger høyden på bygningen. Påvirkningen fra et bygg reduseres imidlertid hvis nye bygninger og vegetasjon står i nærheten på nedstrømsiden slik at de raskt kan «ta over» styringen av vinden. Dagens bygninger innenfor planområdet har høyder på ca. -10 m, mens de høyeste bygningene etter en utbygging vil være på 5-0 m. Vindeffekter kan derfor forventes maksimalt i avstander på m nedstrøms for de nye bygningene. For Prinsens vei er det bygninger og vegetasjon forholdsvis tett inntil planområdet. Vi forventer derfor bare en merkbar vindeffekt av utbygging i den nærmeste sonen, og vi har antatt at denne sonen vil være på m. De sonene der vi har vurdert vindeffekter er angitt med røde firkanter i Figur -1 til Figur -. Endringer i vindforhold og vindkomfort er vurdert for hovedvindretningene NNV og SSØ. Vind fra S er også hyppig, og for denne retningen antas at analysen for retningene SSØ vil gjelde. Vi har benyttet samme type illustrasjoner og figurer som i Notatet «Prinsens vei, Sandnes, Vindforhold og vindkomfort» av slik at det er enkelt og sammenligne med tidligere vurderinger. Vind fra NNV For vind fra NNV vil endringer i bygningsmassen innenfor planområdet merkes mest på sørsiden av utbyggingen. Men områder på vest-, øst- og nordsidene vil også kunne påvirkes. I Figur -1 er soner der en vindforsterkning forventes inn mot naboarealene angitt med oransje sirkler, mens de blå sirklene angir soner med skjerming for vinden. Det er mest vindpåvirkning innenfor område. Lesoner dannes på sørsiden av bygningene og strekker seg inn på nabotomtene. I åpningene mellom bygningene i N-S retningen, vil vind fra NNV forsterkes og effekten av dette vil merkes inn i naboarealene inntil vinden brytes ned av bygninger og vegetasjon. Det mest utpregede

5 område med vindforsterkning inn mot naboarealene vil være det åpne området på vestsiden av husrekken inn mot gamleveien. Som et resultat av dette forventes en vindforsterkning lengst øst i område () og vest i område (1). Blokkene ut mot område () og () kan også gi en mindre vindforsterkning for disse naboarealene. NNV 5 1 Figur -1. Skisse av vindforholdene for naboarealer der endringer i vindforholdene forventes som følge av ny planløsning. Vindretningen er NNV. Blå og oransje sirkler angir henholdsvis de minst og mest vindutsatte områdene. I neste figur (Figur -) har vi illustrert vinden for naboarealene i dagens situasjon. Lesoner og soner med forsterket vind er omtrent på de samme stedene som for den nye planløsningen, med unntak av området lengst øst der lesonen har blitt noe mindre og erstattet av et område med høyere vindhastigheter etter utbygging. Avbøtende tiltak anbefales for å redusere gjennomstrømmingen i dette området (se kapittel ). Det forventes kun mindre forskjeller i vindforholdene ut mot områdene () og () mellom dagens situasjon og den nye planløsningen. I vestre del av område (1) forventes mer gunstige vindforhold i dagens situasjon enn for den nye planløsningen. 5

6 NNV 5 1 Figur -. Skisse av vindforhold for naboarealene med dagens bebyggelse. Vindretningen er NNV. Blå og oransje sirkler angir henholdsvis de minst og mest vindutsatte områdene. Kartet er hentet fra norgeskart.no. Vind fra SSØ For vind fra SSØ forventes vindeffekter av utbyggingen først og fremst på nordsiden i områdene (1) og (5). Men enkelte effekter i områdene på vest-, øst- og sørsidene kan ikke utelukkes. I Figur - er skissert leområder og vindutsatte områder inn på naboarealene. Lengst øst i område (5) og på sørsiden omtrent midt i område (1) forventes lesoner som følge av de nye blokkene. Sammenlignet med dagens situasjon (Figur -) vil lesonene flyttes noe og trolig dekke litt mindre arealer. Siden bygningene i den nye planløsningene er høyere enn i dag vil lesonene kunne bli mer markerte. Åpningene mellom blokkene gir områder med vindforsterkning som vil kunne ledes videre inn i naboarealene. Sammenlignet med dagens situasjon (Figur -) vil det trolig bli litt høyere vindhastigheter inn mot område (5). I den vestlige delen av område (1) vil vinden forsterkes etter en utbygging siden SSØ vind vil følge åpningen gjennom den østlige delen av planområdet på vestsiden av husrekken ut mot Gamleveien. En 6

7 vindforsterkning kan også forventes øst i område () pga av dette. Vi anbefaler avbøtende tiltak her for å oppnå bedre vindkomfort både innenfor planområdet og for naboarealene. Det forventes kun mindre forskjeller i vindforholdene ut mot områdene () og () mellom dagens situasjon og den nye planløsningen for vind fra SSØ. 5 1 SSØ Figur -. Skisse av vindforholdene for naboarealer der endringer i vindforholdene forventes som følge av ny planløsning. Vindretningen er SSØ. Blå og oransje sirkler angir henholdsvis de minst og mest vindutsatte områdene. 7

8 5 1 SSØ Figur -. Skisse av vindforhold for naboarealene med dagens bebyggelse. Vindretningen er NNV. Blå og oransje sirkler angir henholdsvis de minst og mest vindutsatte områdene. Kartet er hentet fra norgeskart.no. Avbøtende tiltak I den foreslåtte planløsningen for Prinsens vei er det åpninger mellom bygningene som følger hovedvindretningene NNV og SSØ. Siden vinden vil kunne forsterkes gjennom disse åpningene vil avbøtende tiltak være gunstig her. I forhold til dagens situasjon er det åpningen lengst øst, på vestsiden av husrekken ut mot Gamleveien, som vil kunne gi den største lokale endringen. I forhold til naboarealene anbefales avbøtende tiltak i denne åpningen. Merk at tiltak for å forbedre vindkomforten i naboarealene vil også gi forbedret vindkomfort innenfor planområdet. Som tiltak bør det etableres vindskjerming ved hjelp av vegetasjon og/eller levegger i øst-vest retningen. Vegetasjon, gjerne en kombinasjon av trær og lavere busker, kan anvendes som tette levegger, evt. i «sikksakk» mønstre. Et «sikk-sakk» mønster av vegetasjon vil også kunne «bryte ned» og bremse vinden uten at det virker like massivt og dekkende for utsyn som en tett levegg. I Figur -1 er vist eksempler på plassering 8

9 av vindskjermer ved utgangen av de åpne sonene der vinden strømmer igjennom planområdet. Figur -1. Eksempler på områder (i grønt) der avbøtende tiltak vil virke gunstig for naboarealene. 9