Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken

Transkript

1 Eiendomsgruppen AS Postboks Tromsø Wind, Snow and Building Technology AS Postboks Narvik telefon: (+47) mobil: (+47) faks.: (+47) e.mail: pas@hin.no bank: org.nummer: MVA Deres ref.: Tom Langeid, Ted Larsen Vår ref.: 112-7/PAS Narvik, Klimavurderinger Reguleringsplan Krokbakken Viser til bestilling i , , av klimavurderinger i forhold til planlagt konsept, datert Eiendomsgruppen AS planlegger 156 boliger innenfor det aktuelle området som må skjermes mot støy fra fylkesveien. Utbygger ønsker å legge et utbyggingskonsept til grunn for reguleringsplanen, slik det framgår av vedlagte plan og snitt. Oppdragsgiver ønsker som et vedlegg til reguleringsplanen, en kort klimavurdering der snø- og vindforhold vurderes i forhold til planlagte konsept.. Figur 1. Krokbakken i Tromsøysundet, der det aktuelle området er merket i rødt. Side 1 av 7

2 Lokale vindforhold Nærmeste vinddata finnes ved Værvarslingen i Nord-Norge på Tromsøya, i tillegg er det en målestasjon ved Langnes Lufthavn, Tromsø. Statistikk i form av vindretning samt vindhastighetsfrekvenser er vist i figur 2 og 3. Tromsøya Vindretningsfrekvens [%] Krokbakken Vindretningsfrekvens [%] ved Værvarslingen i Nord-Norge, Tromsø. Hastighetsfrekvens [m/s] ved Langnes Lufthavn Figur 2. Vindroser fra Langnes Lufthavn og fra Værvarslingen for Nord-Norge. Frekvens og retning på årsbasis. Tromsøya Vinter (nov.- mars) Vinter (nov.- mars) Krokbakken Sommer (mai - aug.) Vindretningsfrekvens [%] ved Langnes Lufthavn Sommer (mai - aug.) Vindretningsfrekvens [%] ved Værvarslingen i Nord-Norge, Tromsø. Figur 3. Vindroser fra Langnes Lufthavn og fra Værvarslingen for Nord-Norge. Frekvens og retning på sesongbasis Side 2 av 7

3 Med utgangspunkt i den tilgjengelige statistikk over vindklimatiske forhold fra Værvarslingen i Nord- Norge samt målestasjonen ved Lufthavnen, er det lagt til grunn at vindforholdene lokalt ved Krokbakken ikke skiller seg vesentlig fra vindforholdene ved Værvarslingen i Nord-Norge. De dominerende vindretninger følger samme akse som Tromsøsundet. På bakgrunn av den meteorologiske vindstatistikk er det valgt å simulere de to dominerende vindretningene over det utvalgte området, dvs. vind fra S-SV (21 grader) og vind fra N-NØ (3 grader). På sommeren dominerer vind fra sektorene N-NØ og S-SV, mens på vinteren er det stort sett vind fra sektoren S-SV som dominerer. Numerisk modell Terreng og volumoppbygging Terrenget og bygninger er forenklet modellert i strømningsmodellen ved hjelp av digitale data fra arkitekt. I data fra arkitekten har terrenget en trinnvis oppbygning, mens terrenget i virkeligheten har en mer glatt overflate. Dette vil påvirke simuleringsresultatene lokalt. Bygningene er representert som hovedvolumer uten detaljer, figur 4. På grunn av den relativt store skala på simuleringsområdet, er en forenklet modell av terreng og bygninger tilstrekkelig for å vurdere/simulere de ønskede klimaeffekter. Figur 4. Perspektivbilde av digital modell av det numeriske simuleringsområde. Numerisk strømningsmodell Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Strømningsmodellen benytter SOLA som løsningsalgoritme for trykk-hastighetskoblede ligninger. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figur 5. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter. høyde Symmetrisk grensebetingelse grenser for numerisk modell logaritmisk innfallende vindprofil som grensebetingelse. logaritmisk vindfordeling over terreng Kontinuitet som grensebetingelse. Figur 5. Vertikalsnitt av numerisk beregningsmodell med definerte grensebetingelser. Referansevind er vindstyrke på 1 meters høyde.. Side 3 av 7

4 Numeriske simuleringer Simulering av vind fra S-SV Vind fra sektoren S-SV er dominerende vinterstid, men vil også være en av de dominerende vindretninger resten av året. Vindretningen vil medføre snødrift på vinteren, men snødrift vil i stor grad være et resultat av omdistribuering av snø inne i utbyggingsområdet. Dette er det tatt hensyn til i simuleringene. Figur 6 viser resultat fra en numerisk simulering av vind med frisk bris fra S-SV. Skjermede soner er indikert med blå farge og de røde, mer eksponerte soner. Fra figuren ser vi de største vindhastighetene kommer rundt hjørner og mellom bygningsgruppene. N Vind retning Figur 6. Utsnitt fra en numerisk simulering av vindfelt rundt reguleringsplan for Krokbakken, med en vindstyrke på frisk bris fra S-SV. Fargeskalaen indikerer vindstyrke over terrengflater. Rød farge er vindstyrke større enn 1 m/s og blå farge er vindstyrker mindre enn 2 m/s. Skjermingstiltak Kanaliseringen på den interne langsgående vegen vil bli redusert ved den planlagte beplantningen i sørvestlig ende. I randsonene mot havet vil det kunne bli noe vind. Dette må det tas hensyn til under utforming av balkonger og lignende. Generelt anbefales det beplantning av trær i området. Dette vil ha en betydelig vinddempende effekt. Side 4 av 7

5 Simulering av vind fra N-NØ Figur 7 viser resultat fra en numerisk simulering av vind med styrke frisk bris fra N-NØ over Krokbakken. De største vindhastighetene vil også ved vind fra N-NØ komme rundt hjørner og i randsonene av utbyggingsfeltet. Spesielt ugunstige vinder vil komme rundt hjørne av bygning mot NØ. N Vind retning Figur 7. Utsnitt fra en numerisk simulering av vindfelt rundt reguleringsplan for Krokbakken, med en vindstyrke på frisk bris fra N-NØ. Fargeskalaen indikerer vindstyrke over terrengflater. Rød farge er vindstyrke større enn 1 m/s og blå farge er vindstyrker mindre enn 2 m/s. Skjermingstiltak Skjermingstiltakene er som for vind fra S-SV. Side 5 av 7

6 Simulering av snødrift fra S-SV Figur 8 viser resultat fra numerisk simulering av snødrift med vind fra S-SV. Snølagringen er markert med hvit farge. Som tidligere nevnt er snødrift her et resultat av omdistribuering av snø inne i feltet, men denne kan bli vesentlig etter/under store snøfall. Drivsnø blir felt ut i reduserte vindsoner på sidene, og i slutten, av kanalisert vindstrømninger. Ellers vil det bli fonndannelse etter store snøfall som følge av at snø blåser av tak o.l., men dette er effekter som vil oppstå overalt i snørike områder. De største effektene vil oppstå der vinden blåser relativt kraftig over en lang strøklengde som ender i en sone med reduserte hastigheter. Det vesentlige av fonndannelsen, vil for den foreslåtte reguleringsplanen, i stor grad komme mellom bygningene og på tak. Fonndannelsen på takene skyldes nivåforskjeller. Hagegjerdene/skjermene mot den interne vegen, langs den østlige rekken av bygninger, vil samle snø ved snødriftforhold. N Drivsnø retning Figur 8. Utsnitt fra en numerisk simulering av vind og snødrift rundt reguleringsplan for Krokbakken, med en vindstyrke på frisk bris fra S-SV. Fonndannelse er angitt i hvitt. Fargeskalaen indikerer vindstyrke over terrengflater. Rød farge er vindstyrke større enn 1 m/s og blå farge er vindstyrker mindre enn 2 m/s. Tiltak i forhold til snødrift Bruken av uteområdene, inngangspartier og lignende, vil i stor grad avgjøre om tiltak skal iverksettes. Beplantning vil generelt dempe snødrift intensiteten. Side 6 av 7

7 Konklusjon - sammendrag Det planlagte utbyggingsforslaget i reguleringsplanen er i hovedsak et generelt sett et gunstig forslag i forhold til vind- og snødriftbelastninger. En vurdering om eventuelle skjermingstiltak skal iverksettes vil avhenge sterkt av anvendelsen av uteområdene. En bør ta hensyn til vindbelastninger ved planlegging av balkonger og lignende. Dette gjelder spesielt randsonene mot vannkanten. Det er svært viktig å tilrettelegge for effektiv snørydding. Dette gjelder spesielt i forhold til rydderuter og bruk av midlertidige snødeponi for ekstremperioder. Mer detaljerte klimavurderinger i forhold til større bygningsdetaljer som balkonger og lignende, bør vurderes utført før utbygging. Side 7 av 7