Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter

Transkript

1 Rapport Rev 1 Dato: Outdoor Environment Technology AS Postboks 197, 8503 Narvik Telefon: (+47) pas@hin.no Foretaksreg. : NO MVA Tittel: Lokalklimaanalyse - Vind & Snødrift rundt KU Sjøkanten Senter Lokalisering av prosjekt: Oppdragsgiver: Sentrum av Harstad by Areal+ AS Tromsnesvegen Fåvang Oppdragsgivers ref.: Petter Mogens Lund petter.mogens.lund@arealpluss.no Vår ref.: Klassifisering: Per-Arne Sundsbø, Dr ing - Oppdragskategori: Lokalklimavurdering ift utbyggingsforslag/regulering Analyse/vurdering med vekt på vind og snødrift Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak Antall sider: Dato: Kontroll: 18 (inkl. vedlegg) PAS Ansvarlig sign.: Per-Arne Sundsbø, Dr ing Sammendrag I forbindelse med planforslag/regulering av KU Sjøkanten Senter i Harstad er det utført en lokalklimaanalyse med vekt på vind- & snødrift. Dette basert på de lokalt fremherskende vindretninger fra NNØ, SSØ og SSV. Det antas at det lokalt ikke vil oppstå store snødrift-mengder og analysen er hovedsakelig rettet mot vindklimatiske effekter. Det aktuelle utbyggingsområdet er mest eksponert for vind fra NNØ, men kaifronten av senterbygget vil tidvis være eksponert for høye vindpåkjenninger fra SSØ og SSV. Rekreasjon på det relativt vindeksponerte kaiområdet vil imidlertid være væravhengig. Viktigst er å ha tilstrekkelig skjerming av inngangspartier, parkeringsområder og gangsoner til og fra, sentret. Analysen gir eksempler/forslag til lokale vinddempende tiltak. Såfremt de viktigste vind skjermende tiltak implementeres, vil utbyggingsforslaget ikke medføre større endringer i vindforhold for omkringliggende bebyggelse og utearealer.

2 INNLEDNING Outdoor Environment Technology AS (OET) er engasjert av Areal+ AS for å utføre en lokalklimaanalyse med vekt på vind- & snødrift ift planforslag/regulering av KU Sjøkanten Senter i Harstad. Oppdragsbeskrivelse: Analyse av tilgjengelig lokale klimadata. Oppbygging av 3D simuleringsmodell, terreng & bygningsvolumer, ut fra digitale data fra oppdragsgiver. Numeriske simuleringer av vindfelt rundt aktuelt bygningsvolum, som følge av vind fra tre dominerende vindsektorer. Simuleringene angir hovedtendenser i vindmønsteret. Analyse av resultatene fra de numeriske simuleringer i forhold til planlagt/tilsiktet disponering av bygninger og omkringliggende utearealer. Forslag til eventuelle klimaskjermende tiltak/endringer. Rapportering i form av en kort rapport med illustrasjoner og analyse. Vindanalysen dekker ikke effekter fra bygningsdetaljer, mindre strukturer, vegetasjon, variasjoner i terrengruhet, frost, tine/smeltesykluser eller eventuelle fonner fra snørydding. Høye vindhastigheter vil kunne oppstå fra andre retninger enn de som er angitt som dominerende. Hovedforutsetninger for vindklimatisk tilpasning i reguleringsarbeidet: Skape gode og skjermede løsninger i uteområder og rundt hovedinngangspartier. Utbygging må ikke føre til uheldige vindeffekter ift nabobebyggelse med uteområder. Reduksjon av eventuelle uheldig traktvirkninger/vindkanalisering mellom de større bygningsvolumene. Side 2 av 18

3 LOKALE VINDFORHOLD Vindforholdene i Harstad-området er i stor grad styrt av omliggende fjell- og terrengformasjoner. Lokale værobservasjoner i Harstad er tilgjengelig for meteorologiske stasjonerer på Sama og Harstad Stadion, se figur 1 og 2. Det er relativt store forskjeller i både vindretning og vindstyrke mellom målestasjonene, selv med en innbyrdes avstand på bare 1 km. Harstad-Sama er langt mer vindeksponert mht. vindstyrker større enn 5.3 m/s, se vindroser under. Imidlertid er det på årsbasis 19 % vindstille på Sama, mens andelen er 9 % på Stadion. Figur 1. Vindroser for målestasjonene Harstad-Sama og Harstad Stadion fordelt på årstidene. Fremherskende vindforhold ved målestasjonene på Harstad-Sama og Harstad Stadion Vindrosene for Harstad-Sama og Harstad Stadion har like tendenser i årstidsvariasjonene. Sommeren domineres av nordlige vinder og vinteren av sør-sørvestlige vind. På årsbasis kommer det mest vind fra en sektor rundt sørsørvest. Fremherskende nordlige vind: Fremherskende sørlige vind: NNØ & NNV på Sama og VNV, NNØ & ØNØ på Stadion VSV, S & SSØ på Sama og VSV, SSV, S & SSØ på Stadion Ingen av de to lokale målestasjonene antas å være direkte representativ for det aktuelle utbyggingsområdet, men to lokale referanser gir bedre forståelse av vindforholdene. Generelt oppstår det mest snødrift som følge av fremherskende vind i kalde og «tørre» perioder, med lite snøfall. Snøfall oppstår vanligvis i «varmere» og «fuktigere» perioder, noe som ikke medfører like mye vinddrevet snøtransport langs bakken. I Norske kystområder er ofte kald «Landvind» den fremherskende snødrivende vindretning. Det antas at: Innkommende vind fra S-SSØ er den lokalt fremherskende snødrivende vindsektor. Nærhet til havet reduserer snøtransport på bakkenivå og påfølgende fonndannelse. Side 3 av 18

4 Figur 2. Lokalisering av det aktuelle utbyggingsfeltet (i rødt) i forhold til målestasjoner på Sama og Harstad Stadion, her angitt med helårs vindroser. Stiplede linjer angir sørvestlige «vindkorridorer» inn mot Sama og Harstad Stadion, mens heltrukne angir fremherskende vinder inn mot aktuelt utbyggingsområde (Kartkilde: Harstad Kommune). Fremherskende vindforhold ved det aktuelle utbyggingsområdet Sjøkanten er lokalisert relativt åpent ute på en industrifylling i de indre delene av havneområdet. Lokal vind styres i stor grad av omkringliggende terreng, der vinden går ut og inn av havneområdet. Dreining av vind rundt Gansåsen medfører vind-trakteeffekter og lokal vindøkning. Det aktuelle utbyggingsområdet er generelt mest åpen og eksponert for nord-nordøstlig vind og vind fra NNØ medfører stor lokal vindbelastning. På bakgrunn av tilgjengelig meteorologiske vindstatistikk, analyse av lokal topografi m/bebyggelse og tilbakemeldinger fra lokalkjente, er det antatt at følgende vindretninger er fremherskende rundt Sjøkanten: NNØ (30 ) Kald «Nordavind» - Mest vår & sommer Relativt høyeste frekvens av store vindstyrker SSØ (150 ) Kald og snødrivende Relativt høy frekvens pga. ledende vindkorridor inn mot Strandkanten SSV (210 ) «Sydvest» medfører ofte regn - Sjøkanten er mye skjermet ift vindretningen NNV (330 ) Kald og nedbørsførende, regn & snø - Sjøkanten er mye skjermet ift vindretningen Mulighet for at NNV dreies lokalt inn mot Sjøkanten fra N Andre vindretninger vil tidvis kunne oppstå og føre til uheldige vindeffekter i det aktuelle utbyggingsområdet, men fremherskende vindretninger antas som viktigst mht denne analysen. Mangel på lokale vindobservasjoner og til dels kompliserte vindforhold, gjør at det er knyttet noe usikkerhet til vurderingen av fremherskende vindsektorer rundt det aktuelle utbyggingsprosjektet. For å ta høyde for mulig variasjon i nordlig og sørlig vindretning, er det i tillegg valgt å utføre simulering av N (0 ) og S (180 ). Side 4 av 18

5 Figur 3. Flyfoto fra Harstad by, der stiplede linjer angir sørvestlige «vindkorridorer» inn mot Sama og Harstad Stadion, mens heltrukne angir fremherskende vinder inn mot aktuelt utbyggingsområde. Ved storm og ekstremvær, kan vind fra retninger det normalt er skjermet mot, komme rundt og over, fjell/høydedrag og med ødeleggende nedfalls- og kastevinder. Det aktuelle planarbeidet tar for seg videreutvikling av et kjent og bebygd område og mulig lokal ekstremvindproblematikk skulle være kjent av aktørene i prosessen. Side 5 av 18

6 MODELLERING Terreng og volumoppbygging Digital modell av aktuelle bygningsvolumer i terreng er utarbeidet av OET ut fra data fremskaffet av oppdragsgiver. Omkringliggende nabobebyggelse som kan innvirke på vindforholdene er inkludert, se figurene under. På grunn av oppløsning og tilgjengelig datakraft, er bygningene er representert som hovedvolumer uten detaljer. En forenklet modell av terreng og bygninger er tilstrekkelig for å simulere de ønskede vindeffekter som følge av fremherskende vindretninger. Figur 4. 3D-modell av terreng og bygningsvolumer utarbeidet av OET, for simulering av vindfelt rundt aktuelt utbyggingsforslag. Side 6 av 18

7 Numerisk strømningsmodell Computational Fluid Dynamics (CFD) er benyttet for å utføre numeriske strømningsberegninger iht den aktuelle problemstillingen. CFD-modellen løser ligningene for strømning i væske og gass og beregner strømninger ut fra gitte parametere og betingelser. Eksempelvis kan dette være eksterne luftstrømmer rundt bygningsvolumer i terreng, interne luftstrømninger i rom, strømninger av vann i rør og kanaler etc. Den numeriske strømningsmodellen er basert på en tredimensjonal, endelig differanse metode som løser tidsavhengige problemer ved hjelp av bevarelseslovene for masse, impuls (Navier-Stokes ligningene). Ligningene er løst ift et hensiktsmessig, tilpasset, beregningsnett som beskriver geometriske strukturene som man er interessert i å modellere strømning rundt. I simuleringene er det benyttet en RNG-turbulensmodell. For simulering av drivsnø & fonndannelse, er det benyttet en egenutviklet modell. Prinsippskisse av grensebetingelsene for simuleringsområdet er vist i figuren under. Innfallende vindprofil er basert på tidsmidlede vindhastigheter og friksjon/ruhet er valgt i forhold til lokale terreng terrengforhold. Høyde Symmetri - grensebetingelse Log vind profil basert på referanse vind på 10 meters høyde og terrengruhet. Utstrømning Bygninger & Terreng 10 m Figur 5. Vertikalsnitt av numerisk beregningsmodell med definerte grensebetingelser. Referansevind er vindstyrke på 10 meters høyde. Vindhastigheter er beregnet med en oppløsning ned til m. Simuleringene er utført uten hensyn til mindre bygningsdetaljer, beplantning og lignende, som vil kunne innvirke noe på vindmønsteret. Modellen er likevel tilstrekkelig for å kunne kartlegge de viktigste vind- og snødrifteffekter. Side 7 av 18

8 FORVENTEDE LOKALKLIMATISKE EFFEKTER - RESULTATER & ANALYSE Sentrale vindeffekter rundt Sjøkanten Senter Figur 6 & 7 viser utsnitt av resultater fra numeriske simuleringer av vind fra henholdsvis N, NNØ, SSØ, S og SSV, rundt utbyggingsforslag for KU Sjøkanten Senter. Resultatene er vist i form av vindhastigheter nær terreng- og bygningsflater og sentrale vindkorridorer er illustrert med piler. De største vindhastighetene oppstår som ventet rundt hjørner av bygninger, tak og utstikkende terrengformasjoner. Det vil ved enkelte vindretninger oppstå noe vindforsterkning mellom bygningsvolumene. Utbyggingsforslagets østlige utstikkende «Waterfront», østvendt fasade og kaisone, får generelt stor vindbelastning ved alle de undersøkte vindretningene. Vind fra NNØ medfører generelt høyest vindbelastning. Vind fra N og S forventes ikke å opptre lokalt med samme hyppighet og vindstyrke, som de andre undersøkte vindretningene. Det er videre i analysen lagt vekt på å undersøke effekter som følge av vind fra NNØ, SSØ og SSV. Figur 6. Vindhastigheter rundt utbyggingsforslag for KU Sjøkanten Senter og omliggende bygningsvolumer, ved vind fra N og NNØ, sett ovenfra. Utsnitt av resultater fra simuleringer, der fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terreng- og bygningsflater. Side 8 av 18

9 Figur 7. Vindhastigheter rundt utbyggingsforslag for KU Sjøkanten Senter og omliggende bygningsvolumer, ved vind fra SSØ, S og SSV, sett ovenfra. Utsnitt av resultater fra simuleringer, der fargeskalaen indikerer vindhastighet nær terreng- og bygningsflater. Side 9 av 18

10 Komfortkriterier & vurdering av utekomfort Komfort ved uteopphold er avhengig av en rekke faktorer, som aktivitetsnivå, vind, temperatur, nedbør, sol, ol. Her er effektiv temperatur en sentral parameter og vindavkjøling kan oppfattes svært så forskjellig fra en person til en annen. En «nøyaktig» modellering med kvantifisering av komfortforhold ut fra tilgjengelige værobservasjoner, krever et svært omfattende meteorologiske datagrunnlag med samtidige observasjoner av vindretning, vindhastighet, temperatur, nedbør, solforhold m.m., fordelt ned på timesbasis og målt over en representativ periode. I tillegg må datagrunnlaget være basert på «on-site» observasjoner, da det oftest ligger betydelige usikkerheter i «overføring» av komplette værdata fra de nærmeste meteorologiske målestasjoner til det aktuelle utbyggingsområdet. Et slikt omfattende meteorologisk datagrunnlag foreligger sjeldent og spesielt gjelder dette for områder med kuperte terrengformasjoner og ellers varierte topografiske forhold. Lokale meteorologiske værobservasjoner i Harstad er utført ved stasjoner på Sama og Harstad Stadion. Stasjonene har en innbyrdes avstand på ca. 1.0 km, men det er registrert relativt store forskjeller i både vindstyrke og vindretning. Denne analysen er basert på 3D-modellering/simulering av vindfelt rundt aktuelle bygningsvolumer i omliggende terrengformasjoner, ut fra lokalt fremherskende vindretninger. Vurdering av utekomfort er gjort ut fra en overordnet analyse av opptredende vindhastighet, turbulens (sporadiske støt og kast), betydelige rotordannelser og nedslagseffekter. Vindeffekter i personhøyde ca. 1.75m over gjeldende terrengnivå, er benyttet som referanse. Som nevnt er opplevelsen og vær og utekomfort subjektiv. Avhengig av type uteaktivitet, kan det være grunn til å anta at lokalbefolkningen generelt har en noe høyere terskel ift «skittvær» og andre forventninger til været, enn vanlig er i varmere deler av landet. Utekomfort på soldager i Nord-Norge med lave utetemperaturer, blir lett redusert som følge av «kald» vind («Nordavind», «Østavind»). Gode og skjermede uterom blir da særlig viktig mht. uteareal for stillesittende. Overordnet/forenklet rangering av uteområder ift krav til vindkomfort basert på Lawsons komfortkriterie: Uteareal for sittegrupper Inngangspartier bygninger Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Fotgjengere til og fra arbeid Veier og parkeringsplasser (Høyest krav til vindkomfort er for stillesittende) (Relativt laveste krav til vindkomfort) Side 10 av 18

11 Vurdering av vindkomfort i uteområdene rundt Sjøkanten Senter Sjøkanten senter består hovedsakelig av butikker med tilhørende lager og offentlige arealer (forretning kontor). Det er ikke anvist spesielle utearealer for sittegrupper (stillesittende rekreasjonsformål) og adkomst til og senteret fra landsiden, defineres som generelle fotgjengerområder I I5 I I I Figur 8. Situasjonsplan med indikering av de uteområdene rundt det aktuelle utbyggingsprosjektet (Situasjonsplan: JAF Arkitektkontor AS). Valgt overordnet rangering av uteområder rundt Sjøkanten Senter ift krav til vindkomfort: Inngangspartier bygninger (Relativt høyeste krav til vindkomfort) Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Veier og parkeringsplasser (Relativt laveste krav til vindkomfort) Side 11 av 18

12 Figur 9 & 10 viser utsnitt av resultater fra numeriske simuleringer av vind fra fremherskende vindsektorer, der vindhastighetene i personhøyde skalert ift aktuell uteaktivitet og tilhørende krav til vindkomfort. Følgende fortolkning antas mht vindkomfort: Område Tilfredsstillende for og aktiviteter med lavere krav Inngangspartier bygninger (Relativt høyeste krav til utekomfort) Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder Veier og parkeringsplasser (Relativt laveste komfortkrav) Stor vindbelastning (Over krav til vindbelastning for aktuelle uteaktiviteter) Svært stor vindbelastning (Over krav til vindbelastning for aktuelle uteaktiviteter) Figur 9. Vindhastigheter i personhøyde (kote: 8.8m) over parkeringsplass tak - Sjøkanten Senter, som følge av vind fra fremherskende vindsektorer. Fargeskalaen indikerer hvilken vindklimasone som maksimalt er tilfredsstilt. Side 12 av 18

13 Figur 10. Vindhastigheter i personhøyde (kote: m) over uteområder rundt Sjøkanten Senter, som følge av vind fra fremherskende vindsektorer. Fargeskalaen indikerer hvilken vindklimasone som maksimalt er tilfredsstilt. Side 13 av 18

14 Vurdering av vindkomfort for utendørssonene med forslag til eventuelle skjermingstiltak Inngangspartier bygning Vurdering av vindkomfort Tiltak I1 Hovedinngang vest OK - I2 Hovedinngang sørvest Stor belastning like utenfor «huken» ved NNØ. Kan oppstå turbulens Ift NNØ ved vind fra SSV. Vær spesielt oppmerksomhet på ubehagelig for fotgjengere ift det å komme fra et skjermet område og rett inn i et sterkt vindfelt. I3 Inngang Elkjøp SV Delvis eksponert fra SSØ. Nedslagsvinder kan oppstå ved NNØ. Hvis Ift SSØ denne skal være hovedinngang for Elkjøp, bør denne vurderes skjermet. I4 Hovedinngang kaisone Delvis ok inne ved døra, kan oppstå relativt mye vind like utenfor Ved behov dørsonen. Vær spesielt oppmerksomhet på ubehagelig for fotgjengere ift det å komme fra et skjermet område og rett inn i et sterkt vindfelt. I5 Inngang garasje tak Noe belastet ved SSV, med vindretningen er ikke fremtredende. Ved behov Innganger på kaifasade mot SØ Relativt åpen for flere vindretninger. Vanskelig å skjerme. Ved behov Fotgjengerområder-stående Vurdering av vindkomfort Tiltak Ingen områder angitt - Fotgjengerområder Vurdering av vindkomfort Tiltak Gang- /sykkelveg/fortau mot Relativt stor belastning som følge av vindkorridorer og vindforsterkning Ift NNØ vest mellom Sjøkanten og nabobebyggelsen. Mest ift NNØ og noe fra SSV & SSØ. Dette er hoved-adkomsten til senteret, så det vil være nødvendig med tiltak. Sti langs sjøen-turveg Delvis eksponert fra alle fremherskende vindretninger. Vanskelig å - skjerme, benyttes når værforholdene tillater dette. Kai Som for pkt. over. - Veier og parkeringsplasser Vurdering av vindkomfort Tiltak Veger mot vest Relativt stor belastning som følge av vindkorridor fra NNØ og Ift NNØ vindforsterkning mellom Sjøkanten og nabobebyggelsen. Parkering sentertak De ytre delene av taket mot sør og mot kaifronten vil belastet, mest fra SSØ & NNØ. Vindmodelleringen er riktignok utført på en skala der en ikke får tilstrekkelig med skjermingseffekten fra omliggende gjerder. Anbefales høye skjermer. Ift SSØ & NNØ Parkering terreng vest (kote 3.5) Relativt mye belastet som følge av vind fra NNØ med vindkorridor og lesone nedfallsvinder bak senteret. NNØ Parkering terreng sørvest (kote 5.0) Noe belastet, mest som følge av vindkorridor fra NNØ. Ved behov Tabell 1. Vurdering av vindkomfort for utendørssonene med forslag til tiltak. Kaisoner og anlegg i Nord-Norge er ofte værutsatte og benyttes ofte bare til rekreasjonsformål i den grad været tillater dette. Dette til forskjell fra kaianlegg som primært anlegges for industri- og transportformål, der det i utgangspunktet skal spesifiseres behov og stilles krav til utekomfort. Selv om det skulle være en «vær-betinget» anvendelse, vil lokale skjermingstiltak ha en positiv effekt. Side 14 av 18

15 Vindtrykk-differanser Vindbelastning på fasadene vil medføre betydelige trykkforskjeller mellom lo- og leside av bygningen. Sjekk inngangspartier og eventuelle gjennomgående åpne soner ift uheldige vindtrykkdifferanser. Sjøsprøyt / inndrev av saltfuktig luft Fasadene som vender mot sjøsiden vil kunne bli utsatt for sjøsprøyt og inndrev av saltfuktig luft m/dråper, spesielt ved vind fra NNØ. Stor saltbelastning, setter krav til svært saltbestandige fasadematerialer. Parkeringsanlegg på tak kan bli utsatt for sjøsprøyt/inndrev, spesielt ved store vindstyrker fra SSØ. Vindeffekt i vertikal åpning I den vertikale spalten/åpningen ved inngangsparti hjørne vest, registreres det store vertikale nedslagsvinder. Dette spesielt ved vind fra NNØ. Slike vindøkninger kan medføre vindstøy/vibrasjoner, uheldige trykkeffekter ol. Sjekk er utført ift å ekskludere eventuelle numerisk beregningsfeil. Effekten av denne utformingen bør undersøkes og vurderes nærmere. Snitt A-A Figur 11. Lokalisering av vertikal åpning på vestsiden av Sjøkanten Senter (t.v.) og vertikalsnitt av vindhastigheter gjennom spalte i retning NNØ-SSV (t.h.). Snitt A-A Figur 12. Vindhastigheter rundt Sjøkanten med indikering av vertikalsnitt gjennom spalte/åpning. Side 15 av 18

16 SNØDRIFT I PÅ STRANDKANTEN Vind fra S-SSØ antas å være den lokalt fremherskende snødrivende vindretning, men nærhet til havet og et relativt «varmere» vinterklima vil normalt ikke medføre mye snødrift på Strandkanten. Snølast på store flate takflater må likevel ikke undervurderes og snødrift kan medføre uheldig lokal omfordeling av snø. Snødrift kan også oppstå som følge vind fra andre retninger enn fremherskende snødrivende vindretning. Det viktigste tiltak mht snø og snødrift for den aktuelle utbyggingen er å tilrettelegge og planlegge for effektiv snørydding på en tidligst mulig fase i utbyggingen. Dette inkluderer tilrettelegging for effektiv snørydding inne i, og fra området. Eventuell rydding av tak bør her inngå. Framkommelighet til og fra feltet er særdeles viktig i forhold til sikkerhet (brann/syketransport) og ressurser som kreves for rydding. Det er viktig å ta hensyn til hvilke snøryddingsredskap/maskiner som skal benyttes. Hjullastere f eks, trenger minimum av snuplass. Lokale, midlertidige, snødeponi bør legges så nært som mulig og deponert snø må ikke føre til uheldig fonndannelse på tilgrensende veger og rundt bebyggelse. I utgangspunktet ville det være hensiktsmessig å anlegge midlertidig snødeponi på NNØ for senterbygget, men dette avhenger jo også mye av hvilke nabobebyggelse som planlegges. Planlegging ift snødeponering, snøryddingsruter og tipplasser gjøres i samråd med Harstad kommune. Et viktig forebyggende tiltak mht. snødrift & fonndannelse, er å forsøke unngå lokalisering av lave utsatte vinduspartier i lesonen for fremherskende snødrivende vindretning. For Strandkanten gjelder dette nederst på veggflater som vender mot NV. Særlig utsatte er lave vinduspartier som er uheldig lokalisert ift nivåforskjeller på store flate takflater. Side 16 av 18

17 VINDSKJERMINGSTILLTAK PÅ BAKKENIVÅ Gjennomtrengelige strukturer som delvis åpne skjermer eller vegetasjon, er oftest mer effektive for vindskjerming enn ikke-gjennomtrengelige strukturer. Gjennomtrengelige strukturer fungerer her ved at de delvis slipper vinden gjennom, med reduserte hastigheter nedstrøms som resultat. Eksemplet er illustrert i figuren under. I de fleste tilfeller gir en åpningsgrad på 50% den beste skjermingseffekten. Figur 13. Vindskjerming bak frittstående porøs skjermer på flat mark, her illustrert med strømlinjer. Porøsitet (åpningsgrad) lik 0.99 representerer en mer eller mindre åpen skjerm, mens porøsitet lik 0.08 svært tett. Tilrettelagt vindskjerming på bakkeplan rundt Sjøkanten vil kunne redusere vindpåkjenningen: langs bygningsfasadene, rundt hjørner, ved inngangspartier ol. Bruk av beplantning alene som vindskjerming i eksponerte soner i Nord-Norge, fungerer ofte ikke så godt. Det er vanskelig å finne vekster som er robuste, gjennom hele året. Beplantning fungerer bedre sammen med gjennomtrengelige vindskjermer, se eksempel under. Figur 14. Eksempel på skjerming der beplantning benyttes i kombinasjon med delvis åpen vindskjerm/vegg. Slik skjerming demper vindhastigheter langs bygningsfasadene og rundt bygningshjørner. Side 17 av 18

18 KONKLUSJON/SAMMENDRAG I forbindelse med planforslag/regulering av KU Sjøkanten Senter i Harstad er det utført en lokalklimaanalyse med vekt på vind- & snødrift. Dette basert på de lokalt fremherskende vindretninger fra NNØ, SSØ og SSV. Det antas at nærhet til havet ikke medfører stor snødrift-aktivitet og lokalklimaanalysen er hovedsakelig rettet mot vindklimatiske effekter. Det aktuelle utbyggingsområdet er mest eksponert for vind fra NNØ, men kaifronten av senterbygget vil tidvis være eksponert for høye vindpåkjenninger fra SSØ og SSV. Som forventet, vil de største vindhastighetene komme i de ytre randsoner på tak og rundt bygningshjørner. Det vil også oppstå noe uheldig kanalisering av vind mellom senteret og nabobebyggelsen. Sentret inkluderer butikker, offentlig- og industriarealer og det vil ikke være samme krav/behov til tilhørende uteområder for rekreasjon, som for boligområder, skoler, barnehager osv. Kaifronten benyttes når værforholdene innbyr/tillater dette. Viktigst er å ha tilstrekkelig skjerming av inngangspartier, parkeringsområder og gangsoner til og fra, sentret. De viktigste lokale vind-skjermende tiltak vil dermed være: Skjerming ift uheldig gjennomgående vindkanalisering mellom senterbygningen og nabobebyggelse mot vest og nordvest. Dette gjennom skjermingstiltak på bakkeplan. Lokale skjermingstiltak rundt inngangspartier og parkeringsplasser. Eventuell «lukking» av gang- /sykkelveg/fortau mot vest, da denne utgjør hovedadkomst til senteret. I motsetningen til den generelle utviklingen vi ser i flere havneområder, er ikke KU Sjøkanten Senter så høyt og monumental at det i unødvendig grad påvirker lokale vindforhold. Likevel, området er vindeksponert og for en eventuell videre utbygging av området mot nord, er det viktig å tenke samvirke slik at bygningene sammen virker vind-skjermende. Utbyggingsforslaget vil medføre både økninger og reduksjon i vindpåkjenning for den eksisterende nabobebyggelsen. Med forutsetning i at de viktigste vind-skjermende tiltak implementeres, forventes ingen nevneverdige negative endringer av vindforhold for omkringliggende bebyggelse og utearealer. Side 18 av 18