Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus

Transkript

1 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 288 Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Report number:

2 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 289

3 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 290 Rapportnummer Dato Rapporttittel: Hjortneskaia, Oslo. Effekter på lokalt vindklima ved bygging av høyhus Kunde Klassifisering Begrenset til kunde Utgave nummer. Antall sider Civitas AS 15 Kundens referanse Ole Falk Frederiksen Status Final Sammendrag Vindkart for Norge viser at sørlige vinder og vinder fra nordøst dominerer på Hjortneskaia. Vinder fra retningene SSØ, S og SSV utgjør 43% av tiden, mens retningene NNØ og ØNØ utgjør 26% av tiden. På sjøsiden av Hjortnes finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden. Vind fra sør har hastigheter over 10 m/s ca. 1% av tiden. Hvis et høyhus på 130 m bygges med fasaden vendt mot sør vil tiden med vindhastigheter over 10 m/s i 10 m høyde øke til anslagsvis 4%, og vinden vil være ujevn. Vindhastigheter på 10 m/s eller mer i 10 m høyde vil oppfattes som sterke vinder i gateplanet. Det vil bli noe mer vind i gateplanet for et 130 m høyhus enn for et høyhus på 50 m. Dette gjelder særlig når vinden treffer vinkelrett på fasaden og presses ned i gateplanet. Når vinden treffer hjørnene i et trekantet hus vil den i liten grad presses ned mot bakken. Vindforsterkningen langs sidene på høyhuset ved bakken forventes da å bli ganske lik for et 130 m og et 50 m høyt hus. Hvis et høyhus på 130 m orienteres med kantene mot hovedvindretningene fra S og NØ vil effekten av å øke høyden fra 50 m til 130 m begrenses. Det vil likevel bli noe mer vind for de tilfellene der vinden blåser rett inn mot fasaden. Det er i denne studien gjort kvalitative vurderinger av vindforholdene basert på egne erfaringer og andre studier. For en detaljert kartlegging av effektene av høyhusene og forskjellene mellom et 130 m og 50 m høyt bygg anbefaler vi å utføre beregninger med CFD-modeller. Forbehold Selv om det i arbeidet med denne rapporten, så langt vi kjenner til, er benyttet oppdaterte analysemetoder, og vi i vårt arbeid forsøker å gi et så godt resultat som mulig, kan Kjeller vindteknikk AS ikke holdes ansvarlig for resultatene i rapporten eller for framtidig bruk av denne, og heller ikke for eventuelle direkte eller indirekte tap som skyldes eventuelle feil i rapporten. Revisjonshistorie Utgave Dato Antall eksemplar Kommentar Distribusjon Navn Dato Signatur Utført av Erik Berge Kontrollert av Knut Harstveit Godkjent av Lars Tallhaug

4 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 291 Innholdsfortegnelse UTVIDET SAMMENDRAG INNLEDNING VINDDATA FOR HJORTNESKAIA VINDFORHOLD BESKREVET FRA VINDKARTET VINDRETNINGSFORDELING VINDHASTIGHETSFORDELING MIDLERE VINDFORHOLD, ENDRING AV VINDEN MED HØYDEN OG MAKSIMAL VINDHASTIGHET 9 4 EFFEKTEN AV HØYHUS PÅ HJORTNESKAIA GENERELT OM EFFEKTEN AV HØYHUS FORVENTEDE EFFEKTER NÆR HØYHUSET PÅ HJORTNESKAIA PÅVIRKNINGER PÅ OMRÅDENE LENGRE VEKK FRA HOTELLET FORSKJELLER MELLOM ET 130 M OG ET 50 M HØYT HOTELL FOR VINDKLIMAET REFERANSER

5 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 292 Sammendrag I dette arbeidet har effekten av høyhus på det lokale vindklimaet på Hjortneskaia blitt vurdert. Det er sett på hvilke forskjeller som kan forventes for et høyhus på ca. 130 m (33 etasjer hotell) og ca. 50 m (12 etasjer hotell). Vindforholdene på Hjortneskaia er beskrevet ved hjelp av datagrunnlaget som ligger bak vindkart for Norge. Hastigheter og vindretninger er tatt ut i 10 m høyde. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddataene for å vurdere effektene av høyhusene. For videre og mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruk av CFD-modeller. Vindkart for Norge viser at sørlige vinder og vinder fra nordøst dominerer på Hjortneskaia. Vinder fra retningene SSØ, S og SSV utgjør 43% av tiden, mens retningene NNØ og ØNØ utgjør 26% av tiden. På sjøsiden av Hjortnes finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden. Vind fra sør har hastigheter over 10 m/s ca. 1% av tiden. Hvis et høyhus på 130 m bygges med fasaden vendt mot sør vil tiden med vindhastigheter over 10 m/s i 10 m høyde øke til anslagsvis 4%, og vinden vil være ujevn. Vindhastigheter på 10 m/s eller mer i 10 m høyde vil oppfattes som sterke vinder i gateplanet. Det vil bli noe mer vind i gateplanet for et 130 m høyhus enn for et høyhus på 50 m. Dette gjelder særlig når vinden treffer vinkelrett på fasaden og presses ned i gateplanet. Når vinden treffer hjørnene i et trekantet hus vil den i liten grad presses ned mot bakken. Vindforsterkningen langs sidene på høyhuset ved bakken forventes da å bli ganske lik for et 130 m og et 50 m høyt hus. Hvis et høyhus på 130 m orienteres med kantene mot hovedvindretningene fra S og NØ vil effekten av å øke høyden fra 50 m til 130 m begrenses. Det vil likevel bli noe mer vind for de tilfellene der vinden blåser rett inn mot fasaden. Den horisontale påvirkningen på vindfeltet fra et høyhus er størst på nedstrømssiden. På sidene parallelt med vindretningen der vindforsterkningen kan være stor, er utbredelsen til sidene typisk et par ganger bredden av huset. Hvis huset er 75 m bredt vil effektene strekke seg ut til ca. 150 m på hver side. De områdene på sidene som blir mest påvirket ved vind fra S og NØ blir da kaiområdet på vestsiden og bygningene på østsiden. Parkarealene lengre øst vil trolig bli lite påvirket for vind fra S og NØ. Parkarealene vil være utsatt for turbulens med store variasjoner i vinden for vestlige vinder som inntreffer ca. 5% av tiden. Det er i denne studien gjort kvalitative vurderinger av vindforholdene basert på egne erfaringer og andre studier. For en detaljert kartlegging av effektene av høyhusene og forskjellene mellom et 130 m og 50 m høyt bygg anbefaler vi å utføre beregninger med CFD-modeller. 3

6 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Innledning I dette arbeidet har effekten av høyhus på det lokale vindklimaet på Hjortneskaia, samt eventuelle forskjeller i disse effektene for et høyhus på ca. 130 m (33 etasjer hotell) og ca. 50 m (12 etasjer hotell) blitt vurdert. Vindforholdene på Hjortneskaia er beskrevet ved hjelp av datagrunnlaget som ligger bak vindkart for Norge (Byrkjedal og Åkervik, 2009) heretter bare referert til som vindkart for Norge. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddataene for å vurdere effektene av høyhus på Hjortneskaia. For videre og mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruk av CFD-modeller. Vindataene fra vindkart for Norge er beskrevet i Kap. 2 og 3. I kapittel 4 er effektene av høyhus diskutert. 4

7 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Vinddata for Hjortneskaia Det er i dette arbeidet benyttet vinddata fra vindkart for Norge for 2005 (Byrkjedal og Åkervik, 2009) for å analyser de lokale vindforholdene ved Hjortneskaia. Det finnes ikke målinger i området ved Hjortneskaia, og vindmålinger må evt innhentes fra andre steder i Oslo. De nærmeste vindmålestasjonene er Blindern, Valle Hovin og Fornebu. I lokalklimastudier av Bjørvika (Rieck og Berge, 2010) ble vindkart for Norge validert mot Blindern og Valle Hovin. Arbeidet viste tydelige lokale forskjeller, særlig i vindretningsfordelingen, fra Blindern til Valle Hovin. Disse forskjellene er godt beskrevet i vindkart for Norge. Dette viste også at vindforholdene i Bjørvika var en del forskjellige fra Blindern og Valle Hovin og det ble konkludert med at vindkartet ville gi mer representative data for Bjørvika enn målinger fra Blindern eller Valle Hovin. Det ble også konkludert med at 2005 var godt representativt for vindforholdene for en lengre periode enn et år. Dette året ble derfor brukt til å få fram mest mulig lokale detaljer. På bakgrunn av dette har vi valgt å bruke data fra vindkart for Norge for å beskrive de lokale vindforholdene ved Hjortneskaia. De geografiske posisjonene til de to punktene som er tatt ut fra vindkart for Norge er vist i Figur 2.1. Figur 2.1. Kart over Osloområdet som viser posisjonene til de to punktene fra vindkartet (vindkartpunkt sjøsiden og vindkartpunkt bysiden), Blindern målestasjon og Valle Hovin målestasjon. 5

8 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Vindforhold beskrevet fra vindkartet 3.1 Vindretningsfordeling Vindretningsfordelingen for Hjortneskaia er vist for sjøsiden (Figur 3.1) og for bysiden (Figur 3.2) i 10m høyde (see også Figur 2.1 for plassering av de to punktene). Vindretningsfordelingen er svært lik for de to stedene siden avstanden er kort. Vi ser at vinder fra sørlig retning dominerer med en hyppighet på henholdsvis 13%, 22% og 8% for retningene SSØ, S og SSV. Den andre dominerende vindretningen er nordøst med 12% og 14% av tiden fra retning NNØ og ØNØ. Dette er de to viktigste vindretningen i området. De høyeste vindhastighetene sammenfaller med retningene sør og sør-sørvest, dvs. når vinden kommer fra Oslofjorden. Figur 3.1. Vindrose for Hjortneskaia Sjøsiden for

9 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 296 Figur 3.2. Vindrose for Hjortneskaia Bysiden for Vindhastighetsfordeling Vindhastighetsfordelingen for vindkart-punktene på henholdsvis sjøsiden og bysiden av Hjortneskaia er gitt i Figur 3.3 og Figur 3.4. Vindhastighetene er referert til 10 m høyde. Vi ser at hyppigheten av lave vindhastigheter øker på bysiden pga av oppbremsingene fra bakken. På bysiden er ca. 80% av vindhastighetene under 4 m/s, mens dette tallet er ca. 60% på sjøsiden. På sjøsiden finner vi vindhastigheter på over 10 m/s ca. 3% av tiden, mens det tilsvarende tallet på bysiden er under 0.5%. Vi ser dermed at vinden i 10 m høyde avtar raskt inn fra fjorden noe som skyldes større friksjon nær bakken over byen sammenlignet med over havet. I en høyde av 100 m, tilsvarende toppen av et høyhus, vil imidlertid forskjellene i vindhastighetene mellom sjøsiden og bysiden være mindre. Dette skyldes at den økte friksjonen over byen som bremser ned vinden her vil bruke noe tid på å nå opp til 100 m. Anslagsvis vil luften bevege seg fra noen hundre meter opp til en kilometer før endret friksjon fra bakken reduserer vindhastigheten i 100 m. 7

10 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 297 Figur 3.3. Hastighetsfordeling i 10 mfor Hjortneskaia - sjøsiden for Figur 3.4. Hastighetsfordeling i 10 mfor Hjortneskaia bysiden for

11 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Midlere vindforhold, endring av vinden med høyden og maksimal vindhastighet Årsmiddelvinden for vindkartpunktet på sjøsiden og bysiden er vist i Tabell 3.1. Dataene er også sammenlignet med resultater fra Blindern og Valle Hovin. Vi ser at en realistisk årsmiddelvind er gjengitt i vindkartet. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er vanskelig å sammenligne vindhastighetene fra modellen og fra målingene i et byområde pga lokale effekter fra bygninger trær etc. Modellen gir vinden i en høyde (for eksempel 10m) over midlere høyde av trær, bygninger (også kalt nullplanet). Vindmålingene gir hastigheter i høyde over bakken og de vil være påvirket av trær, bygninger og annet i nærheten av målepunktet som ikke kan gjengis i en modell med 1 km avstand mellom beregningspunktene. Resultatene fra Blindern og Valle Hovin antyder at modellen gir litt høyere vind i middel enn det som observeres. Det er 1 km mellom vindkartpunktet på sjøsiden og på bysiden av Hjortneskaia. Resultatene viser at vindhastigheten i 10 m avtar i gjennomsnitt med ca. 25% ved at luften beveger seg 1 km fra sjøsiden til bysiden. Tabell 3.1. Midlere vindhastigheter for 2005 basert på observasjoner og vindkartet. Statsjonsnavn Observert årsmiddelvind Årsmiddelvind i vindkartet Blindern 2.9 m/s (25m) 2.8 m/s (10m) Valle Hovin 3.1 m/s (25m) 3.4 m/s (10m) Hjortneskaia sjøsiden Hjortneskaia bysiden 3.8 m/s (10m) 2.9 m/s (10m) Vinden vil øke raskt med høyden. I 50 m er den midlere vindhastigheten på sjøsiden og bysiden henholdsvis 4.6 m/s og 4.5 m/s, mens den midlere vindhastigheten er 5.0 m/s både på sjøsiden og bysiden i 100 m. Hastigheten på sjøsiden øker med ca. 25% fra 10 m til 100 m. Samtidig ser vi at de store horisontale hastighetsforskjellene i 10 m er borte i 100 m. Det er ikke utført egne beregninger av ekstremvind for området. Basert på erfaringer Kjeller Vindteknikk har med beregninger av ekstremvind for dette området anslår vi at 10 min midlere ekstremvindshastighet i 100 m med en returperiode på 50 år, til å være i intervallet m/s. 9

12 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Effekten av høyhus på Hjortneskaia 4.1 Generelt om effekten av høyhus Utbygging av høyhus vil påvirke de lokalmeteorologiske forholdene på ulike måter. Fordelingen av solstråling og varmestråling fra bakken vil bli endret. De mest åpenbare effektene av dette vil være skyggesoner gjennom hele eller deler av dagen avhengig av solhøyde. Temperatur og fuktighetsforhold vil også bli modifisert av høyhusbebyggelse og en endring av overflatens egenskaper. En annen åpenbar effekt av høyhus vil være endringene av vindklimaet i gateplanet. I denne studien er det fokusert på vindeffektene av utbyggingen av høyhus på Hjortneskaia. Slike endringer er studert i detalj i mange sammenhenger. En oversikt over de ulike effektene bygninger har på vindmønstre i byområder er beskrevet i eksempelvis Blocken and Carmeliet (2004), Ahuja et al. (2006) og Mendis et al. (2007). Avhengig av høyde, geometri og hvilken innfallsvinkel vinden har på bygningene kan svekking og forsterkning av vindhastighetene typisk spenne over intervallet 0 til 2 for ulike soner rundt bygningene. Til høyere huset er til mer ekstremt vindklima (i forhold til det opprinnelige) kan forventes. Detaljerte studier av effekten av høybygg på vindforholdene krever detaljerte modellberegninger med for eksempel en CFD-modell (CFD Computational Fluid Dynamics). I denne studien har hensikten vært å gjøre en enkel undersøkelse av effekten av høyhus på Hjotneskaia. Kvalitative metoder basert på egne erfaringer og erfaringer fra andre studier er benyttet i sammen med vinddata fra vindkart for Norge. For videre mer detaljerte studier av vindforholdene vil vi anbefale bruke av CFD-modeller. 4.2 Forventede effekter nær høyhuset på Hjortneskaia For lettere å forklare hvordan vinden vil oppføre seg for et høyhus på Hjortneskaia har vi i Figur 4.1 og Figur 4.2 vist enkle skisser av vindforholdene rundt et høyhus. Figur 4.1 er en skisse sett fra siden. Forholdene mellom høydene på husene i denne figuren tilsvarer omtrent høydeforskjellen mellom et 33 etasjer og et 12 etasjer høybygg på Hjortneskaia. Fra skissen ser vi at vinden som treffer vinkelrett på bygget vil bli tvunget over huset, rundt sidene på huset, eller også presset ned langs fasaden og gi forsterket vind i bakkenivå. Delingspunktet mellom luft som presses over huset og ned i mot bakken kan typisk ligge i 2/3 høyde av hele huset. Til høyere huset er og til større arealet mot vinden er, til større vindforsterkning ved bakken kan forventes. Vind som presses ut mot hjørnene på huset gir forsterket vind her. Hvis et høyhus på 130 m har fasaden vendt mot sør kan en betydelig vindforsterkning forventes. Siden de høyeste vindhastighetene kommer fra sørlig retning vil dette kunne gi et ugunstig vindklima foran huset. Bak huset vil det være soner med turbulent vind. Selv om vinden i disse områdene i middel ikke er så sterk vil vindkast i korte perioder kunne gi høye hastigheter også i denne sonen. Noe tilbakestrømning og turbulens forventes også på forsiden av huset. Effekten på vinden ved bakken vil i prinsippet være den samme for et 50 m og et 130 m høyt hus hvis vi forutsetter at fasadene vender i samme retningene. Men vindstyrken ved bakken vil 10

13 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 300 være noe lavere for 50 m huset sammenlignet med 130 m huset når fasaden er rettet mot vinden. Det er vanskelig å anslå hva forholdet i vindforsterkningene for et 130 m hus og et 50 m høyt hus vil være uten å gjennomføre detaljerte modellberegninger. Figur 4.1. Skisse av vindforhold rundt høyhus sett fra siden. Se tekst for forklaringer. I Figur 4.2 har vi vist skisser av høyhus og vindforhold sett ovenfra. De skisserte vindforholdene vil kunne tilsvare vinden i gateplanet. For skisse (1) ser vi vind som faller vinkelrett inn mot fasaden på en firkantet blokk. Vinden bøyes av mot sidene og akselereres rundt hjørnene på framsiden av bygget. Langs sidene som er parallelle med vinden vil vindhastigheten også forsterkes. På baksiden av huset vil det bli en turbulent sone. I skisse (2) faller vinden inn mot diagonalen på huset. En forsterkning av vinden forventes langs de to sidene som vender mot vinden. De kraftige hjørneeffektene fra skisse (1) unngås. I tillegg unngås at vind presses ned langs fasaden og forsterker vinden i gateplanet slik som vist i Figur 4.1. Turbulente soner forventes for de to bakre sidene. I skisse 3 og 4 har vi angitt typiske bevegelser for vinden rundt et trekantet høyhus. Hvis vinden faller vinkelrett inn på en av sidene vil luftbevegelsene bli mye de samme som for et firkantet bygg (se skisse (3)). Vind vil kunne presses ned langs fasaden ovenfra og betydelig akselerasjon rundt hjørnene kan forventes. Imidlertid forventes turbulente soner med lavere vindhastighet på de to andre sidene. Hvis vinden faller inn mot et av hjørnene (skisse (4)) vil vi få en akselerert bevegelse lang to av sidene, mens den tredje siden vil ligge i le med lav middelvind. I dette tilfellet unngås at vinden presses ned langs fasaden. Vinden vil også kunne blåse vinkelrett inn på en av sidene i skisse (4) og parallelt med en annen side. Kraftigere turbulens vil da kunne forekomme i le på den tredje siden. Merk at vinden vil kunne blåse inn fra alle retninger. Hvis vinden faller inn på skrå mot en av flatene vil 11

14 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 301 Vindrosen i Figur 3.1 viser størst hyppighet og også sterkest vind fra sør. Det vil da være gunstig å vende hjørnet av et høyhus mot sør for å redusere forsterkningen av vinden i gateplanet. Hvis en firkantet blokk har ett av hjørnene mot sør vil en av fasadene vende møt nordøst. Dette er den andre hyppige vindretningen og vindforholdene vil kunne bli spesielt ugunstige for denne vindretningen. For en trekantet blokk vil hjørnene kunne vendes mot både sør og nordøst. Dette er gunstig i forhold til å unngå at sterk vind presses ned til bakken. Det vil bli få tilfeller med sterk vind rett mot fasaden for en slik orientering av høyhuset. Men en forsterkning av vinden vil fortsatt finne sted langs to av sidene når vinden kommer inn mot et av hjørnene i et trekantet høyhus. Figur 4.2. Skisse av vindforhold rundt høyhus sett ovenfra. Se tekst for forklaringer. Studier av Thiis (2002) og Venås (2006) for høyhus i Bjørvika indikerte en forsterkning på opptil 30-50% på de mest utsatte stedene. Hvis vi antar en forsterkning på 50% for et 130 m høyt hus vil hastighetsfordelingen for vind fra sør kunne endre seg slik som vist i Figur 4.3. Fra figurene ser vi at uten et høyhus vil vindhastigheten i 10 m være over 10 m/s i ca. 1% av tiden for sørlige vinder. Hvis vindhastighetene forsterkes med 50% pga av et høyt hus vil hyppigheten av vind over 10 m/s kunne øke til 4% av året for sørlige vinder. Vindhastigheter på over 10 m/s i 10 m vil oppleves som ganske kraftige for personer som befinner seg i gateplanet. 12

15 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 302 Figur 4.3. Hastighetsfordelingen for sørlig vind i 10m høyde basert på data fra Vindkart for Norge Hjortneskaia - Sjøsiden (øvre figur) og for alle hastigheter på samme sted økt med 50% (nedre figur). Hyppighet i % for hele Påvirkninger på områdene lengre vekk fra hotellet Et høyhus vil påvirke vindfeltet på alle sider av huset. De største hastighetsendringene vil finne sted på sidene parallelt med vindretningen (hastighetsøkning) og bak huset (hastighetsreduksjon), men med en del steke vindkarst. Sideeffektene vil typisk kunne strekke seg 2 ganger husets bredde ut til hver side. Hastighetsreduksjon og turbulens bak huset vil 13

16 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 303 strekke seg flere ganger husets høyde nedstrøms. Presise definisjoner av utbredelsen av influensområdene vil kreve CFD-beregninger. For de hyppigste vindretningene (sør og nordøst) har vi gjort følgende vurderinger: (1) For sørlige vinder vil bebyggelsen på østsiden av hotellet få forsterket vindhastighet. Det samme gjelder kaiområdet på vestsiden av hotellet. Området mest berørt vil strekke seg ca. 150 m ut til hver side ved å anta at bredden på hotellet er ca. 75 m. Den turbulente sonen bak et 130 m høyt hotell vil kunne strekke seg flere hundre meter nordover. Turområdene lengre øst vil trolig i liten grad bli påvirket av hotellet for sørlige vinder. (2) For nordøstlige vinder vil områdene på sørøst- og sørvestsiden være mest utsatt for vindøkning i en sone på anslagsvis 150 m i hver retning. Kaiområdene på nordvestsiden siden av bygget og evt. bebyggelse på sørøst siden av bygget vil bli mest påvirket. Turområdene mot øst vil også i dette tilfellet i liten grad bli påvirket av endringer i vinden pga høyhuset. Turområdene mot øst vil første og fremst kunne registrere effekter av høyhuset for vinder fra vestlig kant. Hyppighetene av vinder fra VSV, V og VNV er på ca. 5%. 4.4 Forskjeller mellom et 130 m og et 50 m høyt hotell for vindklimaet. Ved å orientere et trekantet hotell med kantene mot hovedvindretningene sør og nordøst forventes lite nedslag av vind fra fasaden for disse vindretningene. Til sammen utgjør dette ca. 35% av tiden gjennom et år. Vindforsterkningen langs hotellet vil da først og fremst skyldes at vinden presses ut til sidene horisontalt. I området ved bakken vil høyden av hotellet da ha mindre betydning for endringer i vindklimaet. Imidlertid vil vinden også i perioder blåse vinkelrett på fasadene, og i disse tilfellene vil vindklimaet bli mer ekstremt for et 130 m høyt hotell enn for et 50 m høyt hotell. Vindretninger med ulike vinkler inn mot bygningene kan også forårsake vindkast og virvler bak huset. Det anbefales å gjennomføre en mer detaljert analyse av hvor store disse forskjellene er og hva en optimal plassering av et høyhus i forhold til vindforholdene vil være. 14

17 Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side Referanser Ahuja, R., Dalui, S.K. and Gupta, V.K Unpleasant pedestrian wind conditions around buildings. Asian Journal of civil engineering (building and housing), Vol. 7, No. 2. Blocken, B. and Carmeliet, J Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Env. & Bldg. Sci., Vol. 28, No. 2. Byrkjedal, Ø. og Åkervik, E Vindkart for Norge, NVE oppdragsrapport A9/2009. Mendis, P., Ngo, T., Haritos, A., Hira, A., Samali, B. and Cheung, J Wind oading on tall buildings. EJSE Special Issue: Loading on structures. Rieck, N. og Berge, E. Bjørvika Reguleringsforslag for Munch Deichman-området. Konsekvensutredning lokalklima. Rapport publisert av Bjørbekk & Lindheim, Oslo, Norge. Thiis, T. K Spredning av forurensning i ny bebyggelse I Bispevika, Oslo. Rapport utarbeidet av Byggforsk på oppdrag for Oslo Kommune Plan og Bygningsetaten. Venås, N Vindforhold ved VISMA-bygget i Bjørvika. Rapport utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra DARK arkitekter AS. 15