Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Transkript

1 Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene i det åpne området ved Birkeland næringsområde, for en situasjon som skissert i planforslaget. Konklusjonene er at: Plasseringen og størrelsen av bygningene anses relativt gunstig. Høyhuset vil ha svært liten innvirkning på det åpne området. De andre bygningene virker å ha fornuftig proporsjoner mht. høyde og mellomrom for å ikke skape problemer. Bortsett fra noe akselerasjon helt sør på den åpne plassen, vil bygningene sannsynligvis har relativt liten innvirkning ved vestlige vinder (vind fra sørvest til nordvest), dvs. verken skjerming eller mye akselerasjon Siden vinden fra sør og sørøst skjermes vil det i middel sannsynligvis være mindre vind på den åpne plassen med bygninger enn uten Beliggenhet og vindforhold Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. I tillegg til Birkelandsvannet, som ligger rett øst, kan området karakteriseres som åpent og lett kupert. Avstanden til større topografiske strukturer som påvirker vindforholdene er større enn avstanden til Flesland. Det omkringliggende områdene består av relativt lav bebyggelse i form av boliger og næringseiendommer, og en blanding av åpent terreng og skog. Ut fra avstand og størrelse på bebyggelsen vil området ha lite direkte påvirkning av bebyggelse. Terrenget danner et svakt søkk i det aktuelle området og det er tidligere antydet at en har et svært lokalt, men kraftig inversjonsområde i planområdet (ref 1). Dette aspektet vil kunne gjøre at vindforholdene i avviker en del fra Flesland ved svak vind (typisk under 1-2 m/s) og stabil atmosfærisk sjiktning. Som vurdert i ref 1 kan dette ha noe påvirkning på forurensningsnivået. Med hensyn til vindkomfort er det derimot høyere vindhastigheter som er relevante (>2 m/s), og i slike situasjoner kan vindmålinger fra Flesland regnes å være svært relative representative for området. Vindstatistikk fra Flesland er vist som vindrose i Figur 1. Denne beskriver hvor hyppig ulike vindretninger forekommer. Den er oppdelt i separate kurver for hver av de fire årstidene. En kan her se at de hyppigste vindretningene er sentrert rundt nordnordvest (NNV) og sørsørøst (SSØ). De nordlige retningene er karakteristisk for sommer og de sørlige for vinter, men begge de fremherskende sektorene forekommer alle årstider.

2 Side: 2 av 9 Figur 3 viser skissert vindmønster for Bergensområdet fra ref 1. En kan se at det er en viss terrengpåvirket dreining av vindfeltet til noe mer direkte nordlig og sørlig retning når en beveger seg østover. Vurderingen som ligger til grunn for kartet støtter uansett vår vurdering av at data fra Flesland er representative. Figur 2 viser gjennomsnittlig vindhastighet fra Flesland. En kan her legge merke til at vindene fra vest (V) og sørvest (SV) gjerne er kraftige selv om de forekommer sjelden. Vind fra nordøst (NØ) er generelt svak i tillegg til at den forekommer sjelden. Det vil kunne være noe lokal endring i vindstyrke i planområdet avhengig av terrenghøyden, men dette anses som relativt lite signifikant i denne sammenheng. Foreslått utbygging og vindforhold Figur 4 viser den skisserte utbygningen slik den er vist i planbeskrivelsen. Figur 5 viser området sett fra nord. Figur (og Figur 7) viser området sett ovenfra med bygningene nummerert. Utbygningen består av bygninger som danner en slags speilvendt L, med én bygningsrekke (nummerert 1-4) øst-vest langs Flyplassvegen og én rekke nord-sør retning (nummerert 4-8) langs en ny vei mot Birkelandsvatnet. Bygningene er i planforslaget oppgitt å være 5- etasjer, mens det er ett høyhus på 18 etasjer i krysset mellom de to bygningsrekkene (nummerert 4) i det sørøstlige hjørnet. Vurdering basert på vindretning: I Figur er vindrosen (dvs. hyppighet for ulike vindretninger) lagt inn i øvre høyre hjørne. Ved vind fra nordlige retninger vil vinden være langs bygningsrekken fra nord til sør. Vinden i det åpne området vil da i liten grad påvirkes av bebyggelsen og kan antas å være lik den eksisterende i området. Ved mer nordvestlige vindretninger vil en kunne ha noe akselerasjon langs bygningene (nr.8-5), men uten at effekten kan påregnes å være veldig kraftig eller ha stor utstrekning ut mot det vurderte området. Ved de sjeldne nordøstlige og østlige vindretninger vil det være noe skjerming i områdene bak bygningene 5- og 7-8. Det kan derimot være akselerasjon mellom bygning 4 og 5, og mellom bygning og 7. Ved sørøstlige vindretninger kan bygningsutformingen antas å gi forholdsvis god skjerming av det åpne området. Høyhuset ligger rettet langs vindretningen, med liten bredde mot vinden, og vil ikke ha noen større virkning enn et lavere bygg ville hatt. De lavere bygningene vil løfte mye av vinden oppover og skjerme det åpne området. Ved sørlige vind vil det blåse inn mellom bygningene og mer av vinden vil slippe til det åpne området. Bygningene 1-4 vil derimot sannsynligvis gi en viss skjerming, da vindfeltet vil løftes idet det passerer mellom bygningene. Ved sørvestlig og vestlig vind vil vestfasaden til bygning 1 være vindutsatt og akselerere vind inn over de sørligste delene av det åpne området. Størrelsen og utstrekningen av området er vanskelig å si noe spesifikt om uten detaljerte simuleringer. Det meste av det åpne området vil derimot være uforstyrret av bygningene og dermed tilsvare situasjonen uten bebyggelse. Høyhuset vil ikke ha innvirkning på vinden i det åpne området. Vurdering basert på vindstyrke: I Figur 7 er gjennomsnittlig vindhastighet lagt inn i øvre høyre hjørne.

3 Som nevnt over er nordøstlig vind, svak i tillegg til lite hyppig, og vil derfor være uproblematisk. NOTAT Side: 3 av 9 Den andre effekten av vindstyrke som er verdt å merke seg, er at det forekommer kraftige vinder fra sørvest og vest. Disse vil kunne gi de eneste forholdene hvor en økning av vindstyrken kan forventes i deler av det åpne området (se beskrivelse over). Kombinasjonen av forsterkning og høy vindhastighet kan gjøre denne effekten merkbar ved slike tilfeller. Totalvurdering: Plasseringen og størrelsen av bygningene anses relativt gunstig. Høyhuset vil ha liten innvirkning på det åpne området. De andre bygningene virker å ha fornuftig proporsjoner mht. høyde og mellomrom for å ikke skape problemer. Bygningene har liten innvirkning på vestlig vind (fra sørvest til nordvest), dvs. verken skjerming eller mye akselerasjon, bortsett fra en del akselerasjon helt sør på den åpne plassen. Siden vinden fra sør og sørøst skjermes vil det statistisk sett være mindre vind på den åpne plassen med bygninger enn uten. For kvantitative analyser benyttes gjerne en komfortgrense på rundt 5 m/s. Figur 8 viser vindfordelingen fra Flesland. Denne illustrerer godt - det relativt selvfølgelige forholdet - at det vil være en betydelig del av tiden hvor vinden oppleves som ukomfortabel både på Birkeland, og i Bergensområdet generelt. Annet: Disse vurderingene er utført for det åpne området slik det er avmerket med rødt i figurene. Det er ikke vurdert hvordan vindforholdene er langs fasadene og mellom byggene. Vi anser at det for noen av passasjene og fasadene - ved enkelte vindretninger - vil være effekter som bidrar til redusert komfort lokalt. For å vurdere disse detaljene, og kvantifisering forholdene, er det nødvendig å utføre simuleringer. Plasseringen av bygningene anses som relativt gunstig, men hvis en kunne plassert de kun med tanke på vind ville det muligens vært gunstig å la byggene 5 til 8 ligge mot vest langs Ytrebygdsvegen. Det ville i dette tilfellet vært nødvendig å se på avstand mellom bygninger relativt deres størrelse. Referanser: ref 1 Energibruk og luftforurensning - arealbruk, lokalklima og energi til oppvarming, Bergen kommune 1994, utarbeidet av Vestnorsk plangruppe

4 Side: 4 av 9 Vindrose for Flesland (191-90) NV NNV 5 % 4 % 3 % N NNØ NØ vinter (des-feb) vår (mars-mai) sommer (jun-aug) VNV 2 % ØNØ høst (sept-nov) 1 % V 0 % Ø VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ Figur 1 Vindrose for flesland (prosentvis fordeling av vindretning). S VNV Gjennomsnittlig vindstyrke for Flesland (191-90) N NNV 7 NNØ NV 5 NØ 4 3 ØNØ 2 1 vinter (des-feb) vår (mars-mai) sommer (jun-aug) høst (sept-nov) Årsmiddel, alle retn. V 0 Ø VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ Figur 2 Gjennomsnittlig vindstyrke fra Flesland. S

5 Side: 5 av 9 Figur 3 Skissert vindmønster for Bergensområdet fra (ref 1).

6 NOTAT Oppdragsnr.: Side: av 9 Figur 4 Utbygning som vist i planbeskrivelsen. Figur 5 Byggetomt sett fra nord. Postboks 2, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA x:\nor\oppdrag\bergen\oppdrag1\501\19\ \dok\vind\notat.doc Telefon Telefax

7 Side: 7 av 9 NV NNV N 5.0 % 4.0 % 3.0 % NNØ NØ VNV 2.0 % ØNØ 1.0 % V 0.0 % Ø VSV ØSØ SV SØ 8 SSV S SSØ Figur Utbygning sett ovenfra sammen med vindrose. Det "åpne området" er vist med rødt..

8 Side: 8 av 9 VNV V Gjennomsnittlig vindstyrke for Flesland (191-90) N NNV 7 NNØ NV 5 NØ 4 3 ØNØ Ø VSV ØSØ SV SØ SSV S SSØ Figur 7 Utbygning sett ovenfra sammen med midlere vindhastighet. Det "åpne området" er vist med rødt.

9 Side: 9 av FLESLAND Andel [%] stille Vindhastighet U10 [m/s] Figur 8 Vindhastighet målt på Flesland. Sandvika, 30. april 2010, Utarbeidet av Bård Venås Andreas Andersen Fagkontrollert av Bent A. Børresen