Tangen, Kristiansand

Transkript

1 Tangen, Kristiansand Lokale vindberegninger Report number: KVT/ALL/2013/R075 Rev.1 Vind Turbulens

2

3 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNNSDATA FOR 3-D VINDBEREGNINGER METEOROLOGISKE DATA 2.2 VINDHASTIGHET 2.3 VINDRETNING 2.4 VALG AV VINDDATA FOR ANALYSENE PÅ TANGEN 2.5 3D MODELLER AV ARKITEKTUR OG TERRENG 3 RESULTATER KOMFORTKRITERIER 3.2 MODELLKJØRINGER OG MODELLRESULTATER 3.3 MIDDELVIND I 2 M HØYDE 3.4 UTEAREAL FOR SITTEGRUPPER 3.5 INNGANGSPARTIER FOR BYGNINGER 3.6 FOTGJENGEROMRÅDER FOR STÅENDE 3.7 FOTGJENGEROMRÅDER 3.8 FOTGJENGEROMRÅDER FOR GÅENDE TIL OG FRA ARBEID 3.9 VEIER OG PARKERINGSPLASSER 4 AVBØTENDE TILTAK SAMMENDRAG REFERANSER...21 VEDLEGG /46

4 1 Innledning Vindklimaet nær bakken der mennesker til daglig oppholder seg vil påvirkes av bygninger, trær og andre hindringer for luftstrømmene. Generelt vil hindringer nær bakken bremse opp luftstrømmene og redusere vindhastigheten i forhold til mer åpne områder, men bygninger, gateløp og lignende vil også kunne forsterke vinden i enkelte soner. Komfort knyttet til vind vil derfor kunne variere betydelig i et byområde der det er soner i vindskygge og soner med vindforsterkning. Komfort knyttet til vinden vil også kunne oppfattes forskjellig fra person til person. Forslag til hvordan vindkomfort kan tolkes kvantitativt er utarbeidet internasjonalt, og vi har i dette arbeidet benyttet den internasjonale erfaringen til å knytte beregninger av vind til vindkomfort. I et byområde med kompleks arkitektur er det vanskelig å forutsi hvordan vindmønsteret vil være uten å utføre detaljerte tre-dimensjonale (3-D) vindberegninger. Effekter av endringer av bygningsmassen knyttet til utbygginger er det også vanskelig å forutsi uten vindberegninger. Dette er bakgrunnen for at det er foretatt 3-D beregninger av hvordan vindklimaet påvirkes av nybygg på Tangen i Kristiansand kommune. For å kunne utføre 3-D beregninger av vinden har vi benyttet en CFD-modell (Computational fluid dynamics modell). Inngangsdata for vindklimaet til denne modellen er hentet fra Vindkart for Norge. En vurdering av vinddataene fra vindkart for Norge er gjort ved å sammenligne med resultater fra målestasjonene ved Kjevik flyplass og Oksøy Fyr. Det aktuelle reguleringsområdet på Tangen er vist i Figur 1-1. Det er i denne studien gjort beregninger for de to alternativene vist i Figur 1-2. Nybygget er vist som rosa i begge utbygningsalternativene. Det venstre utbygningsalternativet vil betegnes som alternativ A (Alt. A) og det høyre som alternativ B (Alt. B). Alt. A er utbyggingen slik den er hjemlet i gjeldende reguleringsplan, mens Alt. B er reguleringsforslaget til Skanska Norge AS. Det er viktig å være klar over at Kjeller Vindteknikk i dette arbeidet prøver å gi et så riktig bilde som mulig av vindforhold og vindkomfort i reguleringsområdet. Samtidig kan ikke Kjeller Vindteknikk på bakgrunn av vindberegningene gi anbefalinger knyttet til om de foreslåtte reguleringene er akseptable eller ikke akseptable. 3/46

5 Figur 1-1. Foreslått planområde til utbygger. Figur 1-2: Oversikt over foreslåtte alternativer. Det venstre panelet viser Alt. A og det høyre panelet viser Alt. B. 4/46

6 2 Bakgrunnsdata for 3-D vindberegninger 2.1 Meteorologiske data Det er ulike kilder til vinddata i Kristiansandsområdet. For formålet i denne studien har vi vurdert modelldata fra vindkart for Norge (Byrkjedal og Åkervik 2009) og vindmålinger fra Kjevik flyplass og Oksøy Fyr. Vindkart for Norge gir vindforholdene i et 1 km rutenett for Norge for året En fordel med dette kartet er at vindforholdene er tilgjengelige uansett hvor man befinner seg i Norge. Siden vinddataene er hentet fra en modell kan det imidlertid være avvik mellom lokale vindforhold og vinddata fra vindkartet. Tidligere studier har vist at vindkartet gir en god beskrivelse av de lokale variasjonene i vindhastighet og vindretning fra for eksempel en del av Oslo til en annen del av Oslo (se Rieck og Berge, 2010) og for ulike deler av landet (Byrkjedal og Åkervik, 2009). Tidligere erfaringer med modellen viser også at den kan gi noe for høy vindhastighet nær bakken (Rieck og Berge, 2010). I nærheten av Kristiansand er det to vindmålestasjoner, Kjevik som ligger cirka 7 km nordøst og Oksøy som ligger cirka 9 km sør for Tangen. Vi har vurdert vinddataene fra disse to stasjonene opp mot dataene fra Vindkart for Norge for Tangen før vi har klargjort de endelige vinddataene inn i 3-D modellen for utbyggingen på Tangen. Sammenligningen mellom vindkart for Norge og observasjonene er gjort for 2005 siden samtidige data kun er tilgjengelige for dette året. 2.2 Vindhastighet I Tabell 2-1 er årsmiddelvinden for 2005 vist for observasjonene fra Kjevik og Oksøy i 10 m, og fra Kjevik, Oksøy Fyr og Kristiansand Tangen fra Vindkart for Norge. Årsmiddelvinden 10 m over bakken er henholdsvis 17 % og 11 % lavere i observasjonene på Kjevik og Oksøy enn i vindkartet. Sammenligning tyder på at vinden i 10 m trolig er noe overestimert i vindkart for Norge i Kristiansandsområdet, og dette samsvarer med hva vi har erfart fra tidligere studier i Osloområdet. Fra tabellen ser vi også at det er store forskjeller i vindhastighetene over korte avstander. Fra Tangen og ut til Oksøy endrer årsmiddelvinden seg med en faktor på cirka 1,5. Samtidig ser vi at vinden øker raskt med høyden til 60 m. I 60 m høyde over bakken er variasjonene i midlere vindhastigheter mindre mellom de ulike stedene. Tabell 2-1: Midlere vindhastigheter for 2005 basert på observasjoner og vindkartet. Statsjonsnavn Observert (10 m) Vindkartet (10 m) Vindkartet (60 m) Kjevik 3,5 m/s 4,2 m/s 6,7 Oksøy 6,0 m/s 6,7 m/s 8,3 Kristiansand Tangen (Sjøsiden) 4,4 m/s 2.3 Vindretning I Figur 2-1 har vi sammenlignet vindretningsfordelingen fra vindkart for Norge og observasjonene på Kjevik. Hovedvindretningene er fra sørvest og nordøst. Hyppigheten av vinder fra nordøst er større på Kjevik, mens hyppigheten av vinder fra sørvest og vest er litt større i vindkartet. En nærmere studie av dette viser at forskjellene skyldes lave 5/46

7 vindhastigheter på Kjevik (mindre enn 2-3 m/s) der vindretningen er mer tilfeldige. For vindhastigheter over 3-4 m/s er det godt samsvar mellom vindrosene. I Figur 2-2 er tilsvarende retningsdata vist for Oksøy. Vindkartet viser god overensstemmelse for de fleste retningene med unntak av nordlig sektor. Det skyldes først og fremst en feil ved retningsmåleren for Oksøy i perioden til Hvis vi ser bort fra disse dataene gir vindkart for Norge et godt bilde av retningsfordelingen også for Oksøy. Figur 2-1: Vindroser for Kjevik. Venstre panel viser vindrosen som er målt i 2005, mens høyre panel viser vindrosen fra vindkartet. Figur 2-2: Vindroser for Oksøy. Venstre panel viser vindrosen som er målt i 2005, mens høyre panel viser vindrosen fra vindkartet. 6/46

8 2.4 Valg av vinddata for analysene på Tangen Ut fra vår erfaring med vindkart for Norge, samt sammenligninger med observasjonene fra Kjevik og Oksøy konkluderer vi med at vindretningsfordelingen for Tangen kan hentes fra vindkart for Norge. Vindhastighetsfordelingen er også hentet fra vindkart for Norge, men, basert på sammenligningene med Kjevik og Oksøy Fyr, har vi redusert hastigheten med 15 %. Årsmiddelvinden for Tangen blir dermed 3.8 m/s. Punktet fra Vindkart for Norge ligger på sjøsiden av Tangen. Vindrosen for Tangen er vist i Figur 2-3. Vi ser at vindretningene vest, vest-sørvest, vestnordvest og nord-nordøst er de hyppigst forekommende (mer enn 50 % av tiden). Vindretningene øst, øst-sørøst, sør-sørøst og sør forekommer sjeldnest og til sammen snaut 20 % av tiden. De høyeste vindhastighetene finnes for vindretningene vest-sørvest og sør. Middelvind i 10 m høyde Årstid [m/s] Hele året 3,8 Sommer 3,4 Vinter 4,2 Figur 2-3: Vindrose for Tangen og middelvind i de ulike årstidene i 10 m høyde. I vindrosen viser lengden på søylene hyppigheten av vind fra den aktuelle retningen, mens internt i hver søyle viser lengden av de ulike fargene hvor hyppig ulike vindstyrker er D modeller av arkitektur og terreng 3D modeller av arkitektur og terreng er mottatt fra oppdragsgiver. 3D modellene inneholdt alle nødvendig arkitekturdata og terrengdata. For å gjennomføre 3D beregningene er det viktig at både terreng og arkitekturdata har en riktig detaljeringsgrad. Måten beregningene blir gjort på er at 3D modellene av terreng og bygninger blir lagt inn i vindmodellen. Vindmodellen deler området inn i små bokser der de grunnleggende ligningene som beskriver strømningen av luft blir beregnet. For å beskrive små detaljer på bygninger blir det gjort en videre inndeling i små bokser. Derfor vil antallet bokser øke dramatisk med detaljgraden i bygningene, noe som gjør at vindberegningene blir svært regnekrevende. I tillegg vil alle hull i bygninger gjøre at bygningene blir fylt med strømmende luft, og dermed gi feil resultat. Hull i terrengdataene gjør at det går luft "under" bakken, noe som også gir et feilaktig strømningsfelt. For å kunne gjennomføre beregningene ble det nødvendig å forenkle terrengdataene benyttet i modellen. I tillegg ble bygninger utenfor 7/46

9 interesseområdet fjernet fra beregningen, for å oppnå en finere inndeling i området som vil være påvirket av nybygget. 8/46

10 3 Resultater 3.1 Komfortkriterier Vi har benyttet Lawson komforkriterier utviklet ved Universitetet i Bristol, England. Disse kriteriene for vindkomfort er utviklet over mange år og er mye anvendt internasjonalt. Det er viktig å være klar over at graden av komfort under gitte vindforhold vil være subjektiv, ulike personer oppfatter vindkomfort forskjellig. Det finnes ulike definisjoner av vindkomfort og en sammenligning av ulike definisjoner av komfortkriterier er vist i (Janssen, Blocken og van Hooff 2012). I følge Janssen m.fl. representerer Lawsons komfortkriterier forholdsvis strenge krav til vindkomfort. Lawsons komfortkriterier er vist i Tabell 3-1. Vi ser at klassifiseringen gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som akseptabel eller uakseptabel for en gitt aktivitet. Eksempelvis antas det at det er akseptabelt at vindhastigheten er over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden (tilsvarende 15 dager av året) for uteareal for sittegrupper, mens det er uakseptabelt at vindhastigheten er over 5,5 m/s mer enn 1 % av tiden (tilsvarende 4 dager av året). I den videre teksten har vi valgt å bruke uttrykket ugunstig i stedet for uakseptabelt siden vindkomfort til en viss grad er subjektivt. Tabell 3-1. Lawson's komfortkriterier Områdetype Uakseptabelt Akseptabelt Uteareal for sittegrupper 1 % > 5,5 m/s 4 % > 3,5 m/s Inngangspartier for bygninger 6 % > 5,5 m/s 4 % > 3,5 m/s Fotgjengerområder for 6 % > 5,5 m/s 6 % > 3,5 m/s Fotgjengerområder å d 4 % > 8,0 m/s 6 % > 5,5 m/s Fotgjengere til og fra arbeid 2 % > 10,5 m/s 2 % > 8,0 m/s Veier og parkeringsplasser 6 % > 10,5 m/s 2 % > 10,5 m/s Beregningene av vindkomfort er utført både for hele året og for sommer- og vinterhalvåret for hvert av komfortkriteriene. For hvert av kriteriene er beregningene vist i rapporten for begge utbyggingsalternativene for hele året og for sommer og vinter. Tilsvarende figurer er vist i appendiks i større format. Figurene i appendiks er nummerert i henhold til figurene i dette kapittelet. 3.2 Modellkjøringer og modellresultater Modellkjøringer er gjort for 12 vindretninger, med 30 steg mellom hver retning. Bygningene er modellert med et beregningsnett med oppløsning på 1 m, mens terrenget har en oppløsning på 2 m. Dette gjør at beregningsmodellen blir bestående av mellom 6 og 7 millioner punkter for hver vindretning. Beregningene er gjort innenfor et område med radius på 400 m fra senter av interesseområdet. Regnetiden for hvert utbygningsalternativ er på mellom 25 og 50 timer. Resultater fra UrbaWind-modellen er tatt ut i 2 m høyde. Dette anses for å være et representativt nivå for å vurdere vindkomfort. Beregningsresultatet fra modellen er vektet med langtidskorrigerte vinddata for Kristiansand og viser derfor de forventede midlere vindforholdene. I de neste avsnittene har vi vist årsmiddelvind og vindkomfort i forhold til komfortklassene i Tabell 3-1. Merk at diskusjonen er gitt for alle komfortklassene i tabellen uavhengig om en komfortklasse er relevant for et område eller ikke. 9/46

11 3.3 Middelvind i 2 m høyde Årsmiddelvind i 2 m for hele området er vist i Figur 3-1 for begge alternativene. Verdiene varierer fra lave årsmiddelvinder (< 1 m/s) i enkelte gaterom og gårdsrom og opp til 3 m/s på de mest utsatte stedene slike som for Christiansholm Båthavn, langs Otra og i enkelte av gaterommene. De mest utsatte gaterommene finnes på østsiden av Otra mellom Otra og Kuholmsveien med årsmiddelvind på over 3 m/s på enkelte steder. Enkelte gaterom sørover på utstikkeren sør for Tangen har også årsmiddelvind på mellom 2,5 m/s og 3,0 m/s. Vi ser også verdier på mellom 2,5 og 3,0 m/s rundt høyhuset i alternativ B tilsvarende de vindnivåene som i dag er i gaterommene på utstikkeren sør for Tangen. Årsmiddelvinden rundt høyhuset er lavere enn de verdiene vi i dag finner på østsiden av Otra. Som Figur 3-1 viser er det er litt lavere vindnivå i havnebassenget for Alt. B sammenlignet med Alt. A. Dette skyldes le effekter for nordøstlige vinder fra høyhuset. Årsmiddelvinden gir imidlertid begrenset informasjon om vindkomforten, da de viktigste målene på komfort er hvor ofte vinden er sterkere enn visse hastigheter samtidig som personer befinner seg i det aktuelle området. Det er også viktig å merke seg at middelvinden og hyppighet av ulike vindstyrker varier i løpet av året. Eksempelvis vil det være lavere vind om sommeren enn om vinteren. Med dette utgangspunktet er komfortkriteriene gitt for hele året, sommeren og vinteren i de etterfølgende delkapitlene. 10/46

12 Figur 3-1: Middelvind i 2 m høyde for hele året. Øvre panel viser Alt A, mens nedre panel viser Alt B. 3.4 Uteareal for sittegrupper Kartene i Figur 3-2 viser prosentvis andel av vindhastighet over 3,5 m/s i området rundt nybygget på Tangen for henholdsvis hele året, sommerhalvåret og vinterhalvåret. I henhold til 11/46

13 Tabell 3-1 er det akseptabelt med vindhastighet over 3,5 m/s inntil 4 % av tiden, tilsvarende 15 dager av året. For sittegrupper vil de lilla partiene vurderes som akseptable, de andre fargene ansees som ugunstige (se Figur 3-2). I tillegg er områder hvor vind over 5,5 m/s inntreffer mer enn 1 % av tiden, tilsvarende 4 dager i året som ugunstige (se Figur 3-3). For sittegrupper vil da de lilla feltene være ansett som akseptable. Som man ser fra Figur 3-2 og Figur 3-3 vil større deler av arealet rundt den planlagte høyblokken i Alt. B bli ugunstig med hensyn til sittegrupper sammenliknet med utbygningen i Alt. A for hele året (Figur 3-2 A og B). Samtidig ser vi at vindklimaet i gateløpet ut mot Otra nordøst for høyhuset får et mer gunstig vindklima i Alt. B. Forskjellene skyldes at de ulike konstruksjonene i Alt. A og Alt. B skjermer og kanaliserer vinden ulikt. Vi finner de samme trekkene for sommerhalvåret og vinterhalvåret, samtidig som vi ser at områdene som blir ugunstige blir mindre i sommerhalvåret noe som sammenfaller med den perioden det er naturlig med aktiviteter i utearealer for sittegrupper. 12/46

14 A B Vinterhalvår Sommerhalvår År C D E F Figur 3-2: Hyppighet av vindhastighet over 3,5 m/s. Venstre panel viser Alt. A og høyre panel viser Alt. B. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 13/46

15 A B Vinterhalvår Sommerhalvår År C D E F Figur 3-3: Hyppighet av vindhastighet over 5,5 m/s. Venstre panel viser Alt. A og høyre panel viser Alt. B. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 14/46

16 3.5 Inngangspartier for bygninger Vindforholdene for inngangspartier for bygninger ansees som ugunstige hvis vindhastigheten er over 5,5 m/s mer en 6 % av tiden, tilsvarende 22 dager i året. Akseptable forhold er hvis vindhastigheter over 3,5 m/s maksimal inntreffer 4 % av tiden, tilsvarende 15 dager i året. Beskrivelsen av områdene med akseptable forhold følger diskusjonene for utearealer for sittegrupper (se avsnitt 3.4 ovenfor). Hyppigheten av vindhastigheter over 5,5 m/s er vist i Figur 3-3 der de mørkerøde områdene viser hyppighet på mer enn 6 % av tiden. For hele året ser vi noen ugunstige områder først og fremst ut mot havnen (Christiansholm Båthavn) og i enkelte gaterom på østsiden av Otra mellom elven og Kuholmsveien. Vi finner også enkelte ugunstige områder sør for Tangen, rundt det nye høyhuset i Alt. B og enkelte andre steder inn mot kvadraturen. Vi ser at vindforholdene rundt høyhuset i Alt. B er ganske like vindforholdene i krysset Østre Strandgate Kronprinsens Gate. For sommerhalvåret er det ingen ugunstige områder knyttet til verken Alt. A eller B innenfor reguleringsområdet, mens det fortsatt finnes ugunstige områder øst for Otra. I vinterhalvåret er vindhastighetene høyere, og ugunstige områder finnes da rundt høyblokken i Alt. B. I Alt. A ser vi om vinteren et ugunstig område øst for karreen. 3.6 Fotgjengerområder for stående Fotgjengerområder for stående omfatter områder for opphold som for eksempel skolegårder. Vindforholdene for fotgjengerområder for stående ansees som ugunstige hvis vindhastigheten er over 5,5 m/s mer en 6 % av tiden, tilsvarende 22 dager i året. Akseptable forhold er hvis vindhastigheter over 3,5 m/s maksimalt inntreffer 6 % av tiden, tilsvarende 22 dager. Beskrivelsen av områdene med ugunstige vindforhold vil derfor bli den samme som for inngangspartier for bygninger (se avsnitt 3.5 ovenfor). De akseptable områdene (maksimalt 22 dager med vindhastighet over 3,5 m/s) tilsvarer de lilla, grønne og gule områdene i Figur 3-2. Vi ser fra figuren at det er forholdsvis liten forskjell mellom disse områdene og de som er akseptable for uteareal for sittegrupper (lilla farge i samme figur). De ugunstige områdene med hensyn til vindhastighet på 5,5 m/s tilsvarer de mørkerøde feltene i Figur 3-3. Om vinteren er det ugunstig i deler av området rundt høyhuset, mens det i Alt. A, uten høhyhus er mer ugunstig på to av hushjørnene øst for karreen mot Otra. Om sommeren er det liten forskjell mellom de to alternativene. 3.7 Fotgjengerområder Typiske fotgjengerområder vil være gågater, havnepromenader og lignende. I henhold til Tabell 2-1 er komfortkriteriene for fotgjengere mindre restriktive enn komfortkriteriene for gruppene beskrevet i kapittel 3.4, 3.5 og 3.6. Vindforholdene for fotgjengerområder ansees som ugunstige hvis vindhastigheten er over 8,0 m/s mer en 4 % av tiden tilsvarende 15 dager i året. Akseptable forhold er hvis vindhastigheter over 5,5 m/s maksimalt inntreffer 6 % av tiden (22 dager). Fra Figur 3-4 ser vi at vinden er over 8,0 m/s mindre enn 2 % av tiden (mindre enn 7 dager) for nesten hele beregningsområdet (lilla farge). Det er kun de mest utsatte områdene på østsiden av Otra som har ugunstige forhold for fotgjengerområder vintertid (mørkerød farge). Akseptable forhold (maksimalt 22 dager i løpet av et år med vindhastighet over 5,5 m/s) finnes for alle fargene bortsett fra mørkrød i Figur 3-3. Diskusjonen av områdene med ugunstige vindforhold vil derfor bli den samme som for inngangspartier for bygninger (se avsnitt 3.5 ovenfor). 15/46

17 A B Vinterhalvår Sommerhalvår År C D E F Figur 3-4: Hyppighet av vind over 8,0 m/s. Venstre panel viser Alt. A og høyre panel viser Alt. B. Områder med hyppighet mindre enn 2 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i gult og hyppighet større enn er 4 % i mørkerødt. 16/46

18 3.8 Fotgjengerområder for gående til og fra arbeid For gående til og fra arbeid er komfortkriteriene relatert til vindhastigheter på 8,0 m/s og 10,5 m/s. Vindforholdene for forgjengerområder for gående til og fra arbeid ansees som ugunstige hvis vindhastigheten er over 10,5 m/s mer en 2 % av tiden, tilsvarende 7 dager i året. Akseptable forhold er hvis vindhastigheter over 8,0 m/s er maksimalt 2 % av tiden, tilsvarende 7 dager. Vi finner ingen deler av reguleringsområdet som har vindstyrker på mer enn 10,5 m/s over 7 dager i året og som dermed er ugunstige for fotgjengere til og fra arbeid (se Figur 3-5). Akseptable verdier finnes i hele området med unntak av de mest ugunstige områdene på østsiden av Otra (Figur 3-4). 3.9 Veier og parkeringsplasser Komfortkriteriene for veier og parkeringsplasser er relatert til vindhastighet på 10,5 m/s. Vindforholdene for veier og parkeringsplasser ansees som ugunstige hvis vindhastigheten er over 10,5 m/s mer en 6 % av tiden tilsvarende 22 dager i året. Akseptable forhold er hvis vindhastigheter over 10,5 m/s inntreffer maksimalt 2 % av tiden (7 dager). Fra Figur 3-5 ser vi at alle områder vil være innenfor komfortkriteriene for denne kategorien. 17/46

19 A B Vinterhalvår Sommerhalvår År C D E F Figur 3-5: Hyppighet av vind over 10,5 m/s. Venstre panel viser Alt. A og høyre panel viser Alt. B. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt er i lilla. 18/46

20 4 Avbøtende tiltak Vindberegningene viser noe høyere vind i gaterommene rundt høyhuset i Alt. B sammenlignet med tilsvarende områder i Alt. A. Beregningene viser også en skjerming på nordøst- og østsiden fra høyhuset slik at vindforholdene blir gunstigere i arealene ned mot Otra i Alt. B sammenlignet med Alt. A. Avbøtende tiltak i form av vegetasjon eller vindskjermer rundt høyhuset bør vurderes for Alt. B og da særlig på sørsiden av huset og på det nordvestre hjørnet. For Alt. A bør avbøtende tiltak vurderes for å skjerme sørvestre hjørne av blokken i mellom enden av Tangen og grøntarealene ned mot Otra. For Alt. A vil avbøtende tiltak for grøntarealene ned mot Otra også være mer aktuelle enn for Alt. B. Hjørnet Elvegata Østre Standgate har også ugunstig vindklima for utearealer for sittegrupper. Vegetasjon og vindskjermer bør vurderes også for dette området. Forskjellen mellom Alt. A og Alt. B er liten i dette området, men arealet av den ugunstige sonen er litt større for Alt. A sammenlignet med Alt. B. 19/46

21 5 Sammendrag Det er i dette arbeidet utført vindberegninger for to alternativer av utbyggingen på Tangen. Det ene alternativet (Alt. A) er utbyggingen slik den er hjemlet i gjeldende reguleringsplan, mens det andre alternativet (Alt. B) er reguleringsforslaget til Skanska Norge AS. Alt. B innholder et høyhus og en viktig del av denne vindanalysen har vært å vurdere effektene av høyhuset på vindforholdene innenfor planområdet. For å kunne vurdere vindberegningene opp mot vindkomfort har vi benyttet Lawsons komfortkriterier i arbeidet. Inngangsdata til vindberegningene er 3-D modeller av arkitekturen i planområdet og områdene rundt, terrengdata, samt vinddata fra Vindkart for Norge. Vindataene fra vindkart for Norge er sammenholdt med vindmålinger fra Oksøy og Kjevik og vindhastigheten er justert på bakgrunn av dette for best mulig å stemme overens med observasjonene. Vindberegningene er tatt ut for 2 m høyde over bakken. Beregningene viser at vindkomforten rundt høyhuset i 2 m forventes å bli sammenlignbar med den vindkomforten vi i dag eksempelvis finner i gaterom sørover på utstikkeren fra Tangen og ved krysset Østre Strandgate Kronprinsens Gate. De mest ugunstige vindforholdene innenfor beregningsområdet finner vi på Østsiden av Otra i bebyggelsen mellom Kuholmsveien og Otra. Vindforholdene her er uavhengig av Alt. A og B. Beregningene viser videre at Alt. B gir ugunstige forhold for utearealer for sittegrupper, inngangspartier for bygninger og fotgjengerområder for stående i området nær høyhuset. Avbøtende tiltak bør derfor vurderes. Samtidig ser vi at områdene øst og nordøst for høyhuset har en gunstigere vindkomfort i Alt. B sammenlignet med Alt. A. Dette gjelder særlig for utearealer for sittegrupper, men også for inngangspartier for bygninger og fotgjengerområder for stående på hushjørnene øst for karreen i forlengelsen av gateløpet til Tangen ut mot Otra. Avbøtende tiltak bør også vurderes for Alt. A i disse områdene. Alt. B viser også litt lavere vind enn Alt. A i havneområdet ved Christiansholm Båthavn noe som skyldes le effekter av høyhuset for nordøstlige vinder. I forhold til de øvrige vindkomfortkriteriene for fotgjengerområder (slik som gågater, havnepromenader og lignende), fotgjengere til og fra arbeid og veier og parkeringsplasser finner vi at vindkomforten er akseptabel for både Alt. A og Alt. B innenfor planområdet. 20/46

22 6 Referanser Byrkjedal, Ø., og E Åkervik. «Vindkart for Norge.» 9/2009: NVE, Janssen, W. D., B. Blocken, og T. van Hooff. «Pedestrian wind comfort around buildings: comparison of wind comfort criteria based on whole-flow field data for a complex case study.» Build. Environ. 53., Rieck N, Berge E. «"Bjørvika Reguleringsforslag for Munch Deichman området".» /46

23 Vedlegg Vedlegg består av stort format av komfortkriteriene vist i Figur 3-2 A-F, Figur 3-3 A-F, Figur 3-4 A-F, Figur 3-5 A-F og Figur 3-6 A-F. 22/46

24 Figur V-1. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. A for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-2 A. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 23/46

25 Figur V-2. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. B for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-2 B. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 24/46

26 Figur V-3. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. A for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-2 C. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 25/46

27 Figur V-4. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. B for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-2 D. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 26/46

28 Figur V-5. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. A for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-2 E. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 27/46

29 Figur V-6. Hyppighet av vind over 3,5 m/s for Alt. B for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-2 F. Områder med hyppighet mindre enn 4 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i grønt, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i gult og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 28/46

30 Figur V-7. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. A for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-3 A. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 29/46

31 Figur V-8. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. B for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-3 B. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 30/46

32 Figur V-9. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. A for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-3 C. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 31/46

33 Figur V-10. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. B for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-3 D. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 32/46

34 Figur V-11. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. A for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-3 E. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 33/46

35 Figur V-12. Hyppighet av vind over 5,5 m/s for Alt. B for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-3 F. Områder med hyppighet mindre enn 1 % er gitt i lilla, hyppighet mellom 1 % og 2 % er gitt i blått, hyppighet mellom 2 % og 3 % er gitt i mørkegrønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % er gitt i lysegrønt, hyppighet mellom 4 % og 5 % er gitt i gult, hyppighet mellom 5 % og 6 % er gitt i oransje og hyppighet større enn 6 % er gitt i mørkerødt. 34/46

36 Figur V-13. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. A for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-4 A. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 35/46

37 Figur V-14. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. B for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-4 B. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 36/46

38 Figur V-15. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. A for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-4 C. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 37/46

39 Figur V-16. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. B for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-4 D. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 38/46

40 Figur V-17. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. A for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-4 E. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 39/46

41 Figur V-18. Hyppighet av vind over 8,0 m/s for Alt. B for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-4 F Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla, hyppighet mellom 2 % og 3 % gitt i grønt, hyppighet mellom 3 % og 4 % gitt i gult og hyppighet større enn 4 % i mørkerødt. 40/46

42 Figur V-19. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. A for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-5 A. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 41/46

43 Figur V-20. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. B for helårsperioden. Tilsvarer Figur 3-5 B. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 42/46

44 Figur V-21. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. A for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-5 C. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 43/46

45 Figur V-22. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. B for sommerperioden. Tilsvarer Figur 3-5 D. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 44/46

46 Figur V-23. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. A for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-5 E. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 45/46

47 Figur V-24. Hyppighet av vind over 10,5 m/s for Alt. B for vinterperioden. Tilsvarer Figur 3-5 F. Områder med hyppighet mindre enn 2 % gitt i lilla. 46/46