Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on

Transkript

1 Vi n d b eregn i n ger for R a n d a b erg fotb a l l sta d i on Versjon 2 VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 1

2 Tittel Vindberegninger for Randaberg fotballstadion Oppdragsgiver Asplan Viak Oppdragsgivers kontaktperson Nina Rieck Vårt prosjektnummer Skrevet av Erik Berge Kontrollert av Nina Rieck Fotos og illustrasjoner Erik Berge Dato Sist revidert AS Civitas 2016 By -, miljø - og samfunnsplanlegging VI N D BE RE GNI N GE R F OR RAN D ABE RG STADI ON 2

3 Forord På oppdrag fra Asplan Viak AS har Civitas AS utført en beregning av vindforholdene ved Randaberg fotballstadion. Hensikten med beregningen har vært å vurdere hvordan avstanden mellom ny tribune og Randaberg Arena vil påvirke vindforhold og vindkomfort i ut earealene. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 3

4 I n n h ol d Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag Innledning Formål Beskrivelse av området Mod ell og inngangsdata Beskrivelse av vindmodellen Terreng - og bygningsdata Skogsområder Bakgrunns vindforhold for Randaberg Vindkomfort Resultater fra beregningene Midlere vindhastighet Vindkomfort Alt. 55m og Alt. 40m Beregninger uten parkeringshus Turbulens Avbøtende tiltak VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 4

5 Sammendrag Hovedhensikten med dette arbeidet har vært å analysere vind og turbulens i området mellom den nye tribunen og Randaberg Arena og hvor mye avstanden mellom arenaen og tribunen påvirker vind - og turbulensforholdene. Hovedkonklusjonene fra arbeidet er at: Be regningene viser kun små forskjeller i v indforhold og vindkomfort for en tribune plassert i 40 m avstand eller 55 m avstand fra Randaberg Arena. En tribune i 40 m avstand gir litt mer gunstig vindkomfort på sørsiden av tribunen sammenlignet med en tribune i 55 m avstand. Beregning ene viser at parkeringshuset virker gunstig i forhold til å skjerme områdene sør og sørøst for Randaberg Arena. B ygningsstrukturen i alternativene med en tribune i henholdsvis 40 m og 55 m avstand fra Randaberg Arena gir i kombin asjon med er nytt parkeringshus en lokal bremsendeffekt på vinden. N oen områder får dermed forbedret vindkomfort sammenlignet med en mer åpen løsning uten parkeringshus og en tribune trukket lengre mot øst. En sammenligning med vin d komfortkriterier vise r at flere soner har forholdsvis dårlig vindkomfort i forhold til utearealer for sittende, stående og gående fotgjengere. Vindavbøtende tiltak anbefale særlig for østre hjørne av Randaberg Arena og videre nordover mellom Randaberg Arena og tribunen, østr e hjørne av tribunen, passasjen mellom sørvestre hjørne av tribunen og bygningen sørvest for tribunen, og de øvrige arealene mellom Randaberg Arena og tribunen. Turbulensnivåener høyest ved (1) vindutsatte hushjørner, (2) på nordvest - og nordøstsiden av parkeringshuset ved sørlige vinder, og (3) på sørøstsiden av Randaberg Arena og parkeringshuset ved nordvestlige vinder. Vindavbøtende tiltak ved hushjørner vil også virke dempende på turbulensnivået ved hushjørnene. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 5

6 1 I nnledning 1.1 Formål Hensikten med beregningen har vært å vurdere hvordan avstanden mellom ny tribune og Randaberg Arena vil påvirke vindforhold og vindkomfort i utearealene. Beregningene ble først utført for et alternativ med tribunen plassert ca. 80 m øst for Randaberg Aren a og uten nytt parkeringshus. Etter dette ble beregningene utført for to alternativer med tribunen i en avstand på henholdsvis 40 m og 55 m øst for Arenaen samt et nytt parkeringshus på sørsiden av Arenaen. Hovedoppgaven i denne studien har vært å vurdere de to alternativene med tribune 40 m og 55 m øst for Arenaen. I tillegg er disse to alternativene sammenlignet med den mer åpne løsningen uten nytt parkeringshus og en tribune lengre øst. En situasjon som ligner mer på dagens forhold rundt Arenaen. 1.2 Beskri velse av området Figuren nedenfor viser modellen av Randaberg A rena og den nye tribunen plassert 55 m øst for Randaberg Arena. Den nye tribunene har rød farge, eksi s terende bygninger og Randaberg Arena er mørke grå, mens nytt parkeringshus på sørsiden av R andaberg Arena og framtidige bygninger er i lys grå farge. Skogsområder som er lagt inn i modellen, er grønne. Vind - og turbulensforholdene ved den nye fotballtribunene vil være bestemt av de overordnede vindforholdene i Randabergområdet samt lokal skjermi ng og forsterkning av vind fra bygninger, trær og terreng. Fra Figur 1-1 ser vi at det er noe skjerming fra skog mot nord og nordvest og mot øst og sø rø st. Høydedraget mot nord (ca. 20 m høyere enn terreng et ved stadion) vil også gi skjerming mot vind fra denne retningen. Det er også en høydeøkning på noen få meter mot øst. I tillegg vil bygningene både kunne forsterke og bremse opp vinden, og samtidig generere noe turbulens. Skogsområdene vil også generere noe turbulens samtidig som de demper vindhastigheten. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 6

7 Figur 1-1. Randaberg A rena og foreslått plassering a v ny fotballtribune i en avstand av 55 m. Se tekst for nærmere forklaring. Data mottatt fra Randaberg kommune. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 7

8 2 Modell og inngangsdata 2.1 Beskrivelse av v indmodellen Vi har benyttet vindmodellen UrbaWind for å beregne vindforholdene ved Randaberg stadion. Modellen UrbaWind er spesielt utviklet for beregninger av vind rundt bygningsstrukturer, terreng og vegetasjon. Modellen er en såkalt CFD modell (CFD- computational fluid dynamics). Likningene som løses for middelvindhastighetene er Reynoldsmidlede Navier - Stokes likninger (RANS). Resultater fra va lidering av modellen er tilgjengelig på Usikkerheter i speed - up av hastigheten rundt bygninger er anslått til mellom 5 og 10 % basert på sammenligninger med målinger. Beregningene for Randaberg er utført for 12 uavhengige retninger. Resultatene fra hver av retningene er midlet ved hjelp av vindstatistikk hentet ut for Randaberg (se kapittel 2.4). Ber e gningene er utført med 1 m avstand mellom beregningspunktene både horisontalt og vertikalt. For hve r av de 12 re tningene gir dette mellom 3 og 3.5 mill i oner beregningspu n k ter. Resultater er hentet ut i 1.5 m høyde over bakken. Beregningsområdet med høy oppløsning (1 m) tilsvarer området innenfor de n blå rammen vist i Figur 2-1. Det røde området i figuren representerer det arealet der vinddata er hentet ut fra beregningene. Størrelsen på beregningsområdet satt slik at luftstrømningen inn mot Randaberg Arena og fotballtribunen skal være mest mulig realistisk. 2.2 Terreng - og bygningsdata Terrengdata er mottat fra Randaberg kommune. Dataene representerer høydekoter på 5 m. Den viktigste terrengformasjonen ser vi rett nordnordvest for tribunen og Ran daberg Arena der terrenget er ca. 20 m høyere enn området ved fotballstadion. Bygningsdata er også levert av Randaberg kommune og de representerer dagens bygninger og framtidige bygninger. De er antatt at parkeringshuset tett uten muligheter for luften å strømme gjennom huset. Høydekoter og bygninger er vist i Figur Skogsområder De nærmeste skogsområdener, i tillegg til terrengdataene, lagt inn i vindmodellen. Høyden på skogsområdene lagt inn er ca. 3 til 5 m og det VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 8

9 er antatt en porositet i forhold til gjennomstrømning av luft på 70 %. Skogsområdener plassert ved hjelp av bilder fra Google Earth, flyfoto og en beskrivelse fra Randaberg komm une av hvor skog vil bli fjernet når ny fotballstadion og tribune etableres. Skogsområdene i modellen er vist i Figur 1-1 og Figur 2-1. Figur 2-1. Beregningsområdet sett ovenfra for alternativ med 55 m avstand mellom Randaberg Arena og tribunen. Beregningsområdet med høy oppløsning (1 m) er innenfor den blå rammen, mens området der vinddata er h entet ut og presentert i figurerer i kapittel 4, er vist i rødt. Modellens terreng er angitt i brun farge, by gningene er grå, mens de nærmeste skogsområdene som er lagt inn i modellen, er vist med grønn farge. Siden luften delvis str ømmer gjennom skogsområdene vil kantene på sko g sområdene i kke bli like «skarpe» i forhold til endringer i vind og turbulens som for bygninger. Det er samtidig viktig å understreke at det ikke er praktisk mulig å modellere hvert enkelt tre, men i stedet er volumer, der den fysiske effekten av skogsområdene kan hensyntas, lagt inn i modellen. 2.4 Bakgrunns vindforhold for Randaberg. Bakgrunns vinddata for 10 år er gjort t ilgjengelig fra vindkart for Norge og dataen er levert av Kjeller Vindteknikk AS. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 9

10 Retningsfordeling er vist i vindrosene i Figur 2-2. Hastighetsford elingen er også gitt for hver retning. De dominerende vindretningene sett over hele året er S, SSØ og NNV. I vinterhalvåret (okt.- mar) dominerer retningene S og SSØ, mens i sommerhalvåret (apr.- sep.) er retningen NNV mest dominerende. Forholdsvis høye vindhastigheter forekommer fra de fleste vindretningene om vinteren (unntaket er retningene Ø, Ø NØ og NNØ), mens om sommeren opptrer de høyeste hastighetene med vind fra NNV, S og SSØ. Vi har også vist v indrosen for tidsrommet kl. 16 til 20 i sommerhalvå re t da det kan forventes stor aktivitet i utearealene. For denne perioden dominerer NNV og VNV vind (solgangsvind), og de høyeste vindhastighetene over 8 m/s inntrer hyppigst med vind fra NNV, S og SSØ. Figur 2-2. Bakgrunns vindforhold på Randaberg i 10 m høyde over bakken. Vindrose for hele året (øverst til venstre), vinterhalvåret (øverst til høyre), sommerhalvåret (nederst til venstre) og sommerhalvåret mellom kl. 16 og 20 (nederst til høyre). Hastighetsfordelingen (m/s) i henhold til fargeskalae n er gitt for hver vindretning. Data levert av Kjeller Vindteknikk AS. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 10

11 3 Vindkomfort Når vindkomfort skal vurderes, er det v iktig å ta hensyn til at den oppleves forskjellig avhengig av uteaktivitet og oppholdsrom. Eksempelvis vil en vindhastighet kunne oppf attes som uakseptabel når man sitter ute og spiser, mens samme vindhastighet oppfattes som akseptabel når man beveger seg til og fra et hus. Ved hjelp av komfortkriterier kan vindhastigheter relateres til ute komfort avhengig av aktivitet og oppholdsrom. La wsons komfortkriterier, utviklet ved Universitetet i Bristol, En gland over en 30 års periode, er en anerkjent internasjonal klassifisering av vindkomfo rt. I dette arbeidet har vi utnyttet Lawsons komfortkriterier ( se Tabell 1 for definisjoner ). Tabell 1. Lawsons komfortkriterier. Oppholdsrom/Aktivitet Akseptabelt (1) Utearealer for sittegrupper 4 % > 3.5 m/s (2) Inngangspartier for bygninger 4 % > 3.5 m/s (3) Fotgjengerområder for stående 6 % > 3.5 m/s (4) Fotgjengerområder 6 % > 5.5 m/s (5) Fotgjengere til og fra arbeidet 2 % > 8.0 m/s (6) Veier og parkeringsplasser 2 % > 10.5 m/s Vi ser at Lawsons kriterier gir prosentvis andel av tiden over en viss vindstyrke som antas som «akseptabel» for et gitt oppholdsrom eller aktivitet. Eksempelvis antas det som akseptabelt at vindhastigheten er over 3.5 m/s inntil 4 % av tiden for utearealer for sittegrupper, mens det er akseptab elt at vindhastigheten er over 5.5 m/s inntil 6 % av tiden f or fotgjengerområder. Lawsons komfortkriterier inneholder også en klassifisering av «uakseptable» vindforhold, som ikke er tatt med i tabellen. Denne klassifiseringen vil i mange tilfelle r kunne akseptere noe høyere vindhastigheter enn de som er gitt i Tabell 1. Det er viktig å være klar over at vindkomfort til en viss grad vil være su bjektiv, og at komfort knyttet til vind kan oppfattes forskjellig fra en person til en annen. Utekomfort vil også være avhengig av andre meteorologiske parametere slik som temperatur og solforhold. Vindforholdene i Rogaland er slik at det må forventes at vindkomfortkriterier beskrevet i Lawsons tabell overskrides mange steder. Det er likevel nyttig å gjøre en vindkomfortanalyse, særlig med VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 11

12 tanke på å vurdere effekten av å endre avstanden mellom tribunen og Randaberg Arena og å identifisere områder der vind avbøtende tiltak vil være mest effektive. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 12

13 4 Resultater fra beregningene Resultatene nedenfor er for de to alternativene med tribune n i en avstand på henholdsvis 40 m og 55 m øst for Randaberg Arena. De to alternativen er refere r t til s om Alt. 55m og Alt. 40 m. Vindresultater er hentet ut i høyden 1.5 m over bakken. Resultatene fra de to al ternativene er også sammenlignet med re sultater for et alternativ uten parkeringshus og tribunen i en avstand på ca. 80 m møt øst for Randaberg Arena. 4.1 Midlere vindhastighe t I Figur 4-1 er vist gjennomsnittlig vindhastighet i 1.5 m høyde over bakken basert på vinddata for hele året. Område ne som er mest vindutsatt er de ø stlige hjørnene av Randaberg A rena og tribunen. Dette gjelder for både Alt. 55m og Alt. 40m. I området mellom tribunen og Randaberg arena avtar vindhastighetene noe mot nordvest. Dette skyldes skjerming fra skogen og høydedraget mot nordvest. Det er små fo rskjeller i midlere hastigheter mellom de to alternativene, men litt høyere middelvindhastighet sees mot nord i området mellom tribunen og Randaberg Arena i Alt. 40m sammenlignet med Alt. 55m. Vindkomfort refereres vanligvis til hvor ofte vinden er sterkere enn gitte vindhastigheter (jamfør diskusjonen i kapittel 3.1). Middelvinden er derfor ikke så godt egnet til å vurdere vindkomfort. I neste avsnitt har vi presentert beregninger av vindkomfor t basert på kriterier fra Tabell 1. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 13

14 Figur 4-1. Midlere vindhastighet i 1.5 m for Alt. 55m (øverste figur) og Alt. 40m (nederste figur). Data for hele året. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 14

15 4.2 Vindkomfort Alt. 55m og Alt. 40m Vi har i dette avsnittet presentert forventet vindkomfort i uteare a lene basert på kriteriene i Tabell 1 og beregningene fra vindmodellen. Resultatene viser at for kategoriene (1), (2) og (3) fra tabellen egner ikke området mellom Arenaen og tribunen seg særlig godt uten avbøtende tiltak. I den videre analysen har vi derfor vurdert kategoriene (4) og (5) som representerer fotgjengerområder, dvs. områder med fotgjengere i bevegelse. Vindkomfort for fotgjengere er vurdert i forhold til den andel en av tiden (i prosent) som vindhastigheten er større enn 5.5 m/s slik som vist i Figur 4-2. Resultatener ba sert på vinddata for hele året. De lilla områdene har god vindkomfort for gående, mens grønne, gule og brun e områder er mer ugunstige. De brune områden er d e mest vindutsatt e. Vi ser at det for st ore deler av arealene vil være ugunstig vindkomfort. Som nevnt tidligere, må det forventes at vindkomfortkriterier beskrevet i Lawsons tabell overskrides mange steder i Randabergområdet som befinner seg i en relativt vindutsatt del av landet. Fra vindrosene i kapittel 4 ser vi at vindhastighetener størst om vinteren, mens hastighetener noe lavere om sommeren. Vi har presentert figurer av vindkomfort for perioden kl i sommerhalvåret siden det k an forventes mye aktivitet i utearealene på denne tiden av døgnet og året. R esultatene for Alt. 55m og Alt. 40m er vist i Figur 4-3. Vi finner flere gu nstige områder sammenlignet med vinddata for hele året, særlig mellom parkeringshuset og Randaberg Arena. Alt. 55m og Alt. 40m gir forholds vis like resultater, men områdene med gunstig vindkomfort er litt større på sørsiden av tribunen i Alt. 40m sammenlig net med Alt. 55m. F or fotgjengere til og fra arbeid (dvs. fotgjengere som oppholder seg ute i kortere tidsrom) ansees områder med vindhastighet over 8 m/s maksimalt 2 % av tiden som gunstige, mens områder der vindhastigheten er over 8 m/s mer enn 4 % av t iden ansees å ha forholdsvis dårlig vindkomfort ( Tabell 1 ). Fra Figur 4-4 ser vi at deler av området mellom tribunen og Randaberg Arena har god vindkomfort (lilla områder), mens det østlige hjørnet på Randaberg Arena og passasjen mellom tribunen og bygningen på sørsiden av tribunen har dårlig vindkomfort (gule og brune områder) for fotgjengere til og fra arbeid. Arealene med god vindkomfort er og så for dette kriteriet litt større på sørsiden av tribunen i Alt. 40m sammenlignet med Alt. 55 m. Utover dette er det kun mindre forskjeller mellom de to alternativene. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 15

16 Figur 4-2. Vindkomfort i 1.5 m. Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s for Alt. 55m (øverste figur) og Alt. 40m (nederste figur). Vin d d ata for hele året. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 16

17 Figur 4-3. Vindkomfort i 1.5 m. Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s for Alt. 55m (øverste figur) og Alt. 40m (nederste figur). Vinddata for sommerhalvåret kl VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 17

18 Figur 4-4. Vindkomfort i 1.5 m. Hyppighet (%) av vindhastighet over 8.0 m/s for Alt. 55m (øverste figur) o g Al t. 40m (nederste figur). Vin d d ata for hele året. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 18

19 4.3 Beregninger uten parkeringshus I dette arbeidet ble det først utført beregninger uten parkeringshuset mot sør og med tribun ene i en avstand på ca. 80 m øst for Randaberg Arena. Vi har vist resultatene fra disse beregningene for å kunne bedømme vindkomfort i en mer «åpen» løsning for området mellom Randaberg Arena og tribunen. Resul tatene fra disse beregningene ble tatt ut i 2 m høyde over bakken, dvs. vindhastighetene her vil være litt høyere enn i 1.5 m (typisk 3-5 % høyere). I Figur 4-5 er vist midlere vindhastighet for referan sekjøringen uten parkeringshus og med tribunen lengre mot øst. Vi ser at arealen e med midlere vindhastighet over 2.5 m/s er noe mindre mellom Randaberg Arena og tribunen sammenlignet med Alt. 55m og Alt. 40m. De maksimale vindhastighetene finnes i de samme sonene som for Alt. 55m og Alt. 40m, men maksimalverdiener litt laver e på det østlige hjørnet av tribunen. Figur 4-5. Midlere vindhastighet i 2 m for situasjon uten parkeringshus og tribune i ca. 80 m avstand. I Figur 4-6 har vi vist andel av tiden (i prosent) som vindhastighe ten er over 5.5 m/s og 8.0 m/s for beregningene uten parkeringshuset. Det er særlig områdene sør for Randaberg Arena og tribunen som nå blir mer e ksponert for vind og hvor vindkomforten blir dårligere sammenlignet med Alt. 55m og Alt 40m. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 19

20 Figur 4-6. Vindkomfort i 2 m. Hyppighet (%) av vindhastighet over 5.5 m/s (øverste figur) og 8.0 m/s (nederste figur). Vindd ata for hele året. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 20

21 Beregnin g ene viser at særlig parkering s huset virker gunstig i forhold til å skjerme områdene mellom Randaberg Arena og tribunen. Det er også litt mer gunstig vindkomfort, særlig på sørsiden av tribunen i Alt. 40m sammenlignet med Alt. 55m. Alt. 40m resulterer i et mindre område med litt høyere middelvind i mellom Randaberg Arena og tribunen, men dette er lite synlig i vindkomfortanalysen. Den tette bygningsstrukturen i Alt. 55m og Alt. 40m fører til mer oppbremsing av vinden enn en mer åpen løsning uten parkeringshus og en tribune trukket lengre mot øst. Særlig i området sørøst for Randaberg Arena gir Alt. 55m og Alt. 40m noen bedre vindkomfort enn den mer åpne løsningen. Sammenligning med Lawsons vin d ko mfortkriterier viser at flere soner har forholdsvis dårlig vindkomfort. Vindavbøtende tiltak anbefales for områder der det planlegges uteaktiviteter for sittende, stående og gående. 4.4 Turbulens I Figur 4-7 til Figur 4-9 er vist luftstrømningen og turbulensnivået for hovedvindretningene S, SSØ og NNV. Vind fra S bøyer av nordøstover sør for A renaen, og svin ger videre nordvestover mellom A renaen og tribunen. De høy este turbulensnivåene i beregningene vises nær det østlige hjørnet på Randaberg Arena, for østsiden av tribunen, bygningen sørvest for tribunen og parkeringshuset. Vind fra SSØ strømmer forholdsvis likt gjennom området sammenlig net med vind fra sør, men SSØ vind er mer parallell med bygningene. De høyeste turbulensnivåene vises også nå for det østlige hjørnet på Ran daberg Arena, for øst - og sørvestsiden av tribunen, og på nordsiden av parkeringshuset. Vind fra NNV er også parallell med flere av bygningene. Områdene med høy e st turbulensnivå blir på sørøstsiden av Randaberg Arena og parkeringshuset, samt sør - og vestsi den av bygningen sørvest for tribunen. VINDBEREGNINGER FOR RANDABERG STADION 21

22 Figur 4-7. Vindmønster (vindpiler) og turbulensnivå (gitt som turbulent intensit et) for vind fra sør (180 ) i 1.5 m. Figur 4-8. Vindmønster (vindpiler) og turbulensnivå (gitt som turbulent intensitet) fo r vind fra sørsørøst (150 ) i 1.5 m. VI N D BE RE GNI N GE R FOR RAN DABE RG STADI ON 22

23 Figur 4-9. Vindmønster (vindpiler) og turbulensnivå (gitt so m turbulent intensitet) for v ind fra nordnordvest (330 ) i 1.5 m. VI N D BE RE GNI N GE R FOR RAN DABE RG STADI ON 23

24 5 Avbøten de til tak Det er anbefalt å utarbeide vindavbøtende tiltak for utsatte områder. Det vil være særlig nyttig med tiltak for Østre hjørne av Randaberg Arena og videre nordover i området mellom Randaberg Arena og tribunen. Østre hjørne av tribunen. Passasjen mellom sørvestre hjørne av tribunen og bygningen sørvest for tribunen. Øvrige arealer mellom Randaberg Arena og tribunen. Eksempler på vindavbøtende tiltak er: Vegetasjon. Det er viktig å etablere lav vegetasjon i tillegg til trær, siden trær med høy krone kan gi forsterkning av vinden i fotgjengernivået ved at vinden presses ned under trærne. Levegger og vegetasjon på tvers av hovedvindretningene. V egetasjon pl assert noe spredt utover kan også gi god vindavbøtende effekt og bidra til et mindre dominerende preg enn tette lehekker. Innfelling, framspringende tak og skjerming for utsatte inngangspartier. Inn glassing/innbygging på vindutsatte steder. Vindavbøtende t iltak kan testes i vindmodellen for å vurdere om ønskede effekter oppnås. VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 24

25 VINDBEREGNIN GER FOR RANDABERG STADI ON 25