Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M

Transkript

1 Jåsund AS Vindrapport for detaljregulering Jåsund felt G, H, I2 og M Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Jåsund AS Oppdragsgivers kontaktperson: Svein-Erik Kvame Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Lars Nielsen Fagansvarlig: Nick Pedersen Andre nøkkelpersoner: Bård Venås Oppdatert PNBPe BVe Endelig rapport PNBPe BVe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 20

3 Sammendrag Det prosjekteres nye boliger ved felt G, H, I2 og M på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en vurdering av de fremtidige vindforholdene i planområdet. Detaljerte 3D vindsimuleringer med CFD er ikke utført. Det er hentet vindstatistikk fra Sola som er den nærmeste meteorologiske stasjonen. Fremherskende vindretninger for planområdet er fra nordvest og fra sørøst, med en årlig middelvind på ca. 5,0 m/s. Vindstatistikken viser at området er vindutsatt, med hastigheter over 5,0 m/s ca. 40 % av året. Iht. vindstatistikken og internasjonale vindkomfortkriterier vil eksponerte utendørs områder ved Jåsund (de som ikke ligger i le av bygninger eller terreng) være klassifisert som «ukomfortable» for både korte og lengre utendørsopphold. Det aktuelle planområdet består av rekkehus på mellom 2 og 3 etasjer av varierende utforming, samt tre leilighetsbygg på 4 5 etasjer (ett på felt H og to på felt M). Felt G, H og I2 er bra skjermet ved vind fra Ø og fra V. Skjerming fra de fremherskende vindretningene er redusert derimot, fordi tettheten på bygningsmassene mot SØ og NV er relativ lav eller lengre unna. For felt M vil nabobebyggelsen redusere vindstyrken når det blåser fra SØ, Ø, og NØ. Felt M er derimot eksponert mot vind fra NV, V og SV, siden vinden vil kunne blåse inn mot planområdet uhindret over mark/jorde. Det er anbefalt at lokal vindskjerming vurderes for alle utendørs områder ment for lengre opphold. Hager eller terrasser langs rekkehusene bør skjermes individuelt i form av f.eks. levegger eller glasskjermer. I tillegg er det utvalgte steder der tiltak bør inkluderes i planene, selv om de ikke er steder der lengre utendørs opphold er planlagt. Ved disse områdene vil det sannsynligvis oppstå høyde vindhastigheter relativt ofte pga. byggenes plassering. Her kan tiltak som f.eks. tettere beplantning med en kombinasjon av busker og trær eller vindskjermer vurderes Side 3 av 20

4 Innhold Introduksjon 5 Kort om vind 6 Vind over terreng 6 Strømningsbildet rundt bygg 6 Vindkomfort 7 Beliggenhet og vindstatistikk for området 9 Beliggenhet 9 Vindstatistikk 9 Topografi 12 Vurdering av vindforhold i området 13 Fremherskende vindretninger, middelvind og lokal skjerming 13 Forventet vindkomfort i området, overordnet 14 Vurdering av vindforhold inne i planområdet 15 Beskrivelse av planlagte bygg 15 Effekt av vind fra fremherskende vindretning sørøst 16 Effekt av vind fra fremherskende vindretning nordvest 17 Foreslått vindskjermingstiltak inne i planområdet 18 Konklusjoner 19 Referanser Side 4 av 20

5 Introduksjon Det prosjekteres nye boliger ved felt G, H, I2 og M på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en overordnet vurdering av de lokale vindforholdene i planområdet. Detaljerte 3D vindsimuleringer med CFD («Computational Fluid Dynamics») er ikke bestilt i oppdraget. Vindforholdene på et spesifikt sted er avhengig av vindstatistikken i området, utformingen av det lokale terrenget, og nærliggende bygningsmasser eller konstruksjoner som har innflytelse på vindfeltet. Bygninger kan ha stor påvirkning på vinden. Utformingen og plasseringen av bygg kan endre vindfeltet når det strømmer mot og inn i et område. Store fasader kan "dra ned" vind til bakken og akselerere vindfeltet rundt byggets hjørner. Lokale detaljer eller elementer på bygninger kan ha uventede effekter på strømningen, og bygninger som står nær hverandre kan ha en interaksjon som endrer vindfeltet (gater kan f. eks. virke som vindpassasjer). Disse faktorene påvirker komforten, og i enkelte tilfeller sikkerheten, i områder rundt bygg. Rapporten inneholder en beskrivelse av vindstatistikken og terrenget i området, og gir en kvalitativ vurdering av de planlagte byggenes påvirkning på vindfeltet Side 5 av 20

6 Kort om vind Vind over terreng Vind er bevegelser av luft i atmosfæren som på fundamentalt nivå dannes ved ujevn varmefordeling på jordens overflate. Disse luftbevegelsene er svært kompliserte, og styres av kompleks fluiddynamikk. Med tanke på vindens innflytelse i urbane områder er det tre egenskaper som kan fremheves: 1. Vindens retning langs bakken er i stor grad påvirket av det lokale terrenget, og dette er spesielt viktig i Norge der landskapet er dominert av høye fjell og lange fjorder. 2. Vinden kan bli lokalt akselerert eller bremset av brå endringer i terreng eller av f.eks. bygninger. 3. Vinden bremses av friksjon nær bakkens overflate, og skaper et hastighetsprofil med økende hastighet med høyden. Vindhastigheter er som oftest oppgitt i vanlig referansehøyde, 10 m over bakken. Den opplevde vindhastigheten i «kroppshøyde» (1.8 m over bakken) er lavere, og er avhengig av bl.a. bakkens ruhet. En passende tilnærming i mange tilfeller er at hastighet i kroppshøyde er ca. 75 % av hastigheten ved 10 m. Dette er tilfelle hvis vinden blåser uhindret over flatt terreng. Strømningsbildet rundt bygg Strømningsbildet rundt et bygg som står alene avhenger av proporsjonen mellom byggets bredde og høyde, og vinkelen mellom vinden og fasadene. Vindfeltet rundt et forholdsvis lavt og et forholdsvis høyt bygg vises i figur 1 (med vind rettet inn mot hovedfasaden) [Beranek og Van Koten, 1979]. Figur 1: Typisk vindfelt rundt et forholdsvis høy og et forholdsvis lavt bygg, vind rettet inn mot hovedfasaden [Beranek og Van Koten, 1979]. Når luften treffer den vindeksponerte fasaden dannes det et overtrykk, og luften blir delt slik at den strømmer hhv. opp over taket, rundt sidene og ned mot baken. Luften som strømmer ned møter raskt bakken og blir presset tilbake igjen mot den innkommende vinden. Luften rulles opp i en virvel langs byggets bredde. Strømningen her er ustabil, og preget av turbulens og vindkast. Samtidig fortsetter vinden å bli presset nedover byggets fasade, og luften ved bakken blir skjøvet ut mot sidene. Når den nærmer seg byggets ytterkanter blir luften raskt revet med i Side 6 av 20

7 nedstrøms retning, og akselerert rundt hjørnene. Denne akselerasjonen kan bli kraftig slik at hastighetene på bakken ved byggets hjørner kan være vesentlig høyere enn vindhastigheten i det fri. Vinden som ikke strømmer nedover, men heller over taket og rundt sidene, separerer fra byggets skarpe kanter og fortsetter videre nedstrøms. En separasjonssone dannes bak bygget, karakterisert som en bakevje med et undertrykk. I denne bakevjen er lufthastigheten kraftig redusert, men strømningen er ustabil med svingninger i både retning og hastighet. Spesielt i området mellom bakevjen og den passerende vinden vil det oppstå turbulens. Langs bakken vil dette oppleves som skiftende vindkast. Det finnes ingen veldefinert grense som skiller "lave" og "høye" bygg med tanke på vind, men lave bygg kan typisk anses som å være på 5 8 etasjer, og høye på etasjer. Forskjellen på lave og høye bygg ligger i styrken av overtrykket som dannes på den vindeksponerte siden av bygget; et høyt bygg "fanger" mer av vinden. Det dannes et høyere overtrykk og mer vind presses ned mot bakken. Vindforhold på bakken (dvs. hastigheter, virvelstyrker og turbulensnivåer) er dermed generelt sett mer problematisk ved et høyt bygg sammenlignet med et lavt. Vindpåvirkningen kan, overordnet sett, begrenses ved å redusere det vindeksponerte arealet av bygget (ved å f.eks. redusere bredden eller avrunde skarpe kanter). Når flere bygg står nær hverandre og vinden strømmer inn med varierende vinkel blir strømningsbildet svært komplisert. I mange tilfeller kan dette skape uforutsigbare effekter. I slike tilfeller er det anbefalt å gjennomføre CFD-simuleringer for å analysere strømningen. Typiske problemstillinger med vind rundt bygg oppsummeres i figur 2: a. b. Forklaring a. Høye vindhastigheter kan oppstå på bakkeplan ved byggets hjørner. b. Når to eller flere bygg plasseres sammen kan akselerasjonseffekten forsterkes. c. d. c. Et høyt bygg som står blant lavere bygg kan dra ned vind fra høyden og skape dårlige vindforhold på bakken. d. Vind presses sammen mellom bygg som står samlet og kanaliseres langs bredere, åpne partier. Figur 2: Typiske problemstillinger. Røde felt viser økt hastighet sammenlignet med vind i det fri. Vindkomfort Utover vindens hastighet er måten den oppleves av mennesker viktig i en forståelse av vindforhold. Vindkomfort beskriver effekten av de mekaniske kreftene utøvd av vinden. Mer presist, vindkomfort beskriver hvorvidt og hvor ofte disse kreftene blir plagsomme eller forhindrer folk i å gjennomføre forskjellige aktiviteter (stillesittende mennesker på en benk opplever vind annerledes enn de som går raskt ned en gate). En persons opplevelse og bedømmelse av når vinden begynner å bli plagsom er et subjektivt begrep, og det finnes flere ulike metoder for analyse av vindkomfort (se f.eks. [Blocken and Carmeliet, 2004]) Side 7 av 20

8 Begrepet tar ikke for seg komfort relatert til f.eks. termiske eller akustiske effekter, men disse faktorene kan også spille en viktig rolle i overordnet «komfort». Et av de mest utbredte sett med komfortkriterier brukt som industristandard for vindanalyser i dag er fra Lawson [Lawson, 1990]. Disse kriteriene definerer seks komfortklasser basert på maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året. Komfortklassene definerer akseptable hastighetsgrenser for forskjellige aktiviteter og områder (tabell 1). Grensene er et resultat av omfattende forskning. Maksimal timemidlet vindhastighet opplevd i kroppshøyde 95 % av året Komfortklasse Aktivitetskategori < 2 m/s A Stå eller sitte lengre opphold; ekstra utsatt 2 4 m/s B Stå eller sitte lengre opphold 4 6 m/s C Stå eller sitte korte opphold Områdebeskrivelse Steder for stillesittende bruk som er behagelig stort sett hele året. Bra egnet for utsatte aktiviteter som uteservering. Steder for stillesittende bruk som er behagelig store deler av året. Utendørs oppholdsarealer som parker og fellesområder med sittegruppe. Steder der man vil være ute, men godtar noe økt vind. Inngangspartier for bygninger, holdeplasser for kollektivtransport, lekeplasser. 6 8 m/s D Spasere Steder der folk skal kunne spasere uten ubehag. På fortau, ned promenader, gjennom shoppingområder m/s E Rask gange Steder som er vindutsatt, men der man kun skal bevege seg gjennom. Eksponerte områder som veier og parkeringsplasser. > 10 m/s F Ukomfortabelt for alle Steder det kan bli vanskelig å gå når det blåser sterkt; men ikke ansett som farlig. Tabell 1: Lawsons kriterier for vindkomfort [Lawson, 1990]. Hvis det blåser med vindstyrke over grenseverdiene i tabell 1 mer enn 5 % av året, klassifiseres området som ukomfortabelt for de forskjellige aktivitetskategoriene. For en fullstendig kartlegging av vindkomfort må dermed en statistisk beregning gjennomføres med bruk av CFD og meteorologisk data. Da kan vindfeltet i et område simuleres i 3D, og hastighetene over terreng og rundt bygninger beregnes. I enklere vurderinger kan man forenkle disse kriteriene, og anslå gjennomsnittlig hastighet der vinden blir ukomfortabel for to aktivitetskategorier: «sittende» og «spaserende». Hastighetsgrensene kan da sammenlignes med lokal vindstatistikk for å anslå forventet vindkomfort på et sted. Aktivitetskategori Grenseverdi for vindhastighet ved kroppshøyde for komfort For sittende ca. 4 m/s ca. 5,5 m/s Tilsvarende hastighet ved 10 m For spaserende ca. 8 m/s ca. 10,5 m/s Tabell 2: Grenseverdi for vindhastighet for to komfortgrenser (ved kroppshøyde og ved 10 m) Side 8 av 20

9 Beliggenhet og vindstatistikk for området Beliggenhet Planområdet befinner seg nord på Jåsund-halvøya i Sola kommune. Planområdet ligger 8 km vest for Stavanger sentrum og ca. 9 km nord for Sola sentrum. Planområdets plassering vises i figur 3. Figur 3: Kart over området. Planområdet vises med rød prikk. Sola lufthavn, den nærmeste faste meteorologiske stasjonen med vinddata er vist med lilla prikk (fra Kartverket). Vindstatistikk Vindrose for området er vist i figur 4. Vindroser viser statistisk fordeling av vindretninger som prosentvise andeler av tiden det blåser fra ulike retninger. Figur 5 viser vindrosen delt i vinter- og sommerhalvår. Vindrosene er basert på data fra Meteorologisk institutt ved Sola lufthavn i perioden De fremherskende vindretningene i området er fra nordvest (NV) og fra sør (S) til sørøst (SØ). Om sommer er det vind fra nordvest som er dominant, og om vinter er det vind fra sørøst men dette er ikke et entydig bilde, vind fra andre retninger forekommer hele året. En kan derimot se at vindretninger fra vestlige og østlige retninger er sjeldne Side 9 av 20

10 Figur 4: Vindrose over året, målt ved Sola. Figur 5: Vindrose ved Sola, delt i hhv. vinter- og sommerhalvår Side 10 av 20

11 Andel av tid Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 02 Frekvensfordeling for SOLA ( ) 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Vindhastighet [m/s] Figur 6: Andel av året ulike vindhastigheter forekommer. Meteorologisk stasjon Hastighet (m/s) Andel av tid (%) SOLA , , , ,4 Tabell 3: Andel av året ulike vindhastigheter forekommer, inndelt. Meteorologisk stasjon Observert middelvind (m/s) SOLA 4,5 Tabell 4: Observert middelvind over året. Fordeling av vindhastighet mot andel av tid vises i figur 6. Gjennomsnittlig vindhastighet over hele året er på 4,5 m/s (tabell 4). Dette er en relativt høy middelvind, og kan f.eks. sammenlignes med 2,7 m/s for Oslo. Selv om lave hastigheter (< 1 m/s) forekommer oftest (ca. 16 % av året), blåser det vind med hastighet over 5 m/s ca. 40 % av året (tabell 3). De sterkeste vindhastighetene (opptil m/s) inntreffer relativ sjeldent (0,4 % av året), og som regel ved vind fra NV og fra SØ vinterstid. Vindhastighetene det refereres til i rapporten er vind i vanlig referansehøyde, 10 m over bakken Side 11 av 20

12 Topografi Planområdet kan karakteriseres med at det ligger ned mot fjord i nord/nordøst, mot åpent hav lengre ut i nordvest, og med Jåsund-halvøyen i sør. Planområdet ligger i et noe fallende terreng ned mot fjord, med en høydeendring på ca. 20 meter over tomten. Det høyeste punktet i terrenget på Jåsundhalvøyen ligger ca. 1 km fra planområdet mot sørvest, med en høyde på ca. 45 m.o.h. Vindretning og vindhastighet på et konkret sted påvirkes av det lokale terrenget, og forholdene i det aktuelle området vil kunne avvike noe fra vindrosen, som er målt ca. 9 km unna. Figur 7: Topografi i området. Planområdet vises med rød prikk, nærmest meteorologisk stasjon med lilla prikk, og fremherskende vindretninger med blå pil (fra Kartverket). Figur 7 viser topografien i området. Hvis man sammenligner planområdet med meteorologisk stasjon ved Sola ser man at det ikke finnes noen store høydeendringer i terrenget. Dermed er de målte vindretningene ved Sola forventet å være de aktuelle retningene også for planområdet. Dette gjenspeiles med blå piler i figuren. Terrengruheten er generelt sett ansett som å være tilnærmet lik ved Sola som ved planområdet, med unntak i at mot nordvest ut fra planområdet er det kort distanse til åpen sjø og mot sørøst er det ut mot Hafrsfjord. Dermed vil vind fra de fremherskende retningene sannsynligvis ha noe høyere hastighet enn målt ved Sola (pga. redusert terrengruhet over vann). Fra andre retninger vil vindhastigheten være tilsvarende Side 12 av 20

13 Vurdering av vindforhold i området Fremherskende vindretninger, middelvind og lokal skjerming Felt I2 Felt M Felt G Felt H Figur 8: Planområdet (lilla) med fremherskende vindretning vist med blå pil (Kartverket). Sted Estimert middelvind (m/s) Jåsund ca. 5,0 Tabell 5: Estimert middelvind ved planområdet. Fremherskende vindretning og estimert middelvind over planområdet vises i figur 8 og tabell 5. Det vil blåse inn mot planområdet fra NV og fra SØ mesteparten av året med en middelvind på ca. 5,0 m/s. Retning NV kan nevnes spesielt, her er det åpent ut mot hav og vinden herfra vil ofte oppleves som kald og fuktig. Det er denne vindretningen som er dominant sommerstid. I figur 9 vises kilder til vindskjerming rundt planområdet. Det finnes, eller det er planlagt, en del småbebyggelse med eneboliger, rekkehus og leiligheter på ca. 2 3 etasjer i de blå feltene i figuren. Disse bygningsmassene vil gi noe skjerming for planområdet og vil redusere vindstyrken nær bakkenivå for visse vindretninger. Mellom planområdet og sjøen ut mot nordvest finnes det et mindre område med skog, men gir ikke betydelig skjerming. For felt M vil nabobebyggelsen redusere vindstyrken når det blåser fra SØ, Ø, og NØ. Felt M er derimot eksponert mot vind fra NV, V og SV, siden vinden vil kunne blåse inn mot planområdet uhindret over mark/jorde. Felt G, H og I2 er bra skjermet ved vind fra Ø og fra V. Skjerming fra de fremherskende vindretningene er noe redusert derimot, fordi tettheten på bygningsmassene mot SØ og NV er relativ lav eller lengre vekk (felt K ligger ca. 150 m mot NV) Side 13 av 20

14 Figur 9: Planområdet (lilla) og kilder til lokal vindskjerming (blått). Vindskjerming er i form av blandet lavbebyggelse (2 3 etasjer) og noe mindre skogsområde ut mot NV (Kartverket). Forventet vindkomfort i området, overordnet Tabell 2 i delkapittel 2.3 gir anslått grenseverdier for når vinden begynner å bli ukomfortabel for sittende og spaserende i eksponerte utendørsområder. Hvis man sammenligner disse grenseverdiene med den gjeldene vindstatistikken, kan man estimere overskridelseshyppighet av disse komfortgrensene. Hvis grenseverdiene brytes mer enn 5 % av året, er området klassifisert som «ukomfortabelt» [Lawson, 1990]. Anslått komfortgrense for: Grenseverdi, hastighet ved 10 m Andel av året grense overskredet (SOLA) Sittende 5,5 m/s 40 % Spaserende 10,5 m/s 6 % Tabell 6: Andel av året det blåser med vindstyrke over anslått komfortgrenser for sittende og spaserende (summert over alle vindretninger). Prosentandeler på 40 % og 6 % tilsier at eksponerte utendørs områder ved Jåsund (de som ikke ligger i le av bygninger eller terreng) er klassifisert som «ukomfortabel» i henhold til Lawsons kriterier for både sittende og spaserende. Hvorvidt beboere og folk flest i området vil la seg forstyrre av vinden er en subjektiv bedømmelse. Eksponerte områder i Norge som ligger langs kysten vil nødvendigvis måtte akseptere ett generelt redusert vindkomfortnivå sammenlignet med et godt skjermet sentrumsområde. Folk flest i kommunen vil være noe vant til at det ofte blåser sterkt, men det bør fortsatt tilrettelegges for god vindkomfort for så store deler av året som er mulig Side 14 av 20

15 Vurdering av vindforhold inne i planområdet Beskrivelse av planlagte bygg Planområdet består av rekkehus på mellom 2 og 3 etasjer av varierende utforming, samt tre leilighetsbygg på 4 5 etasjer (ett på felt H og to på felt M). Flere av husrekkene er orientert langs fremherskende vindretning. De tre høyere leilighetsbyggene er orientert med hovedfasade vinklet mot fremherskende vindretning. Det finnes derimot ingen «høye» bygg som rager høyt over bygningene i området. Figur 10: Felt G, H og I2 sett fra sørøst. Figur 11: Felt M sett fra sørøst Side 15 av 20

16 Effekt av vind fra fremherskende vindretning sørøst Punkt Beskrivelse 1 Vind fra sørøst vil strømme inn over og mellom nabobebyggelsen. Vinden vil treffe den brede fasaden på leilighetsbygget på felt H. Hjørner på dette bygget vil kunne oppleves som vindutsatt. Vinden vil deretter kanaliseres nedover langs rekkehusene både på felt H og G. 2 Vinden vil blåse nedover gaten her, langs rekkehusene på felt I2. 3 Vinden vil blåse nedover langs rekkehusene på felt G. 4 Vind fra sørøst vil møte de brede fasadene på de to høyere leilighetsbyggene. Hjørnene på disse vil oppleves som vindutsatt. 5 Vinden presses mellom de to høyere leilighetsbyggene, og økte hastigheter kan forekomme i passasjen («vindtunnel» effekt). Denne økte hastigheten vil blåse ut i passasjen mellom rekkehusene og blokkene. Tabell 7: Beskrivelse av vindfeltet ved vind fra sørøst Figur 12: Typisk strømningsbilde ved vind fra sørøst. Tykke piler viser vind i høyden, tynne langs bakken Side 16 av 20

17 Effekt av vind fra fremherskende vindretning nordvest Punkt Beskrivelse 1 Vind fra nordvest vil strømme mer eller mindre uhindret inn mot felt M. Pga. av mangel på skjerming vil vinden blåse inn på det åpne området, samt nedover langs den nordlige rekken. 2 Vinden vil samles inne i den halvlukkede «båsen», og vinden vil akselereres ut gjennom de forskjellige åpningene i sørøstlig ende. 3 Høye hastigheter vil kunne oppstå ved hjørner samt gjennom passasjen ved de to høyere leilighetsbyggene. 4 Rekkene på felt G, H og I2 er orientert langs vindretningen. Vinden vil kanaliseres og blåse nedover langs rekkene. Tabell 8: Beskrivelse av vindfeltet ved vind fra nordvest Figur 13: Typisk strømningsbilde ved vind fra nordvest. Tykke piler viser vind i høyden, tynne langs bakken Side 17 av 20

18 Foreslått vindskjermingstiltak inne i planområdet Med bakgrunn i delkapittel 4.2 anbefales det at lokal vindskjerming vurderes for alle utendørs områder ment for lengre opphold. Hager eller terrasser langs rekkehusene bør skjermes individuelt i form av f.eks. levegger eller glasskjermer (rekkehusradene dette gjelder for vises med rosa prikk i figur 13). I tillegg er det enkelte steder der tiltak bør inkluderes i planene, selv om det ikke nødvendigvis planlegges lengre utendørs opphold der (gule prikker i figur 13). Ved disse områdene vil det sannsynligvis oppstå høyde vindhastigheter relativt ofte pga. byggenes plassering. Her kan tiltak som f.eks. tettere beplantning med en kombinasjon av busker og trær eller vindskjermer vurderes. Figur 14: Anbefalt strategi for vindskjerming. Rosa prikker = tiltak i form av levegger/skjerming anbefalt for hager/oppholdsområder for rekkehus. Gule prikker = tiltak i form av beplantning/vindskjerming for å unngå høye vindhastigheter i planområdet Side 18 av 20

19 Konklusjoner Det prosjekteres nye boliger ved felt G, H, I2 og M på Jåsund i Sola kommune. På bakgrunn av dette er det gjort en vurdering av de fremtidige vindforholdene i planområdet. Detaljerte 3D vindsimuleringer med CFD er ikke utført. Det er hentet vindstatistikk fra Sola som er den nærmeste meteorologiske stasjonen. Fremherskende vindretninger for planområdet er fra nordvest og fra sørøst, med en årlig middelvind på ca. 5,0 m/s. Vindstatistikken viser at området er vindutsatt, med hastigheter over 5,0 m/s ca. 40 % av året. Iht. vindstatistikken og internasjonale vindkomfortkriterier vil eksponerte utendørs områder ved Jåsund (de som ikke ligger i le av bygninger eller terreng) være klassifisert som «ukomfortable» for både korte og lengre utendørsopphold. Det aktuelle planområdet består av rekkehus på mellom 2 og 3 etasjer av varierende utforming, samt tre leilighetsbygg på 4 5 etasjer (ett på felt H og to på felt M). Felt G, H og I2 er bra skjermet ved vind fra Ø og fra V. Skjerming fra de fremherskende vindretningene er redusert derimot, fordi tettheten på bygningsmassene mot SØ og NV er relativ lav eller lengre unna. For felt M vil nabobebyggelsen redusere vindstyrken når det blåser fra SØ, Ø, og NØ. Felt M er derimot eksponert mot vind fra NV, V og SV, siden vinden vil kunne blåse inn mot planområdet uhindret over mark/jorde. Det er anbefalt at lokal vindskjerming vurderes for alle utendørs områder ment for lengre opphold. Hager eller terrasser langs rekkehusene bør skjermes individuelt i form av f.eks. levegger eller glasskjermer. I tillegg er det utvalgte steder der tiltak bør inkluderes i planene, selv om de ikke er steder der lengre utendørs opphold er planlagt. Ved disse områdene vil det sannsynligvis oppstå høyde vindhastigheter relativt ofte pga. byggenes plassering. Her kan tiltak som f.eks. tettere beplantning med en kombinasjon av busker og trær eller vindskjermer vurderes Side 19 av 20

20 Referanser Beranek, W.J. and Van Koten, H. (1979). Beperken van windhinder om gebouwen, deel 1, tichting Bouwresearch no. 65, Kluwer Technische Boeken BV, Deventer (in Dutch). Blocken B. and Carmeliet J., Pedestrian wind environment around buildings: Literature review and practical examples. Journal of Thermal Envelope and Building Science 28(2): Lawson, T.V. and Penwarden, A.D., The effects of wind on people in the vicinity of buildings. Proceedings 4th International Conference on Wind Effects on Buildings and Structures, Heathrow, Cambridge University Press, pp Lawson, T.V., The Determination of the wind environment of a building complex before construction, Department of Aerospace Engineering, University of Bristol, Report Number TVL Side 20 av 20