Klinkenberghagan. 2015/52 Lier kommune

Transkript

1 2015/52 Lier kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2015

2 Saksnavn Saksnummer 2015/52 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Adresse Klinkenberghagan Lier kommune Klinkenberg (hagen), Klinkenberghagen søndre, Hennum nedre nordre, Nordjordet, Vestli, Hennumvegen 65 og Bergheim 144/5, 144/20, 144/11, 144/4, 144/26, 144/73, 144/44 og 144/23 Rambøll Norge AS Postboks 113 Bragernes 3001 Drammen Registrering utført til , Av Terje Enerstvedt og Marte Lie og til Rapport ferdigstilt Av Terje Enerstvedt Metode Overflateregistrering Sjakting Prøvestikk Annet Fotodokumentasjon Hyperlink til fotomappe Kulturminner Type IDnr Automatisk fredete kulturminner i planområdet Ikke fredete kulturminner i planområdet Faglige konklusjoner Rydningsrøys Grensestein Steingjerde , , , , , , , , og Planen er ikke i konflikt med kulturminner og Planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt med ikke fredete arkeologiske kulturminner Sakstype Reguleringsplan Kommunedelplan Mindre privat tiltak Større privat tiltak Landbruksvei Nydyrking Side 2 av 19

3 Innhold 1. BAKGRUNN FOR PLANEN DELTAKERE OG TIDSROM OMRÅDET GÅRDSHISTORIE REGISTRERINGENS FORLØP OG RESULTATER Utmarksregistrering Innmarksregistrering KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Beskrivelse av sjakter 1 til Strukturliste Litteratur Figurliste Side 3 av 19

4 Klinkenberghagan Figur 1: Oversiktskart over planområdet. Side 4 av 19

5 1. Bakgrunn for planen Bakgrunnen for planen er etablering av boligfelt med omkringliggende infrastruktur i Klinkenberghagan. Formålet med registreringen var å avklare om det fantes automatisk fredete kulturminner i konflikt med planen for området. 2. Deltakere og tidsrom Den arkeologiske registreringen ble gjennomført den til og til av Terje Enerstvedt og Marte Lie. Gravemaskinarbeidet ble utført av Lier drift. Maskinen som ble brukt var en 16 tonns gravemaskin med pusseskuffe og rotortilt. Det ble totalt brukt 75 timer på prosjektet, hvorav 43,5 timer er i felt, inkludert kjøring. 3. Området Området ligger ca. 1,8 km nord for Tranby kirke, ved Hennum nedre og øvre (se figur 1). Planområdet består av et vest-sørvest hellende terreng, samt en nordvendt helling helt nord på planområdet. En bekk går parallelt med hellinga i den nordlige delen av planområdet. Lengst sør går planområdet langs med Hennumveien. I den nordvestlige enden av planområdet er det et hogstfelt, som strekker seg ned mot en eplehage og jorde helt nordvest på planområdet (se figur 2). Vegetasjonen består hovedsakelig av tett løvskog. Det er generelt ganske fuktig skogbunn i planområdet, men noe mere fuktig i den nordlige delen. Området er preget av mye berg i dagen og en forholdsvis steinete undergrunn (se figur 3 og 4). Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet, blant annet flere gravfelt og hulveier. Det er også gjort flere løsfunn i området. I tillegg er det det funnet gjenstander som blant annet et tveegget sverd, bissel, et par stigbøyler og et økseblad. Ut fra funnene er gravhaugen tolket som en ryttergrav, og typologien på stigbøylene og øksa tilsier en datering til siste halvdel av 900-tallet. Utgravningen av gravhaugen er gjort i 1868, og plasseringen er lagt til Hennum gård, det finnes dermed ingen nøyaktig posisjon av hvor gravhaugen skal ha stått. Plasseringen av en ryttergrav i dette området i jernalderen er tolket som et ledd i kontroll over et veifar fra Hadeland til Vestfold. I et brev datert 22 april 1915 skriver arkeologen Sigurd Grieg om en tinghaug med steinsetning rundt, nedenfor Hennum Gård som var eid av Sigvart Svendsen. Denne Hennum gården er i såfall gbnr 142/1. Tinghaugen skal ha vært besøkt av Henrik Wergeland omkring 1840 sammen med en stortingsrepresentant. I følge Grieg ble tinghaugen fjernet, og utgjorde ca. 900 lass jord (se figur 5 og 6) (Braathen 1989, Dahle og Sellæg 2011). Det er ingen tvil om at nærområdet har mye historie. Det er tydelig at det har vært noe form for maktsenter ved Hennum i jernalderen og vikingtiden, som visualiseres gjennom alle gravhaugene som preger området, samt at en av dem er en ryttergrav. Alle løsfunnene kan gi en indikasjon på Side 5 av 19

6 at det kan ha vært enda flere gravhauger i området som er blitt fjernet. Det er heller ikke umulig at Tinghaugen egentlig er en gravhaug med steinsatt fotkjede, med tanke på all den massen som skal ha blitt fjernet. De innleverte løsfunnene C5480 til C5485 er trolig fra to gravhauger, men lokaliseringen er kun satt til Hennum gård, noe som kan indikere at en eller to gravhauger fra Hennum gård ble fjernet. Disse løsfunnene ble trolig levert inn i 1870 (se figur 5). Side 6 av 19

7 Klinkenberghagan Figur 2: Oversiktskart over området. Side 7 av 19

8 Figur 3: Oversiktsbilde nord i planområdet, bildet er tatt mot sør-sørvest. Figur 4: Oversiktsbilde nordvest i planområdet, bildet er tatt mot nordvest. Side 8 av 19

9 Klinkenberghagan Figur 5: Oversiktskart over automatisk fredete kulturminner og løsfunn i nærområdet. Side 9 av 19

10 Figur 6: Utsnitt av kart fra 1826, kartet viser Hennum gårdene. 4. Gårdshistorie Gården Hennum øvre nordre (gnr 141) og Hennum nedre nordre (gnr 142) blir nevnt av O. Rygh i Norske Gaardnavne, hvor sistnevnte er nevnt første gang i skriftlige kilder i Gnr 141 er nevnt første gang i skriftlige kilder i Ola Bjerkås skriver i boken Liers historie at gården Hennum trolig ble to-delt i løpet av vikingtiden. Hennum gårdene ble senere på 1800-tallet delt opp i flere bruk (Bjerkås 1975)(se figur 6). 5. Registreringens forløp og resultater Registreringsmetoden innebar å grave sjakter med gravemaskin samt overflatebefare. Ved sjakting fjerner man det øverste matjordslaget til man får avdekket upløyd undergrunn. Dette gjøres for å se etter mulige bosetningsspor og liknende som er gravd ned i undergrunnen. Overflatebefaring innebærer å gå over området til fots for å se etter synlige kulturminner. 5.1 Utmarksregistrering Registreringen startet med å overflatebefare utmarksdelen. Det var til tider vanskelig å få oversikt over området da det var ganske tett kratt i store deler av området. På deler av området ble det Side 10 av 19

11 Klinkenberghagan funnet flere rydningsrøyser. De var lite overgrodde, noe som tyder på at de er fra nyere tid. Rydningsrøysene ble målt inn med gps. En sti som går på tvers gjennom planområdet kan være en eldre ferdselsvei, da det er registrert flere hulveier i nærområdet. Det var vanskelig å se noen alderdommelige trekk ved stien som kunne definere den som et automatisk fredet kulturminne, den ble derfor ikke registrert som det. I den sørlige delen av planområdet går det steingjerder mellom det som er i dag grensa mellom innmark og utmark, og eiendomsgrensa mellom gbnr 144/11, 144/20 og 144/4. Da steingjerder er regnet som et nyere tids kulturminne, ble de ikke prioritert for innmåling i felt. De er tegnet inn på kart i etterkant ved hjelp av lidar. I tillegg ble det funnet en grensestein i den vestlige delen av planområdet, som også er fra nyere tid (se figur 7, 8 og 9). Figur 7: Oversiktskart over rydningsrøyser innenfor planområdet. Side 11 av 19

12 Figur 8: Rydningsrøys nr. 4 (ID ), bildet er tatt mot øst. Figur 9: Grensestein, bildet er tatt mot øst. Side 12 av 19

13 Klinkenberghagan 5.2 Innmarksregistrering Da deler av planområdet omfatter dyrket mark og en eplehage, ble det bestemt at disse områdene måtte undersøkes med hjelp av gravemaskin, altså å grave sjakter. Det ble under registreringen gravd åtte sjakter i varierende lengde på utvalgte deler av planområdet. På deler av områdene der det ble sjaktet var det berg i dagen, det ble tydelig underveis i registreringen at store deler av området var veldig skrint med grunnfjell rett under et tynt lag med matjord. Andre deler av området besto av siltige undergrunnsmasser under matjorda. I den sørlige delen av det nordligste jordet var det tydelige pløyespor ned i undergrunnen. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under registeringen av innmarksområdene (se figur 10, 11 og 12). Figur 10: Oversiktskart over sjakter. Side 13 av 19

14 Figur 11: Sjakt nr. 7, bildet er tatt mot øst-nordøst. Figur 12: Sjakt nr. 3, bildet er tatt mot sør-sørvest. Side 14 av 19

15 6. Konklusjon Det ble under registreringen av planområdet ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Hvis uforutsette kulturminner blir avdekket under utbygging i planområdet, må arbeidet stanses og funnet rapporteres til vedkommende myndighet, i henhold til kulturminnelovens 8 annet ledd. DRAMMEN Feltleder Side 15 av 19

16 7. Vedlegg 7.1 Fotoliste Nr Beskrivelse Retning Dato/sign IMGP1297 Nordvest på planområdet SSV 21/9-TEN IMGP1298 Nordvest på planområdet NV 21/9-TEN IMGP1299 Nord på planområdet N 21/9-TEN IMGP1300 Nord på planområdet SSV 21/9-TEN IMGP1301 Rydningsrøys nr. 5 Ø 21/9-TEN IMGP1302 Rydningsrøys nr. 4 Ø 21/9-TEN IMGP1303 Rydningsrøys Ø 21/9-TEN IMGP1304 Grensestein Ø 21/9-TEN IMGP1305 Midtre, nordlige del på planområdet ØNØ 21/9-TEN IMGP1306 Midtre, nordlige del på planområdet V 21/9-TEN DSC01144 Oversiktsbilde før sjakting SSV 9/11-TEN DSC01145 Oversiktsbilde før sjakting N 9/11-TEN DSC01146 Oversiktsbilde før sjakting ØNØ 9/11-TEN DSC01147 Oversiktsbilde før sjakting ØSØ 9/11-TEN DSC01148 Oversiktsbilde før sjakting N 9/11-TEN DSC01149 Oversiktsbilde før sjakting S 9/11-TEN DSC01150 Fyllskifte i undergrunn før snitting Ø 9/11-TEN DSC01151 Fyllskifte i undergrunn etter snitting Ø 9/11-TEN DSC01152 Kullflekk N 9/11-TEN DSC01153 Kullflekk N 9/11-TEN DSC01154 Oversiktsbilde før sjakting ØNØ 11/11-TEN DSC01155 Oversiktsbilde før sjakting ØNØ 11/11-TEN DSC01156 Oversiktsbilde før sjakting SSØ 11/11-TEN DSC01157 Sjakt 7 ØNØ 11/11-TEN DSC01158 Sjakt 7 VSV 11/11-TEN DSC01159 Sjakt 8 SSØ 11/11-TEN DSC01160 Sjakt 6-2 ØNØ 11/11-TEN DSC01161 Sjakt 6-1 VSV 11/11-TEN DSC01162 Sjakt 6-1 ØNØ 11/11-TEN DSC01163 Sjakt 5 SSØ 11/11-TEN DSC01164 Sjakt 1 N 11/11-TEN DSC01165 Sjakt 1 S 11/11-TEN DSC01166 Sjakt 2 SSV 11/11-TEN DSC01167 Sjakt 3 SSV 11/11-TEN DSC01168 Sjakt 3 NNØ 11/11-TEN Side 16 av 19

17 7.2 Beskrivelse av sjakter 1 til 8 Sjakt 1 Or.: N-S Lengde: 119 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 5 og 7 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av gulbrun silt, til tider siltig sand. Ca. halvveis lå grunnfjellet rett under matjorda. Det var generelt mye småstein i massene. En del pløyespor innimellom. Kullflekker synlig innimellom Sjakt 2 Or.: SV-NØ Lengde: 38 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 5 og 7 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av gulbrun silt i nord og siltig sand i sør, mye småstein i massene. En del pløyespor innimellom i den sørlige enden. Kullflekker synlig innimellom Sjakt 3 Or.: SV-NØ Lengde: 35 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 5 og 7 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av gulbrun silt, mye småstein i massene. En del pløyespor innimellom i den sørlige enden. Sjakt 4-1 Or.: SV-NØ Lengde: 60 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 5 og 7 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av gulbrun silt, mye småstein i massene. Sjakt 4-2 Or.: SV-NØ Lengde: 31 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 5 og 7 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av gulbrun silt, mye småstein i massene. Side 17 av 19

18 Sjakt 5 Or.: NNV-SSØ Lengde: 9 m Dybde: 35 cm Bredde: ca. 3m Notater: Grunnfjell rett under matjorda Sjakt 6-1 Or.: ØNØ-VSV Lengde: 35 m Dybde: cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde mellom 0 og 5 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av løsmasser med mye grus og stein som lå rett over grunnfjell. I deler av sjakten lå grunnfjellet rett under matjorda. Noen kullflekker var synlig innimellom Sjakt 6-2 Or.: ØNØ-VSV Lengde: 15 m Dybde: 43 cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde 8 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av tynt lag med løsmasser over grunnfjell. Noen kullflekker var synlig innimellom. Sjakt 7 Or.: ØNØ-VSV Lengde: 32 m Dybde: 48 cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde 14 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av morenemasser med noe stor stein og grus, noe sand. Sjakt 8 Or.: NNV-SSØ Lengde: 9 m Dybde: 30 cm Bredde: ca. 3m Notater: Gravde 10 cm ned i undergrunnen. Undergrunnen besto av morenemasser med mye stor stein og grus, noe sand. Side 18 av 19

19 7.3 Strukturliste ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID ID Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Rydningsrøys Steingjerde Steingjerde Grensestein 7.4 Litteratur Dahle, Kristoffer og Jo Sellæg 2011 Fagrapport for kulturminner og kulturmiljøer. Lier kommune. Bjerkås, Ola 1975 Liers historie. Bind III Gårdshistorie. Lier Bygdeboknemnd. Braathen, Helge 1989 Ryttergraver, politiske strukturer i eldre rikssamlingstid. Varia nr. 19. Universitetet i Oslo. 7.5 Figurliste Figur 1: Oversiktskart over planområdet Figur 2: Oversiktskart over området Figur 3: Oversiktsbilde nord i planområdet, bildet er tatt mot sør-sørvest Figur 4: Oversiktsbilde nordvest i planområdet, bildet er tatt mot nordvest Figur 5: Oversiktskart over automatisk fredete kulturminner og løsfunn i nærområdet Figur 6: Utsnitt av kart fra 1826, kartet viser Hennum gårdene Figur 7: Oversiktskart over rydningsrøyser innenfor planområdet Figur 8: Rydningsrøys nr. 4 (ID ), bildet er tatt mot øst Figur 9: Grensestein, bildet er tatt mot øst Figur 10: Oversiktskart over sjakter Figur 11: Sjakt nr. 7, bildet er tatt mot øst-nordøst Figur 12: Sjakt nr. 3, bildet er tatt mot sør-sørvest Side 19 av 19