Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 12/ juni 2013 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Lørenskog Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er områderegulering av på gbnr 100/415 m.fl. i Lørenskog kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden 21. mai til 6. juni Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Det ble benyttet 19,5 timer i felt og 7,5 timer til for- og etterarbeid, til sammen 27 timer. Foto 1: Sjaktet område syd i planområdet. Bildet er tatt fra Gamleveien mot nord (foto: Christine Boon). 1

3 Kart 1: Oversiktskart med plangrense og kulturminner i nærområdet. 2

4 Kart 2: Amtskart fra 1827 over blant annet Løken og Vallerud i Lørenskog med planområdet og kulturminner inntegnet på kartet. 3

5 Landskap og kulturmiljø Planområdet ligger i Skårer sentrum, rett syd for Triaden kjøpesenter. Planområdet er avgrenset av Tunveien i vest og i sør, Gamleveien i nord og Losbyveien i øst. I området er det næringsvirksomhet, i sørøst er det granskog. I områdene med næringsbygg er bakken planert. I skogen i sørøst heller terrenget svakt mot nord-nordøst. Området var svært vått med mye overflatevann. Området ligger mellom 170 og 175 moh. Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen: ØK-kart Gårdsnr. /navn Bruksnr./navn CQ Løken 31 Betania Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b) 1. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Matrikkelgården Løken er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1398 (Røde bok). Navnet er sammensatt av leikr og vin som tilsier høy alder på gården, muligens tilbake til jernalder. Leikr sikter til stedets bruk i fortiden som en samlingsplass for bygda. Rygh skriver at det eldgamle navnet Leikvin allerede i middelalder har endret navn til Løykin, nå Løken. 1 Rygh, Oluf 1898a Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Forord og indledning. Kristiania 1898b Gaardnavne i Akershus Amt; opplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Akershus Amt. Kristiania. 4

6 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Løken. Udt. løi2ki. -- i Løykini (nordre) RB Løcken / Løykin, sms. af leikr og vin, se Indl. S Detaljkart Kart 3: Planområdet med sjakter inntegnet i kartet Faste funn/løsfunn Det er registrert en rekke funn et stykke unna planområdet. De fire nærmeste er listet i tabellen under. ID. nr.2 Funntype Datering Gårdsnr./ navn Bosetningaktivitetsområde med stolpehull, kokegroper og bosetningsspor Hulvei Vegfar jernalder 100 Løken Uviss alder Uviss alder Kirkested (Skårer kirke) Løken 100 Løken, 102 Rolvsrud, Løken Avstand fra planen 1,4 km NV 160 m NØ 1,1 km N 240 m NØ Idnr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» og 5

7 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke tidligere gjort funn av oldsaker innenfor planområdet. Det er funnet en skafthulløks på Rasta, men nøyaktig på hvilken gård er usikkert da det er flere gårder som heter Rasta i Lørenskog. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Stenøxe med Skafthul, lig NO. 27, uden Midtryg paa Oversiden, 12,2 cm. lang, beskadiget. Helt sleben. F. paa Rasta, ligeledes paa Lørenskogen.. Funnsted 99/6,7 Vallerud/Rasta eller 100/2 Løken/Rasta Lørenskog k. Datering Yngre steinalder Metode I løpet av registreringsperioden ble følgende metoder benyttet: Overflateregistrering, prøvestikking og sjakting med maskin. Ved overflateregistering søkes det etter synlige kulturminner i terrenget som f.eks. gravhauger, gravrøyser, rydningsrøyser, fangstgroper, kullgroper, tufter, hulveier m.m. Prøvestikking er først og fremst en metode for å lete etter kulturminner som ikke er synlige på overflaten, som spor etter steinalderboplasser. Metoden innebærer å grave ca. 40 x 40 cm store hull i undergrunnen, med en dybde på minimum 40 cm eller til fast grunn. De gravde massene blir såldet i et såld med maskevidde på 4 mm. Vanlige spor etter steinalder er slåtte steinartefakter, fortrinnsvis av flint. Det ble totalt gravd 12 prøvestikk, alle var uten funn. Det ble sjaktet i området bevokst med gress mellom næringsbyggene ut mot Gamleveien. Metoden blir som oftest benyttet i dyrket mark, i noen tilfeller i skog. Metoden innebærer å fjerne matjordslaget i 3-4 meter brede grøfter slik at naturlig undergrunn blir avdekket. Det ble gravd to grøfter fra nord mot sør. Undergrunnen besto hovedsakelig av siltholdig leire. Funn Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. 6