Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Nordby massedeponi Gbnr 32/2 og 33/8m.fl. Kommune Svelvik Saksnummer Rapportdato

2 Tiltakshaver: Adresse: Johnsrud Anleggsdrift AS Stomperudveien, 3060 Svelvik Registrering utført: Ved: 2016 Rapport utført: Ved: Undersøkelsestype: Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Geofysikk Overvåkning X X Resultater Fornminnetype Askeladden-ID Automatisk fredete kulturminner: Nyere tids kulturminner: Antall timesverk: 39,7 Merknader: Registreringen ble gjennomført uten funn av automatisk fredete kulturminner. Forsidebilde: Oversikt fra undersøkelsesområdet utover Drammensfjorden. Bilde tatt mot Ø. Fotograf: 2

3 Innhold Nordby massedeponi... 1 Undersøkelsesområdet... 6 Kulturminner i området... 8 Forløp... 9 Registreringsmetoder Visuell overflateregistrering Prøvestikking... 9 Figurliste Tidsbruk og kilometer

4 Bakgrunn for undersøkelsen Johnsrud Anleggsdrift AS har startet reguleringsplanarbeid av Nordby og deler av Havnevik. Planarbeidet utføres av Rambøll AS og skal tilrettelegge for deponering av rene masser i bekkedalen innenfor planområdet. Planleggingen vil avklare videre bruk av arealet etter at oppfyllingen er avsluttet. Planområdet ligger i Svelvik kommune, som er dårlig kartlagt i forhold til kulturminner i Vestfold. I nærheten er det tidligere registrert et gravfelt og en seter/støl. Topografien innenfor planområdet gir potensiale for å finne ytterlige kulturminner. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten) , og tiltakshaver bestilte registrering Registreringen er gjennomført uten funn av automatisk fredede kulturminner. Sammendrag Planområdet ble undersøkt ved hjelp av visuell overflateregistrering og prøvestikking. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminnelokaliteter ved undersøkelsen. Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 60 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Registreringen ble utført av arkeolog i perioden Rapportarbeid ble foretatt og ferdigstilt Totalt ble det brukt 39,7 timeverk /5,3 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 8.2, tidsbruk og kilometer. 4

5 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i Svelvik kommune, i norddelen av kommunen. Området ligger ca. 5,5 km N for Svelvik sentrum og 600 m N for Sagbukta som ligger ved Drammensfjorden. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet. 5

6 Figur 2. Loftbilde av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet Den største eiendommen innenfor planområdet er 32/2 Nordby, mens flere eiendommer ligger delvis innenfor området (se tabell 1). Gbnr Bruksnavn 32/2 Nordby 33/3 Havnevik store 33/8 Havnevik 33/11-33/19 Fagerheim-Havnevikveien 33/62 Bjørnebo 9319/1 Svelvikveien Tabell 1. Gbnr. og bruksnavn på de eiendommene som er pårørt av planen. Undersøkelsesområdet måler m 2 (147 daa), avgrenset av plangrensen. 19 daa er nedbygd med bygningsmasse, veiareal og opparbeidet hage, mens 128 daa er skog. Området som er en bekkedal, ligger på mellom 6-65 meter over havet og landskapet endres mellom flatere terrasser og bratte skråninger. 6

7 Figur 3. Lidar kart over undersøkelsesområdet. Her er bekkedalen ganske tydelig. Her er det også tydelig hvor mye av området er ganske bratt. Figur 4. Store deler av området var tett vokst med høye busker og gress (t.v.) samt at det lå en del tømmerstokker og kvister på bakken (t.h.). Bilde t.v. tatt mot N og bilde t.h. tatt mot Ø. Figur 5. T.v. ser vi ned i bekkedalen fra en av terrasenene. Bilde tatt mot NØ. T.h. ser vi bekkefaret nede i dalen. Bilde tatt mot SØ 7

8 Kulturminner i området Det ligger ingen tidligere registrerte automatisk fredede kulturminnelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. 620 m N for planområdet ligger det et gravfelt registrert under Askeladden-Id og er datert til Bronsealder. Andre typer av lokaliteter i nærheten av planområdet er seter / støl fra nyere tid og ligger de i mellom 1,3 til 1,6 km unna i retting NV og SV. De er registrert under Askeladden-Id , og I museumsbasene er det registrert to funnsteder som ligger i nærheten av planområdet. De ligger 740 m S for området. Det ene funnet er en skafthulløks/nakkeparti (Cnr ) og ble funnet på Gbnr. 30/2 Nes Øvre i omrotet jord i bunnen av et gravkammer, i en ødelagt røys på Nes, ved arkeologiske undersøkelser. Den andre gjenstandsfunnen, Cnr er en bred og kraftig skafthulløks av stein, en del forvitret. Den ble funnet under vegarbeid høsten 1940 på hovedvegen Svelvik-Drammen ved Sagbukta, Nesbyggd, ca. ½ m dypt. Figur 6. Kart som viser undersøkelsesområdet i detalj, med eventuelle tidligere registrerte kulturminner synlige. 8

9 Registreringens forløp og metoder Forløp Registreringen ble gjennomført i tidsrommet ved arkeolog. Det var veldig varmt de dagene som registreringen ble utført. Dette samt at det var veldig mye hogstavfall i form av tømmerstokker og kvister på store deler av områdetsom gjorde all ferdsel vanskeligere. Registreringsmetoder Metodene bestod i visuell overflateregistrering og prøvestikking Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Overflateregistrering er oftest mest aktuelt i de områdene der det også prøvestikkes. Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner ved overflateregistreringen Prøvestikking Prøvestikking foregår ved at arkeologene graver mindre prøvehull i bakken og sålder massene, her i såld med en maskevidde på 4 mm. Stikkene fordeles systematisk over Undersøkelsesområdet, og særlig på de stedene der undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. 9

10 Figur 7. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet. Det ble lagt 13 prøvestikk ved denne undersøkelsen. Stikkene var i regelen om lag 40x40 cm i plan og mellom 30 og 50 cm dype, med variasjoner etter forholdene. Prøvestikkingen ble konsentrert til flatere områder/ terrasser med mulighet for steinalder bosetning. Undergrunnen i områdene som ble prøvestikket var i hovedsak sandjord med småstein. Samtlige prøvestikk var funntome. Prøvestikkene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i programmet ArcPad. Konklusjon Registreringen ble gjennomført av arkeolog i perioden , ved bruk av metodene visuell overflateregistrering og prøvestikking. Det ble tatt til sammen 13 prøvestikk på fire forskjellige steder, hvor samtlige var negative. Registreringen ble gjennomført uten funn av automatisk fredete kulturminner. 10

11 Vedlegg Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet på det sentrale Østlandet... 5 Figur 2. Loftbilde av undersøkelsesområdet... 6 Figur 3. Lidar kart over undersøkelsesområdet. Her er bekkedalen ganske tydelig. Her er det også tydelig hvor mye av området er ganske bratt Figur 4. Store deler av området var tett vokst med høye busker og gress (t.v.) samt at det lå en del tømmerstokker og kvister på bakken (t.h.). Bilde t.v. tatt mot N og bilde t.h. tatt mot Ø Figur 5. T.v. ser vi ned i bekkedalen fra en av terrasenene. Bilde tatt mot NØ. T.h. ser vi bekkefaret nede i dalen. Bilde tatt mot SØ... 7 Figur 6. Kart som viser undersøkelsesområdet i detalj, med eventuelle tidligere registrerte kulturminner synlige Figur 7. Prøvestikkene fordelt i Undersøkelsesområdet Tidsbruk og kilometer Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer Bil pr dag Bom kr Forarbeid/ rapport Feltarbeid , Feltarbeid , Feltarbeid Rapport , :30- Etterarbeid ,5 - - Total tidsbruk, total leiebil, total bompenger: 39,