Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune

Transkript

1 1 av 3 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Line Grindkåsa, tlf Ugstad eiendom AS Industriveien KLOKKARSTUA Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune Vi viser til vårt brev datert og deres aksept datert Dette er en særuttale fra den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune. Den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune har nå foretatt registrering i planområdet. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med tiltaket, jf. vedlagte rapport. Dersom det under anleggsarbeid i området skulle dukke opp fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8 andre ledd: Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. ( ) Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utfører arbeidet på stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Om det påvises automatisk fredete kulturminner er det Riksantikvaren som avgjør om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen. Vi ber med dette om at det betales for den registreringen som er blitt gjennomført. Tidsforbruket har vært 3 dagsverk, fordelt på 2 dagsverk i felt og 1 dagsverk til for- /etterarbeid. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Foretaksregisteret Telemark fylkeskommune Team kulturminnevern Bankkonto Hovedkontoradresse E-post Fylkesbakken Skien

2 Telemark fylkeskommune 2 av 3 Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse / Faktura pålydende totalt kroner vil bli ettersendt. Den regionale kulturminneforvaltningen anser med dette våre krav til reguleringsplanen i henhold til kml 9 (undersøkelsesplikten) som oppfylt. Med hilsen Telemark fylkeskommune Team kulturminnevern Line Grindkåsa Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Rapport Kopi med vedlegg: - Planhuset AS - Nissedal kommune - Kulturhistorisk museum

3 Telemark fylkeskommune 3 av 3 Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse / Mottaker Kontaktperson Adresse Post Ugstad eiendom AS Industriveien KLOKKARSTUA Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Kulturhistorisk Postboks 6762 St OSLO museum Olavs plass Planhuset AS Drangedalsveien DRANGEDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN

4 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Naurak felt 2 (saksnr ) Gnr/bnr. 31/129 Nissedal kommune Rapport ved: Frode Svendsen Dato: Figur 1. Fra nedre del av planområdet. Tatt mot NØ.

5 - 1 -

6 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Nissedal Gårdsnavn: Gårds- og bruks nr.: 31/129 (og del av 605/1 (fv. 514)) Tiltakshaver: Ugstad Eiendom as Adresse: Industriveien 4-6, 3490 Klokkarstua Navn på sak: Naurak felt 2 Saksnummer: Registrering utført: Ved: Frode Svendsen Rapport utført: Ved: Frode Svendsen Tidsbruk Forarbeid dagsverk Maskinell sjakting dagsverk Overflateregistrering 1 dagsverk Prøvestikking 1 dagsverk Metallsøk dagsverk Etterarbeid 1 dagsverk Totalt 3 dagsverk Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Askeladden id. Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprøver ( 14 C) sendt til datering: Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist nyere tids kulturminner. Merknader: - 2 -

7 Innholdsfortegnelse: 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG HVORFOR REGISTRERER VI? OMRÅDET LANDSKAPET METODEBESKRIVELSE UNDERSØKELSEN KONKLUSJON

8 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Naurak felt 2 i Nissedal kommune gjennomførte Telemark Fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet den 15. og Bakgrunnen for planen er å legge til rette for hyttebygging med tilhørende infrastruktur. Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering og prøvestikking. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke registrert nyere tids kulturminner. 2. HVORFOR REGISTRERER VI? I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, og er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. I Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden blir nyregistrerte, automatisk fredede kulturminner fortløpende lagt inn. Også eldre registreringer er tilgjengelige her, og basen representerer den mest samlede oversikten over automatisk fredede kulturminner i Norge. Askeladden er et verktøy for forvaltningen, men en åpen versjon av basen er tilgjengelig på Kulturminnesok.no. I tillegg finnes linker til Askeladden i forskjellige kartløsninger som er åpent tilgjengelig på nett, f. eks. Skog og Landskap sin kartportal

9 3. OMRÅDET Planområdet ligger på vestsiden av Nisser, ca. 5,5 km nordvest for kommunesenteret Treungen i Nissedal. Figur 2. Planområdet ligger på vestsiden av Nisser, ca. 5,5 km nordvest for kommunesenteret Treungen i Nissedal. -5-

10 Figur 3. Planområdet Landskapet Planområdet ligger mellom et eksisterende hyttefelt i nord og et område i sør som allerede er tilrettelagt til et nytt hyttefelt med infrastruktur og utplanerte tomter. Fylkesvei 514 går gjennom planområdet langs Nisser. Planområdet strekker seg fra strandkanten ved Nisser i øst og oppover i terrenget mot de bratte fjellpartiene i vest. Terrenget skråner generelt fra vest-nordvest ned mot Nisser -6-

11 i retning øst-sørøst. Terrenget er til dels meget bratt og ulendt øverst i planområdet og i det sørøstlige hjørnet av planområdet. Vegetasjonen domineres av bartrær, bjørk og einerbusker. Det midtre partiet av planområdet er et gjengroende hogstfelt. I deler av området er vegetasjonsdekket skrint, med en del berg i dagen. En bred grusvei skjærer gjennom området. Figur 4. Nedre deler av planområdet sett fra sør. Tatt mot N-NØ. Figur 5. Venstre: Fra nordenden av planområdet med eksisterende hyttefelt i bakgrunnen. Høyre: Bratt skogsterreng i øvre del av planområdet. Begge bilder tatt mot NØ

12 Figur 6. Oversikt fra planområdets sørvestlige hjørne. Planområdet (mot venstre) og allerede tilrettelagt infrastruktur for hyttefelt utenfor planområdets sørgrense (til høyre). Tatt mot Ø. 4. METODEBESKRIVELSE Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking Prøvestikk med spade er en metode for å kunne påvise spor etter bosetning og aktivitetsområder fra steinalder. Man åpner et område på ca. 40 x 40 cm, fjerner torva og graver ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Stikkene graves i områder hvor undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Manuell prøvestikking kan også benyttes for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i tett skog eller ved antatt gamle seteranlegg i fjellet. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det først og fremst profilen, massenes karakter og en eventuell kullprøve som gir informasjon om kulturminnet, og det er ikke nødvendig å sålde massene. 5. UNDERSØKELSEN Undersøkelsen i felt ble gjennomført den 15. og av Frode Svendsen. Rapportskrivingen ble gjennomført av Frode Svendsen Været under undersøkelsen gikk fra høst til vinter, men dette påvirket ikke undersøkelsens gang. Overflateregistreringen ble gjennomført før snøen kom, og snøen hadde ingenting å si for prøvestikkingen ettersom det ikke var tele i bakken

13 Figur 7. Været på dag en og dag to av undersøkelsen. Tatt mot henholdsvis NV og N. Med bakgrunn i topografi i planområdet, samt kjente kulturminner i nærområdet, var det vurdert å være potensial for både synlige kulturminner og steinalderlokaliteter i planområdet. Det var dermed behov for overflateregistrering og prøvestikking. Overflateregistrering Hele området ble grundig overflatebefart. Det ble ikke påvist synlige kulturminner. Prøvestikking Totalt ble det gravd 10 prøvestikk, alle negative. Kun to områder, begge helt i utkanten av planområdet, ble vurdert å ha potensial for funn fra steinbrukende tid. Dette var henholdsvis en del av en sandstrand langs østgrensen av planområdet og en heller lenger opp i terrenget, langs planområdets vestgrense. Helt i øst berører planområdet så vidt en sørøstvendt sandstrand. Langs sandstranda er det potensial for aktivitet i steinbrukende tid. Selv om et tenkt sentralområde nok ville ligge utenfor planområdet ble det prøvestukket langs den delen av stranda som lå innenfor planområdet, dette i tilfelle en eventuell lokalitet også strakk seg inn i planområdet. I prøvestikkene nærmest vannet ble det i cm dybde påvist et tynt gammelt torvlag, og dette tolkes som gammel overflate. Også massene under torvlaget ble vannsåldet. Resten av stranda ble deretter gått raskt over for å se etter overflatefunn, uten at slike ble påvist. Den delen av stranda som ligger utenfor planområdet ble kun overfladisk undersøkt og kan ikke regnes som ferdigundersøkt. Det er nettopp denne delen som har størst potensial, og prøvestikking bør derfor gjennomføres dersom det skulle komme en plan her i fremtiden. Figur 8. Den delen av stranda som ligger innenfor planområdet ble prøvestukket. Begge bilder tatt mot SV

14 Figur 9. Oversikt prøvestikk. Oppe i lia ovenfor Nisser ligger en flott heller. Terrenget ellers i området er til dels svært bratt og ulendt. I dette tilfellet var det andre lokaliseringsfaktorer enn strandbundethet som ble lagt til grunn for å undersøke helleren. Det ble dessuten vurdert å kunne være potensial også for yngre aktivitet enn steinbrukende tid. Ettersom det ble påvist løsmasser inne i helleren ble gravd tre prøvestikk i helleren, i tillegg til et like utenfor. Alle prøvestikkene var negative

15 Figur 10. Heller som ligger oppe i lia, langs planområdets vestgrense. Tatt mot henholdsvis S-SV og N- NØ. 6. KONKLUSJON Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist nyere tids kulturminner. SKIEN Frode Svendsen.. Feltleder