Rapport, arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport, arkeologisk registrering Lindhøy barnehage Gbnr 52/3,19,27,159 Kommune Tjøme Saksnummer Rapportdato

2 Tiltakshaver: Adresse: Registreringsdato: utført: Rapport utført: Tjøme kommune Rødsgate 36, 3145 Tjøme og Ved: Joakim Wintervoll , , og Ved: Joakim Wintervoll og Vibeke Lia Undersøkelsestype: Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Antall timesverk: 67 Merknader: Forsidebilde: Oversiktsbilde hoved jordet ovenfor Lindhøy barnehage. Fotograf: Joakim Wintervoll 2

3 Innhold 1 Bakgrunn for undersøkelsen Tidsrom og bemanning Undersøkelsesområdet Registreringens forløp og resultater Forløp Metoder Søk med metalldetektor Arkeologisk søkesjakting Innmåling og dokumentasjon Konklusjon Vedlegg Figurliste Tidsbruk og kilometer Kalibreringskurve, datering

4 1 Bakgrunn for undersøkelsen Tjøme kommune har startet reguleringsplanarbeid av Lindhøy skole/barnehage i Tjøme kommune. Planarbeidet tilrettelegger for utvidelse av barnehage og trafikk nettverket. Planområdet ligger i et område med flere automatisk fredete kulturminner og potensial for å finne ytterligere slike innenfor planområdet. Fylkeskommunen varslet behov for arkeologiske registreringer (jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr undersøkelsesplikten) , og tiltakshaver bestilte registrering Registreringen er gjennomført uten funn av automatisk fredede kulturminner. 2 Tidsrom og bemanning Undersøkelsen var budsjettert til 94 timer, fordelt på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Registreringen ble utført av arkeolog Joakim Wintervoll i perioden og Rapportarbeid ble foretatt , og ferdigstilt etter mottatt C14-datering. Totalt ble det brukt 68 timeverk/9 dagsverk. For nøyaktig oversikt over timer og datoer, se kapittel 6.2, tidsbruk og kilometer. Arne Schau utførte metallsøk i planområdet , totalt 7,5 timeverk. Gravearbeidet ble utført av Kim Kanten fra firma Kjell Kanten AS. Maskinen som ble brukt var på 8 tonn og med en skuffebredde på 1,2 m. 4

5 3 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet ligger i Tjøme kommune, 6,3 km sør for Vrengenbrua. Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet i Tjøme kommune (lite kart), og beliggenhet med utstrekningen av planområdet og områdene som skulle sjaktes (stort kart). 5

6 Planen omfatter Lindhøy skole (gbnr: 52/ 3, 19, 27, 159; gårdsnavn: Kjære øvre). Undersøkelsesområdet måler m 2 (75,7 mål), mens sjakteområdet innenfor det igjen måler m 2 (18,8 mål). Undersøkelsesområdet avgrenset av vei og bebyggelse i vest, nord og sør. I øst avgrenses undersøkelsesområdet av en åskam. Av dette er 18,8 mål dyrket mark, oppdyrket med ingenting på registreringstidspunktet. 56 mål er nedbygd med bygningsmasse og veiareal. Området ligger meter over havet og landskapet er svakt hellende mot syd, hvor undersøkelsesområdet ligger klemt mellom to høyder i øst og vest. Området innenfor undersøkelsesområdet er relativt flatt. Figur 2. Oversiktsbilde over det nordligste sjakteområdet. På registreringstidspunktet var dette en hesteinnhengning. Tatt imot NØ. 6

7 Figur 3. Oversiktsbilde over det sydligste sjakteområdet. Tatt imot S. Figur 4. Oversiktsbilde over det midterste sjakteområdet, som også var det største jordet. Tatt imot NV. 7

8 4 4.1 Forløp Registreringens forløp og resultater Registreringen ble gjennomført i tidsrommet og ved arkeolog Joakim Wintervoll. Været var overskyet, med noe solskimt. Figur 5. Kart som viser alle sjakter som ble åpnet i undersøkelsen. 8

9 4.2 Metoder Metodene bestod i søk med metalldetektor og maskinell søkesjakting Søk med metalldetektor Metalldetektorsøk foregår ved at en spesialist med metallsøker går i tette sveip over åpne områder med lav eller ingen vegetasjon for å sjekke om søkeren gir utslag etter metallgjenstander på overflaten eller et stykke ned i jordmassene. Eventuelle utslag markeres og undersøkes. Om utslagene ligger mer enn 20cm dypt, kontaktes arkeologen, ettersom metallsøkerspesialisten ikke har lov til å grave dypere i områder der det forventes å finne automatisk fredede kulturminner. Hensikten med metallsøk er planlegging av videre registreringsarbeid. Området ble gått over av metallsøker Arne Schau. Det ble funnet mange moderne metallbiter, men ingenting som kunne diagnostiseres som å være eldre enn Arkeologisk søkesjakting Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser undergrunnen med krafse for å få bedre oversikt, eventuelle funn blir finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, og eventuelle kullprøver tas ut til C14-datering. Det ble lagt 23 sjakter i løpet av registreringen. Sjaktene var i regelen 4 m brede, 5-63 m lange og matjordlaget som ble fjernet var 5-25 cm tykt. Matjordlaget var i det nordligste sjakteområdet bestod av mørkebrun humusholdig sand. Undergrunnen i området var porøs lysebrun grusholdig sand. I de to nordligste sjakteområdene var matjordslaget skrint gråbrunt sandlag som på store strekke bare var 5 cm med gress, før man kom ned på undergrunnen. Undergrunnen i disse to områdene var meget homogen finkornet leire med knapt noen større partikler i seg. Da man begynte å grave litt ned i leira, begynte man å finne et lag med blåleire med større partikler og steiner i seg. Man fant også drensgrøfter som var umulig å se nedgravingene av på overflaten det øverste leirlaget. Det øverste leirlaget var ca. 17cm tykt. Området ser ut til å ha en geologisk forekomst, hvor større strukturer og partikler vil synke ned i det øverste laget med leire og/eller at leira hever seg over dem. En C14-prøve ble tatt ut ifra noen greiner av einer, som ser ut til å ha være en del av strukturen til en eldre drensgrøft. Prøven ble sendt til Thomas Bartholin for vedartsbestemmelse, og til radiologisk datering hos Beta Laboratories. Prøven ble radiologisk datert til etterreformatorisk tid, og tilhører dermed ikke et automatisk fredet kulturminne (se kapittel 8.3 for nøyaktige kalibreringskurver og dateringer). Dette tyder på at alt som blir bygd på toppen av disse flatene vil synke ned i leira relativt fort. Arealet som ble åpnet utgjør til sammen 3460 m², 4,5 prosent av undersøkelsesområdet og 18,4 prosent av sjakteområdet. Sjaktene ble gjenfylt etter registreringen. Ingen automatisk fredete kulturminner ble påvist. 9

10 Figur 6. Kart som viser den eldre drensgrøft som det ble tatt prøve ut av. Figur 7. Bilde som viser leirlaget før det åpnes. Merk hvor homogent leirelaget er, uten antydning til partikler. Tatt imot Ø. 10

11 Figur 8. Graving ned i leira. Matjordslaget er her ca.20 cm. Tatt imot Ø. Figur 9. Drensgrøfta avdekkes. Tatt imot Ø. 11

12 Figur 10. Planbilde over drensgrøfta. Grøfta ser ut til å ha blitt laget av stein og grener av einer. Tatt imot NV. 12

13 Figur 11. Profilbilde av drensgrøfta som ligger 17 cm under det øverste laget med leire, som det er umulig å se noe antydning av nedgraving på toppen av leira eller i profil. Leira sluker strukturer fullstendig på relativt kort tid. Tatt imot NV Innmåling og dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i programmet ArcPad. Kulturminnelokaliteten ble også rutinemessig dokumentert i skrift, foto og tegning. 5 Konklusjon Registeringen ble gjennomført uten at det ble gjort funn av nye automatisk fredede kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. 13

14 6 Vedlegg 6.1 Figurliste Figur 1. Kart som viser undersøkelsesområdets beliggenhet i Tjøme kommune (lite kart), og beliggenhet med utstrekningen av planområdet og områdene som skulle sjaktes (stort kart) Figur 2. Oversiktsbilde over det nordligste sjakteområdet. På registreringstidspunktet var dette en hesteinnhengning. Tatt imot NØ Figur 3. Oversiktsbilde over det sydligste sjakteområdet. Tatt imot S Figur 4. Oversiktsbilde over det midterste sjakteområdet, som også var det største jordet. Tatt imot NV Figur 5. Kart som viser alle sjakter som ble åpnet i undersøkelsen Figur 6. Kart som viser den eldre drensgrøft som det ble tatt prøve ut av Figur 7. Bilde som viser leirlaget før det åpnes. Merk hvor homogent leirelaget er, uten antydning til partikler. Tatt imot Ø Figur 8. Graving ned i leira. Matjordslaget er her ca.20 cm. Tatt imot Ø Figur 9. Drensgrøfta avdekkes. Tatt imot Ø Figur 10. Planbilde over drensgrøfta. Grøfta ser ut til å ha blitt laget av stein og grener av einer. Tatt imot NV Figur 11. Profilbilde av drensgrøfta som ligger 17 cm under det øverste laget med leire, som det er umulig å se noe antydning av nedgraving på toppen av leira eller i profil. Leira sluker strukturer fullstendig på relativt kort tid. Tatt imot NV Tidsbruk og kilometer Dato Tid Arbeid Arkeolog Timer Km m utstyr Forarbeid Joakim Wintervoll 4, Forarbeid Joakim Wintervoll Feltarbeid Joakim Wintervoll 8, Feltarbeid Joakim Wintervoll 7, Feltarbeid/Etterarbeid Joakim Wintervoll 7, Feltarbeid Joakim Wintervoll Feltarbeid Joakim Wintervoll Feltarbeid Joakim Wintervoll 7, Etterarbeid Joakim Wintervoll Rapport Joakim Wintervoll Rapport Joakim Wintervoll Rapport Joakim Wintervoll 5, Rapport Vibeke Lia 1 Total tidsbruk, antall kilometer, total bompenger: Bom kr 14

15 6.3 Kalibreringskurve, datering 15

16 16

17 17