Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 5 / m a r s Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 15/2920 REGULERINGSPLAN FOR GBNR 68/451 MFL. - BJERKÅSHOLMEN ASKER BJERKÅSHOLMEN BOLIG AS V/ STEIN HALVORSE N ARKITEKTER AS BRUKSNR. OG NAVN 68 BJØRKAAS 451 MFL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD , ARKEOLOGISK REGISTRERING 20 KRISTIN FJÆRESTAD ETTERARBEID 7,5 SUM 27,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 G b n r. 6 8 / m f l. - B jer k å s h o lme n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN... 8 Id.nr Tuft fra nyere tid på Bjørkaas gbnr. 68/ KONKLUSJON Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering for boligbebyggelse og barnehage på Bjerkåsholmen gbnr. 68/451 mfl. i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden og Funnsammendrag Id.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Tuft Ikke fredet Rester av mur Nyere tid 68 Bjørkaas Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 68 Bjørk a as 451 gru nn eiend om Planområdet ligger helt sør i Asker kommune og grenser opp mot Røyken kommune i Buskerud. Området grenser mot en småbåthavn i Tajetbukta i sørøst, med enkeltliggende villaer i sør. Mot nord grenser planområdet mot Eternitveien og industriområder i nord og vest. Foto 1: Bildet viser ett av de åpne flatene på høydedraget, sett mot sørvest. 4

5 G b n r. 6 8 / m f l. - B jer k å s h o lme n Kart 1: Oversiktskart med planområdet markert med sort heltrukken linje. 5

6 Selve planområdet består i stor grad av et nordøst-sørvest gående høydedrag. Terrenget er ulendt med bergknauser, men med små flater inne i mellom. Det høyeste punktet ligger 36 moh. Fra høydedraget heller terrenget bratt mot alle himmelretninger. Fra sør og opp mot høydedraget går det flere oppbygde veifar. I sørøst, nedenfor høydedraget, er det en større åpen flate som heller svakt mot nordøst mot havneanlegget. Helt i sør består området av en gressflate som heller mot veien Bjerkåsholmen. Kart 2: Planområdet med prøvestikk, og tuft fra nyere tid markert med blått. 6

7 G b n r. 6 8 / m f l. - B jer k å s h o lme n Vegetasjonen består hovedsakelig av løvtrær med enkelte yngre grantrær. Undergrunnen består generelt av et tykt mørkt brunjordslag med skiferstein, etterfulgt av undergrunn av rødbrun sand eller skiferberg. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Bjørkaas er første gang nevnt i «Biskop Eysteins jordebok» (Røde bok) fra 1398, da under navnet Birkiaase. Navnet er et sammensatt navn hvor det første leddet kommer fra treet bjørk og det andre leddet er ås, det vil si "bjørkbekledd ås" Utdrag fra Rygh: 68. Bjørkaas. Udt. bjørkås. -- i Birkiaase RB Birk-aaiß St. 89 b. Bierckaas Bierkaas /1. Birkiáss, birkebevoxet Aas, af birki n., se Indl. S. 31. Vi have her atter et Exempel paa, at birki i Navne nu uregelret er blevet til Bjørk-, jfr. Kraakstad GN. 27. Tidligere funn på den berørte gården Det er ingen kjente kulturminner på den berørte gården, men ca. 680 meter mot nordvest i luftlinje, er det tidligere registrert en automatisk fredet lokalitet med bosetning- og aktivitetsspor, som er datert til førromersk jernalder. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle 7

8 lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Området ble overflateregistrert for å se etter synlige kulturminner. Det ble kun registrert rester av en moderne tuft. På høydedraget ble det satt 24 prøvestikk mellom 20 og 30 moh., der det etter strandlinjekurven er potensiale for funn fra yngre steinalder. Prøvestikkene og tuften er ikke målt inn med GPS, men er lagt inn manuelt i kartene. 8

9 G b n r. 6 8 / m f l. - B jer k å s h o lme n Id.nr Tuft fra nyere tid på Bjørkaas gbnr. 68/451 Tuften ligger på en større flate med svak helling mot nordøst, på sørøstsiden av høydedraget. Flaten ligger mellom den bratte skråning opp mot høydedraget og berg i sørøst. Det kan se ut til at flaten er tidligere dyrka mark eller beite, og tuften kan være rester etter et tidligere gårdsbruk eller løe. Ca. 40 meter mot nordøst er det en stor asfaltert flate tilknyttet havneområdet, og 50 meter mot sørvest går det et veifar ned til veien Bjerkåsholmen. Vegetasjonen rundt gressflaten består hovedsakelig av løvtrær. Kart 3: Kartet viser deler av terrenget med tuften tegnet inn med blått. 9

10 Tuften er rektangulær, 4 x 8 meter stor, og ligger i nord-sørlig retning. Tuften består av grunnmur av store steinblokker. Vestre langside er gravd inn i terrenget som skråner mot vest-nordvest. Muren i øst er ødelagt/ fjernet. Tuften er fylt opp av moderne søppel og rester av nedhogde kvister og trær. Foto 2: Bildet viser nordvestre hjørnet av muren, der vestre del er gravd inn i terrenget, sett mot vest. Foto 3: Bildet viser den sørlige delen av tuften fylt med søppel og kvist, sett mot sør. 10

11 G b n r. 6 8 / m f l. - B jer k å s h o lme n Konklusjon Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner, men det ble registrert rester av en bygning/ tuft fra nyere tid, som har fått id.nr Fotoliste Foto 1: Bildet viser et at de åpne flatene på høydedraget, sett mot sørvest Foto 2: Bildet viser nordvestre hjørnet av muren, der vestre del er gravd inn i terrenget, sett mot vest Foto 3: Bildet viser den sørlige delen av tuften fylt med søppel og kvist, sett mot sør Kartliste Kart 1: Oversiktskart med planområdet markert med sort heltrukken linje Kart 2: Planområdet med prøvestikk og tuft fra nyere tid markert med blått Kart 3: Kartet viser deler av terrenget med tuften tegnet inn med blått