Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / De s e m b e r Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. N y g a n g v e i, G r i m s r u d v e i e n Ås Kommune K a r e n Ø r b o g O f t e d a l Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2014/22120, NYTT FORTAU, GRIMSRUDVEIEN ÅS ÅS KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 107 NØSTVET 2 NØSTVET UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KAREN ØRBOG OFTEDAL FELTARBEID 16 KAREN ØRBOG OFTEDAL RAPPORT 7,5 SUM 24 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Ny g a n g v e i, G r i m s r u d v e ie n Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 6 Automatisk fredete kulturminner... 6 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 8 Strandlinjekurve... 8 UNDERSØKELSEN... 9 KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er etablering av ny gangvei på Nøstvet gbnr. 107/2 i Ås kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Karen Ørbog Oftedal i perioden Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 107 Nøstvet 2 Nøstvet Planområdet ligger ved Vinterbro barnehage, like ved Tusenfryd i Ås kommune. Gangveien er planlagt langs Grimsrudveien hvor området er relativt bratt og kupert i nord og områder med moderne forstyrrelser, som rør, kummer og deponerte steinmasser i vest. Vegetasjonen i område er varierende med tett granskog med lyng og mose som undervegetasjon langs deler av planområdet. Inntil vei og kryss i vestlig del av planområdet er det mindre vegetasjon som bringebærkratt og gress. Undergrunnen består av gulgrå blanding av sand og leire. Foto 1: Grimsrudveien, planområde planlagt på begge sider av eksisterende vei. Tatt mot øst. 4

5 Ny g a n g v e i, G r i m s r u d v e ie n Kart 1: Oversiktskart over lokalisering av planområde i Ås kommune. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Utdrag fra Rygh: b.2, s Nøstvet. Udt. nø1sstvett. -- Nauzþuæit RB Nostwedt St. 6. Nøstuedt / Nøstved Nautsþveit. 1ste Led kan være naut n., Kvæg, der da her snarest maatte tænkes om Tilnavn (kan paavises brugt saaledes paa Island, K. Rygh S. 47). Om þveit se Indl. S. 83. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er gjort funn av flere automatisk fredete kulturminner i nærhetet til veitraséen. Et utvalg av disse er samlet i tabellen under. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Bos etnin g- aktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Steinal de r 107/ 515 Nøstve t 40 m Steinal de r 107/ 527 Nøstvet 30 m Steinal de r 107/ 566 Nøstvet 160 m Steinal de r 107/ 566 Nøstvet 200 m Eldre stei nal de r, m ellomm esolittikum 107/ 386, 388, 39 0,51 0,56 7 Nøstvet 250 m Steinal de r 107/ 1,2,8 Nøst ve t 200 m 6

7 Ny g a n g v e i, G r i m s r u d v e ie n Kart 2: Oversiktskart over det registrerte område med plangrense og tidligere funn av kulturminner. 7

8 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen, er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, dersom det ikke er muligheter for det, blir de tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Dette er et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 8

9 Ny g a n g v e i, G r i m s r u d v e ie n Undersøkelsen Det ble totalt satt 10 prøvestikk. Planområde omfatter en relativt smal trase langs den eksisterende Grimsveien og er derfor noe forstyrret. Flere steder er det deponerte masser og i område mot vest var det også lagt veiduk med deponerte masser over, noe som begrenset prøvestikk i dette område. Det er også sprengt ut steinmasser som er deponert utenfor veigrøftene i område hvor veien svinger mot nord. Prøvestikkene ble satt i de områder hvor potensiale for steialderbosetning ble vurdert som bedre. 9

10 Kart 3: Kart over planområde med inntegnede prøvestikk. 10

11 Ny g a n g v e i, G r i m s r u d v e ie n Foto 2: Oversiktsfoto over undersøkt område, prøvestikk 7 markert med spade. Tett granskog i bakgrunn. Tatt mot nordvest. Konklusjon Innenfor planområdet er det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Grimsrudveien.Tatt mot øst Foto 2: Oversiktsfoto over undersøkt område. Tatt mot nordvest Kartliste Kart 1: Oversiktkart over hvor planområde ligger i Ås kommune Kart 2: Oversiktskart over det registrerte område med plangrense og kulturminner Kart 3: Kart over planområde med inntegnede prøvestikk