Funn: Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner.

Transkript

1 Vår ref.:2009/7637 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av RV157 Spro-Fagerstrand på gbnr 25/1, 26/1 m.fl. i Nesodden kommune, Akershus fylkes. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CM Rud lille 1 Grisebru, 8 Sommero, 9 Bjerkelund, 13 Fjeldvik, 17 Sommero, 18 Østli, 23 Fagerstrand skog, 45 Rosenlund, 52 Moloen, 80 Toverud... CM Rud store 1 Rud store, 2 Spro, 12 Grønvold, 17 Holtet, 18 Skjelviken, 24 Themsen, 27 Myrvold, 34 Bergvold, 47 Nes, 49 Granum... Funn: Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. Oversiktbilde over eksisterende gang/sykkelvei ved plangrensens søndre del. Tatt mot nord. Lars Andersson Akershus fylkeskommune 1

2 Innledning I forbindelse med regulering til ny gang/sykkelvei, Fagerstrand-Spro er det foretatt arkeologisk registrering av planområdet. Reguleringsplanen berører eiendommene 25 Rud lille og 26 Rud store. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml. 10. Undersøkelsen ble utført av Lars Andersson i tidsrommet 21/5 3/ Det ble benyttet ni dager i felt og to dager til rapportskriving, i alt 11 dagsverk. Områdebeskrivelse og kulturmiljø Trasseen begynner ved krysset til Tajbråtveien i sør og slutter like nord for Nordre Sproveien. Landskapet varierer fra spredd bebyggelse med hageanlegg til skogområden med inslag av myrlent terreng. Mye synlig berg i veiskjæringen ellers dekket av et tynt lag av lyng/mose. På resterende steder består undergrunnen av brunfarvet sand/grus. Høyde over havet er fra meter. I tilegg berører planen fire isdammer, fra sør: Gaupemyrdammen, Bråtedammen, Themsen og Torghaugendammen. Gaupemyrdammen, tatt mot sør. Themsen, tatt mot nord. Bråtedammen, tatt mot nord. Torghaugendammen, tatt mot nord. 2

3 Kartutsnitt, søndre del med planen og prøvestikk inntegnet: ØK-kart CM , CM

4 Kartutsnitt, mitre og nordre del med planen og prøvestikk inntegnet: ØK-kart CM

5 Kartutsnitt, nordre del med planen, prøvestikk og tidligere registrerte gravrøys inntegnet: ØK-kart CM

6 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavnene kan fortelle oss mye om eldre tider. Enkelte navn kan i tilegg til å tidsfeste gården også gi opplysninger om karakteristiske trekk ved naturen i nærmiljøet, eller om hvilken aktivitet som har vært på gården. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavn. Det er denne sistnevnte som benyttes som dateringsgrunnlag. I Rygh Norske Gaardnavne omtales Rud som følger. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Datering Rud lille og store. Udt. li2llerú, stó2rrú. Rudt /4. Lillerud med Griseboe og Storud /4, 1/4. Ruð n., Rydningen. Rud betyr rydning (i skog) og er vanlig i perioden Gården nevnes første gang i skriftlige kilder mellom Kjente funn innenfor planen/ fornminner i nærområdet Det er ikke noen funn innenfor planen. Nermeste funn er en gravrøys datert til brons-jernalder som ligger ca 200 meter ned mot sjøen i vest. (R79764). Metode Registreringsmetodene som ble benyttet er markvandring samt prøvestikking etter steinalderboplasser. Registreringen foregår ved at det innenfor utvalgte områder graves prøvestikk på ca 50 x 50 cm, til fast grunn eller til en dybde av 50cm. Jordmassene blir deretter såldet for å finne bearbeidet steinmateriale, spesielt flint. I alt ble det gravd 106 prøvestikk. Funn Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltaket. 6