Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Transkript

1 Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CL Gommerud 23 Rykkinveien 100 Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Merknader R Kokegrop F1: Førromersk jernalder 94 Gommerud R138782er utgravd ved utvidet 2250+/-40 BP Kalibrert registrering etter avtale med datering f. Kr. Kulturhistorisk museum og R Rydningsrøyser, steingjerde F1: Middelalder 720+/-40 BP Kalibrert datering og e. Kr 94 Gommerud K Rydningsrøyser 94 Gommerud K Rydningsrøys, veifar 94 Gommerud Riksantikvaren Foto 1: Søndre del av planområdet. Sjaktene sees sør og sørvest for Fram helserehabilitering. Rydningsrøysene ligger i skogholtene øst og vest for plenene som er sjaktet. Foto tatt mot sør. Marianne Johansson Akershus fylkeskommune 1

2 Innholdfortegnelse Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnhistorie... 5 Kjente funn og kulturminner i nærområdet Metode... 6 Funn... 7 R Kokegrop fra førromersk jernalder på gbnr. 94/23 Rykkinveien R Rydningsrøyser/steingjerde fra middelalder på gbnr. 94/23 Rykkinveien K Rydningsrøyser fra nyere tid på gbnr. 94/23 Rykkinveien K Rydningsrøys og veifar fra nyere tid på gbnr. 94/23 Rykkinveien Vedlegg: Fotoliste: Kartliste: Koordinatliste: Vedartbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic Inc Registreringskjema for registreringen av R138782, R138784, K og K fra kulturminnedatabasen Askeladden:

3 Innledning Bakgrunn for undersøkelsen er regulering av gbnr 94/23 Rykkinveien 100, Bærum kommune, Akershus fylke. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R og R er automatisk fredet. Det ble tatt ut to kullprøver som ble sendt inn for vedartsanalyse og dateringsbestemmelse. Vedartsbestemmelsen er utført av Helge Høeg, KHM og 14 C-dateringene ble foretatt av Beta Analytic. Den arkeologiske registreringen ble utført av Marianne Johansson i perioden Det ble benyttet 6 dagsverk i felt og 5 dagsverk til etterarbeid, i alt 11 dagsverk. Funn: Det ble gjort funn av en kokegrop og tre rydningsrøysfelt R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Merknader R Kokegrop F1: Førromersk jernalder 94 Gommerud R138782er utgravd ved utvidet 2250+/-40 BP Kalibrert registrering etter avtale med datering f. Kr. Kulturhistorisk museum og R Rydningsrøyser, steingjerde F1: Middelalder 720+/-40 BP Kalibrert datering og e. Kr 94 Gommerud K Rydningsrøyser 94 Gommerud K Rydningsrøys, veifar 94 Gommerud Riksantikvaren Områdebeskrivelse Rykkinveien 100 ligger i Eineåsen. Planområdet strekker seg nordover fra Paal Bergsvei. Søndre del av området består av plen og to mindre skogholt med løvskog sør for Fram helserehabilitering. Videre nordover ovenfor Fram helserehabilitering og tilhørende parkeringsplasser er det løvskog i bratt terreng med tilrettelagte turstier. Området fortsetter helt til og litt inn på toppen av åsen. Høydemessig er laveste punkt i planområdet ca 110 meter over havet og høyeste punkt er ca 280 meter over havet. Foto 2: Deler av plenen som sjaktes og åsen som utmarkregistreres i bakgrunnen. Foto tatt mot nordvest. 3

4 Kart 1: Kart med plangrense, lokaliteter, sjakter og funn inntegnet. Øk-kart Cl

5 Gårdsnavnhistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, om det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. Gommerud er et sammensatt navn hvor det først leddet bestårav mannsnavnet Gudmund og det sist leddet er rud. Rud betyr rydning i skog og er et navn som blir brukt på gårder som er ryddet i perioden eller fra 1600-tallet og yngre. Gommerud er første gang nevnt i skriftlige kilder i Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne : 94. Gommerud. Udt. gó2mmerú. -- Gudmundrud /1. *Gudmundarruð, af Mandsnavnet Gudmund (Guðmundr). Kjente funn og kulturminner i nærområdet. Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men en ferdselsvei som kan stamme fra 1600-tallet krysser deler av planområdet og er fortsatt synlig i skogholtet i sørøst. Ferdselsveien er registrert av Bærum kommune som kulturminne. Det er flere kjente kulturminner i nærområdet som vist på kart 2 og i tabellen nedenfor. To av funnene er gjort på matrikkelgården Gommerud. Det er ingen kjente oldsaksfunn på matrikkelgåreden Gommerud. R-nr Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravminne Førreformatorisk/ 94/1 Gommerud 320 meter etterreformatorisk tid Tradisjinslokalitet Førreformatorisk tid 94/1 Gommerud 560meter Bosetnings - aktivitetsområde Steinalder 75/2 Nordre Brekke 490 meter Bosetnings - aktivitetsområde Jernalder/ jernaldermiddelalder 76/45 Høgaas 470 meter Bosetnings - aktivitetsområde Etterreformatorisk tid 75/8 Rykkinveien 565 meter Røysfelt Uviss tid 93/ meter 5

6 Kart 2: Kart med plangrensen og kjente funn i nærområdet tegnet inn. Metode Området ble undersøkt ved maskinell sjakting, overflateregistrering og prøvestikking. Plenen sør i planområdet ble sjaktet. Resten av planområdet ble overflateregistrert og det ble prøvestukket sør i planområdet. Ved maskinell sjakting ble matjordlaget fjernet med gravemaskin i sjakter som var ca tre meter brede med fem til seks meters mellomrom. I undergrunnen under matjordslaget er det mulig å finne bosetning- og aktivitetsspor som kokegroper, stolpehull, vegger, rester etter graver og gravhauger. Disse strukturene sees i undergrunnen eksempelvis som variasjon i massetetthet og farge og som kull-og steinansamlinger. Ved overflateregistrering ble området besiktiget med tanke på synlige kulturminner, eksempelvis gravhauger, rydningsrøyser eller kullgroper. Ved prøvestikking graves prøveruter som er ca 50 x 50cm ned til fast grunn eller til ca 50 cm dybde. Massene fra prøvestikkene soldes for funn i form av bearbeidet steinmateriale, da særlig flint. 6

7 Funn Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner; en kokegrop og et rydningsrøysfelt (R og R138784). Det ble i tillegg registrert to nyere tids kulturminner (K og K139691). Utvidet registrering: Kokegropslokaliteten R ble utgravd ved utvidet registrering etter avtale med Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. De ble derfor gravd i profil og det ble tatt ut kullprøver som ble sendt inn for vedartsbestemmelse utført av botaniker H. Høeg og for 14 C datering av BETA Analytic. 14 C datering viser at kokegropen R F1 er fra førromersk jernalder og at R F8 er fra middelalder: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R138782_F1 2250±40BP R138784_F8 720±40BP 1500CalBC 1000CalBC 500CalBC Cal BC/CalAD 500CalAD 1000CalAD 1500CalAD Kalibrert datering f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R K K K = 14 C datering = antatt datering 7

8 R Kokegrop fra førromersk jernalder på gbnr. 94/23 Rykkinveien 100 Type Antall Kokegrop 1 Kokegropen ligger 50 meter nord for Paal Bergs vei og 65 meter sørsørvest for bygningen til Fram helserehabilitering, på plenen sør i planområdet. Lokaliteten ligger i skrånende terreng med skog på sør og vestsiden. Undergrunnen som kommer frem cm under markoverflaten, består av lysbrun sand og fjell. Kokegropen er undersøkt ved utvidet registrering etter avtale med Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. Kokegropen er derfor gravd i profil. En kullprøve ble tatt og sendt inn for vedartsanalyse utført av botaniker Helge Høeg og 14 C dateringer av BETA Analytic. 14 C dateringer av trekullprøver av bjørk fra kokegropen viste at den er fra førromersk jernalder: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R138782_F8 2250±40BP 1000CalBC 500CalBC CalBC/CalAD Kalibrert datering Kart 3: Lokalitet R

9 F1 Kokegrop Mål: Lengde 1 m, bredde 60 cm, dybde: 10 cm. Strukturen er tydelig markert og klart avgrenset og ligger intil to større steiner. Den består av kull og skjørbrent stein. Kokegropen ble snittet, I profil fremstår den med et jevnt kullag og skjørbrent stein spredt i hele strukturen, men med en konsentrasjon i nordøst, den er flat i bunnen.og tydelig avgrenset mot undergrunnen. Det ble tatt ut kullprøve fra strukturen som ved 14 C analyse ble datert til førromersk jernalder, kalibrert datering f. Kr. Foto 3: Kokegrop F1 i plan. Foto tatt mot sørøst Foto 4: Kokegrop F1 snittet. Foto tatt mot sørøst. 9

10 R Rydningsrøyser/steingjerde fra middelalder på gbnr. 94/23 Rykkinveien 100 Type Antall Rydningsrøyser 7 Steingjerde 1 Lokaliteten ligger rett nord for Paal Bergs vei og 95 meter sørvest for bygningen til Fram helserehabilitering i skogsområdet sør i planområdet. Røysene og steingjerdet ligger i krattog løvskog og er godt synlige i terrenget. En kullprøve ble tatt fra rydningsrøys F8 og sendt inn for vedartsanalyse utført av botaniker Helge Høeg og 14 C dateringer av BETA Analytic. 14 C dateringer av trekullprøver av bjørk fra rydningsrøys F8 viste at den er fra middelalder: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R138784_F8 720±40BP 800CalAD D 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD Kalibrert datering Kart 4: Lokalitet K

11 F1 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4 m, bredde: 2 m, høyde: 60 cm. Avlang struktur hvor den vestre delen består av rydningsstein mens den østre delen består av en jordhaug. Steinene er hodestore og noe større og er for det meste skavfjell. Det stikker opp metall og glass fra strukturen og den ansees som moderne hagerydding. Foto 5: Rydningsrøys F1. Foto tatt mot nordøst F2 Rydningsrøys Mål: Diameter: 100 cm, høyde: 15 cm. Liten sirkulær røys. Tydelig markert og klart avgrenset. Hodestore og noen større steiner. Foto 6: Rydningsrøys F2 F3 Rydningsrøys Mål: Lengde: 250 cm, breddde: 170 cm, høyde: 30 cm. Jordblandet rydningsrøys. Tydelig markert og klart avgrenset. Det stikker opp metall og glass fra strukturen og den ansees som moderne hagerydding. Foto 7: Rydningsrøys F3. Foto tatt mot nordøst. 11

12 F4 Rydningsrøys Mål: Lengde 10 m, bredde 2 m, høyde 110 cm. Avlang røys som er tydelig markert og klart avgrenset. Steinen varierer i størrelse fra neve til hodestore steiner. Foto 8: Rydningsrøys F4. Foto tatt mot nord-nordvest. F5 Rydningsrøys Mål: Lengde:160 cm, bredde: 120 cm, høyde 40 cm. Tydelig markert og klart avgrenset. Steinene varierer i størrelse fra hodestore til ca 40 cm x 40 cm. Foto 9: Rydningsrøys F5. Foto tatt mot nord-nordvest. F6 Rydningsrøys Mål: Lengde: 5 m, bredde 3 m, høyde 30 cm. Tydelig markert, noe uklart avgrenset. Steinene varierer i størrelse fra nevestore til kampestein, men de fleste av steinene er fra neve til hodestore. Foto 10: Rydningsrøys F6. Foto tatt mot sørøst. 12