Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! 12/ februar 2014 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Gylteåsen Frogn kommune Khalil Olsen Holmen Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 12/24534 Gylteåsen KOMMUNE Frogn TILTAKSHAVER Gylteåsen vel GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 22 Glosli Østre UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Khalil Olsen Holmen 22/10-20/ Felt 45 27/1-4/2 Rapport 33 Sara Langvik Berge 22/10-13/ Felt 33 ØKONOMISK SAMMENDRAG Kristine Ledsten 11-13/ Felt 22,5 Eirin Frey 11/ Felt 7,5 Kaja Hannesdatter Sontum 12-13/ Felt 15 SUM 156 FUNN ASKELADDEN IDNR. x INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården og nærområdet... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Metode Overflateregistrering Prøvestikking Strandlinjekurve Undersøkelsen Konklusjon Vedlegg Fotoliste Kartliste Figurliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er fremføring av vann og avløp til eksisterende område på Glosli østre gbnr. 22/13 m.fl. i Frogn kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble i hovedsak gjennomført av Khalil Olsen Holmen og Sara Langvik Berge i perioden Øvrig feltpersonell er listet opp under økonomisk sammendrag på side 2. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 33 Glosli østre Planområdet ligger ca meter nord for Drøbak sentrum, omtrent hvor Hallangspollen møter Drøbaksundet. Fra området er det utsikt over til Hallangstangen i nordvest og Håøya i vest. Foto 1: Eksempelbilde fra østre del av planområdet. I bakgrunnen skimtes Hallangstangen og Håøya. Sett mot vest. Den vestlige delen av planområdet består av bratt hellende, kupert kystlandskap med berg i dagen og spredte forekomster av trær. Overflaten er stort sett kledd med lyng og gress. I østlige del av planområdet er terrenget relativt flatt med enkelte oppstikkende berg. 4

5 Foto 2: Eksempelbilde tatt sentralt i planområdet. Sett mot nordøst. På tallet ble det anlagt et hyttefelt i området. De fleste naturlige flater er bebygd og det er opparbeidet tilhørende plen o.l. til hyttetomtene. Foto 3: Representativt bilde fra østre del av planområdet. Hyttetomten har tilhørende opparbeidet plen og helt til venstre i bildet kan det skimtes berg som stikker opp. Sett mot nord. 5

6 Kart 1: Lokalisering av planområdet. Innfelt kart over planområde. Tomtene som er skravert i rødt er ikke med i planen. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet i området eller på gården det har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården er nevnt for første gang i den Røde bok ca Utdrag fra Rygh: b.2, s Glosli vestre, østre og lille. Udt. g ó2slí. -- Glozlid Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c (trykt efter Afskrift fra c. 1310). Gloslið DN. IV 297, 1354 Gloosliid RB Glosliid DN. IV 552, 1406 Gloslidær (nordre og søndre) DN. X 186 c Gloßliidt Gloslidt /1, 1/1, 1/1. Gloslie (3 Gaarde, de to kaldte østre og lille) Glóslíð. Samme Navn findes i Borge Sml. og i Nittedalen; desuden kjendes forsvundne Gaarde af dette Navn fra Eidsberg og fra Røken (RB ). Samme Forled har man vel i Glosmo i Drangedal, Glosimot i Seljord, Glostjern østenfor Helgeren i Nordmarken. Uden tvivl at forklare af Folkesprogets glosa, at lyse, tindre, glimte. 7

8 Tidligere funn på den berørte gården og nærområdet På gården Glosli østre er det registrert en steinalderlokalitet, ca. 140 meter sør for planområdet. Utover dette er det ikke registrert andre automatisk fredete kulturminner på gården, men det er registrert flere uavklarte rydningsrøysfelt og veganlegg. Automatisk fredete kulturminner I 2007 utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i forbindelse med gråvannsanering i Frogn kommune. I området rundt Hallangspollen ble det påvist et stort antall steinalderlokaliteter, samt noen gravminner. Under følger et lite utvalg av lokalitetene som er registrert i nærheten av planområdet. Askeladdens idnr Bosetning- /aktivitetsområde Bosetning- /aktivitetsområde Bosetning- /aktivitetsområde Bosetning- /aktivitetsområde Bosetning- /aktivitetsområde Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Eldre steinalder Eldre steinalder Eldre steinalder Eldre steinalder Eldre steinalder 22 Glosli østre 140 meter S 59 Hallangen søndre Ca. 800 meter NV 59 Hallangen søndre Ca. 800 meter NV 63 Ottarsrud Ca meter N 63 Ottarsrud Ca meter N 8

9 Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet. 9

10 Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 10

11 Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel

12 Undersøkelsen Registreringen ble utført i tidsrommet 22/10-20/ Været var stort sett fint, men kaldt. Siden arbeidet forgikk inne i et område som allerede var utbygd var det relativt få ubebygde, potensielle flater å undersøke. De fleste tomtene lå i sterkt hellende terreng og det var mye berg i dagen eller rett under et tynt torvlag. Alle tomtene ble gått over til fots og det ble brukt jordbor til å søke etter løsmasser under torva. Det var to flater i den sørlige delen av planområdet som utpekte seg som mest potensielle, dog uten at det ble gjort funn. Foto 4: Flate på gnr. 22/162. Sara Langvik Berge og Kaja Hannesdatter Sontum kan skimtes arbeidende sentralt i bildet. Sett mot vest. Det ble tatt til sammen 43 negative prøvestikk og nesten alle massene ble tørrsåldet pga. dårlig tilgang på vann. Undergrunnen varierte mellom brun sandgrus og grålig leire. 12

13 Kart 3: Kart over planområdet med prøvestikk. 13

14 Konklusjon Det ble ikke gjort funn av automatiske fredete kulturminner under registreringen. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Eksempelbilde fra østre del av planområdet. I bakgrunnen skimtes Hallangstangen og Håøya. Sett mot vest Foto 2: Eksempelbilde tatt sentralt i planområdet. Sett mot nordøst Foto 3: Representativt bilde fra østre del av planområdet. Hyttetomten har tilhørende opparbeidet plen og helt til venstre i bildet kan det skimtes berg som stikker opp. Sett mot nord Foto 4: Flate på gnr. 22/162. Sara Langvik Berge og Kaja Hannesdatter Sontum kan skimtes arbeidende sentralt i bildet. Sett mot vest Kartliste Kart 1: Lokalisering av planområdet. Innfelt kart over planområde. Tomtene som er skravert i rødt er ikke med i planen Kart 2: Kulturminner i nærheten av planområdet Kart 3: Kart over planområdet med prøvestikk Figurliste Figur 1: Strandlinjekurve for Akershus. Etter Bargel