Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 2013/ august 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Hvamsmovegen Nes kommune - Gang og sykkelveg Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 8 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 9 Metode Funn R Kokegrop gbrn 79/10 Bøler R Kokegrop gbrn 79/10 Bøler Vedlegg: Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av gbnr 79/8 m.fl., 220/3 m. fl og 221/34 m.fl., Nes kommune til gang og sykkelvei. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik i perioden Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner. Herav var ingen tidligere kjent. Det ble gjennomført en radiologisk datering og to treartsanalyser. Det ble benyttet 10 dagsverk i felt og tre dagsverk og to timer til for- og etterarbeid, til sammen 13 dagsverk og to timer. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i åtte dagsverk. Maskinfører var fra Jon-Erik Buhaug fra Nordby maskin. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr og er automatisk fredet. ID-nr og er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./navn Kokegrop Automatisk fredet (fjernet) En kokegrop Eldre jernalder 200 +/-30 fvt.* 79/ Kokegrop Automatisk fredet (fjernet) * fvt. Før vår tidsregning. En kokegrop Jernalder 79/10 2

4 Landskap og kulturmiljø Figur 1: Oversikt over planområdet, tidligere registrerte kulturminner og funn ID og

5 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CT Bøler 8, 10, Tomter 3, 4, 9, 10, 13, 14, 15, 16, 17, 22, Hvam Store 34, 35 Planområdet strekker seg i nord-sørlig retning fra Hvamsmovegen og omtrent 10 meter i vestlig retning. I tillegg går en trase i vest-østlig retning fra Hvamsmovegen til nordre del av Tomteråsen. Planområdet består i hovedsak av dyrket mark og dels av grøfter og innkjørsler til eiendommer. Området er i stor grad flatt, med enkelte små høydedrag med dalsøkk rundt. Noen av dalsøkkene er planert med påfylte masser. Matjordslaget er omkring 30 cm dypt og undergrunnen består i vekslende grad av silt og leire. Undergrunnen var tidvis svært omrotet. Vann og kabelgrøfter ligger langs veien. Flere kummer er gravd ned i dalsøkk, det er også gravd dreneringsgrøfter av ulik størrelse på jordene. Foto 1: Sørlig del av planområdet. Gbnr. 221/35. Sett mot sørøst. 4

6 Detaljkart Figur 2: Nordre del av planområdet med gravde sjakter og funn markert. 5

7 Figur 3: Midtre del av planområdet med gravde sjakter markert. 6

8 Figur 4: Sørlig del av planområdet med gravde sjakter og tidligere registrerte kulturminner markert. 7

9 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Bøler Navnet kommer av bæli, avledet av ból, og betyr oppholdssted og bolig. Noen av navnene kan i stedet ha betydningen oppholdssted for dyr. Gården er første gang nevnt i Tomter Navnet kommer av tupt eller topt, med betydning hustomt, og er ofte brukt i flertall. Tomt er en av flere sideformer som har forekommet i middelalderske jordebøker. Gården er første gang nevnt i Hvam Navnet kommer av hvammr og er et gammelt (norrønt) gårdsnavn. Det betyr kort dal eller senkning omgitt av høyder, men med en åpning til en av sidene. Gården er første gang nevnt i Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 79. Bøler. Udt. bø2 er. -- Bøller DN. XIII 136, /1. Bøhler Bœlir f., Flt. af bœli n. (Indl. S. 46) Tomter. Udt. tå2mmter. -- i Tomftom DN. II 129, 1323 i Tomptom DN. IV 270, 1348 Tomte NRJ. I 15. Tompter /1. Tomter Tomtir, Flt., se Indl. S. 82 under tupt Hvam lille og store. Udt. vamm. -- a Huamme DN. V 92, 1335 IV 199, V 101, , IV 270, (store) IV 312, (lille) RB Hwam DN. XIII 135, 1499 Huam og Lytlehuam NRJ. I 15. Huam /1, 1/ (Underbrug til Lille Hv.: Finholt Eng). Wam (2 Gaarde) Hvammr m., se Indl. S. 57. Faste funn/løsfunn Det er registrert et gravfelt på Tomter, ID Det består av en rundhaug og en langhaug. Det er gjort mange arkeologiske funn på 220 Hvam store m.m (ID , 22115, 87883, 22367, 3248, 78279, (Hestehagen), (Hvam parken) ). Disse lokalitetene består av bosetningsaktivitetsområder og gravfelt. Lokalitetene dateres til jernalder. 8

10 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke gjort oldsaksfunn innenfor planområdet. På de tilhørende gårdene er det gjort funn både fra steinalder, jernalder og middelalder. C-nr / R61631 C13343 Utdrag fra oldsaksamlingens tilvekstkatalog Sverd av jern som J.Petersen: De norske vikingsverd, type M, men grepet er innsnevret på midten. Spissen avbrutt, litt trerester på grepet. Klingen er ujevn på grunn av forrustning. Lengde 70,5 cm, klingens st.br. 4,5 cm, overhjaltets br. 6,5 cm, underhjaltets br. 11 cm. Innsendt av rektor Hans Husum. Flintøxe af Typen [Rygh fig.7]no. 7, stærkt beskadiget i Eggen, nu 23 cm. lang. Har været helt sleben. Funnsted Datering Illustrasjon Funnet på AKERSHUS LANDBRUKSSKOLE under bakkeplanering ca. 500 m fra husene på HVAM STORE (gnr. 221, bnr. 1), UDENES s., NES pgd., AKERSHUS. F. paa Hvam i Udenes Sogn, Nes Pgd., Akershus Amt. Vikingtid Yngre steinalder C13183 Ligger på Gamle Hvam museum Ligger på Gamle Hvam museum Bagstykket af en større Stenøxe med Skafthul, stærkt forvitret. F. i Myr paa Hvamseiet i samme Sogn. Gnr 219, 220 Tomter Neolitikum Spinnehjul i kleberstein 220 Tomter Jernaldermiddelalder Spydodd i jern. Det gjøres oppmerksom på at det er innleveringsplikt av denne gjenstanden i følge kml Hvam Store Jernalder 9

11 Ligger på Gamle Hvam museum C38931 R42224 Fiskesøkke i kleber 221 Hvam store Jernaldermiddelalder Dobbeltskallet oval spenne av bronse. Av hovedtypen Petersen 1928, fig. 51b, I. Janssons variant B1 (Jansson 1985). Godt utført eksemplar med tydelig ornamentikk, har hatt innlagte metalltråder i feltrammene. Spennen har tydelige brannspor, randen defekt og et stort randstykke mangler på en side. Forøvrig godt bevart. L. 11,6 cm, stb. Har vært 7-7,5 cm. Funnet i en villahave ca 0,5 m dypt, av Guttorm Vollset, Åslia 1, 2150 Årnes, ca 6 m fra kanten av en gravhaug. a. Steinøks med skafthull b. Steinøks uten skafthull Funnet i siste halvdel av årene av Erling Hansen trolig til forskjellig tid v/harving eller stubbebryting. Begge øksene ble levert inn til Akershus landbruksskole (Gamle Hvam), 2150 Årnes. Visstnok er en av øksene blitt borte. Stikket på flyfoto angir jordet hvor øksene ble funnet. Nøyaktige funnsteder ikke 221 Hvam store 10

12 R3249 lenger kjent. Slagvåpen(?) av bergart. Funnet under nyrydning. På samme sted ble funnet kullmiler. Gjenstanden ble innlevert til Museet på Gamle Hvam, Akershus Landbruksskole, 2150 Årnes. Metode Planområdet ble undersøkt ved maskinell sjakting. Maskinell sjakting går ut på at en gravemaskin fjerner matjordlaget, under overvåkning av en arkeolog. Under matjorda ligger den sterile undergrunnen. Spor etter bruk av området i gammel tid viser seg som endringer i undergrunnen i form av nedgravninger med skifte av farge og fyllmasse. Man kan også finne skjørbrent stein, trekull og brent bein. Sjaktene omkring tre meter brede og med varierende lengder. Lengdene varierte avhengig av topografi og bebyggelse. Rundt funnene, ID og , ble sjaktenes bredde utvidet for å fange opp eventuelle funn i nærheten. 11

13 Funn Det ble gjort funn av to kokegroper. De ligger 415 meter fra hverandre på eiendom 79/10 Bøler. Begge ligger på små høyder i terrenget, med dalsøkk på tre sider. ID ID basert på C14-datering. _ basert på typologi. ID : 12

14 Figur 5: Oversikt over ID og

15 ID Kokegrop gbrn 79/10 Bøler F1 Kokegrop Mål: dia. 75 cm, maks dybde 13 cm. Strukturbeskrivelse: Kokegrop med rund form. Den er klart avgrenset mot en undergrunn bestående av gulbrun leirholdig silt. Kokegropen har en tydelig kullrand og noe rødbrent sand i kantene. Midten er dekket av masser iblandet hvitgrå og grå silt. Det er synlige skjørbrente steiner i plan. I vest ligger en mulig luftekanal. Den strekker seg fra kokegropen og ca. 40 cm. i nordvestlig retning. Foto 2: ID i plan. Sett mot sørvest 14

16 Profil: Kokegropen ble snittet i vest-nordvest øst-sørøstlig retning. I profilen synes en tydelig kullrand. Bunnen er flat, med noe avrundede kanter. I vest kommer det klart fram at den mulige luftekanalen henger sammen med kokegropen. Strukturen er 13 cm dyp. Det er noe rødbrent leire under kullranden. Foto 3: ID i profil. Sett mot nord-nordvest. 15

17 Figur 6: Tegning av ID

18 ID Kokegrop gbrn 79/10 Bøler F1 Kokegrop Mål: 1,2 (nørdøst-sørvest) x 1,3 meter, maksimum dybde er 9 cm. Strukturbeskrivelse: Kokegropen har ujevn form og ujevne kanter. Det er mulig at den har blitt pløyet noe ut i øst. Fyllmassene er hovedsakelig kull blandet med hvit silt, gulhvit/grå silt, lys brungrå sand og skjørbrent stein. Strukturen er klart avgrenset mot en undergrunn bestående av lys grå og gulgrå leirholdig silt. Foto 4: ID Sett mot nordvest. 17

19 Profil: Kokegropen ble snittet i øst-vestlig retning. Strukturen er grunn, med en flat og ujevn bunn. Fyllmassene består hovedsakelig av kull. Foto 5: ID i profil. Sett mot nordvest. Det ble tatt kullprøve fra profilen. Treartsanalysen viste at tresorten brukt i kokegropen var furu. Dette er en tresort som kan bli opp mot 500 år gammel og en C14 datering vil da ha en feilmargin på opp til 500 år. Strukturen ble derfor ikke radiologisk datert og dateres typologisk til jernalder. ID ligger over 400 meter fra ID og er ulik i form og størrelse. Det er dermed nærliggende å anta at kokegropene stammer fra to ulike hendelser og det er ikke mulig å konstatere om de to kokegropene stammer fra samme tidsperiode. 18

20 Figur 7: Tegning av ID

21 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Sørlig del av planområdet. Gbnr. 221/35. Sett mot sørøst Foto 2: ID i plan. Sett mot sørvest Foto 3: ID i profil. Sett mot nord-nordvest Foto 4: ID Sett mot nordvest Foto 5: ID i profil. Sett mot nordvest Kartliste Figur 1: Oversikt over planområdet, tidligere registrerte kulturminner og funn ID og Figur 2: Nordre del av planområdet med gravde sjakter og funn markert Figur 3: Midtre del av planområdet med gravde sjakter markert Figur 4: Sørlig del av planområdet med gravde sjakter og tidligere registrerte kulturminner markert... 7 Figur 5: Oversikt over ID og Figur 6: Tegning av ID Figur 7: Tegning av ID

22 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 21

23 Dateringer fra Beta Analytic inc 22

24 23

25 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 24

26 25

27 26

28 27