Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr.13/ februar 2014 Registreringsrapport Med funn av et automatisk fredet kulturminne. Frogner næringspark Sørum kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG Frogner næringspark SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER 13/2827 Frogner næringspark Sørum Frogner næringspark AS GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 4 Rud, 7 Rud, 8 Plassen Øvre Tømmereggen, Rud Tømmereggen, 43 Vestheim, 97 Pumpestasjon, 99 -, Eidsvold 3 Eidsvold, 4 Eidsvold UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Ida Wankel, Ingunn B. Hanssen, Linda Arnestad og Sjakting og ,5 Kristine Ledsten overflatebefaring. Ida Wankel Etterarbeid 15 SUM 87,5 FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER x UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ASKELADDEN IDNR. Vedartsbestemmelse 1 Radiologisk datering 1 ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 7 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på de berørte gårdene... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 Metode... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 Prøvestikking... 9 Strandlinjekurve Undersøkelsen Funn Idnr Kokegroplokalitet fra yngre jernalder på Rud, gbnr. 83/ Konklusjon Vedlegg Fotoliste Kartliste Plan og profiltegning Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering for næringspark på Rud gbnr. 83/4 m.fl og Eidsvold 84/3 m.fl., i Sørum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel, Ingunn B. Hanssen, Linda Arnestad og Kristine Ledsten i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Kokegroplokalitet Fjernet (Automatisk fredet) Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad 1 kokegrop Merovingertid e.kr, 83 Rud Lokaliteten er utgravd ved utvidet registrering Foto 1: Nordre del av planområdet, med dyrka mark og skogkledde ravinedaler. Sett mot øst. 4

5 Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1: og 1:50000 (innfelt). 5

6 Kart 2: Planområdet markert med sort stiplet linje, og de nærmeste kjente kulturminner markert i rødt. 6

7 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 83 Rud 4 Rud, 7 Rud, 8 Plassen Øvre Tømmereggen, 19 Tømmereggen, 43 Vestheim, 97 Pumpestasjon, 99 -, Eidsvold 3 Eidsvold, 4 Eidsvold Planområdet dekker et område på ca. 310 dekar og består av dyrka mark og skogkledd ravinelandskap. 500 meter mot vest-nordvest ligger Vardåsen/ Heksebergfjellet der man har vidt utsyn i alle himmelretninger. På denne åsen ligger skillet mellom de tre kommunene Sørum, Nittedal og Skedsmo. Områdene i nord, øst og sør er i stor grad prega av dyrka mark, med ravinelandskap inneimellom. Rundt 2 kilometer mot sør-sørvest ligger tettstedet Skedsmokorset. Kant i kant med planområdet i øst går E6 og 450 meter mot øst renner elva Leira. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Rud er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Røde bok, fra ca Navnet betyr rydning, ryddet land. Rudgårdene ble enten ryddet i tidlig middelalder og frem til 1349 (Svartedauen) eller i perioden fra 1600 hvor befolkningsveksten begynte å øke igjen. Rud i Sørum må basert på skriftlige kilder stamme fra den første fasen. Eidsvold, eller Eisval, som gården står listet som i Ryghs gårdshistorie, er også nevnt første gang i Røde bok (ca 1390). Ifølge Rygh er Eisval et sammensatt navn. Første ledd kommer fra mannsnavnet Egil, og andre ledd fra hváll, som betyr en isolert høyde. 7

8 Utdrag fra Rygh: b.2, s Rud. Udt. rú. -- Rudh RB Rwdh RB. 221 s. Rudh Rudt / Rud Ruð n., Rydningen. b.2, s Eisval. Udt. é1ssvæ. -- af Æigiulsvale RB i Eigilshwale RB i Æigilsvale RB Øßuoldt St Øißuold /1. Edzuolld Etzuold Edsvold Egilshváll, sms. af Mandsnavnet Egil (Egill) og hváll (Indl. S. 56 under hóll). En af de anførte Former i RB. forudsætter en Sideform af Mandsnavnet, Egjull. Jfr. Nes GN. 93, Esval, der udtales ens, men synes at være af anden Oprindelse for 1ste Leds Vedkommende. Tidligere funn på de berørte gårdene Automatisk fredete kulturminner På Vardåsen / Heksebergfjellet som ligger vest-nordvest for planområdet, er det kjent en lang rekke gravrøyser. Et av gravfeltene på denne høyden, ID70473, tilhører også Rud-gården og ligger 800 meter vest for planområdet. Nordøst for planen på gården Melvold vestre, er det kjent en rundhaug fra jernalder som har en diameter på 18 meter. Rundt 1000 meter øst for planen ligger et kirkested fra middelalder (Frogner kirke), og fra området tett rundt kirken er det også kjent en rekke gravminner fra jernalder. Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Gravfelt: 2 rundrøyser Gravminne: 1 rundhaug Jernalder 83 Rud 800 m vest for planen Jernalder 95 Melvold vestre 700 meter nordøst for planen Kirke Middelalder 73 Frogner nordre 74 Frogner søndre Ca 1000 meter øst for planen Gjenstandsfunn Fra gården Eidsvold er det fra tidligere kjent to oldsaker; en meisel av jern, og en beltestein i grå kvartsitt. Begge funnene er fra eldre jernalder, og er trolig funnet sammen. 8

9 C.nr. Beskrivelse Datering Meisel af Jern af firkantet Tversnit, 9,8 cm. lang, raat arbeidet. Har vel oprindelig været sleben, ialfald tildels, men er nu stærkt forvitret. Bredde i Eggen 2,9 cm F. paa Indmarken paa Eisval i Frogner Sogn, Sørum Pgd., Akershus Amt Vævskyttelformet Sten fra ældre Jernalder, af graa Kvartsit, med temmelig spidse Ender, 11 cm. lang. Meget stærkt Slid paa Oversiden; Undersiden er plan og ru F. paa Indmarken paa Eisval i Frogner Sogn, Sørum Pgd., Akershus Amt. Eldre jernalder Eldre jernalder Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, 9

10 hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 10

11 Undersøkelsen I dyrka mark på gbnr. 83/4 sør i planområdet, og 83/8 og 83/19 nord i planområdet, ble det gravd sjakter av 2,5 til 3 meters bredde. 25 cm tæle i enkelte områder gjorde registreringen mer utfordrende, men tælen strakk seg ikke ned i undergrunnen. Matjordslaget vekslet mellom 25 og 40 cm. Undergrunnen bestod av gul leire til spettet grågul leire. I området øst for våningshuset på gbnr. 83/19 var store partier av åkeren planert, og her ble det ikke undersøkt nærmere. Kart 3: Kart over sjakter i nordre del av planområdet. 11

12 Kart 4: Kart over sjakter i søndre del av planområdet. 12

13 Funn Under registreringen ble det funnet en lokalitet med en kokegrop datert til yngre jernalder. ID Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] ID ±30BP 200CalAD300CalAD400CalAD500CalAD600CalAD700CalAD800CalAD900CalAD Calibrated date Dateringsresultatet fra kokegropen. Den kalibrerte dateringen ligger mellom 600 og 660 e.kr. 13

14 Idnr Kokegroplokalitet fra yngre jernalder på Rud gbnr. 83/19. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en kokegrop og ligger på en flat liten ravinerygg i dyrka mark, 156 meter over havet. Øst for flaten ligger tunet til Tømmereggen, gbnr 38/19. I vest er det dyrka mark og åpent, med god sikt opp den slake hellinga mot Steinerud, gbnr. 83/2. Forøvrig er lokaliteten omgitt av ravinedaler med blandingsskog i nord og sør. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i merovingertid i yngre jernalder, mellom 600 og 660 e.kr. Kart 5: Kart over lokaliteten med Id-nr

15 Foto 2: Lokaliteten med kokegropen i forgrunnen og våningshuset på gbnr. 83/19 til venstre i bakgrunnen. Sett mot øst. Strukturer F1 Kokegrop Mål i plan: 110 x 95 cm, rund form. Mål i profil: 155 cm bred, 28 cm dyp. Matjordslag: Kokegropen er klart markert og avgrenset. Massene består av lys gråbrun silt, med enkelte skjørbrente stein og med kullspetter, spesielt mot randen i sør og øst. I profil viser strukturen seg å være større enn den fremstår i plan, fra 110 til 155 cm i bredden. Kokegropen er klart markert med et kullag i bunn. Undergrunnen består av grågul silt og leire. Ca 25 liter skjørbrent stein er tatt ut av den utgravde halvdelen av strukturen, med enkelte stein opp mot 30 cm i diameter. Kullprøve er hentet ut fra kullaget i profilen. 15

16 Foto 3: Kokegropen F1 i plan. Sett mot øst. Foto 4: Kokegropen F1 i profil. Sett mot øst. 16

17 Datering Kullprøven ble hentet ut ved ca. 20 cm dybde fra kullaget i kokegropens profil. Prøven ble vedartsbestemt til Betula (bjørk) og Quercus (eik). Bjørk er et treslag med lav egenalder og egner seg svært godt til radiologisk datering. 4,9 gram Betula ble radiologisk datert til merovingertid i yngre jernalder, e.kr., (kalibrert /- 30 BP). Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en kokegroplokalitet. Lokaliteten er gravd ut i forbindelse med utvidet registrering. 17

18 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Nordre del av planområdet, med dyrka mark og skogkledde ravinedaler. Sett mot øst Foto 2: Lokaliteten med kokegropen i forgrunnen og våningshuset på gbnr. 83/19 til venstre i bakgrunnen. Sett mot øst Foto 3: Kokegropen F1 i plan. Sett mot øst Foto 4: Kokegropen F1 i profil. Sett mot øst Kartliste Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1: og 1:50000 (innfelt). 5 Kart 2: Planområdet markert med sort stiplet linje, og de nærmeste kjente kulturminner markert i rødt Kart 3: Kart over sjakter i nordre del av planområdet Kart 4: Kart over sjakter i søndre del av planområdet Kart 5: Kart over lokaliteten med Id-nr

19 Plan og profiltegning 19

20 Naturvitenskaplige prøver, resultater 20

21 21 Frogner næringspark

22 22

23 23 Frogner næringspark