Registreringsrapport

Transkript

1 s.nr 2014/ desember 2014 Registreringsrapport Medfunnavautomatiskfredeteognyeretidskulturminner. Børke nordre NannestadKommune Karen Ørbog Ofteda l Arkeologisk feltenhet,akershusfylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 201 4/1 9344, BØRKE NO RDRE KOMMUNE NANNESTAD TILTAKSHAVER NORDBY MASKIN AS GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 32 BØRKE 1 BØRKE NORDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KAREN ØRBOG OFTEDAL KAREN ØRBOG OFTEDAL , FELTARBEID 90 RAPPORT 52, 5 G A R D N E M M A S K IS M O N O K Ø SUM 142,5 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL C-14 2 TREARTSBESTEMMELSE 2 2

3 Børke nordre Innholdsfortegnelse INNLEDNI NG... 4 Funnsammendrag...4 Områdebeskrivelse...4 Steds - og gårdsnavn...6 Gårdsnavnsbeskrivelse...7 T idligere funn på den/de berørte går den/gårder...7 Automatisk fredete kulturm inner...7 Nyere tids kulturm inner...7 METO DE... 9 Overflateregistrer ing...9 Mask inell sjakting...9 UNDERSØKE LSE N... 9 FUNN Idnr Kokegrop, Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N7)...13 Idnr Kullm ile fra nyere tid. Børke nordre, gbnr. 32/1 (Område N7) Idnr Kullm ile fra nyere tid. Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N5)...16 Idnr Kokegrop. Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N5)...18 KO NKL USJON VE DLEGG T il Kulturhistor isk museum...20 Fotoliste...21 Kartliste...21 Plan og profiltegninger...21 Veda rtsbestemmelse fra Helge Høeg...22 BETA -resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av deler av område på gbnr. 32/1, Børke nordre i Nannestad kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Karen Ørbog Oftedal i perioden Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner. Det gjøres oppmerksom på at id.nr og er automatisk fredete og utgravd av Akershus fylkeskommune ved utvidet registrering. Funnsam mendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad Bosetn ingsspor Automat isk fredet (f jernet) Bosetn ingsspor Automat isk fredet (f jernet) 1 kokegrop Yng re bronsea lder/ førromersk jerna lder 1 kokegrop Førromersk jerna lder 32 Børke nordre 32 Børke nordre Ku llfremst i ll ingsan legg Nyere t id ku llm i le Nyere t id 32 Børke nordre Ku llfremst i ll ingsan legg Nyere t id ku llm i le Nyere t id 32 Børke nordre Loka l iteten er utgravd ved utvidet reg istrer ing Loka l iteten er utgravd ved utvidet reg istrer ing Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 32 Børke nordre 1 Børke nordre Planområdet ligger nordvest for Gardemoen flyplass og er delt inn i to områder i kommuneplanens reguleringsdel (områdene N5 og N7). N7 ligger like sør for Moreppen grendehus, og N5 ligger nord for krysset mellom Gardermovegen og Aurvegen. Det var først bare den vestlige del av N7 som skulle registreres, men etter ønske fra tiltakshaver ble hele området undersøkt. 4

5 Børke nordre Kart 1: Oversiktskart over lokalisering av planområde. 5

6 Gbnr 32/1 består av blandingsskog med hovedvekt av furu, gran og bjørk. I deler av planområdet har en del av vegetasjonen blitt hugget ned, men flere gamle furuer står igjen. Det er ellers mye kratt (bringebær og små grantrær) på området. Spesielt i område N5 er det tett skog som ikke lot seg sjaktes i. Både område N5 og N7 er relativt flatt, og i begge områder har det i stor grad vært moderne aktivitet. Områdene har blitt brukt til militære øvelser, og det er moderne grøfter, voller og groper, samt mye moderne søppel over store deler av områdene. Undergrunnen består av gulgrå til brunoransje sand, med noe småstein i enkelte områder. Laget over består av matjord og torv som i enkelte områder ser brent ut med kull i torva samt brente røtter. Foto 1: Oversiktsfoto over planområde N7. Tatt mot nord. Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste 6

7 Børke nordre skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Børke nordre: er første gang nevnt i biskop Eysteins rødebok/jordebok fra ca som Birki. Birki viser til et sted hvor det vokser bjørk 1. Utdrag fra Rygh "Norske Gaardsnavne": b.2, s Børke nordre og søndre. Udt. bø2rke. -- i Birki ">RB.219. (søndre) 420. Birke St. 94 b. Bierche og Siø-berche Søe Bierche /4, 1/4. Birki n., Sted bevoxet med Birk, jfr. Indl. S. 31. Tidligere funn på den berørte gården og området rundt Det er tidligere gjort funn av en kokegroplokalitet (ID ) på Børke nordre, lokaliteten ligger like inntil veien, vest for planområdet (N7) og omfatter flere kokegroper og mulige rester etter kokegroper. Det er også gjort funn av en kokegrop (ID ) i området mellom N5 og N7, samt rester etter to mulige kokegroper (ID ). Automatisk fredete kulturminner Askeladdens idnr. Funntype Daterin g Gårdsnr./ - navn Avstand til planen Kokegrop loka l itet Jerna lder 32 Børke nordre m fra p langrense, N Kokegrop Førromersk jerna lder område 31 Ca 1 00 m sør for p langrensen, område N kokegroper Førreformator isk 29 Rud øvre Ca 1 20 m fra p langrensen, område N7 Nyere tids kulturminner Av nyere tids kulturminner er det er registrert en kullmile (ID ) i området mellom N5 og N7 (på Gbnr 31/9). 1 Rygh, O. (1898), Norske gaardsnavne. Forord og innledning. W. C. Fabritius og Sønners bogtrykkeri. Kristiania 7

8 Kart 2: Oversiktskart over tidligere funn av kulturminner i områdte og oversikt over de to planområdene. 8

9 Børke nordre Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble påbegynt graving av sjakter i vestlig del av område N7. Dette var før det ble bestemt at også den østlige delen skulle undersøkes. Nordvestre del av N7 er fotballbane og har tidligere vært ishockeybane, og etter en sjakt ble det fort tydelig at det har vært generelt mye moderne aktivitet i dette området. Det ble derfor fokusert på område sør og øst for fotballbanen. I område N5 ble det gravd sjakter der det var mulig og befart med overflateregistrering og jordbor i de tettere partiene med skog. Deretter ble det gravd sjakter på resten av område N7. Det var et par dager med frost underveis i undersøkelsesperioden, men ellers var det overskyet og været hadde ingen innvirkning på arbeidet. 9

10 Kart 3: Oversiktskart over planområde, med inntegnede sjakter og registrerte funn. 10

11 Børke nordre I planområde ble det totalt gravd 34 sjakter. Det ble sjaktet mellom trærne, samt befart med jordbor og synfaring i de områder skogen var tettest. Lengden og retningen på sjaktene var avhengig av tettheten på skogen. Innmålinger viste seg å være noe vanskelig på grunn av høye trær, men alle funnene og enkelte av sjaktene ble målt inn med Leica. De resterende måtte skisseres inn i kart. Foto 2: Sjakt 3, tatt mot vest. Foto 3: Sjakt 5 under arbeid. Tatt mot vest. 11

12 Kart 4: Oversiktskart med funn. 12

13 Børke nordre Funn Det ble gjort funn av en enkeltliggende kokegrop på område N5 (ID ) og en enkeltliggende kokegrop på område N7 (ID ). Det ble også gjort funn av nyere tidskulturminner, en kullmile på område N5 (ID ) og en kullmile på område N7 (ID ). Atmosphericdatafrom Reimeretal (2004);OxCalv3.10BronkRamsey(2005);cubr:5 sd:12probusp[chron] F12400±30BP F52290±30BP 1200CalBC1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBCCalBC/CalAD Calibrateddate Dateringsresultatene fra kokegropene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 730 f. Kr til 255 e. Kr. ID Kokegrop, Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N7) Lokalitetsbeskrivelse Vegetasjonen i området består av nedhogd skog med enkelte høye furutrær og krattskog av gran, bringebærbusker og noe småbjørk. Området kokegropen ligger på er flatt, bortsett fra en rekke moderne grøfter og «krater» fra militærøvelser. Kokegropen ligger ca. 80 m fra skogstien i nord, og ca m fra fotballbanens sørøstre hjørne. 13

14 Foto 4: ID , Kokegrop. Tatt mot sør. Strukturbeskrivelse F1 Kokegrop Mål: 42 x 44 cm, rund form. Dybde: opptil 9 cm. Kokegropen består av kull og skjørbrente steiner. Strukturen fremkommer som tydelig mot lys grågul sand i undergrunn. Vest for kokegropen kunne det se ut som en smal grøft på ca 2 m lengde, men etter snitting ble denne avskrevet som en råtnet rot. Det ble tatt ut kullprøve fra kokegropen som ble datert til /- 30 BP (kalibrert), dateringen er innenfor er relativt stort spenn (fra yngre bronsealder til overgangen førromersk jernalder). Foto 5 og Foto 6: Kokegrop i plan (tatt mot sør) og profil (tatt mot vest). 14

15 Børke nordre tegning 1: Tegning av F1 (Idnr ), i plan og profil. Svart ramme i profilen viser uttak av kullprøve. ID Kullmile fra nyere tid. Børke nordre, gbnr. 32/1 (Område N7) Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen ligger langt sør på planområde, ca. 15 m fra skogstien som markerer skille mellom skog og dyrka mark i sør. Strukturbeskrivelse F3 Kullmile Mål: diameter 15 m (inkludert grøft), rund form. Kullmilen ligger på et flatt platå med grøfter på ca 1,5 m bredde og cm dybde. Grøften er fylt med diverse buskas og moderne skrot. Grøften blir brutt av en «bro», ca 1,8 m bredde som fører inn mot platået (i vest) hvor selve kullmila har stått. På platået er det flere ujevne områder som inneholder mye kull og trekull, i bunnen av dette laget ser det ut til å være en blanding av grus og kull. I sentrum av platået og milen er det en tydelig konsentrasjon av trekull, noe som kan være spor etter «kongen». "Når bønn va retteligen utgjort og kølaveden framkjørt, tok dom tel å rese mila, og den fyste stokken du reser, det er «kongen»" 2. Spor etter «kongen» indikerer at kullmilen er en såkalt reismile. Denne type kullmile ble tatt i bruk på midten av 1800-tallet, mens liggemilene, kan dateres tilbake til 1500-tallet 3. 2 Larsen, J.M., Stenseng, J. og Kittelsen, K.H. (2001) Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum Historielag. Asker. 3 Jacobsen, H. og Follum, J.-R., (1997) Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri. 15

16 Foto 7: Kullmile i sjakt, med grøft rundt. Tatt mot vest. ID Kullmile fra nyere tid. Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N5) Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen ligger ca. 50 m øst for krysset inn til Grasmogrenda og ca. 15 m fra skoggrensen i nord. Vest for kullmilen er det en naturlig forhøyning med grantrær i landskapet før Gardemovegen ligger bortenfor. Strukturb eskrivelse F4 Kullmile Mål: diameter 20 m (inkludert grøft), rund form. Kullmilen ligger på et flatt platå med en grøft rundt. Grøften er på ca. 2 meter bred og cm dyp. Grøfta er fylt med greiner og buskas, og har i likhet med kullmile F3 en bro på ca. 1,8 m (i nord). 16

17 Børke nordre Foto 8: Oversikt over kullmile og kokegrop. Tatt mot øst. 17

18 ID Kokegrop. Børke nordre, gbnr. 32/1 (område N5) Lokalitetsbeskrivelse Vegetasjonen i området består av nedhogd skog med enkelte høye furutrær og krattskog av gran, bringebærbusker og noe småbjørk. Området kokegropen ligger på er i svakt hellende terreng, mellom kullmilen (ID ) og Gardermovegen. Foto 9: Kokegrop (ID ). Tatt mot vest. Foto 10 kokegrop under snitting. Tatt mot øst. Foto 11: Kokegrop, profil. Tatt mot øst. 18

19 Børke nordre Tegning 2: Kokegrop F7( ID179643), i plan og profil. Strukturbeskrivelse F5 Kokegrop Mål: 69 x 63 cm, ujevn form. Dybde: opptil 10 cm. Kokegropen består av kull og skjørbrente steiner. Strukturen er tydelig mot lys gul sand i undergrunnen. Strukturen var allikevel noe ujevn i form før snitting, men i profil viste det seg at kokegropen fortsatte under sandlaget som lå i sentrum av kokegropen og strukturen fikk en tydelig profil i snitt. Det kan se ut til at strukturen er forstyrret av røtter like ved, og at dette bidro til en ujevn form i plan. Det ble tatt ut kullprøve fra strukturen og denne ble datert til /- 30 BP (kalibrert) og førromersk jernalder, ca. 500 f.kr. til år 0. 19

20 Konkl usjon Innenfor planområdet ble det funnet to automatisk fredete kulturminner i form av to kokegroper, og to nyere tids kulturminner i form av kullmiler. De to kokegropene ble gravd ut og dokumentert av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering, og kullmilene ble dokumentert (fotografert, beskrevet og målt) og markert på kart. Vedl egg Til Kulturhistorisk museum Registrering FK Saksnummer FK 201 4/ Aske laddens id. nr Type loka litet Kokegrop Per iode Yngre bronsea lder - førromersk jerna lder Dater ing FK Ca l B C , Ca l BC , Ca l B C Dater ingsmetode C- 14 Jordsmonn Lys grågu l le ire Forstyrre lser Ne i Funndybde 22 cm Tota lt s jaktet (%) Registrering FK Saksnummer FK 201 4/ Aske laddens id. nr Type loka litet Kokegrop Per iode Førromersk jerna lder Dater ing FK Ca l B C , Ca l BC Dater ingsmetode C- 14 Jordsmonn Lys grågu l le ire Forstyrre lser Ne i Funndybde 34 cm Tota lt s jaktet (%) Registrering FK Saksnummer FK 201 4/ Aske laddens id. nr Type loka litet Ku llm ile (re ism ile) Per iode Dater ing FK Midten av ta l let Dater ingsmetode Typo log isk (h istor iske ki lder) Jordsmonn Forstyrre lser nei Funndybde 15 cm Tota lt s jaktet (%) Registrering FK Saksnummer FK 201 4/ Aske laddens id. nr Type loka litet Ku llm ile 20

21 Børke nordre Per iode Dater ing FK Nyere tids ku lturm inne Dater ingsmetode Jordsmonn Forstyrre lser nei Funndybde 15 cm Tota lt s jaktet (%) Fotoliste Foto 1: Oversiktsfoto over planområde N7. Tatt mot nord Foto 2: Sjakt 3, tatt mot vest...11 Foto 3: Sjakt 5, under arbeid. Tatt mot vest Foto 4: ID , Kokgrop. Tatt mot sør...14 Foto 5 og Foto 6: Kokegrop i plan (tatt mot sør) og profil (tatt mot vest) Foto 7: Kullmile i sjakt, med grøft rundt. Tatt mot vest Foto 8: Oversikt over kullmile og kokegrop. Tatt mot øst Foto 9: Kokegrop (ID ). Tatt mot vest...18 Foto 10: Kokegrop under snitting. Tatt mot øst..18 Foto 11: Kokegrop, profil. Tatt mot øst Kartliste Kart 1: Oversiktskart over lokalisering av planområde Kart 2: Oversiktskart over kulturminner i område og oversikt av de to planområdene... 8 Kart 3: Oversiktskart over planområde, med inntegnede sjakter og registrerte funn Kart 4: Oversiktskart med funn Plan og profiltegninger tegning 1: Tegning av F1 (Idnr ), i plan og profil...15 tegning 2: Tegning av F7( Idnr ), i plan og profil

22 Vedart sbestemmelse fra Helge Høeg 22

23 Børke nordre BETA-resultater 23

24 24

25 Børke nordre 25