RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

Transkript

1 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED Kommune 0418 Nord-Odal GNR./BNR. 38/5, 38/11, 38/3 & 38/130 F.komm. saks nr. 13/8334 Registreringstype Overflateregistrering Tiltakshaver GIVAS & Prøvestikking Tiltakstype Reguleringsplan Tidsrom i felt Timer i felt 12 timer Deltakere i felt Eystein Østmo Timer for- og etterarbeid 6 timer May-Tove Smiseth Rapport skrevet av/dato Fredrik Bratlie Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. Omtrent 3 meter sørøst for oversendt plangrense ble det gjort funn av en automatisk fredet kullgrop id

2 INNLEDNING/BAKGRUNN FOR REGISTRERINGEN Nordconsult har for tiltakshaver GIVAS har igangsatt regulering av gjeldende område mellom Bunesvegen og Lorthølet øst for Sand i Nord-Odal kommune. Undersøkelser fra tilsvarende områder, samt landskapets terreng tilsa at tiltaket kunne komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det var derfor nødvendig å foreta en arkeologisk registrering innenfor tiltaksområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner. Jamfør 9 plikter den ansvarlige leder eller forvaltningsorgan ved planleggingen av større private eller offentlige tiltak etter lovens 8, første ledd, å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte nevnt i lovens 3, første ledd. METODE Registreringen ble utført ved overflateregistrering. Overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å visuelt påvise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, med mer. I tvilstilfeller benyttes jordbor for å påvise eventuelle kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking er en metode som er velegnet for å gjøre gjenstandsfunn, da spesielt steinredskaper og steinavfall knyttet til redskapsproduksjon fra steinalderen, men det kan også bli gjort funn av gjenstander fra senere perioder. Under prosjektet ble prøvestikkene gravd med en størrelse på ca 40 x 40 cm, og med en dybde på cm målt fra bunnen av torvlaget. Massene fra samtlige prøveruter ble våtsåldet igjennom såldenetting med en maskevidde på 4 mm. Som hovedregel ble prøvestikkene tatt med en innbyrdes avstand på 10 m, men avstanden ble delvis tilpasset de ulike områdenes topografi. LOKALISERINGSFAKTORER Vurderingen av et område for funn av kulturminner bygger på den tilgjengelige informasjonen om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien på stedet. Denne informasjonen settes i sammenheng med kunnskap om hvor det kan forventes å finne et gitt kulturminne eller en kulturminnekategori. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke faktorer ved landskap, natur og kulturspor som mest sannsynlig må være til stede for at bestemte kulturminner skal kunne finnes innenfor et område, også kalt lokaliseringsfaktorer. Planområdet grenser til vik ut mot Storsjøen. Området ble vurder til å ha potensial for funn av redskapsfunn fra steinalder. 2

3 OMRÅDEBESKRIVELSE/TOPOGRAFI Undersøkelsesområdet befinner seg i svakt hellende terreng ned mot øst til den naturlige vika Lorthølet i Storsjøen. I nord grenser området til flere hogstflater. Området er for det meste dekket av granskog der terrenget heller, og blandingsskog med myrlendte strøk i sørøst der terrenget er flatt og ugjennomtrengelig. Lorthølsbekken går gjennom planområdet fra nord og ned mot øst. Fra historiske flyfoto er det mulig å observere at vannstanden er varierende og deler av det som ser ut som fastland på topografisk kartverk på noen tidspunkt er under vann. Dette ble bekreftet da området ble befart. TIDLIGERE FUNN Det er foretatt lite registreringer etter automatisk fredete kulturminner rundt nordre og vestre del av Storsjøen. Det antas at det lave antallet tidligere registrerte kulturminner i nærområdet til reguleringsplanen er grunnet dette. Registreringer i Riksantikvarens kulturminnedatabase; Askeladden: Id. nr. Funntype Datering Avstand til planen Gravfelt Jernalder 4720m Løsfunn Skår av klebersteinsbolle Jernalder 4020m Løsfunn Spydspiss av flint Steinalder 4155m 9318 Gravminne Jernalder 3660m Gravfelt Jernalder 3650m UNDERSØKELSENS FORLØP Undersøkelsen startet opp med systematisk overflateregistrering av hele planområdet med 1-3 arkeologer. Under overflateregistreringen ble det gjort funn av to kullmiler fra nyere tid på nord og sørsiden av skogsbilveg. Kullmilene er ikke ansett som automatisk fredete. Omtrent 3 meter sør for planområdet ble det gjort funn av en automatisk fredet kullgrop. For området i øst ble det satt av to steder som utmerket seg til prøvestikking etter boplassfunn fra steinalder. Det ble til sammen gravd 9 prøvestikk sør for Lorthølsbekken der samtlige var funntomme. 3

4 FUNN AV NYERE TIDS KULTURMINNER Id Kullfremstillingsanlegg (ikke automatisk fredet) Kullmile med rund form som måler 10 meter i diameter. Fremstår som en ca. 50cm flat torvkledd forhøyning med mulige luftegroper i vest og sør. Ligger i flatt lende i granskog rett nord for skogsbilveg med fall mot øst. Kull ble påvist flere steder med jordbor. Id Kullfremstillingsanlegg (ikke automatisk fredet) Kullmile med rund from som måler 9 meter i diameter. Fremstår som en ca 30 cm flat torvkledd forhøyning. Ligger i flatt lende i granskog med fall mot øst og nordøst. Det ble påvist kull med jordbor flere steder i strukturen. 4

5 FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Id Kullfremstillingsanlegg (Automatisk fredet) Kullgrop med rund form som måler ca. 7 meter i diameter inklusiv voll på ca. 2 meter i bredde. Vollen skrår svakt ned mot midten av strukturen. Indre mål er ca 2,5 m i diameter. Maksimal dybde ble målt til 70 cm under overflaten. Det ble påvist sporadisk kull i senter av strukturen, og i indre fall av voll. Det ble ikke påvist kull i topp av vollen. Høyde på voll ble målt til cm. Vollen er høyest i sør. Kullgropa befinner seg utenfor oversendt planområde. 5

6 GENERELT OM PÅVISTE KULTURMINNEGRUPPER KULLGROP Kullgropene ble benyttet til fremstilling av trekull fra ved som oftest i forbindelse med produksjon av jern. De er sirkulære, kvadratiske eller rektangulære nedgravninger i bakken som varierer i tverrmål fra to til sju meter ofte med en tydelig voll rundt. De er opp til en meter dype og veden ble stablet i gropa og dekket med torv før den ble tent på. Torvdekket gjorde at forbrenningen ble ufullstendig og veden forkullet. Kullgroper ligger ofte i nærheten av jernvinneanlegg fra yngre jernalder og middelalder da man brukte trekull i prosessen. Figur 3: Kullgrop før opptenning. Illustrasjon: May-Tove Smiseth. KULLMILE En kullmile er en innretning for fremstilling av trekull. Det finnes to hovedtyper av kullmiler, liggmiler og reismiler, den siste er vanligst. Her blir veden, gjerne 3 m lang, reist på ende rundt en vertikal stokk kalt «kongen» så den danner en rett avkortet kjegle. Tenningskanalen er midt i kullmilen og danner aksen i den. Milen blir først dekket med et lag granbar, over det blir kastet et lag leire og sand, eller best stubbe, dvs. finknust kullavfall fra tidligere brenninger. Kullmilen blir tent ved bunnen av tennkanalen. Når ilden har tatt godt fatt, blir alle åpninger tildekket, og varmen blir ledet via trekkhull til hele massen er gjennomglødet og forkullet. Da blir milen slokket ved påføring av mer jord. Etter en tid kan kullet tas ut. Kullmiler fremstår i dag som runde flate forhøyninger i terrenget. Ofte med tømmegroper eller grøfter i ytterkant. 6

7 Figur 1: Kullmile fra nyere tid, fotografert før opptenning. Foto ARKEOLOGISKE PERIODER Figur 2: Tidslinje. Arkeologiske perioder Hovedperiode Datering BC / AD Førromersk jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Merovingertid Yngre jernalder Vikingtid Middelalder Middelalder Nyere tid Nyere tid Tabell 1: Kronologisk skjema med periodebetegnelser og dateringer anvendt i rapporten. 7

8 KONKLUSJON Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. Omtrent 3 meter sørøst for oversendt plangrense ble det gjort funn av en automatisk fredet kullgrop id Hedmark Fylkeskommune Hamar, Fredrik Bratlie 17 sept

9 BIBLIOGRAFI Harby, S., Hoel, R., Johansen, K., Bjerke, A., & Ellingsen, J. (2000). De eldste sporene i jordbrukslandskapet (2. utg.). Oslo: Norges bondelag. Jacobsen, H., & Follum, J.-R. (2008). Kulturminner i Norge. Spor etter mennesker gjennom år. Oslo: Skogbrukets kursinstitutt. Tun forlag. VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Kart over tiltaksområdet Vedlegg 3: Kart over registrerte kulturminner Vedlegg 4: Kart id Kullmile Vedlegg 5: Kart id Kullmile & id Kullgrop GJENPART GIVAS Norconsult Nord-Odal kommune Hedmark fylkeskommune, top. ark. 9

10 Oversiktskart: Bukkeneset Renseanlegg ± Meters

11 Planområde for Bukkeneset Renseanlegg ± Meters

12 Registrerte kulturminner Bukkeneset Renseanlegg ± id Kullmile id Kullmile Id Kullgrop Symbolverdi Planområde Funntomme prøvestikk Nyere tids kulturminner Meters Automatisk fredete kulturminner Sikringssone

13 Registrerte kulturminner Bukkeneset Renseanlegg ± id Kullmile Symbolverdi Planområde Nyere tids kulturminner Meters Automatisk fredete kulturminner Sikringssone

14 Registrerte kulturminner Bukkeneset Renseanlegg ± id Kullmile Id Kullgrop Symbolverdi Planområde Nyere tids kulturminner Meters Automatisk fredete kulturminner Sikringssone