Registreringsrapport. S t a v e r s l e t t a. L i n d a E n g s t r ø m. Med funn av automatisk fredete kulturminner. Bærum

Transkript

1 2015/ jan 2016 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. S t a v e r s l e t t a Bærum L i n d a E n g s t r ø m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2015/8096 STAVERSLETTA BÆRUM BRUKSNR. OG NAVN 56 STAVER 1 STAVER UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINDA ENGSTRØM REGISTRERING 35 LINDA ENGSTRØM RAPPORT 15 ØKONOMISK SAMMENDRAG SUM 50 FUNN X X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ASKELADDEN IDNR ANTALL TREARTSPRØVE 2 C14 DATERING 1 2

3 Staversletta Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 9 Nyere tids kulturminner... 9 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Maskinell sjakting... 9 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førreformatorisk tid på Staver gbnr. 56/ Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Staver gbnr. 56/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Staversletta på Staver gbnr. 56/1 i Bærum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Engstrøm i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr og er utgravd ved utvidet registrering. Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetningsspor Autom atisk f red et (fjer net ) Bosetningsspor Autom atisk f red et (fjer net ) 1 kokegr op Førr om ers k jer nalder 1 kokegr op Førr om ers k jer nalder 56 Staver Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring 56 Staver Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 56 Staver 1 Stave r Planområdet grenser til boligområdene nord i Billingstad og ligger ca. 600 meter nord for Billingstad skole. Det avgrenses av veier i alle retninger, Vestmarkveien i nord, Staversletta i øst, Billingstadveien i vest og sør, og deles også i to av en mindre vei. Planområdet består av skog og en stor åpen gresslette som blir brukt som fotballbane sentralt i planområdet. Det er også et mindre, åpent gressbevokst område rett sør for det store. Skogsområdet som ligger sør for veien, som deler planområdet i to, er tett bevokst med både løv- og bartrær. Lengst i sør er terrenget kupert og det er mye fjell i dagen, mens det er flatere i nord. Nord for veien er det noe mer åpen skog bevokst av mest bartrær. Det er generelt lite markvegetasjon i hele skogsområdet. Terrenget består av flate platåer av varierende størrelse. 4

5 Staversletta Bilde 1: Bilde av den store gressletten, tatt mot sør. Bilde 2: Tett vegetasjon i skogsområdet i søndre del av planområdet. 5

6 Kart 1: Oversiktskart som viser hvor i Bærum planområdet ligger. 6

7 Staversletta Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Staver, fra gammelt av «Staffue» og «Stafvrer», kommer av «Stafir». Det er ganske vanlig i gårdsnavn og kan muligens skrive seg fra dets anvendelse som fjellnavn. Det er også brukt som navn på halvøyer og nes som har en form som kan sammenlignes med en stav. Utdrag fra Rygh: 56. Staver. Udt. staver. -- Staffue Stafver /4. *Stafir, Flt. af stafr m., se Indl. S. 78. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er registrert en nyere tids hustuft (IDnr.23343) på den berørte gården, ca. 80 meter nordnordvest for planområdet. I følge gårdens eier så var dette tuften etter et linhus (badstue) hvor linet ble tilvirket. Ved kontrollregistrering av Akershus fylkeskommune i 1996 ble ikke tuften gjenfunnet. Det er også registrert et bosetning- og aktivitetsområde fra yngre jernalder (IDnr ) på den berørte gården, ca. 320 meter nord-nordvest for planområdet. Automatisk fredete kulturminner Det er ingen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det er registrert to lokaliteter med graver i nærområdet. Den ene lokaliteten (IDnr.3736) består av både gravhauger, gravrøyser og rydningsrøyser, og er registrert som en rydningsrøyslokalitet. Den andre består av en enkeltliggende gravhaug (IDnr.33231). As k eladd ens i dnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Ry dni ngsrø ys lokalit et/ Gra vf elt J erna lde r Furus et meter sørvest Gra vf elt J erna lde r Furus et meter vest 7

8 Kart 2: Kartet viser de kulturminner som er nevnt med id nr. i teksten. Mot øst avgrenses planområdet av veistrekningen Staversletta. I Bærum kommunes kommunedelplan for kulturminner er Staversletta definert som en av kirkeveiene til Tanum kirke. Tanum kirke går tilbake til 1100-tallet og veifaret antas derfor å være automatisk fredet. Staversletta ligger ikke inne i Askeladden, Riksantikvarens database over kjente kulturminner men veistrekningen er stedvis regulert til spesialområde bevaring og er tidligere behandlet som et automatisk fredet kulturminne av både Riksantikvaren og fylkeskommunen. 8

9 Staversletta Gjenstandsfunn Det er ikke gjort noen gjenstadsfunn på den berørte gården. Nyere tids kulturminner Det er ikke registrert noen nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av 9

10 kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Det ble sjaktet til sammen seks sjakter på de gressbevokste områdene. Sjaktene ble gravd med en bredde på ca. tre meter og med varierende lengde. Matjordlaget var ca cm. dypt. Skogsområdene ble overflateregistrert og det ble gravd 33 prøvestikk. Sjakter og funn ble målt inn med DPOS. 10

11 Staversletta Kart 3: Oversiktskart over planområdet med sjakter, prøvestikk og de to lokalitetene som ble funnet markert. 11

12 Funn Det ble funnet to lokaliteter (Id og ), hver med en enkeltliggende kokegrop. Funnene ble gjort ved sjakting på den store, åpne gressletten sentralt i planområdet. Begge lokaliteter ble utgravd ved utvidet registrering. Den ene kokegropen, på lokalitet , ble 14 C datert til førromersk jernalder. Kart 4: Lokalitetskart som viser funnenes plassering innenfor planområdet. 12

13 Staversletta Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førreformatorisk tid på Staver gbnr. 56/1. Lokaliteten består av en kokegrop og ligger ca. 100 meter sørøst for krysset Billingstadveien/Vestmarkveien, i søndre del av gressletten. Her er terrenget flatt og åpent. Grassletten omringes av skog i vest, øst og nord. I sør grenser den til bebyggelse. Bilde 3: Den røde pilen markerer hvor lokaliteten ble funnet. Bilde tatt mot sørvest F1 Kokegrop Mål: 80 x 80 cm, rund form. Dybde: 7 cm. Kokegropen er tydelig, men uklart avgrenset. Formen er noe ujevn. Den besto av brun, sandblandet jord med en konsentrasjon av kullholdige masser med noen mindre skjørbrente steiner i sørvestre del av strukturen. Mye spredt kull i området rundt kokegropen kan tyde på at den har vært større eller at det har vært flere kokegroper her, som nå er ødelagt. Kokegropen ble snittet. Det var kun to grunne kullinser igjen. 13

14 Bilde 4: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i plan, tatt mot øst. Bilde 5: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i profil, tatt mot vest. 14

15 Staversletta Bilde 6: Plan- og profiltegning av kokegrop F1 på lokalitet

16 Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra førromersk jernalder på Staver gbnr. 56/1. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en kokegrop og ligger ca. 80 meter øst for krysset Billingstadveien/Vestmarkveien, i nordre del av gressletten. Her er terrenget flatt og åpent. Gressletten omringes av skog i vest, øst og nord. I sør grenser den til bebyggelse. Kokegropen ble gravd ut ved utvidet registrering. Kullprøve tatt i profil ble ved artsbestemt, og bestod av betula (bjørk) og quercus (eik). Prøven med betula, som ble sendt inn til C14 datering, plasserte kokegropen i tidsrommet BP ( BC), som tilsvarer førromersk jernalder. Bilde 7: Den røde pilen markerer hvor lokaliteten ble funnet. Bilde tatt mot nord-nordvest. 16

17 Staversletta F1 Kokegrop Mål: 120 x 90 cm, oval form. Dybde: 12 cm. Kokegropen besto av kullblandet, brun sandjord. Det er spredte skjørbrente og ubrente steiner i hele strukturen. Den er klart markert og tydelig avgrenset mot undergrunn som består av brunoransje sand. Kokegropen ble snittet. Massene i profilen besto av kullblandet, brun sandjord. I søndre del av profilen var det mye lett varmepåvirket, stor stein. Det var småbiter av oppsprukket, skjørbrent stein i hele profilen og også spredte samlinger av kullbiter. Bilde 8: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i plan, tatt mot vest. Bilde 9: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i profil, tatt mot vest. 17

18 Bilde 10: Plan- og profiltegning av kokegrop F1 på lokalitet Konklusjon Det er funnet to automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, lokalitet og lokalitet Begge lokalitetene besto av en kokegrop. De ble gravd ut ved utvidet registrering. Kokegropen på lokalitet ble datert til tidsrommet BP ( BC), noe som tilsvarer førromersk jernalder. 18

19 Staversletta Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/80 96 Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetning- og aktivitetsom råd e Periode Førr eform atorisk Datering FK Dateringsmetode Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) Antall fun n 1 J ordsmonn Fors t y rr elser Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/80 96 Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Bosetning- og aktivitetsom råd e Periode Førr om ers k jern alder Datering FK Dateringsmetode C14 Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) Antall fun n 1 J ordsmonn Fors t y rr elser Funn dybd e cm Totalt sjaktet (%) 19

20 Fotoliste Bilde 1: Bilde av den store gressletten, tatt mot sør Bilde 2: Tett vegetasjon i skogsområdet i søndre del av planområdet Bilde 3: Den røde pilen markerer hvor lokaliteten ble funnet. Bilde tatt mot sørvest. 13 Bilde 4: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i plan, tatt mot øst Bilde 5: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i profil, tatt mot vest Bilde 6: Plan- og profiltegning av kokegrop F1 på lokalitet Bilde 7: Den røde pilen markerer hvor lokaliteten ble funnet. Bilde tatt mot nord-nordvest...16 Bilde 8: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i plan, tatt mot vest Bilde 9: Bilde av kokegrop F1 på lokalitet i profil, tatt mot vest Bilde 10: Plan- og profiltegning av kokegrop F1 på lokalitet Kartliste Kart 1: Oversiktskart som viser hvor i Bærum planområdet ligger Kart 2: Kartet viser de kulturminner som er nevnt med id nr. i teksten Kart 3: Oversiktskart over planområdet med sjakter, prøvestikk og de to lokalitetene som ble funnet markert Kart 4: Lokalitetskart som viser funnenes plassering innenfor planområdet

21 Staversletta Kullprøveliste 21

22 Naturvitenskaplige prøver, resultater 22

23 Staversletta 23