Registreringsrapport

Transkript

1 / Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. V a n n l e d n i n g T ø m t e S t e n s b y s y k e h u s Eidsvoll kommune L a r s S ø g a a r d S ø r e n s e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2014/26608 VANNLEDNING TØMTE STENSBY SYKEHUS EIDSVOLL EIDSVOLL KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN JULSRUD, GNR 42/1 OG 42/2 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSEN FORARBEID FELTARBEID RAPPORT 15 PIA SKIPPER LØKEN FELTARBEID 4 SUM 53 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSBESTEMMELSE / C-14 DATERING 4 / 2 2

3 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Id.nr Kokegrop f ra jernalder på Julsrud gb.nr. 42/ Idnr Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på Julsrud gb.nr. 42/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Kullprøveliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er etablering av nytt VAanlegg på Julsrud gb.nr. 42/ 1, 3 og 5 i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeologene Pia Skipper Løken og Lars Søgaard Sørensen i perioden Det gjøres oppmerksom på at Id og Id er utgravd som en utvidet registrering. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr opslokalitet Autom atisk fred et Kokegr opslokalitet Autom atisk fred et 1 kokegr op og e. Kr 3 k okegr ope r e. Kr 42 J ulsrud 42 J ulsrud Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 42 Julsrud 1, 3, 5 Eidsvoll kommune er en av de nordligste kommunene i Akershus fylke og har sin sørligste grense ca. 7 mil nord for Oslo. Kommunen er ca. 45 km² stor og består for en stor del av skogkledde åser. Kommunen er også dominert av store jordbruksområder som i det vesentlige er konsentrert fra området i sørenden av Mjøsa langs Vorma ned mot sørenden av Hurdalssjøen. 4

5 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Foto 1: Oversiktsfoto av sørlige del av planområdet, sett mot sør. Planområdet ligger ca. 1,5 km sør for tettstedet på Minnesund og består av en korridor med en bredde på ca. 10 meter, på vestsiden av Fv501. denne. Området består av flat, dyrket åker rundt gårdene på Julsrud. Undergrunnen består av homogen, gul sand med enkelte innslag av morenegrus. 5

6 6 Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering.

7 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Julsrud er et sammensatt navn, hvor første led stammer fra mannsnavnet Igull eller Híðulfr. Andre delen av navnet indikerer at området kan ha vært ryddet og dyrket siden jernalderen. Julsrud er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok (også kjent som Røde bok) fra omkring år 1400 e.kr. Utdrag fra Rygh: b.2, s Julsrud. Udt. jú:1 sú. -- Gylsrudh RB Gielsrudt Giølßrudt /1. Giulßrud Juelsrud Gilsruð, af Mandsnavnet Gils, opr. vel en Ændring af Gisl. Gils var ikke sjeldent paa Island i den tidligere MA.; i Norge kun fundet en enkelt Gang i MA. (DN. II 33, Jeg har bemærket det i en Jordebog fra c i Gausdal (skr. Giels); efter Aasen bruges det endnu i Nordland. Det findes i MA. ogsaa skr. i den Form, hvori man har det i Udtalen her, Giuls (DN. I 357 jfr. Giulsi i DN. II 151 VIII 121). Juls- i Gaardnavne kan ellers være opr. Iguls-, af Mandsnavnet Igull (Bd. I S. 115), og Híðulfs-, af Híðulfr (Ullensaker GN. 108). Tidligere funn på den berørte gården Planområdet er plassert i utkanten av et større kulturhistorisk område, som er sentrert rundt innseilingen til Vorma fra Mjøsa. I området øst for Julsrudåa er det tidligere funnet flere spor etter bosetnings- og aktivitetsområder i form av kokegroper og kullgroper fra jernalder og middelalder. 7

8 Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens id.nr. 8 Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Kokegr op J erna lde r 42 Julsrud Ca meter Kokegr op J erna lde r 42 Julsrud Ca meter Kokegr op J erna lde r 42 Julsrud Ca meter Kullm ile Middel alder 42 Julsrud Ca meter Aktivitetsom råde Middel alder 42 Julsrud Ca meter

9 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringen ble forsøkt gjennomført den 2. februar 2015, men kunne ikke gjennomføres på grunn av 35 cm tele i bakken. Registreringen ble gjenopptatt den 9. april og ble gjennomført i perioden fra 9.4 til Første forsøk på registreringen ble foretatt av arkeolog Pia Skipper Løken, mens andre forsøk og gjennomførelsen av registreringen ble foretatt av arkeolog Lars Søgaard Sørensen. Foto 2: Forsøk på registrering d. 2. februar, 2015, sett mot nord. 9

10 Registreringen foregikk i dyrket mark og ble gjennomført med maskinell sjakting. Det ble gravd i alt to sjakter i traseen for vannledningen. Begge sjakter hadde en bredde på ca. 4 meter med en lengde på hhv. 112 og 515 meter. 10 Kart 3: Oversiktskart over plasseringen av sjaktene.

11 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Den maskinelle sjakting ble gjennomført med 25 tonn gravemaskin fra Eidsvoll kommune. Maskinfører var Richard Smedsrud, Eidsvoll. Alle registrerte strukturer og sjakter ble målt inn med DPOS-GPS av Lars Søgaard Sørensen, Akershus fylkeskommune. Funn Det ble registrert i alt 5 strukturer i den sørligste av de to sjaktene. Strukturene fordelte seg på to lokaliteter, hhv. Id bestående av en enkelt struktur og Id bestående av tre strukturer (S2, S3 og S4). Sør for Id ble en enkelt struktur avskrevet etter nærmere undersøkelse. De registrerte strukturer er alle kokegroper. Det ble tatt ut prøver til vedartsbestemmelse og radiologisk datering. Vedartsbestemmelse ble utført av statsstipendiat Helge I. Høeg. AMS C-14 datering ble foretatt av BETA Analytic Inc. Det ble tatt ut prøver fra alle kokegroper (S1, S2, S3 og S4). Der var materiale nok til videre analyse fra alle prøver. Det ble datert på to strukturer (S2 og S4). Resultatet av dateringene indikerer at aktiviteten i området ligger innenfor siste del av eldre jernalder, på overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. 11

12 12 Kart 4: Oversiktskart over registrerte lokaliteter.

13 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Id.nr Kokegrop fra jernalder på Julsrud gb.nr. 42/2. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten er plassert i den sentrale delen av sjakt 2 og ligger i et område bestående av dyrket mark. Lokaliteten ligger ca. 13 meter vest for Fv Toppdekket er torv og brun, lett leirholdig matjord, ca cm dyp. Undergrunnen består av homogen, gul morenesand, iblandet litt grus. I undergrunnen ble det observert flere jernutfellinger. Avgrensning Lokaliteten består av en enkelt struktur og er derfor avgrenset til denne ene strukturen. Strukturen ligger ca. 65 meter nord for lokalitet Id Strukturer/funn: På lokaliteten ble det registrert en enkelt arkeologisk struktur i form av en kokegrop, S1. S1 Kokegrop Mål: 120 x 105 cm. Dybde: 10 cm. Oval form. Kokegropa er klart markert mot undergrunnen. Fyll bestående av heterogen svart til mørkebrun, leirholdig sand, iblandet mye trekull og enkelte skjørbrente stein. Strukturen ble snittet. Profilen viste en flatbunnet U-formet nedgravning. Foto 3: Kokegrop, S1, sett mot nord. Uttatt prøve (P01) fra profil. Vedartsbestemt til furu. Strukturen ble ikke datert. 13

14 Idnr Kokegropslokalitet fra eldre jernalder på Julsrud gb.nr. 42/1. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten er plassert i den sørlige delen av sjakt 2 og ligger i et område bestående av dyrket mark. Lokaliteten ligger ca. 45 meter nord for innkjørselen til gården Nystrum Julsrud og ca. 16 meter vest for Fv Toppdekket er torv og brun, lett leirholdig matjord, ca cm dyp. Undergrunnen består av homogen, gul morenesand, iblandet litt grus. I undergrunnen ble det observert flere jernutfellinger. 14 Kart 5: oversiktskart over registrerte strukturer.

15 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Avgrensning Lokaliteten består av i alt tre strukturer. Sjakt 2 ble utvidet mot øst for å avgrense kokegropen S3. Det var ikke mulig å utvide sjakten ytterligere ved registreringen. Lokaliteten ligger på flat mark uten naturlig avgrensing. Strukturer/funn: På lokaliteten ble det registrert tre arkeologiske strukturer i form av kokegropene S2, S3 og S4. S2 Kokegrop Mål: 82 x 76 cm. Dybde: 23 cm. Rund form Kokegropa er klart markert mot undergrunnen. Fyll bestående av heterogen, svart til mørkebrun, leirholdig sand, iblandet mye trekull og enkelte skjørbrente stein. Foto 4: Kokegrop, S2, sett mot sør. Strukturen ble snittet og profilen viste en U-formet nedgravning med en stor mengde skjørbrente stein i bunnen av strukturen. Uttatt prøve (P02) fra profil. Datert på bjørk til /-30 før nåtid og e. kr kalibrert. Foto 5: Profilfoto av kokegrop S2, sett mot sør. 15

16 S3 Kokegrop Mål: 98 x 100 cm. Dybde: 18 cm. Rund form. Kokegropa er klart markert mot undergrunnen. Fyll bestående av heterogen, mørkebrun-rød, leirholdig sand, iblandet trekull i overflaten. Foto 6: Kokegrop S3, sett mot sør. Strukturen ble snittet og profilen viste en flatbunnet U-formet nedgravning med et klart fyllskifte i strukturen. Øverste lag besto av heterogen, mørkebrun-rød, leirholdig sand, iblandet trekull. Dette hadde en dybde på ca. 8 cm. Nederste lag besto av homogen, svart sand, iblandet store mengder trekull. Dette laget hadde en tykkelse på ca. 10 cm. Foto 7: Profilfoto av kokegrop, S3, sett mot vest. Uttatt prøve (P03) fra profil. Vedartsbestemt til flere tresorter. Strukturen ble ikke datert. S4 Kokegrop Mål: 78 x 72 cm. Dybde: 12 cm. Rund form. Kokegropa er klart markert mot undergrunnen. Fyll bestående av heterogen, svart til mørkebrun, lett leirholdig sand, iblandet trekull og enkelte skjørbrente stein. Foto 8: Kokegrop S4, sett mot sør. 16

17 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Strukturen ble snittet og profilen viste en flatbunnet, U-formet nedgravning, med enkelte skjørbrente stein. Uttatt prøve (P04) fra profil. Datert på bjørk til / e. Kr. Foto 9: Profilfoto av kokegrop S4, sett mot sør. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet automatisk fredete kulturminner i form av to lokaliteter, Id og Id med til sammen 4 kokegroper. Begge lokalitetene ble utgravd som en utvidet registrering. Kull fra to av kokegropene på id er C14-datert til siste del av eldre jernalder, på overgangen fra folkevandringstid-merovingertid. I de øvrige deler av planområdet ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. 17

18 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 4/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr op Periode Datering FK Dateringsmetode AMS C-14 Antall fun n 1 Funn dybd e 40 cm Totalt sjaktet (%) 100 Registre ring FK Saksnumm er FK 201 4/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr ope r Periode Datering FK Dateringsmetode AMC C-14 Antall fun n 3 Funn dybd e 45 cm Totalt sjaktet (%) 100 Fotoliste Foto 1: Oversiktsfoto av sørlige del av planområdet, sett mot sør Foto 2: Forsøk på registrering d. 2. februar, 2015, sett mot nord Foto 3: Kokegrop, S1, sett mot nord Foto 4: Kokegrop, S2, sett mot sør Foto 5: Profilfoto av kokegrop S2, sett mot sør Foto 6: Kokegrop S3, sett mot sør Foto 7: Profilfoto av kokegrop, S3, sett mot vest Foto 8: Kokegrop S4, sett mot sør Foto 9: Profilfoto av kokegrop S4, sett mot sør Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering... 6 Kart 2: Oversiktskart over fredete kulturminner i området Kart 3: Oversiktskart over plasseringen av sjaktene Kart 4: Oversiktskart over registrerte lokaliteter Kart 5: oversiktskart over registrerte strukturer Kullprøveliste P-Nummer Struktur Type Vedartsbestemmelse Datering 01 S01 Kokegrop Ja Nei 02 S02 Kokegrop Ja 03 S03 Kokegrop Ja Nei 04 S04 Kokegrop Ja 18

19 Va n n l e d n in g T ø m t e St e n s b y s y k e h u s Naturvitenskaplige prøver, resultater 19

20 20