Registreringsrapport

Transkript

1 1 5 / j a n u a r Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n - G b n r 9 2 / B j ø r n s r u d v e g e n p å D a l Eidsvoll kommune M a r i a S p i t a l e n V a l u m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 15/8583 REGULERINGSPLAN - GBNR 92/54 - BJØRNSRUDVEGEN PÅ DA L EIDSVOLL BRUKSNR. OG NAVN 92 HJERA NEDRE 54 BJØRNLI UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIA SPITALEN VALUM 13/ FORARBEID 3 MARIA SPITALEN VALUM 24-25/ FELTARBEID 15 MARIA SPITALEN VALUM 8/12-28/ RAPPORT 3 SUM 21 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Re g u lering s p lan - G b n r 9 2 / B jørn s r u d v e g e n p å Da l Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den berørte gården... 6 METODE... 7 Overflateregistrering... 7 Maskinell sjakting... 7 UNDERSØKELSEN... 9 Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen er regulering på Hjerna nedre gbnr. 92/54 i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Maria Spitalen Valum i perioden Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 92 Hj er a Ne dr e 54 Bjørnli Planområdet ligger i et boligfelt på Dal, 130 meter vest-nordvest for Dal stasjon. Planområdet omfatter deler av Bjørnsrudvegen, samt tidligere dyrka mark øst for veien og ned mot Sessvollvegen. Området har ikke vært oppdyrket på lang tid, og er i dag er svært tilvokst med busker, kratt og småtrær. Det går en høyspentledning på tvers over området. Foto 1: Fra planområdet mot togstasjonen. Tatt mot øst. 4

5 Re g u lering s p lan - G b n r 9 2 / B jørn s r u d v e g e n p å Da l Kart 1: Kartet viser registreringsområdet med sjakter, og nærliggende kulturminner. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Utdrag fra Rygh: Hjera nedre og øvre. Udt. jé`ra. -- Hieret NRJ. I 19. Herritt, Hierritt Hierret Hierett /1, 1/1. Hierrit Heiret Heiret, Hieret 1723 (til GN. 92 Danmark Ødegaard). Jeg ved ikke anden Maade at forklare dette besynderlige Navn paa, end at forudsætte, at det er det gamle Ord herað n., Bygd, i den islandske Udtale hjérað, hvortil ellers intet Spor findes i Norge. Et andet Exempel paa, at en Gaard er bleven benævnt med et egentlig paa en Samling af Gaarde passende Navn, har man i Hverven GN. 156 i Høland, hvis den der fremsatte Forklaring af Navnet er rigtig. Tidligere funn på den berørte gården Det er flere kjente kulturminner på den berørte gården Hjera Nedre gnr. 92, på ulike bruksnummer. Det dreier seg blant annet om flere kullfremstillingsanlegg (kullmiler) fra etterreformatorisk tid, en hulvei som antakelig kan dateres til jernalder-middelalder, og en gravhaug. Se tabell under for et utvalg av de nærmeste kulturminnene. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Kullm ile Etterref orm atorisk tid Utmark s k ulturm inner - gr op J erna lde r - m iddelalder Kullm ile Etterref orm atorisk tid Kullm ile Etterref orm atorisk tid 92 Hj er a ne dr e 220 meter 92 Hj er a ne dr e 240 meter 92 Hj er a ne dr e 280 meter 92 Hj er a ne dr e 360 meter Gra vh aug J erna lde r 92 Hj er a ne dr e 150 meter 6

7 Re g u lering s p lan - G b n r 9 2 / B jørn s r u d v e g e n p å Da l Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. 7

8 Kart 2: Kartet viser registreringsområdet med sjakter. 8

9 Re g u lering s p lan - G b n r 9 2 / B jørn s r u d v e g e n p å Da l Undersøkelsen Den største delen av området som skal reguleres til boligbebyggelse er tidligere dyrket mark. I dag er det imidlertid svært gjengrodd, og det var vanskelig å få oversikt over området. Utmarksdelen av planområdet ble synfart, men en del ned mot Sessvollvegen er såpass tilvokst at det var vanskelig å se noe. Det tok en del tid å rydde i forkant av sjaktinga den første dagen. Det lot seg heldigvis gjøre på forholdsvis kort tid, da vi hadde en 25 tonns maskin til disposisjon, og maskinfører var dyktig og effektiv. Småtrær og kratt lot seg enkelt fjerne, og vi fikk dekket området godt på de to dagene vi sjaktet. Det går en høyspentmast over tomta, og sjaktene ble lagt i forhold til denne. Vi grov to sjakter parallelt med høyspentmasta. Her var det skrint med matjord, og det ble observert mange dype plogspor og dreneringsgrøfter i den fine sandundergrunnen. Det ble påtruffet noen mulige strukturer som ble snittet og undersøkt, men avskrevet etter funn av moderne tegl og glasskår. Det ble ikke gjort funn av kulturminner i forbindelse med registreringen. Foto 2: Planområdet med høyspent. Tatt mot nordøst. 9

10 Foto 3: Sjakt mot Bjørnsrudvegen. Tatt mot vest. Fotoliste Foto 1: Fra planområdet mot togstasjonen. Tatt mot øst Foto 2: Planområdet med høyspent. Tatt mot nordøst Foto 3: Sjakt mot Bjørnsrudvegen. Tatt mot vest Kartliste Kart 1: Kartet viser registreringsområdet med sjakter, og nærliggende kulturminner Kart 2: Kartet viser registreringsområdet med sjakter