Registreringsrapport

Transkript

1 Sa k s n r. 1 5 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. J u l i u s M a d s e n s v e i 2 o g 3 Asker kommune S i l j e L i l l e v i k E r i k s e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 15/15019 JULIUS MADSENS VEI 2 OG 3 KOMMUNE ASKER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 73 GISLE NORDRE 13 BAKKEN 58 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER SILJE LILLEVIK ERIKS EN REGISTRERING AV GBNR.73/58 6 MARIANNE BUGGE KRÆMER REGISTRERING AV GBNR.73/13 7,5 SILJE LILLEVIK ERIKS EN REGISTRERING AV GBNR.73/13 9 SILJE LILLEVIK ERIKS EN RAPPORT GBNR. 73/58 3,5 SILJE LILLEVIK ERIKSEN RAPPORT GBNR. 73/13 4 MARIANNE BUGGE KRÆMER RAPPORT GBNR. 73/13 0,5 SUM 30,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 J u l iu s M a d s e n s v e i 2 o g 3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN ID Gravminne fra bronsealder -jernalder på Gisle nordre gbnr. 73/ Fotoliste Kartliste Litteraturliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Gisle nordre gbnr.73/13 og 58 i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Silje Lillevik Eriksen 16. og 17. november 2015 og Marianne Bugge Kræmer den 15. desember Funnsammendrag Det ble gjort funn av en gravrøys ca. 70 meter vest-sørvest for planområdet, på Gisle nordre gbnr.73/22. Lokaliteten har fått ID i Askeladden. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 73 Gisle nor dr e 13 Bakken, 58 Planområdet utgjør to eiendommer (gbnr. 73/13, 58) på hver side av Julius Madsens vei på Vollen i Asker kommune. Sør for planen ligger fv. 204 Vollenveien, og i vest ligger Marieroveien. På gbnr. 73/58 er det i dag et bolighus med garasje. Terrenget heller mot nordøst og rundt huset vokser det en del kratt og gress. Gbnr. 73/13 er del av en høyderygg som strekker seg i retning nordøst-sørvest. Det er til dels veldig tett bevokst med kratt og ung skog. Det står rester etter bygninger på en flate i nordøst, i form av to grunnmurer. Det er god utsikt øst mot Oslofjorden hvor man kan se Nesoddtangen og Oslo. Foto 1: Oversikt over gbnr. 73/58 med bolighus og garasje. Foto tatt mot nordøst. 4

5 J u l iu s M a d s e n s v e i 2 o g 3 Kart 1: Oversiktskart over planområdet med nærliggende kulturminner markert i rødt. 5

6 Foto 2: Utsikt fra planområdet (gbnr. 73/13) mot Nesoddtangen og Oslo. Foto tatt mot nordøst. Foto 3: Nordøstre del av gbnr. 73/13 med tydelig rest av grunnmur til venstre. Foto tatt mot nordøst. 6

7 J u l iu s M a d s e n s v e i 2 o g 3 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gisle er et sammensatt navn hvor siste leddet er vin og regnes blant de eldste gårdsnavnene fra jernalderen. Første leddet kan bety stråle og da i betydningen et solrikt sted. Det er ikke kjent at sammensatte navn med vin i endelsen har personnavn i første leddet, som i eventuelt i dette tilfellet kunne ha vært mannsnavnet Gìsl. Tolkningen at gården har fått navn etter en solrik beliggenhet er derfor en mer sannsynlig. Gården er kjent i skriftlige kilder fra 1400-tallet. Utdrag fra Rygh: b.2, s Gisle søndre og nordre. Udt. ji`ssle. -- i Gislini ">RB Gißlenn St. 2. Gisßle Gisle (2 Gaarde) /1, 1/1. Gislin, sms. med vin; Navnet findes ikke andensteds. Man kan her ikke tænke paa Mandsnavnet Gísl, saasom vin ellers ikke sammensættes med Personnavne; snarere kunde Gisl- være en Forandring af Geisl- og sættes i Forbindelse med geisli m., Straale (jfr. Ullensaker GN. 151). Meningen kunde isaafald maaske være: et solbeskinnet, solrigt Sted, jfr. Gjesløis i Vinje, der opr. maa have lydt Geislaløysi og betyde: et Sted, som har lidet Sol. Stammen geisl- findes brugt til Dannelse af Elvenavne; men her er intet Vandløb i Nærheden. Tidligere funn på den berørte gården Det er registrert flere gravhauger og -røyser på den berørte gården, samt en hulvei som ligger meter sør for planområdet. Automatisk fredete kulturminner Innenfor en radius på omtrent 500 meter ligger det flere kulturminner. Det er registrert både gravfelt, veganlegg og bosetningsområder i nærheten av planområdet. 7

8 As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetnings - og aktivitetsom råd e Vegan leg g Førr eform atorisk tid Steinal de r 65 Hesleb er g 600 meter nor døst for pl ane n 72 Gisle 500 meter sør for plan en Gra vfelt J erna lde r 72 Gisle 500 meter sør for plan en Gra vfelt J erna lde r 72,73 Gisle 600 meter sørvest for pl ane n Gra vm inne J erna lde r 72,73 Gisle 500 meter sørvest for pl ane n Gra vfelt J erna lde r 73 Gisle 400 meter sørvest for pl ane n Vegan leg g Førr eform atorisk tid Gra vfelt Bronsealder - J erna lde r 76 Gui store 350 meter nor dvest for pl ane n 76 Gui store 400 meter nor dvest for pl ane n Gjenstandsfunn Det er ikke funnet noen gjenstander på den berørte gården, men på Gui lille er det gjort funn av en skafthulløks. C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Enkel skafthulløks i be rga r t funnet på gn r.75 Gui lille. Datert til stei nal de r. Nyere tids kulturminner 350 meter vest for planområdet ligger et fredet hagebruk fra nyere tid (ID ) på gnr.76 Gui store (Mariero). Stedet er unikt på grunn av at det ble etablert for å være et hagebruk og er ikke et resultat av en driftsendring på et eldre gårdsbruk. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som 8

9 J u l iu s M a d s e n s v e i 2 o g 3 steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Planområdet ble undersøkt i løpet av to dager i november og en dag i desember. Eiendommene ble befart og det ble satt 11 prøvestikk fordelt på begge eiendommene. Prøvestikkene var stort sett cm dype og undergrunnen bestod av gulbrun siltholdig sand. På gbnr. 73/58 var det et matjordslag på rundt 30 cm, mens på høyderyggen på gbnr. 73/13 var det rundt 20 cm tykt over steril undergrunn. Det ble brukt 6 timer i felt på 73/58 og 16,5 timer i felt på gbnr. 73/13. I forbindelse med undersøkelsen av gbnr. 73/13 ble også resten av høyderyggen befart, og det ble gjort funn av en gravrøys på det høyeste punktet på ryggen. Denne ble målt inn og registrert og har fått lokalitet ID i Askeladden. Dokumentasjon av denne gravrøysa ble gjort utenfor budsjettet for den bestilte registreringen. På den nordøstre delen av gbnr. 73/13 står det to grunnmurer etter tidligere bygninger. Disse er trolig fra tallet. Lengst vest på samme eiendom ble det også funnet en haug som først ble tolket som en gravhaug. For å få avkreftet eller bekreftet tolkningen ble det gravd to sjakter inn i haugen. Det viste seg at haugen bestod delvis av natur (berg) og inneholdt blant annet teglstein fra et sommerfjøs som skal ha stått like ved. Vegetasjonen på denne eiendommen består av mye ung skog og kratt. Særlig i den nordøstre delen var det praktisk talt umulig å komme gjennom krattet. 9

10 Kart 2: Kart over planområdet med prøvestikk og ID markert. Funn Det ble gjort funn av en gravrøys på Gisle nordre, gbnr. 73/22. Denne ligger utenfor planområdet og har fått ID i Askeladden. ID Gravminne fra bronsealder-jernalder på Gisle nordre gbnr. 73/22 Beskrivelse Mål: 6 meter i diameter, ca. 0,6 meter i høyde. Det er en jordblandet røys som er bevokst med unge bjørketrær og kratt samt en stor furu i nordre del. Gravrøysa er godt synlig, men ikke særlig klart markert i terrenget. Den ligger på høyeste punkt på et høydedrag som er orientert nordøst-sørvest. Langs høydedraget i sør ligger fv. 204 Vollenveien, og like inntil lokaliteten i vest og nord ligger henholdsvis Marieroveien og Julius Madsens vei. Terrenget er noe småkupert og høydedraget skråner svakt nedover mot nordøst. Det er tett bevokst med ung løvskog, noen furu- og grantrær samt mye kratt. Gravrøysa tegner seg som en forlengelse av den naturlige høyden og gir dermed inntrykk av å være større enn den egentlig er. Uten den tette vegetasjonen ville det vært god utsikt mot Oslofjorden og inn mot Oslo. 10

11 J u l iu s M a d s e n s v e i 2 o g 3 Foto 4: ID gravrøys. Marieroveien ses i forgrunnen. Foto tatt mot øst. Foto 5: ID gravrøys. Foto tatt mot nordøst. 11

12 Fotoliste Foto 1: Oversikt over gbnr. 73/58 med bolighus og garasje. Foto tatt mot nordøst Foto 2: Utsikt fra planområdet (gbnr. 73/13) mot Nesoddtangen og Oslo. Foto tatt mot nordøst Foto 3: Nordøstre del av gbnr. 73/13 med tydelig rest av grunnmur til venstre. Foto tatt mot nordøst Foto 4: ID gravrøys. Marieroveien ses i forgrunnen. Foto tatt mot øst Foto 5: ID gravrøys. Foto tatt mot nordøst Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdet med nærliggende kulturminner markert i rødt Kart 2: Kart over planområdet med prøvestikk og ID markert Litteraturliste Rygh, Oluf 1898a. Norske Gaardnavne. Forord og Innledning. W.C.Fabritius & Sønners Bogtrykkeri, Kristiania. 1898b. Norske Gaardnavne. Bd II Akershus Amt. W.C.Fabritius & Sønners Bogtrykkeri, Kristiania. 12