Registreringsrapport. L i n d a E n g s t r ø m. Med funn av nyere tids kulturminner. Vestby Kommune. Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

Transkript

1 2015/ jan 2016 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Skoglundåsen Vestby Kommune L i n d a E n g s t r ø m Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 137 LIBRAATEN 2015/8931 SKOGLUNDÅSEN VESTBY BR. THOMASSEN PROSJEKT AS BRUKSNR. OG NAVN 12 SKOGLUNDÅSEN, 13 HJØRNESTUA, 14 FREDLY,15 HYGGA, 16 SKOGLY, 17 GRANLY, 18 SONSHYGGA, 19 HEIA, 20 KNAUSEN, 21 SOLÅSEN, 23 SVEINBU, 25 KVILA, 26 KNUTEBO, 27 FJORDGLØTT, 28 SKANSEHYTTA, 29 HEIMRO, 30 BJERKELI, 31 ROLIGHETA, 33 TOVESTUA, 34 TJERNBO, 35 KVELSKOS, 37 AASEN, 38 KVILA II, 39 SKOGLY, 40 ELLENBO, 41 EVATOPPEN, 42, 43, GRIMSRØD 6 SOLI, 9, 10, 11, 12 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ØKONOMISK SAMMENDRAG LINDA ENGSTRØM LINDA ENGSTRØM REGISTRERING 30 ETTERARBEID 20 SUM 50 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Skoglundåsen, Vestby Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 Strandlinjekurve... 9 UNDERSØKELSEN FUNN Idnr Steingjerde fra nyere tid på Libraaten gbnr. 137/12 mfl. og 136/9 mfl KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Libraaten gbnr. 137/12 mfl. og Grimsrød 136/6 mfl. i Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Linda Engstrøm i perioden Funnsammendrag I d.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn Gjer de/ innh egn ing I k k e fredet 1 Steinga rd - gjerde Ny er e tid Libraat en 137/2, 31, 12 Grim s rød 13 6/10, 9, 11, 12, 41, 42, 52 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 137 Libraat en 12 Skogl und åsen, 13 Hjø rn estua, 14 Fred ly, 1 5 Hyg g a, 16 Skogly, 1 7 Gr anl y, 18 S on s hyg ga, 19 Hei a, 20 Knaus en, 21 Solåsen, 23 Sveinbu, 25 K vila, 26 Knut eb o, 27 Fj ord g løtt, 28 Skansehyt t a, 29 Heim ro, 30 Bjerk el i, 31 Roli ghet a, 33 Tovestua, 34 Tjer nb o, 35 K velskos, 37 Aasen, 38 K vil a II, 39 Skogly, 4 0 Ellen bo, 41 Evatopp en, 42, 43, Grim s rød 6 Soli, 9, 10, 11, 12 Planområdet består av et eldre hyttefelt som grenser til boligbebyggelsen på Deør og Vollhaugen i vest. Området er bevokst av større furutrær, mindre løvtrær og løv- kratt. Skogen er mange steder tett. Markvegetasjon består noen steder av gras og andre steder av lyng. Terrenget er kupert og det er mye fjell i dagen eller rett under torven. Store deler av planområdet består av selve hyttetomtene. På mange av disse er det fylt ut med masser for å jevne ut terrenget. Dette ble tydelig ved prøvestikking. Skogsområdene som lå utenfor hyttetomtene preges av dumping av hageavfall og diverse søppel. Det er også mye, tettliggende stor stein flere steder. Disse faktorene gjorde at det flere steder ikke var mulig å prøvestikke. Undergrunn på de steder hvor det var mulig å prøvestikke var i sør sand med mye grus og stein. I nord var det brun jord med mye stein. Generelt preges området av å være veldig skrint. 4

5 Skoglundåsen, Vestby Foto 1: Bilde som illustrerer påfylte masser i form av vei og plen, tatt mot vest. Foto 2: Bilde som viser fjell i dagen, tatt mot vest, 5

6 Kart 1: Oversikt over hvor planområdet ligger i Vestby. 6

7 Skoglundåsen, Vestby Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Libraaten er et relativt nyere navn som sannsynligvis ikke går tilbake til middelalder. Det betyr et oppbrutt stykke jord i en li eller helling, hvor trær og busker ble brent og asken brukt til å gjødsle den nyryddede jord ( Vestby bygdebok, Bind 2). Navnet Grimsrød, noen steder Grimsrud, betyr «Grims rydning». Rud el. rød-navn kommer av rydning i skog og disse gårdene dateres til de første kristne århundrene. En gang mellom 1000 og 1350 så ble Grimsrød sannsynligvis ryddet som egen gård ( Vestby bygdebok, Bind 2). Grimsrød nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1552 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 137. Libraaten. Udt. lí1bråtån. Hvis Navnet gaar op til MA., som det neppe gjør, maa det have lydt Líðarbroti i gammel Form Grimsrød. Udt. gré1mmsrø (-re). -- Grimszrud, Grymzrud DN. VIII 842, 1552 St. 4 b. Grimisrudh Grimsrudt /1. Grimsrud *Grímsruð, af Mandsnavnet Grim (Grímr). Naar, som her, ingen synderlig gamle Vidnesbyrd haves om Navnets Form, kan ogsaa tænkes paa de sammensatte Mandsnavne Grímarr og Grímulfr. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ikke funnet noen kulturminner med synlig markering på de berørte gårdene, men på matrikkelgården Grimsrød er det registrert to boplasser fra eldre steinalder ved prøvestikking. Det er også registret flere steinalderboplasser i nærområdet. På Libraaten er det også gjort funn av en tynnakket steinøks med museumsnr. C

8 Automatisk fredete kulturminner Vest, sørvest og sør for planområdet er det registrert flere automatisk fredete kulturminner. De er hovedsakelig boplasser eller funn fra steinalder. De tre som ligger nærmest planområdet er nevnt i tabellen nedenfor. As k eladd ens i dnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e Eldre s t einalder 135 Lab u sønd re 130 meter vest Steinal de r 135 Lab u sønd re 120 meter sør sørvest Eldre s t einalder 135 Lab u sønd re 480 meter vest Nyere tids kulturminner Eldre kart over området viser at veien til Son tidligere gikk gjennom planområdet. Den nåværende veien som strekker seg fra øst til vest i søndre del av planområdet kan muligens være en del av Gamle Sonsvei. Langs delen av veien som ligger innenfor planområdet og noe utenfor ligger det et godt bevart steingjerde. I Vestby bygdebok skrives det at de mange og lang steingjerdene i området på Libraaten ofte skyldes svenske arbeidere som jobbet på norske gårder, brøt egen jord og hegnet dem inn med slike gjerder. Kart 2: Historisk kart fra 1800-tallet som viser planområdet med svart stiplet linje. 8

9 Skoglundåsen, Vestby Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Dette er et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 9

10 Undersøkelsen Området ble befart til fots og gjennomgått systematisk for å se etter synlige kulturminner. Da området også hadde potensiale for steinalderboplasser ble det gravd 52 prøvestikk. Steingjerdet som er dokumentert i denne undersøkelsen ble målt inn med DPOS og kartfestet. 10

11 Skoglundåsen, Vestby Kart 3: Kart som viser planområde, prøvestikk og kulturminne. Funn Det ble registret et funn fra nyere tid. Dette er et steingjerde som hovedsakelig ligger innenfor planområdet. En kortere del av gjerdet går utenfor området. Denne delen ble også målt inn og dokumentert. 11

12 Idnr Steingjerde fra nyere tid på Libraaten gbnr. 137/12 mfl. og 136/9 mfl. Steingjerdet følger hovedsakelig den eksisterende veien gjennom planområdet. I øst følger den eiendomsgrensa til gbnr. 137/31. I vest starter den rett sør for stien som leder ut til et boligfelt og Skoglundveien hvor eiendom med gbnr. 135/22 ligger nærmest. Videre østover går gjerdet sør langs veien. Den ligger som grense mellom veien og noen boliger og hytter. I sørøst er det et veikryss og både veien og gjerdet deler på seg. En del av gjerdet tar samme sving mot øst som veien ut mot Gamle Kirkevei og strekker seg også et stykke ned mot sør langs denne vei mot Libraaten gård. Den andre delen fortsetter på andre siden veikrysset. Her følger den ikke veien, men følger tomtegrensa på gbnr. 137/31 først mot nordøst og siden en skarp sving mot nordvest før gjerdet kommer frem til og stopper ved veien, helt i nordre enden av tomten på 137/31. Kart 4: Kart som viser steingjerdets plassering og utstrekning. Gjerdet er markert med rødt. F1 Steingjerde Steingjerdet har en lengde på til sammen ca. 500 meter. Steinstørrelsen varierer fra store stein på opp til 1 meter ned til mindre på 0,20 meter. Det er også varierende høyde og bredde på gjerdet. Alt fra i vest hvor det er lavest med kun et lag stein i høyde og bredde på kun 0,5 meter, til i sør hvor høyden er opp til 1,20 meter, med opp til seks lag stein og bredde 12

13 Skoglundåsen, Vestby på opp til 1 meter. Østre del av gjerdet som går langs tomtegrensa til 137/1 er delvis ikke så synlig eller godt bevart og deler er også fjernet. En carport er bygget helt inntil og stein er fjernet og brukt i andre deler av hagen. Noen steder i søndre del av gjerdet er det også fjernet stein for å lage inngang til hyttehager. Steingjerdet ligger til stor del godt synlig i åpen terreng langs dagens vei. Lengst i vest og lengst i øst så ligger deler av den i skog bevokst med gran og furu og er mindre synlig. Store deler av gjerdet ligger i svak helling mot sør og sørøst. Ikke noen direkte utsyn. Foto 3: Bilde av steingjerde, tatt mot øst. 13

14 Foto 4: Bilde som viser gjerde med inngang til hyttetomt, tatt mot sørvest. Foto 5: Bilde som viser delvis ødelagt mur på 137/31, tatt mot nordøst. 14

15 Skoglundåsen, Vestby Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet et steingjerde fra nyere tid. Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/89 31 Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Gjer de/innh en gni ng Periode Ny er e tid Datering FK Ny er e tid Dateringsmetode Antall positive prø vestikk Lok større lse (m 2) Antall fun n J ordsmonn Fors t y rr elser Funn dybd e Totalt sjaktet (%) Fotoliste Foto 1: Bilde som illustrerer påfylte masser i form av vei og plen, tatt mot vest Foto 2: Bilde som viser fjell i dage, tatt mot vest,... 5 Foto 3: Bilde av steingjerde, tatt mot øst Foto 4: Bilde som viser gjerde med inngang til hyttetomt, tatt mot sørvest...14 Foto 5: Bilde som viser delvis ødelagt mur på 137/31, tatt mot nordøst Kartliste Kart 1: Oversikt over hvor planområdet ligger i Vestby Kart 2: Historisk kart fra 1800-tallet som viser planområdet med svart stiplet linje Kart 3: Kart som viser planområde, prøvestikk og kulturminne Kart 4: Kart som viser steingjerdets plassering og utstrekning. Gjerdet er markert med rødt