Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. 1 6 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. D e t a l j r e g u l e r i n g a v F u r u b r i n k e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, E k o r n r u d Ullensaker kommune Å s a R o m m e t v e i t C e l i u s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/8395 REGULERINGSPLAN - GBNR 81/41 - EKORNRUD - FURUBRINKEN ULLENSAKER KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 81 AAS 41 EKORNSRUDSKOG UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER ÅSA ROMMETVEIT CELIUS 3. OG FORARBEID 7,5 ÅSA ROMMETVEIT CELIUS ÅSA ROMMETVEIT CELIUS OG OG REGISTRERING 54,5 ETTERARBEID 22,5 SUM 84,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN ØKONOMISK SAMMENDRAG X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER TREARTSANALYSE 1 C14-DATERING 1 ANTALL 2

3 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 Funnsammendrag 4 Områdebeskrivelse 4 Steds- og gårdsnavn 7 Gårdsnavnsbeskrivelse 7 Tidligere funn fra området 7 Automatisk fredete kulturminner 8 METODE 9 Overflateregistrering 9 Maskinell sjakting 9 Prøvestikking 9 UNDERSØKELSEN 9 FUNN 10 Idnr Kullgrop fra middelader på Ås gbnr. 81/41 11 KONKLUSJON 15 VEDLEGG 16 Fotoliste 16 Figurliste 16 Kullprøveliste 16 Plan og profiltegninger 17 Naturvitenskaplige prøver, resultater 18 3

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er detaljregulering av Furubrinken, del av gbnr. 84/41, Ekornrud i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Åsa Rommetveit Celius i perioden og Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd ved den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kullfrem s tillingsanlegg Fjer net (aut. fred et) 1 kullgrop Middel alder 860 +/ - 30 BP 81 Aas Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 81 Aas 41 Ekor nsru dskog Planområdet ligger i skog et lite stykke øst for Jessheim sentrum. I nord er det et nyere boligfelt, mens det i sør er skog. Området som planområdet ligger i benyttes i dag som turterreng. Det meste av terrenget rundt er flatt, men planområdet ligger på en brink hvor terrenget faller i sør ned mot Pinnebekken. Skogen i planområdet har ulik karakter, i nordvest er det eldre barskog med gress og lyng som undervegetasjon, mens det i resten av området er tett ungt bjørkekratt med stedvis tett bringebærkratt. 4

5 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Figur 1: Den røde firkanten markerer hvor planområdet ligger i forhold til Jessheim og Kløfta, mens det lille innrammede kartet viser planområdets utstrekning og plassering i den røde firkanten. Fotonr. 1: Her ses en liten del av den vestlige delen av planområdet. Bildet er tatt i et av de mer åpne partiene, til venstre i bildet ses deler det tette bjørkekrattet. Bildet er satt sammen av fire enkeltbilder. Tatt mot sørøst. 5

6 Fotonr. 2: En av sjaktene i den vestlige delen av planområdet. Sjakten er påbegynt i et av de mer åpne partiene og er lagt gjennom bjørkeskogen før den er avsluttet mot de store grantrærne i den nordvestlige delen. Bildet er tatt mot nord. Fotonr. 3: Gravemaskina jobber seg gjennom den tette bjørkeskogen i den østlige delen av planområdet. Bildet er tatt mot sørvest. 6

7 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Aas er kjent fra middelalderen og første gang nevnt i skriftlige kilder i 1375 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: b.2, s Aas. Udt. ås. -- i Asse (no rd re ) D N. VI 77, i Ase (ne dr e) DN. V 21 1, i Aase RB Aas D N. XV (tryk t efter Afskrift fra 173 2). Aaiß NRJ. I 12. St. 92. Aaß Aas /1. Aaß A as Tidligere funn fra området Det er ingen tidligere kjente kulturminner innenfor planområdet, men fra matrikkelgården Aas, gnr 81 er det gjort en rekke gjenstandsfunn. Disse gjenstandene ble gjort omkring århundreskiftet tallet da flere gravhauger ble utgravd, og mange av disse gjenstandene dateres til yngre jernalder. Det er også blant annet gjort funn av steinøkser i flint som dateres til steinalderen. C-nr 10350, ,13778, 14487, 20204a-b, 22517, 22518a-t, 22519a-q, 22520a-b, 22521a-b, 22695, 33100, 3494, 3495, 3496, og er alle funnet på gnr I forbindelse med boligutbygging nord for planområdet ble det registrert flere utmarkskulturminner. Det ble blant annet registrert to kullgroper (id.nr ) og en gravhaug id.nr (Traaholt 2002) 2. Kulturhistorisk museum har dessuten undersøk to tjæremiler og én kullgroper 300 meter lenger øst, på nord siden av Rismovegen. Lokaliteten ligger pr. dags dato ikke i Askeladden, men det henvises til rapport ved Rødsrud & Simonsen, Traaholt, A. 2002: Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Gnr 81/bnr 55 Ekornrudveien, Ullensaker Kommune, Akershus fylke. Akershus fylkeskommune 3 Rødsrud, C. L. og Simonsen, M. F. 2010: Rapport arkeologisk utgravning. Tjæremile og kullgrop. Aasmoen nordre 81/32 av Aas, Ekornrudsletta, Ullensaker kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 7

8 Automatisk fredete kulturminner Det er flere gravminner i nærhet til planen, både som enkeltliggende gravhauger og flere sammen som gravfelt. Mange av gravminnene ligger sør for planen, mens det nord for planområdet er gjort funn av utmarkskulturminner. Funnene som ligger i nærhet til planområdet dateres i hovedsak til jernalder, men også middelalder. I tabellen under listes noen av de nærliggende kulturminnene opp. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vh aug J erna lde r 81/ Ås Ca. 40 meter Gra vm inne J erna lde r 43/ Flatby stor e Ca. 80 meter Kullfrem s tillings - anlegg J erna lde r- m iddelalder 81/ Ås Ca. 85 meter Gra vfelt J erna lde r 81/ Ås Ca meter Figur 2: Oversiktskart over planområdet med sjakter og funn, samt de kulturminnene som ligger nærmest planområdet. 8

9 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført i august Med et par unntak var det stort sett pent vær ved undersøkelsen. Planområdet består hovedsakelig av et gammel hogstfelt, med mindre partier av eldre skog bevart. Hvor det tidligere er foretatt hogst er det gjengrodd med 9

10 ungbjørk, rogn og bringebærkratt. I tillegg til den stedvis tett gjengrodde skogen lå det også igjen hogstavfall. Disse to forholdene var med på å legge føringer for hvor det var mulig å sjakte. Det ble gravd 20 sjakter på ca. 2,5-3 bedde, med varierende mellomrom. Det er skrint jordsmonn på hele brinken, med et 5-10 cm tykt torvlag over undergrunnen. Undergrunnen består av fin sand/silt, og har en rødbrun og gulbrun farge. Stedvis er det enkelte knyttnevestore steiner. Alle sjaktene er tegnet inn på kartet. Kullgropa ble forsøkt målt inn med Leica DPOS, men på grunn av dårlige signaler er målepunktene korrigert ved hjelp av Lidar i etterkant. Figur 3: Planområdet med inntegnede sjakter og funn. Funn Det ble gjort funn av en kullgrop. Kullgropa er gravd ut i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. Undersøkelsen viste en en-faset kullgrop anlagt i fin sand. Bunnen på kullgropa har en uregelmessig sirkulær form. Kullgropa er C14-datert og fikk datering middelalder. 10

11 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Idnr Kullgrop fra middelader på Ås gbnr. 81/41 Lokalitetsbeskrivelse Figur 4: Kartet viser kullgropas plassering i terrenget og hvordan den ligger i forhold til bebyggelse og gravde sjakter. Lokaliteten ligger i et område preget av tidligere hogst. Selve kullgropa ligger i et felt hvor eldre skog er bevart. Skogen består primært av gran, men det vokser enkelte løvtrær der også. Terrenget er relativt flatt, med en svak helling mot sørvest. Ca. 5 m sørvest for kullgropa går det en tursti. Undergrunnsmassene består av homogen brungul fin sand. Det ble tatt en kullprøve fra bunnen av profilet til kullgropa. Prøven er vedartsbestemt og C14-datert. Dateringen (Beta ) plasserer kullgropa i middelalder (cal AD og cal AD ). Den vedartsbestemte delen av kullprøven bestod utelukkende av Pinus (furu). Figur 5: OxCal kalibreringskurve. 11

12 Beskrivelse Målene er tatt i retning nord-sør Ytterkant voll: ingen synlig voll Topp voll: 1,8 m Indre voll: 1,2 m Dybde: 0,3 m Milebunn før avdekking: 0,6 m Milebunn etter avdekking: 1,1 m Plan: Kullgropa fremstår som en liten forsenkning i bakken, uten synlige ytre voller. Formen på gropa er vanskelig å definere i plan. Kullgropa er bevokst med lyng, gress og mose. I østre ytterkant vokser det noen smågran og en liten rogn. Fotonr. 4: slik kullgropa fremstod på registreringstidspunktet. Bildet er tatt mot øst. Det ble satt et prøvestikk i gropa for å bekrefte kulturminnet. Kullgropa ble gravd ut med gravemaskin ved den arkeologiske undersøkelsen og den østre halvdelen ble fjernet. Formen på bunnen av gropa ble avdekket og fremstod med en uregelmessig sirkulær form. Prøvestikket var plassert slik at det akkurat kuttet kanten på bunnen og den resterende delen hadde ingen definert avgrensning, se fotonr. 6 og 7. 12

13 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Fotonr. 5: Bildet viser profilet til prøvestikket som er tatt i bunnen av kullgropa. Bildet er tatt mot nordøst. Fotonr. 6: Her ses bunnen på kullgropa under snitting, med prøvstikket fra registreringen. Sett mot øst. 13

14 Fotonr. 7: Bunnen av kullgropa under snitting sett fra øst mot vest. Profil: Profilet viste en kullgrop med buede sider og bued bunn. Gropas største bredde i profil er 1,1-1,2 m, med en maks dybde på 0,2 m målt under torvlaget. Fyllmassen i gropa er mørk brun/ brunsort sand med en del kull. Det er ingen kullinse i bunnen av profilet, men det er mer kull mot bunnen. Det er en 2-3 cm tykk rand med rødbrent sand i ytterkant langs nesten hele profilet. Fotonr. 8: Profilet til kullgropa etter snitting, sett mot vest. 14

15 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Fotonr. 9: Bildet og den røde pila viser hvor i profilet kullprøven er tatt. Bildet er tatt mot vest. Konklusjon Det ble funnet et automatisk fredet kulturminne, id.nr Lokaliteten består av en kullgrop og ble gravd ut ved den arkeologiske registreringen. 15

16 Vedlegg Fotoliste Fotonr. 1: Her ses en liten del av den vestlige delen av planområdet. Bildet er tatt i et av de mer åpne partiene, til venstre i bildet ses deler det tette bjørkekrattet. Bildet er satt sammen av fire enkeltbilder. Tatt mot sørøst Fotonr. 2: En av sjaktene i den vestlige delen av planområdet. Sjakten er påbegynt i et av de mer åpne partiene og er lagt gjennom bjørkeskogen før den er avsluttet mot de store grantrærne i den nordvestlige delen. Bildet er tatt mot nord Fotonr. 3: Gravemaskina jobber seg gjennom den tette bjørkeskogen i den østlige delen av planområdet. Bildet er tatt mot sørvest Fotonr. 4: slik kullgropa fremstod på registreringstidspunktet. Bildet er tatt mot øst Fotonr. 5: Bildet viser profilet til prøvestikket som er tatt i bunnen av kullgropa. Bildet er tatt mot nordøst Fotonr. 6: Her ses bunnen på kullgropa under snitting, med prøvstikket fra registreringen. Sett mot øst Fotonr. 7: Bunnen av kullgropa under snitting sett fra øst mot vest...14 Fotonr. 8: Profilet til kullgropa etter snitting, sett mot vest Fotonr. 9: Bildet og den røde pila viser hvor i profilet kullprøven er tatt. Bildet er tatt mot vest Figurliste Figur 1: Den røde firkanten markerer hvor planområdet ligger i forhold til Jessheim og Kløfta, mens det lille innrammede kartet viser planområdets utstrekning og plassering i den røde firkanten Figur 2: Oversiktskart over planområdet med sjakter og funn, samt de kulturminnene som ligger nærmest planområdet Figur 3: Planområdet med inntegnede sjakter og funn...10 Figur 4: Kartet viser kullgropas plassering i terrenget og hvordan den ligger i forhold til bebyggelse og gravde sjakter Figur 5: OxCal kalibreringskurve Kullprøveliste KP1: , Kullgrop bunn av profil, vedartsanalysert og C14-datert. 16

17 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d Plan og profiltegninger 17

18 Naturvitenskaplige prøver, resultater 18

19 Det a l jreg u l e r i n g a v F u r u b r ink e n, d e l a v g n r / b n r 8 1 / 4 1, Ek o r n r u d 19

20 20