Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. : / j u n i Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. G r i n d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Gjerdrum kommune P i a S k i p p e r L ø k e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 2015/4985 GRINDLYKKJA DEL AV 68/2 KOMMUNE TILTAKSHAVER GJERDRUM JON ANDERS QUAMME GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 68 KJÆRSTAD 2 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER PIA SKIPPER LØKEN ARKEOLOGISK REGISTRERING 7,5 ETTERARBEID 15 SUM 22,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL TREARTSBESTEMMELSE 5 C14 DATERING 2 2

3 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 8 Id. nr Utvidelse av kokegropfelt på Kjærstad gnr. 68 bnr KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er utvidelse av reguleringsplanen for del av Kjærstadsletta på gbnr. 68/2 i Gjerdrum kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Pia Skipper Løken Kulturminneregistreringer for øvrige del av planområdet ble utført i 2002 av Akershus fylkeskommune, og det ble da registrert 31 kokegroper, to ildsteder og fem kullflekker. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn * Kokegr opfelt Autom atisk 6 k okegr ope r Førr om ers k jer nalder og rom ers k jer nalder 68 Kjærs tad *Funnene fra kulturminneregistreringen er lagt til tidligere registrerte id. nr Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn 68 Kjærs tad 2 Bnr./navn Området består av dyrket mark, svakt hellende mot sørøst og sørvest. Dyrkningslaget er ca cm, med tykkest lag nederst i hellingen. Undergrunnen består av grå, gråbrun og gulbrun siltblandet leire. Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nord. 4

5 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Kart 1: Oversiktskart som viser hvor planområdet er (innen for rød ramme). 5

6 Kart 2: Detaljkart som viser plangrense, tidligere registrerte id og sjakter. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om 6

7 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Gården Kjærstad er nevnt i Diplomatorium Norvegicum i Navnet kan henspeile på ordet kar som i følge Oluf Rygh har med fiskefangst i elv å gjøre. Andre steder i landet har gårdsnavnet blitt tolket i betydningen modig av det gammelnorske ordet kjarkr. Utdrag fra Rygh: 68. Kjærstad. Udt. Kæ2rsta. -- Kærstad (Akk.) RB i Kærstadhum RB a Kærstadum DN. V 387, 1422 Keerstad NRJ. I 12. Kierstadt /1. Kierstad Vestby GN. 87: Kerstaðir efter de Skriftformer, som haves fra MA. Navnet forekommer oftere og i forskjellige Landsdele og findes paa fl. St. i MA. skrevet i samme Form som her. Man kunde tænke sig Kerstaðr som opr. Form, der ved Misforstaaelse var gaaet over til Flt. (jfr. Indl. S. 76), og forklare dette af ker n., Kar udsat til Fiskefangst i Elv, efter Aasen ogsaa brugt om et Fiskegjerde, en Opdæmning i en Elv, især for Laxefangst. Om Laxefangst kan der nu ialfald ikke være Tale i den Bæk, som findes her, og jeg maa lade det uafgjort, om denne Forklaring overhovedet efter Stedforholdene kan antages mulig her; paa nogle af de Steder, hvor Navnet forekommer, er den dog vel den rette. At Navnet Kjærstad kan være af ganske anden Oprindelse, have vi Exempel paa i Kjærstad i Meldalen, der efter Sverres Saga Kap. 69. (Fornm. s. VIII 174), sammenholdt med Skriftformer i Jordebøger fra 16de Aarh., maa have lydt Kjarkastaðir, antagelig af et Elvenavn af samme Stamme som oldn. kjarkr, altsaa mulig betydende: den modige. Tidligere funn på den berørte gården Det er registrert et kokegropfelt id. nr på Kjærstad. Utover dette er det ikke andre kjente automatisk fredete kulturminner på gården. I nærområdet derimot, er det kjent flere gravhauger og mulige gravhauger. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vh aug J erna lde r 9/1 Tors ho v vestre 2km Gra vfelt J erna lde r 9/1 Tors ho v vestre 2 km Hau g (Ikke fred et) 68/1 Kjærs tad 70 m Hau g 7/3 San dum Oppigår d 2 km 7

8 Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Registreringene ble gjennomført i mildt vårvær og forløp uten problemer. Det ble åpnet tre sjakter. Disse, samt funnene ble målt inn av Pia Skipper Løken. Funn Til sammen ble det funnet seks kokegroper fordelt på tre sjakter. Det ble sendt inn kull til datering fra to kokegroper A2 og A5. C14 dateringer utført av BETA analytic viser at det har vært aktivitet i området i periodene f.kr. og f.kr samt i perodene e.kr. og e.kr. Det vil si i i eldre jernalder, nærmere bestemt førromersk jernalder og i romersk jernalder. Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 400 f.kr. til 330 e.kr. 8

9 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Id. nr Utvidelse av kokegropfelt på Kjærstad gnr. 68 bnr. 2 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i lett skrånende dyrket mark mot sør, langs vestsiden av Kjærstadvegen. Det høyeste punktet i området avgrenser lokaliteten mot nord. Her er bebyggelse og opparbeidet tomt. Mot vest er det ingen klar avgrensning, og det er mulig at kokegropfeltet strekker seg videre utover jordet. Mot øst er det tidligere registrert 31 kokegroper, to ildsteder og fem kullflekker (id.nr.89350). Kokegropfeltet er lag til allerede eksisterende kulturminne. Kart 3: Detalj som viser sjaktene og nummererte funn. 9

10 Foto 2: Oversiktsbilde av sjakter tatt mot nord A1 Kokegrop Mål: 66 cm i diameter, sirkulær form. Kokegropa består av mye kull. Strukturen er tydelig mot gråbrungul siltig undergrunn og har en klar avgrensning. Mulig at det har vært en kokegrop rett ved siden av, som nå er pløyd bort. Eventuelt er massene fra A1 dratt utover av plogen (se bilde). Det ble tatt ut kullprøve KP1 i overflaten. Kullet er vedartsbestemt og består av Betula, Pinus, Fraxinus og Salix. Foto 3: Kokegrop A1, tatt mot nord. 10 Foto 4: Kokegrop A1, oversiktsbilde mot nord

11 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 A2 Kokegrop Mål: 140 cm i diameter, sirkulær form Kokegropa består av noe kull og noen skjørbrente steiner i ytterkant. Kokegropa er tydelig mot gråbrungul siltig undergrunn og har en klar avgrensning. Fargen er noe mer grålig enn A1. Det ble tatt ut kullprøve KP2 i overflaten. Kullet er vedartsbestemt og består av betula. Kullet ble sendt til BETA for datering og viser at det var aktivitet i førromersk jernalder ( Cal BC 400 to 355 (Cal BP 2350 to 2305) and Cal BC 285 to 230 (Cal BP 2235 to 2180). Foto 5: Kokegrop A2,oversiktsbilde mot nord. A3 Kokegrop Mål: 100 cm i diameter, sirkulær form med en liten utposning i nordvestre del (se bilde). Kokegropa består av noe kull. I flaten er det lite stein, kun smuler i den kullholdige delen. Massen ellers er gråbrun med kullspetter. Kokegropa er tydelig mot gråbrungul siltig undergrunn og har en klar avgrensning. Det ble tatt ut kullprøve KP3 i overflaten. Kullet er vedartsbestemt og består av Betula og Pinus. 11

12 Foto 6: Kokegrop A3 mot nordvest Foto 7: Kokegrop A3, oversiktsbilde mot nordvest A4 Kokegrop Mål: 200 cm i diameter, sirkulær form. Kokegropa består av mye kull og skjørbrente steiner. Strukturen er tydelig mot gråbrungul siltig undergrunn og har en klar avgrensning. Det ble tatt ut kullprøve KP4 i overflaten. Kullet er vedartsbestemt og består av Betula. 12

13 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Foto 8: Kokegrop A4 mot sør A5 og A6 Kokegroper Mål: 50 cm i diameter og 50 cm i diameter. Kokegropene tangerer hverandre som vist på bilde. Begge er sirkulære i formen. Kokegropene består begge av mye kull og skjørbrente steiner. Strukturene er tydelige mot gråbrungul siltig undergrunn og har begge en klar avgrensning. Det ble tatt ut kullprøve KP5 i den vestligste av kokegropene (A5). Kullet er vedartsbestemt og består av Betula. Kullet ble sendt til BETA for datering og viser at det har vært aktivitet i romersk jernalder (Cal BC 400 to 355 (Cal BP 2350 to 2305) og Cal BC 285 to 230 (Cal BP 2235 to 2180). 13

14 Foto 9: Kokegrop A5 og A6 mot vest Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet et kokegropfelt. Kokegropfeltet må betraktes som en del av tidligere registrerte kokegropfelt (id.nr ). Dateringene viser at det var aktivitet i området i eldre jernalder, nærmere bestem førromersk og romersk jernalder. 14

15 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Kart 4: Ny kulturminneavgrensing av id med ny sikringssone på 5 meter utenfor. 15

16 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Registre ring FK Saksnumm er FK 201 5/ Askeladde ns id.nr Typ e lokalit et Kokegr opfelt Periode Datering FK Dateringsmetode Antall fun n Totalt sjaktet (%) Førr om ers k jern alder og romers k jernal der Cal BC 400 to 35 5 (C al BP to ) og Cal BC 285 to 230 (C al BP to 21 80, Cal BC 400 to 35 5 (C al BP to 230 5) and Cal BC 28 5 to 23 0 (C al BP to C14 6 kokegr op er Fotoliste Foto 1: Oversikt over planområdet, tatt mot nord. 4 Foto 2: Oversiktsbilde av sjakter tatt mot nord 10 Foto 3: Kokegrop A1, tatt mot nord. Foto 4: Kokegrop A1, oversiktsbilde mot nord 10 Foto 5: Kokegrop A2,oversiktsbilde mot nord. 11 Foto 6: Kokegrop A3 mot nordvest 12 Foto 7: Kokegrop A3, oversiktsbilde mot nordvest 12 Foto 8: Kokegrop A4 mot sør 13 Foto 9: Kokegrop A5 og A6 mot vest 14 Kartliste Kart 1: Oversiktskart som viser hvor planområdet er (innen for rød ramme). 5 Kart 2: Detaljkart som viser plangrense, tidligere registrerte id og sjakter. 6 Kart 3: Detalj som viser sjaktene og nummererte funn. 9 Kart 4: Ny kulturminneavgrensing av id med ny sikrimgssone på 5 meter utenfor

17 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 Naturvitenskaplige prøver, resultater 17

18 18

19 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 19

20 20

21 G r in d l y k k j a d e l a v 6 8 / 2 21