Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. N y N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d N e t t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t l i v e i e n 2. Frogn kommune B i r g i t F y l l i n g Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2017/3479 NY NETTSTASJON HAFSLUND NETT GBNR. 32/2 - ØSTLIVEIEN 2. FROGN BRUKSNR. OG NAVN 32, HUSEBY OG 33, BJERKE 1, ØSTRE OG 1, SØNDRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER BIRGIT FYLLING FORARBEID 1 BIRGIT FYLLING SJAKTING 23 ØKONOMISK SAMMENDRAG BIRGIT FYLLING , OG RAPPORT 19 SUM 43 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDARTSPRØVER 3 KULLPRØVER 2 2

3 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på de berørte gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 9 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra merovingertid på Huseby østre gbnr. 32/ Idnr Kokegroplokalitet fra romersk jernalder Bjerke gbnr. 33/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er etablering av el-anlegg nord for Østliveien 16, med tilhørende kabel langs Østliveien, ved gbnr. 32/1 og 33/1 i Frogn kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Birgit Fylling i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr og id.nr er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Bosetning- og aktivitetsom råd e Autom atisk fred et - fjern et Kokegr opl okalitet Autom atisk fred et - fjern et 2 k okegr oper 1 stolpe hull Me ro vinge r tid 1 kokegr op Rom ers k jer nalder 33/ Bjerk e s øndr e 32/ Huseb y østre Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 33/ Bjerk e 1/ Søndr e 32/ Hus eb y 1/ Østre Registreringsområdet ligger i bølgende jordbrukslandskap med spredte treklynger/skogholt og åkerholmer/bergknauser innimellom. Den aktuelle kabeltraséen følger Østliveien fra toppen av et nord-sør orientert høydedrag og ned sørvest-skråningen mot Osloveien. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger. Kabeltraséen starter i dyrket mark, ca. 120 meter nordvest for bolighuset på Østli, gbnr. 33/12, ved høyspentlinjen som går i øst-vestlig retning. Den strekker seg sørover langs vestsiden av Østliveien, til nr. 16. Nordligste del av traséen ligger i flatt terreng, med god utsikt i alle retninger. Terrenget stiger svakt mot toppen av høydedraget før det skråner kraftig nedover mot en fuktig grøft i åkerskillet mellom gbnr. 33/1 i nord og 32/1 i sør. Fra grøften stiger det litt igjen og flater ut mot sørenden av traséen ved Østliveien nr D-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Kart 1: Oversiktskart med registreringsområdet i uthevet ramme. 5

6 Foto 1: Flyfoto og kartutsnitt over registreringsområdet. Kabeltraséen er markert med stiplet linje. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse 32, Huseby østre Matrikkelgården Huseby østre nevnes første gang i skriftlige kilder i I følge Rygh betyr Huseby en velbebygd gård med mange «gode eller prektige» hus. Huseby er avledet av 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: 6

7 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. gammelnorsk Húsabýr, som er sammensatt av flertallsformen av hús og býr, Ifølge Harssons (2002:138) stammer býr-navnene fra perioden e.kr., og betyr eng, innmark, bosted. 33, Bjerke Matrikkelgården Bjerke nevnes første gang i 1190 og i følge Rygh er navnet opprinnelig et elvenavn. Men det kan også komme av treslaget bjerk. Usammensatte naturnavn av denne typen regnes gjerne blandt de eldste gårdsnavnene. Utdrag fra Rygh: b.2, s Huseby vestre og østre. Udt. hú`seby. a Husabœ Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c (trykt efter Afskrift fra c. 1310). a Husæbœy DN. III 183, 1341 a Husaby DN. III 219, 1348 a Husabø RB Husæby DN. X 185 c Hwsseby NRJ. I 23. Husebye Husbye /1, 1/1. Huusebye vestre og østre Húsabýr, se Indl. under hús S. 57. Innledning s.75 hús n. (Gen. húss, Dat. húsi, Flt. i Gaardsnavne húsar f.), Hus. Sjelden i Navne usms. i Ental (undtagen i nyere Navne i bestemt Form, Huset), derimod oftere i Flt. Som 1ste Led findes det kun i et enkelt Tilfælde sms. med Heimr (i Stokke), aldrig med vin. Af andre Sammensætninger, hvori hús har denne Stilling, er den hyppigste Húsabýr, der har været forstaaet paa forskjellige Maader, men sikkert med størst Sandsynlighet forklares som en vel bebygget Gaard, der har mange, gode eller prægtige Huse (c. 50 tilfælde over det hele Land, det nordligste i Kvæfjord i Senjen).... b.2, s Bjerke. Udt. bjæ`rke (ogsaa hørt bjø`rke). Biarku (Gen. og Dat.) Munchs Samlede Afhandlinger I 222, c (trykt efter Afskrift fra c. 1310). Biarka (Nom.) DN. II 19, 1279 Biærku (Akk.) DN. IV 94, 1312(trykt efter Afskrift fra 1318). a Biorku DN. II 164, 1332 a Biorku DN. III 362, 1389 a Biorko DN. IV 523, 1400 a Bierko DN. V 466, 1436 Berke DN. X 185 c Bircke Biørcke JN Biercke /1. Bierke Bjarka f., her, som vel i det mindste oftest ogsaa ellers, opr. Elvenavn (jfr. Indl. S. 44). "Bjørke" er vist den ægte Bygdeudtale, eller har ialfald været det. Tidligere funn på de berørte gårder Planområdet ligger i et rikt kulturlandskap, drøye 800 m sørvest for Frogn kirke. Det er flere kjente kulturminner både rundt og innenfor de berørte gårdene, gbnr. 32/1 og 33/1. Det er også gjort flere gjenstandsfunn på gårdene som indikerer bosetning tilbake til yngre steinalder/eldre bronsealder. 7

8 Automatisk fredete kulturminner Innenfor gbnr. 33/1, er det registrert fem lokaliteter med gravminner, fra meter unna kabeltraséen, mens det er registrert en gravhaug på eiendomsgrensen mellom gbnr. 32/1 og 33/1, like på østsiden av Kirkeveien. Alle gravminnene har datering til jernalder. I tillegg er det registrert flere gravminner og skålgropslokaliteter på de omkringliggende gårdene. Nærmest til registreringsområdet er en gravhaug og et skålgropfelt datert til jernalder, ca. 170 m vest for sørenden av kabeltraséen, på Huseby vestre, gbnr. 31. Kart 2: Kartutsnitt med kabeltraséen og omkringliggende kulturminner. As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vfelt J erna lde r 33/Bjerk e 70 meter Gra vfelt J erna lde r 33/Bjerk e 55 meter Gra vh aug J erna lde r 33/Bjerk e 400 meter Gra vfelt J erna lde r 33/Bjerk e 220 meter Gra vh aug J erna lde r 33/Bjerk e, 32/ Huseb y østre 750 meter Gra vh aug J erna lde r 31/ Hus eb y vestre 170 meter Skålgro pfelt J erna lde r 31/ Hus eb y vestre 170 meter 8

9 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Gjenstandsfunn C.nr. 3 Bes krivelse Spydspiss av jern fra midd elal der en eller nye re tid, b eståen de av en lan g fal og et ganske kort br edt bl ad. Sterk t forr ustet. Le ngd e 25,8 cm. Bladets størs te bre dd e 3,4 cm. Falens len gde 14 cm. Funn et for ca. 15 år siden på Bjerk e (g nr. 33, br n. 1-9), Fr og n s., Drøbak pgd., Akers hus. Innb ra gt av Olav Havbr u, Op peg år d st Øks av jer n fra ma. Firefliket med symm etrisk utsvung et blad. L. 9,5 cm, b. over egg 7,8 cm. F. av Bjørn Stokkelan d, Drøbak, und er gra vi ng t il kjøkkenha ve i et om råde m ed gra vha ug er på BJERKE NORD RE (3 3/4,14), FRO GN s.k. DRØBAK p. AKERSHUS. Innkom m et ved ØK -r eg. Fl yfoto J kartref. M7 11. Aks.nr.ma / Et ørlite ker am ikksk år, vek t unde r 0,1 g. F. på Bjerk e No rd re (33/4), Frog n s. Drøbak p. Fro gn k. Akers hus, litt ovenf or vestside n av hel leristningsfeltet R 4, på flyf oto J 08. Gave fra gr unn eier Ger d Stokkelan d, Drø bak. Innb rakt ved Ø.K. re gistre r ing Stenø xe med Skafthul. F. paa Bjerk e i Drøbak Pgd., Akers hus Am t Stenø xe med Skafthul, cm. lang, f. paa Bjerk e i Fron Sog n, Drøbak Pgd., Akers h us Amt. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Det ble sjaktet i kabeltraséen langs vestsiden av Østliveien. Høydedraget i nord ble vurdert å ha det høyeste potensiale for funn og det ble derfor prioritert å sjakte mest mulig langs den delen. Lengst nord måtte maskinen holde god klaring til høyspentledningen. Langs innkjøringen til Østliveien 35 er det planert og gravd ned drenering der traséen er planlagt, så her ble det bare åpnet en mindre sjakt for å bekrefte dette. 3 C-nr. i universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 9

10 Fra veien svinger sørover og mot innkjøring til boliger Østligveien nr ble åpnet en sjakt på 140 meter. Maskinen ble så flyttet til jordet på sørsiden av boligene. Nedover skråningen var det tydelig planert og omrotede masser. Traséen i sørlige del av skråningen ble derfor ikke prioritert sjaktet. Maskinen ble deretter flyttet til jordet ved Østliveien 16 og det ble gravd en sjakt langs traséen på flaten fra sør mot nord. Etter ca. 85 meter skråner terrenget gradvis ned mot grøften i åkerskillet, og sjakten ble avsluttet. Det ble totalt åpnet 5 sjakter, fra meter i lengde og med ca. 3 meters bredde. Det var generelt cm gråbrun, siltholdig matjord over lys, kompakt silt og leire i alle sjaktene, med noe tykkere matjordslag innimellom. Kart 3: Kartutsnitt med kabeltrasé og åpnede sjakter. Grunnet en feil på gravemaskinen gikk det bort en del tid første dag av registreringen. Det kom også et kraftig regnskyll samme ettermiddag. På slutten av dagen ble det sjaktet i slak oppoverbakke mot toppen av høydedraget og det regnet så kraftig at det ble vanskelig å se mindre nyanser i undergrunnen av silt og leire. Det ble avdekket to kullholdige strukturer i dette området (F1 og F3) og ved finrensing etter avsluttet sjakting ble det funnet en struktur i sjaktkanten som ikke ble sett ved avdekking (F2). I tillegg var F3 vasket bort av regnet. Det ble gjort funn i to sjakter. Funnene ble gravd ut ved utvidet registrering. Funn og funnførende sjakter ble målt inn som punkt med GPS på telefon og deretter lagt inn som shp-fil i arcmap etter beskrivlese. Kart 4: Kartutsnitt med kabeltrasé og registrerte lokaliteter. 10

11 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Funn Det ble registrert to lokaliteter langs traséen, med dateringer fra romersk jernalder til merovingerid. Id på høydedraget i nord, med 2 kokegroper og et stolpehull, og id lengst sørvest i traséen hvor det ble funnet én kokegrop. Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom e.kr. Idnr Bosetning- og aktivitetsområde fra merovingertid på Huseby østre gbnr. 32/1. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger på toppen av et nord-sør orientert høydedrag, i dyrket mark inntil vestkanten av Østliveien, ca 65 meter nord for innkjøring til boliger ved Østliveien nr , og 60 meter sør for svingen til Østliveien nr. 35. Det er flatt terreng på toppen av høydedraget og vidt utsyn i alle retninger fra lokaliteten. 14 C dateringer viser at det har vært aktivitet i merovingertid på lokaliteten: Det ble samlet inn kullprøver fra to strukturer. De ble sendt til vedartsbestemmelse hos Helge I. Høeg. Begge prøvene hadde tilstrekkelig mengder av bjørk (Betula) for datering, og prøven fra sikrest kontekst, kokegrop F1, ble sendt til Beta Analytic for radiologisk datering. Prøven ble datert til AD (BETA ). 11

12 Kart 5: Kartutsnitt med id og strukturer. F1 lengst sør og F3 i nord. Foto 2: Lokalitet sett mot sør. Avgrensning Lokalitetens avgrensing er satt på bakgrunn av strukturene i sjakten. Strukturene ligger på rekke i sjakten med meter mellom dem, og lokaliteten er 63 kvm. Stratigrafi Strukturene er gravd ned i lys, kompakt silt og leire med cm brungrå, siltig matjord. Det er påtagelige mengder med vitret stein i pløyelaget rundt lokaliteten, noe som kan vitne om overpløyde kokegroper. Det var også flekker av rødbrent silt og leire stedvis i sjakten som indikerer varmepåvirking i undergrunnen, godt mulig fra kokegroper. Strukturer/funn: Det ble funnet tre strukturer på lokaliteten, to kokegropbunner, hvorav en ble skylt bort av kraftig regn, og et stolpehull. Det er mulig at stolpen er moderne. Det ble avskrevet en moderne nedgraving med lignende, men mer matjordsblandede fyllmasser i samme området. Uten flere strukturer å sammenligne med er det vanskelig å avgjøre. 12

13 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. F1 Kokegrop Mål: 75 x 60 cm, rund form. Kokegrop med en del kull og skjørbrente stein. Strukturen var tydelig mot lys grå silt/leire undergrunn, med plogspor gjennom østre del. Snittet var den 66 cm bred og 9 cm dyp, med en godt bevart kullinse i bunn i sørøst. Foto 3: Venstre: Kokegrop F1 i plan, sett mot sør. Høyre: F1 i profil. Sett mot sørvest. F2 Stolpehull Mål: 62 cm i diameter, rund form Strukturen ble funnet i vestre sjaktkant ved finrensing av området etter et kraftig regnskyll. Tilstrekkelig stor del av strukturen var avdekket til å si noe om form og størrelse i plan. Den var tydelig mot lys, grålig silt/leire undergrunn, lett kullspettet med noe skjørbrent stein i plan. Snittet viste det seg en nedgraving på 42 cm med rette kanter og avrundet bunn. Fyllet var blandet silt og leire med noe spredt kull og vitret stein, i tillegg til en stor stein i nordre del. Strukturen tolkes som et stolpehull, men det er vanskelig å si om den er samtidig med kokegropene. Det er påtagelig at den har kull og skjørbrent stein i massene, og antagelig er den yngre enn kokegropene. Men det kan ikke med sikkerhet sies at den er moderne. Foto 4: F2 i plan (t.v.) og profil (t.h.), sett mot vest. 13

14 F3 Kokegrop Mål: 75 x 60 cm, rund form. Strukturen fremstod som en kullflekk med kjørbrent stein ved avdekking. Sett i sammenheng med F1 og mengden av skjørbrent stein i pløyelaget blir denne likevel tolket som kokegrop. Strukturen ble vasket bort av kraftig regnskyll og er derfor ikke dokumentert med annet enn foto i plan. At den ble skylt vekk vitner om hvor lite av strukturen som var bevart, og hvor mye som sikkert er overpløyd og tapt i området. Foto 5: F3 i plan, sett mot nord. Idnr Kokegroplokalitet fra romersk jernalder Bjerke gbnr. 33/1. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i dyrket mark, i flatt terreng sørvest for et N-S orientert høydedrag. Den ligger ca. 10 meter vest for Østliveien og 50 meter nord for boliger ved Østliveie nr C dateringer viser at det har vært aktivitet i romersk jernalder på lokaliteten: Kullprøve fra strukturen ble sendt til vedartsbestemmelse hos Helge I. Høeg. Det ble funnet nok mengde av godt daterbart materiale, bjørk (Betula), som ble sendt til Beta Analytic for radiologisk datering. Prøven ble datert til AD (BETA ). 14

15 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Avgrensning Lokaliteten omfatter én kokegrop og avgrensingen er satt på bakgrunn av strukturens utbredelse, 1,2 kvm. Kart 6: Kartutsnitt med lokalitet id Foto 6: Sjakt i sør med kokegrop id Stratigrafi Strukturene er gravd ned i lys, kompakt silt med cm brungrå, siltig matjord. Strukturer/funn: Det ble funnet én struktur, svært overpløyd og grunn. Den fremstod som en kullflekk med en god del skjørbrent stein. Den var ca. 85 x 90 cm i plan og tilnærmet sirkulær i form. Snittet var det bare en tynn kullinse på opp til 2 cm bevart omtrent midt i strukturen, men det var noe rødbrent silt like under kullinsen. Strukturen er tolket som bunn av en kokegrop. 15

16 Foto 7: Bunn av kokegrop, id ,i plan t.v. og profil t.h. Sett mot vest. Konklusjon Innenfor registreringsområdet er det funnet to lokaliteter med dateringer til jernalder. Den ene lokaliteten, id , består av to kokegroper og en stolpe og har datering til merovingertid. Den andre lokaliteten, id , består av én kokegrop datert til romersk jernalder. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Flyfoto og kartutsnitt over registreringsområdet. Kabeltraséen er markert med stiplet linje... 6 Foto 2: Lokalitet sett mot sør Foto 3: Venstre: Kokegrop F1 i plan, sett mot sør. Høyre: F1 i profil. Sett mot sørvest Foto 4: F2 i plan (t.v.) og profil (t.h.), sett mot vest Foto 5: F3 i plan, sett mot nord Foto 6: Sjakt i sør med kokegrop id Foto 7: Bunn av kokegrop, id ,i plan t.v. og profil t.h. Sett mot vest Kartliste Kart 1: Oversiktskart med registreringsområdet i uthevet ramme Kart 2: Kartutsnitt med kabeltraséen og omkringliggende kulturminner Kart 3: Kartutsnitt med kabeltrasé og åpnede sjakter Kart 4: Kartutsnitt med kabeltrasé og registrerte lokaliteter Kart 5: Kartutsnitt med id og strukturer. F1 lengst sør og F3 i nord Kart 6: Kartutsnitt med lokalitet id

17 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. Naturvitenskaplige prøver, resultater 17

18 18

19 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. 19

20 20

21 Ny N e t t s t a s j o n - H a f s l u n d Net t G b n r. 3 2 / 2 - Ø s t li v e ien 2. 21