Registreringsrapport

Transkript

1 B s. nr. 17/ j anuar 2018 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. B o l i g u t v i k l i n g d e l a v g b n r / 2 6 Ullensaker kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 17/5997 BOLIGUTVIKLING DEL AV GBNR. 117/26 KOMMUNE ULLENSAKER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 117 GYSTAD 26 SLETNER UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 4/ FORARBEID 3 KRISTIN FJÆRESTAD ANNE HERSTAD 5/4, 18-20/ ARKEOLOGISK REGISTRERING 32,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG KRISTIN FJÆRESTAD 24-26/1, 30/ ETTERARBEID 30 SUM 65,5 FUNN INGEN FUNN ASKELADDEN IDNR. X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER , FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2 TREARTSANALYSER, 2 C14 DATERINGER 4 2

3 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskriv else... 4 Steds- og gårdsnav n... 6 Gårdsnav nsbeskriv else... 6 Tidligere f unn på den berørte gården... 6 Automatisk f redete kulturminner... 6 Gjenstandsf unn... 7 METODE... 7 Maskinell sjakting... 7 UNDERSØKELSEN... 9 FUNN... 9 Id.nr Bosetningsområde f ra eldre jernalder på Sletner gbnr. 117/ Id.nr Kullf remstillingsanlegg f ra middelalder på Sletn er gbnr. 117/ KONKLUSJON VEDLEGG Til Kulturhistorisk museum...29 Fotoliste...29 Kartliste...30 Figurliste...30 Naturvitenskaplige prøv er, resultater

4 Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er boligutvikling på Sletner gbnr. 117/26 i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden 5.4, Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen, og har fått status fjernet (automatisk fredet) i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Fylkeskommunen har gitt dispensasjon til inngrep i kullgrop, id.nr , i forbindelse med boligutvikling på Sletner under Gystad, gnr. 117/26. Funnsammendrag Id. nr. Kult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G nr. /n av n M er kn ad B os et ni n gs s p or Au t om at is k f red et Ku llf r ems ti l li ng s - an l eg g Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n Fj er n et ( aut om at is k f red et) 2 k ok eg r op 25 s t ol p eh u ll 1 v eg gr øf t Bnr. /n av n 11 7 G ys t ad 26 S l et n er Før r om er s k j ern al d er 11 7 G ys t ad Ku ll gr op Mi d d el al d er 11 7 G ys t ad L ok al i t et en er ut gr a vd ved ut vi d et r egis t r eri n g Undersøkelsesområdet ligger på Gystad, øst for Jessheim, i et jordbrukslandskap med boligfelt og spredt småhusbebyggelse. På nordsiden av Algarheimsvegen er det større jordbruksområder med spredt gårdsbebyggelse. Tiltaksområdet ligger på sørøstsiden av en større flate med dyrka mark med boligfelt i sørvest og nordøst. Mot sørøst grenser tiltaksområdet til enkeltliggende boligeiendommer. Foto 1: Bildet viser tiltaksområdet, sett mot NNØ. 4

5 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Kart 1: Oversiktskart med registreringsområdet og kulturminner i nærområdet markert. 5

6 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Den tradisjonelle gårdsnavnkronologien kan gi en grov tidfesting av bebyggelsens alder, men i mange tilfeller kan det være eldre gårdsbosetning fra eldre jernalder og bronsealder i området som ikke nødvendigvis har sammenheng med dagens gårder. Gystad er et sammensatt navn hvor det første leddet kan komme fra kvinnenavnet Gyða eller fra et elvenavn Gya og det andre leddet er staðir (stad). Gårder med staðir endelse ble ofte ryddet en gang mellom e.kr. Gården ble første gang nevnt i skriftlige kilder i «Biskop Eysteins jordebok» (Rødebok, RB) fra Utdrag fra Rygh: 117. Gystad. Udt. jý`ssta. i Gystadhom RB i Gystadum RB Gystad /4. Kunde tænkes til 1ste Led enten at have Kvindenavnet Gyða (Gyðu-staðir) eller et Elvenavn Gya, som maa ligge til Grund f. Ex. for Gaard-og Sognenavnet Gyland i Bakke og for flere med Gy- begyndende Gaard-navne i Heskestad og Helleland. I første Tilfælde maatte allerede i RB. foreligge en temmelig stærkt afslidt Form; der kunde ogsaa indvendes mod denne Forklaring, at Gyðu- nu maatte være blevet til Gjø-, ikke til Gy-; men dette er neppe saa sikkert, som jeg har antaget Bd. I S Samme Navn er formodentlig Jystad i Børseskognen, i ældre Tid skr. Gy-. Tidligere funn på den berørte gården Det er ingen tidligere kjente kulturminner innenfor plangrensen, men ca. 650 meter nordvest for planområdet, langs Algarsheimsvegen, ligger det to gravhauger og en lokalitet med bosetningsspor fra jernalderen. Automatisk fredete kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i umiddelbar nærhet til planområdet, men ca. 250 meter sørøst for planen ligger det en gravhaug fra jernalderen, id.nr I tillegg ligger det to gravhauger og to gravfelt fra jernalderen ca. 400 meter sør-sørøst for planområdet, id.nr , 51955, og Gravfeltet med id.nr ble gravd ut og fjernet i Ca. 700 meter nordvest for planområdet, langs Algarheimsvegen, ligger det også to gravhauger, id.nr og 22306, i tillegg til et bosetningsområde fra jernalder, id.nr. 6

7 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ Gravhaugen med id.nr ble fjernet på 1920-tallet og har uavklart status i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Gjenstandsfunn Fra gården Gystad gnr. 117 er det en rekke gjenstandsfunn fra yngre jernalder, som hovedsakelig stammer fra en gravhaug som ble gravd ut på 1800-tallet. Hvor denne haugen skal ha vært, er noe uklart. Gjenstandene består av bl.a. bissel, sverd, skjoldbuler, piler, kniver, spenner og div. redskaper. Disse gjenstandene har C.nr i Universitetenes gjenstandsdatabase Unimus 1. Det er også funnet en skafthulløks fra yngre steinalder, C.nr Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Foto 2: Bildet viser maskinell sjakting ved undersøkelsen

8 Kart 2: Kart over undersøkelsesområdet med sjakter og lokaliteter markert. 8

9 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Undersøkelsen Undersøkelsen startet 4/ Sjakt 1 ble gravd 17 m fra sørvest, før sjaktingen ble stanset på grunn av at telen fremdeles satt i undergrunnen. Undersøkelsen ble utsatt til den 18/4. Den biten av sjakt 1 som ble sjaktet den 4/4 bar preg av dårlige undersøkelsesforhold. Området ble renset opp med krafse da undersøkelsen startet opp igjen, men p.g.a. mye løsmasser og stein var det ikke lett i etterkant å erkjenne konkrete strukturer. Det ble gravd tre sjakter i nordøst-sørvest retning. Sjaktene er ca. 3 meter brede og med en lengde mellom 90 og 40 meter. Det er mellom 5-7 meter mellom sjaktene. Det ble registrert to lokaliteter, et bosetningsområde og et kullproduksjonsanlegg i form av en kullgrop. Kullgropen ble gravd ut i forbindelse med undersøkelsen og har status fjernet (automatisk fredet) i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. Bosetningsområdet ble dokumentert før igjenfylling og har status automatisk fredet. Alle funn og sjakter ble målt inn med Cpos GPS. Gravemaskinfører var Svein Roger Norheim. Det ble vedartsbestemt to kullprøver og kullprøvene ble C14 datert av Beta Analytic. Funn Det ble registrert en kullgrop, id.nr , og et bosetningsområde, id.nr ved registreringen. Bosetningsområdet består av 2 kokegroper, 25 stolpehull og en sannsynlig veggrøft. I noen av stolpehullene og i veggrøften ble det funnet biter av leirklining. Brent leire og leirklining kan være rester etter indre flettverksvegger i hus fra jernalderen. Kullgropen og ett av stolpehullene ble C14 datert. Stolpehullet ble datert til førromersk jernalder og kullgropen ble C14 datert til middelalder. Figur 1: Tabellen viser dateringsresultatene fra lokalitetene. 9

10 Id.nr Bosetningsområde fra eldre jernalder på Sletner gbnr. 117/27. Kart 3: Kartet viser lokalitet, id.nr , med bosetningsspor. 10

11 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i tidligere dyrka mark, i det smaleste partiet av undersøkelsesområdet, mellom en større kornåker, gbnr. 117/3, og et bolighus, gbnr. 117/143. Terrenget er flatt, men lokaliteten ligger på den sørøstre enden av flaten før terrenget skråner til et bekkeløp i sørøst og nordøst. Undergrunnen består av rødbrun sand, i sørvestre ende er det en del morenestein i undergrunnen, og matjordlaget er ca cm tykt. Avgrensning Lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter i nordøst og sørvest og av planområdet i sørøst og nordvest. Lokaliteten er 317 på kvm. Funn Lokaliteten består av 2 kokegroper, 25 stolpehull og en mulig veggrøft. Det er sannsynlig at funnene representerer spor etter minst en forhistorisk bygning, orientert NV-SØ. Bygningen ser ut til å fortsette inn i begge naboeiendommene og er ikke avgrenset mot NV og SØ. C14 datering av ett av stolpehullene viser at det har vært aktivitet i førromersk jernalder på lokaliteten. Nummereringen av strukturene er ikke systematisk i forhold til den geografiske beliggenheten. Nedenfor blir strukturene beskrevet sjakt for sjakt, etter beliggenhet og ikke etter nummerrekkefølge, for lettere å kunne se strukturkonteksten i forhold til hverandre. Sjakt 1 Sjakten ligger nærmest dyrka mark i nordvest. Undergrunnen består hovedsakelig av rødbrun sand. Spesielt i den sørvestre enden er det mye morenesteiner i undergrunnen. Det var i denne enden av sjakten undersøkelsen først ble stoppet p.g.a tele i undergrunnen, etter ca. 17 meter med sjakting. Dette området ble renset opp med krafse da undersøkelsen startet opp igjen, men p.g.a. mye løsmasser og stein var det ikke lett i etterkant å erkjenne konkrete strukturer, og tydelige strukturer dukker først opp rett nordøst for dette området. Foto 3: Bildet viser funnkonsentrasjonen i sjakt 1, sett mot NNØ. 11

12 F3 Stolpehull Mål: 60 x 63 cm, rund form. Sirkulært stolpehull, avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, kompakt sand med kullkonsentrasjoner, spesielt i NNØ del. Stolpehullet er noe uklart avgrenset mot sjaktekanten. Stolpehullet ligger tett opptil F2 mot N. Foto 4: Bildet viser stolpehullene F3 (venstre) og F2 (høyre), sett mot V. F2 Stolpehull Mål: 67 x 50, oval form. Ovalt stolpehull med fyllmasser av mørkebrun, kompakt sand med flere kullkonsentrasjoner og noe mer kullholdig enn F3. Foto 5: Bildet viser F2 (venstre) og F24 (høyre), sett mot SV. 12

13 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 F24 Stolpehull Mål: 40 x 30 cm, oval form. Stolpehullet består av mørkebrun, kompakt sand med noen få kullspetter. Stolpehullet ligger inntil F2 i SØ. F25 Stolpehull Mål: 30 x 30 cm, rund form. Mulig stolpehull. Strukturen har en annen fyllmasse enn de andre strukturene, med rødbrun, kompakt sand som skiller seg fra den rødbrune undergrunnen. Strukturen ligger rett NØ for F26 og SØ for kokegrop F1. Foto 6: Bildet viser mulig stolpehull F25, sett mot SSV. F26 Stolpehull Mål: 25 x 25 cm, rund form. Lite sirkulært stolpehull, med fyllmasser av mørkebrun, kullspettet sand. Foto 7: Bildet viser stolpehull F26, sett mot NØ. 13

14 F1 Kokegrop Mål: 80 x 75 cm, rund form. Tydelig avgrenset kokegrop med fyllmasser av kompakt, kullholdig sand med mye skjørbrent stein, mot en undergrunn av rødbrun sand. Foto 8: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot SSV. F28 Stolpehull Mål: 46 x 30 cm, oval form. Mulig stolpehull, avgrenset av fyllmasser med brun, kompakt sand med kullspetter. Strukturen ligger 70 cm sørvest for kokegrop F1. Foto 9: Bildet viser stolpehull F28 i plan, sett mot VNV. 14

15 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 F22 Stolpehull Mål: 40 x 22 cm, oval form. Mulig stolpehull, avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, kompakt sand med kullbiter og kullkonsentrasjoner, spesielt i SØ-del. Stolpehullet ligger ca. 30 cm nord for kokegrop F1. Foto 10: Bildet viser stolpehull F22 i plan, sett mot SSV. F4 Stolpehull Mål: 110 x 70 cm, oval form. Mulig stolpehull med noe uklar avgrensing mot SSØ og NNV. Ellers er strukturen avgrenset av mørkebrun, kompakt sand med noen kullspetter og kullkonsentrasjoner i VSV-del. Det er noen små biter av leireklining i strukturen. Foto 11: Bildet viser stolpehull F4 i plan, sett mot SSV. 15

16 F27 Stolpehull Mål: 30 x 35 cm, rund form. Tydelig avgrenset stolpehull, med fyllmasser av mørkebrun, kompakt sand med noen kullspetter og mindre kullkonsentrasjoner. Det er noen få små biter med leirklining i plan. Foto 12: Bildet viser stolpehull F27 i plan, sett mot SSV. F23 Stolpehull Mål: 35 x 35 cm, rund form. Mulig stolpehull. Strukturen ligger ca. 10 meter NNØ for funnkonsentrasjonen lenger sør. Strukturen har fyllmasser av kompakt rødbrun sand, en nyanse rødere enn undergrunnen og holder bedre på fuktigheten. Foto 13: Bildet viser stolpehull F23 i plan, sett mot S. 16

17 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Sjakt 2 I sørvest, der lokaliteten ligger, ligger sjakt 2 nærmest boligeiendommen i sørøst. Undergrunnen består av rødbrun sand. Foto 14: Bildet viser sjakt 2 med funnkonsentrasjon. Veggrøft F8 ses i venstre billedkant, sett mot SSV. F5 Kokegrop Mål: 130 x 130 cm, rund form. Sirkulær kokegrop, avgrenset av fyllmasser med kullspettet sand og mye skjørbrent stein og kull i den sørlige delen av gropen. Kokegropen ligger ca. 2,5 meter nord for stolpehullene i samme sjakt. Foto 15: Bildet viser kokegrop F5 i plan, sett mot SSV. 17

18 F6 Stolpehull Mål: 20 x 20 cm, rund form. Mulig stolpehull, lite og sirkulært og består av fyllmasser med svært kullholdig sand. Foto 16: Bildet viser stolpehull F6 i plan, sett mot SV. F21 Stolpehull Mål: 21 x 44 cm, halvsirkel form. Mulig stolpehull formet som en halvsirkel der østre del er ødelagt av plogspor. Fyllmassene består av brun, kompakt sand, noe kullblandet. Foto 17: Bildet viser stolpehull F21 i plan, sett mot Ø. 18

19 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 F8 Veggrøft Mål: 135 x 50 cm, avlang form Mulig veggrøft i form av en avlang struktur, som er svakt buet. Fyllmassene består av mørkebrun, kompakt sand med kullkonsentrasjoner. Det er mye leirklining i strukturen, til dels store biter. Grøften går inn under sørøstre sjaktekant, der den begynner å bue mot sør. I nordvestre ende av grøften er det en sirkulær kullkonsentrasjon, som kan være et stolpehull, se F7. Foto 18: Bildet viser mulig veggrøft F8 med mulig stolpehull F7 i nordvestre ende, sett mot SV. F7 Stolpehull Mål: 30 x 30 cm, rund form Mulig stolpehull, men kan også være en del av veggrøften F8. Strukturen ligger i den nordøstre enden av veggrøften og skiller seg ut fra veggrøften med en sirkulær form med kullkonsentrasjon. Foto 19: Bildet viser mulig stolpehull F7, sett mot SV. 19

20 F20 Stolpehull Mål: 55 x 55 cm, rund form. Sirkulært stolpehull avgrenset av fyllmasser med brun, kompakt sand med kullflekker og leirklining. Stolpehullet ligger rett inntil og nordvest for F7, og kan også være en del av veggrøften F8. Foto 20: Bildet viser stolpehull F20, stolpehull F7 kan skimtes i venstre billedkant, sett mot SV. F10 Stolpehull Mål: 22 x 40 cm, oval form. Ovalt stolpehull, avgrenset med fyllmasser av mørkebrun og kompakt sand, noe kullholdig med noen kullbiter og leirklining. Foto 21: Bildet viser stolpehull F10 i plan, sett mot VSV. 20

21 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 F9 Stolpehull Mål: 30 x 35 cm, rund form. Sirkulært stolpehull, avgrenset med fyllmasser av brungrå, kompakt sand med noen kullspetter. Stolpehullet ligger 35 cm sørvest for F10. Foto 22: Bildet viser stolpehull F9 i plan, sett mot VNV. F15 Stolpehull Mål: 25 x 12 cm. Mulig stolpehull, men strukturen er ikke avgrenset mot sørøstre sjaktekant. Strukturen er avgrenset av fyllmasser med kullholdig sand med noen skjørbrente steiner. Det var en større bit med leirklining i plan av strukturen. Foto 23: Bildet viser F15 i plan, sett mot ØSØ. 21

22 F11 Stolpehull Mål: 28 x 30 cm, rund form. Lite, sirkulært stolpehull, avgrenset med fyllmasser av brun, kullholdig sand med noen kullspetter. Stolpehullet ligger ca. 45 cm VSV for F15. Foto 24: Bildet viser stolpehull F11 i plan, sett mot SSV. 14 Stolpehull Mål: 40 x 50 cm, rund form. Sirkulært/ovalt stolpehull, avgrenset av fyllmasser med tilnærmet sort og kullholdig, kompakt sand. Stolpehullet ligger 20 cm nordøst for F13. Foto 25: Bildet viser stolpehull F14 i plan, sett mot NNV. 22

23 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Det ble tatt kullprøve fra plan i strukturen. Kullprøven ble sendt til BETA Analytic for datering. C14 dateringen (Beta ) plasserer stolpehullet til førromersk jernalder, kalibrert f.kr. Dateringen er basert på bjørk (betula). Figur 2: Kalibreringskurve til bruksfasen av stolpehullet. Foto 26: Bildet viser stolpehullene F13 (venstre) og F14 (høyre), sett mot NNV. F13 Stolpehull Mål: 42 x 42 cm, rund form. Tydelig avgrenset stolpehull med fyllmasser bestående av mørkebrun, kompakt sand med noen kullspetter og en liten skjørbrent stein i plan. Stolpehullet ligger 20 cm VSV for F14, som er mer kullholdig. Foto 27: Bildet viser stolpehull F13 i plan, sett mot NNV. 23

24 F12 Stolpehull Mål: 30 x 35 cm, oval form. Stolpehullet er ikke så tydelig avgrenset mot undergrunnen som F13 og F14. Fyllmassene består av mørkebrun spettet sand. Stolpehullet ligger 50 cm NV for F13. Foto 28: Bildet viser stolpehull F12 i plan, sett mot S. F19 Stolpehull/nedgravning Mål: 80 x 60 cm, rund/oval form. Mulig stolpehull, som ikke er avgrenset mot nordvestre sjaktekant. Stolpehullet er avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, kompakt sand med kullspetter og noen biter med rødbrent leire. Foto 29: Bilde viser mulig stolpehull F19, sett mot VNV. 24

25 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 F17 og F18 Stolpehull Mål F17: 27 x 30 cm. Mål F18: 25 x 30 cm. F18 og F17 er mulig et dobbelt stolpehull (60 x 27 cm). De ligger tett inntil hverandre og er avgrenset av fyllmasser med mørkebrun, spettet sand. Foto 30: Bildet viser stolpehull F18 (venstre) og F17 (høyre), sett mot NNØ. F16 Stolpehull Mål: 30 x 30 cm, rund form. Mulig stolpehull. Strukturen har noe annerledes fyllmasse enn de øvrige strukturene, og består av rødbrent sand og er ikke tydelig avgrenset mot undergrunnen. Foto 31: Bildet viser mulig stolpehull F16, sett mot ØSØ. 25

26 Id.nr Kullfremstillingsanlegg fra middelalder på Sletner gbnr. 117/27. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en enkeltliggende kullgrop i dyrka mark, som ligger ut på brinken av flaten mot ØSØ og på den nordre delen av tiltaksområdet. Kullgropen ligger ca. 30 meter NNØ for bosetningssporene på id.nr Kullgropen ble gravd ut i forbindelse med undersøkelsen, dokumentert og snittet med maskin. C14 datering av kullgropen viser en bruksfase i middelalderen. Kart 4: Kartet viser plassering av kullgrop id.nr

27 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Kullgrop Mål: 205 x 190 cm, tilnærmet kvadratisk i form i plan Øverste del av gropen og eventuelle voller er pløyd vekk. Fyllmassene i plan består av mørkebrun kullblandet sand, svært kullholdig i sørøstre og nordøstre ytterkant, samt i det nordre hjørnet. Det er rødbrendt sand rundt hele gropen. Foto 32: Bildet viser kullgropa i plan, sett mot VNV. Kullgropen ble snittet med maskin i VNV-ØSØ retning, der den NNØ delen ble fjernet. Kullgropen er ca. 25 cm dyp. I profilet er østre profilkant avrundet, mens kanten er noe rettere i vest. I midten av gropen er det i profilet ca. 10 cm med brun sand blandet med matjord, etterfulgt av et cm kullag med 3 cm rødbrendt sand nederst. Kullaget og den rødbrente sanden følger kantene av gropa opp mot plan. I kullaget er det store kullbiter. Det kan se ut til at trestokkene er lagt i forskjellige retninger i kullgropen. Foto 33: Bildet viser profilet av kullgropa, sett mot SSV. 27

28 Det ble tatt kullprøve fra kullaget i bunnen av kullgropen. Kullprøven ble sendt til BETA Analytic for datering. C14 dateringen (Beta ) plasser kullgropen middelalder, kalibrert e.kr og e.kr. Dateringen er basert på gran (picea). Figur 3: Kalibreringskurve til bruksfasen av kullgropen.. Figur 4: Viser tegning gjort av kullgropen i felt. Konklusjon Innenfor tiltaket ble det registrert en automatisk fredet lokalitet (id.nr ) med bosetningsspor i form av stolpehull og kokegroper. Dateringen av et av stolpehullene viser at det har vært aktivitet i området i førromersk jernalder. I tillegg ble det registrert et kullproduksjonsanlegg (id.nr ) i form av en kullgrop. Datering fra kullgropen viser produksjonsfase i middelalderen. Kullgropen ble gravd ut og dokumentert ved registreringen og får vernestatus fjernet (automatisk fredet). 28

29 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Vedlegg Til Kulturhistorisk museum Reg i str eri ng FK S aks n u m m er FK 17 / As k el ad d en s id.n r T yp e l ok al i t et B os et ni ns l ok al it et P er i od e Før r om ers k j ern al d er D at er i ng F K K ali br er t f.kr (s t ol p eh u l l i pl an ) D at er i ngs m et od e C 1 4 An t all p os it i ve p rø v es ti k k L ok s tø rr els e ( m 2) 31 7 k vm An t all f u nn 25 s t ol p eh u ll og 2 k ok eg r op er J ords m on n U n d erg ru n n a v r ø db ru n s an d u n d er m at j ords l ag F ors t yrr els er Fu n nd yb d e 25 c m T ot alt s j ak t et ( %) 50 % Fotoliste Foto 1: Bildet viser tiltaksområdet, sett mot NNØ....4 Foto 2: Bildet viser maskinell sjakting ved undersøkelsen....7 Foto 3: Bildet viser funnkonsentrasjonen i sjakt 1, sett mot NNØ Foto 4: Bildet viser stolpehullene F3 (venstre) og F2 (høyre), sett mot V Foto 5: Bildet viser F2 (venstre) og F24 (høyre), sett mot SV Foto 6: Bildet viser mulig stolpehull F25, sett mot SSV Foto 7: Bildet viser stolpehull F26, sett mot NØ Foto 8: Bildet viser kokegrop F1 i plan, sett mot SSV Foto 9: Bildet viser stolpehull F28 i plan, sett mot VNV Foto 10: Bildet viser stolpehull F22 i plan, sett mot SSV Foto 11: Bildet viser stolpehull F4 i plan, sett mot SSV Foto 12: Bildet viser stolpehull F27 i plan, sett mot SSV Foto 13: Bildet viser stolpehull F23 i plan, sett mot S...16 Foto 14: Bildet viser sjakt 2 med funnkonsentrasjon. Veggrøft F8 ses i venstre billedkant, sett mot SSV Foto 15: Bildet viser kokegrop F5 i plan, sett mot SSV Foto 16: Bildet viser stolpehull F6 i plan, sett mot SV Foto 17: Bildet viser stolpehull F21 i plan, sett mot Ø Foto 18: Bildet viser mulig veggrøft F8 med mulig stolpehull F7 i nordvestre ende, sett mot SV Foto 19: Bildet viser mulig stolpehull F7, sett mot SV Foto 20: Bildet viser stolpehull F20, stolpehull F7 kan skimtes i venstre billedkant, sett mot SV Foto 21: Bildet viser stolpehull F10 i plan, sett mot VSV Foto 22: Bildet viser stolpehull F9 i plan, sett mot VNV Foto 23: Bildet viser F15 i plan, sett mot ØSØ Foto 24: Bildet viser stolpehull F11 i plan, sett mot SSV Foto 25: Bildet viser stolpehull F14 i plan, sett mot NNV Foto 26: Bildet viser stolpehullene F13 (venstre) og F14 (høyre), sett mot NNV

30 Foto 27: Bildet viser stolpehull F13 i plan, sett mot NNV Foto 28: Bildet viser stolpehull F12 i plan, sett mot S...24 Foto 29: Bilde viser mulig stolpehull F19, sett mot VNV Foto 30: Bildet viser stolpehull F18 (venstre) og F17 (høyre), sett mot NNØ Foto 31: Bildet viser mulig stolpehull F16, sett mot ØSØ Foto 32: Bildet viser kullgropa i plan, sett mot VNV Foto 33: Bildet viser profilet av kullgropa, sett mot SSV Kartliste Kart 1: Oversiktskart med registreringsområdet og kulturminner i nærområdet markert....5 Kart 2: Kart over undersøkelsesområdet med sjakter og lokaliteter markert....8 Kart 3: Kartet viser lokalitet, id.nr , med bosetningsspor Kart 4: Kartet viser plassering av kullgrop id.nr Figurliste Figur 1: Tabellen viser dateringsresultatene fra lokalitetene....9 Figur 2: Kalibreringskurve til bruksfasen av stolpehullet Figur 3: Kalibreringskurve til bruksfasen av kullgropen Figur 4: Viser tegning gjort av kullgropen i felt

31 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 Naturvitenskaplige prøver, resultater 31

32 32

33 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 33

34 34

35 B ol i gut vi kl i ng del av gbnr. 117/ 26 35