Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 2011/ Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Sørumsand næringspark Sørum kommune gbnr 41/10 m.fl Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Berørte gårder... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Oversiktskart... 4 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 7 Metode... 7 Funn

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på gbnr 41/10, 6, 611, 599, 128, 578, 57, 80, 64, 27 og 479. Tiltakshaver er NorgesEiendom Utvikling AS, som ønsker å å videreutvikle industriområdet, boligbebyggelse og legge til rette for ny atkomstvei via Orderudjordet. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Gabriel Perez Rubio og Ida Wankel 6.september Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Det ble benyttet to dagsverk i felt og ett dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen tre dagsverk. Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS Sennerud 6 Tomtene 10 Stubberud 27 Laaland 57 Fagerholt 64 Furulund 80 Skovereng 128 Elektra

4 Sørumsand næringspark Landskap og kulturmiljø Det registrerte området ligger i Sørumsand sentrum, og er avgrenset i nord av en toglinje, i øst og delvis i sør av dyrka mark, og i vest og sør avgrenset av villabebyggelse. I hovedsak består planområdet av en industripark, men omfatter også noen villaer i sør, og en naturtomt i øst. Lengst øst en liten flate med blandingsskog på 130 moh, som faller slakt mot vest til 125 moh hvor det er småkjerr og relativt fuktig i undergrunnen. Undergrunnen består hovedsakelig av leire. Foto 1: Bildet viser planområdet med naturtomten i øst, sett mot øst. Vest og sørvest for dette ligger industriparken og villabebyggelsen. 3

5 Oversiktskart Kart 1: Oversiktskart over Sørumsand med de nærmeste kulturminnene markert, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 4

6 Detaljkart Kart 2: Detaljkart med planområdet avmerket med sort stiplet linje og prøvestikkene avmerket med blått kryss. 5

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Sennerud. Ifølge Rygh kan første del av navnet komme av kvinnenavnet Sunnelfr/Sunnelfa. Siste del av gårdsnavnet, -rud, betyr rydning. Gårder med endelsen rud er enten ryddet i tidlig middelalder og frem til 1349 (Svartedauen) eller i perioden fra 1600 hvor befolkningsveksten begynte å øke igjen. Sennerud er første gang nevnt i skriftlige kilder i RB (Biskop Eysteins Jordebok, også kalt Røde bok), fra ca Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Sennerud. Udt. sæ2nnarú. -- Sunnælfuorudh RB Sennalwerrudt St Sunalsrudt (!) Søndellrudt Sendelrudt /1. Sundellrud Sennerud RB er rødebok Sunnelfarruð, efter et Kvindenavn Sunnelfr, eller Sunnelfuruð, efter en yngre Form deraf, Sunnelfa. Dette Kvindenavn kan jeg ellers ikke paavise, uden dertil skulde høre Sunnilfua, nævnt i Hardanger 1358 (DN. I 279, som dog ogsaa kan være slet bogstaveret Form af Sunnífa og snarest er at opfatte saaledes. Det kunde være dannet som Hunkjønsform til det ofte forekommende Mandsnavn Sunnulfr, Sunnolfr. Faste funn/løsfunn Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet tidligere. I nærområdet innen en radius av 500 meter, er det registrert et gravfelt (R52079), en kokegroplokalitet (R ) og et bosetningsaktivitetsområde (R54801), alle med datering til jernalder (500 fvt-1000 evt). I tillegg regnes damplokomotivet og toglinja Urskog-Hølandsbanen «Tertitten» fra 1890-tallet som et nyere tids kulturminne. Denne ligger kant i kant med planområdet i nord. 6

8 R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R52079 Gravfelt: 3 rundhauger Jernalder 46/12 m.fl. Lund Ca 300 m NV R Kokegroplokalitet: 3 kokegroper Jernalder 46/19 Lagtun Ca 300 m NV R54801 Bosetnings-aktivitetområde: 1 kokegrop Jernalder 46/322 - Ca 370 m NØ R86111 Jernbaneanlegg Nyere tid 46/7 m.fl. Sørumsand st m N Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det har ikke tidligere blitt funnet oldsaker innenfor planområdet, eller i tilknytning til gården Sennerud. I nærområdet, rundt 300 m NV for planområdet, er det funnet en brynestein i skifer. R. nr. Beskrivelse i Askeladden Funnsted Datering R Avlangt bryne av lys grå skifrig bergart (Eidsborgbryne?). Rektangulært tverrsnitt. L:12,0 cm. T:1,7 cm. Stb: 2,4 cm. Gbnr 46/19 Lagtun Uviss Metode Under registreringen ble først hele planområdet gått over og vurdert, og deretter ble utvalgte flater nærmere undersøkt med prøvestikk. Prøvestikking er først og fremst en metode som benyttes for å lete etter steinalderlokaliteter, og innebærer å grave et stikk i undergrunnen på 40x40 cm, med en dybde på 40 cm eller til steril/fast grunn. Ved registreringen blir massene som hentes opp såldet for å påvise redskaper og avfall etter redskapstilvirkning, hovedsakelig flint. Egnede plasser blir valgt ut fra kriterier som høyde over havet og landskapsbetingelser. Slike betingelser inkluderer blant annet jevne flater som skråner svakt (drenering), grenser mot bergvegger og knauser (ly, vindskjerm), orientering mot himmelretning (sørvest gir størst tilgang til sol og varme i løpet av dagen), fortidige, grunne viker og trange vannløp og fjordløp (båtopptrekk, fiske), i tillegg til andre kjente funn i umiddelbar nærhet. Det ble i alt satt 19 prøvestikk, alle negative. Funn Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. 7