Reg i streri n g srap p ort

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Reg i streri n g srap p ort"

Lisbeth Simensen
9 år siden
Visninger:

1 2014/ f ebruar 2015 Reg i streri n g srap p ort U ten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Ho ls rav ina U tv ide lse av Esva l depon i Område A Nes k ommune Lars Søgaard Sø rensen Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2014/9583 HOLSRAVINA UTVID ELSE AV ESVAL DEPONI OMRÅDE A. NES NES KOMMUNE BRUKSNR. OG NAVN 93 ESVAL 1 UNDERSØKELSEN ER UTF ØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSE N 17/3 FORARBEID 1 21/3 REGISTRERING 7,5 G A R D N E M M A S K IS M O N O K Ø 17/2 RAPPORT 6,5 SUM 15 FUNN X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK F REDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAP E LIGE PRØVER ANTALL 2

OG NAVN 93 ESVAL 1 UNDERSØKELSEN ER UTF ØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSE N 17/3 FORARBEID 1 21/3

3 Ho lsrav ina Utv ide lse av Esva l depon i ) Innholdsfortegnelse I N N L E D NI N G Funnsammendrag Områdebeskrive lse Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnsbeskrivelse T idliger e funn på den/de berørte gården/gårder... 8 Automatisk fredete kulturm inner M E TO D E Overflateregistrer ing Prøvesti kk ing Strandlinjekurve U N D E RSØKE L SE N KO N KL U S J O N VE D L E G G Fotoliste Kartliste

.. 8 Automatisk fredete kulturm inner...... 8 M E TO D E......... 8 Overflateregistrer ing......... 8 Prøvesti kk ing.

4 Innledning Bakgrunn for registreringen er regulering til utvidelse av deponiområde på Esval deponi på Esval gb. nr. 93 /1 i Nes kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekke s av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av a rkeolog Lars Søgaard Sørensen den 21. mars Funnsammendrag Innenf or planområdet er det ikke funnet automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 93 Esva l 1 Esva l Nes kommune er preget av store landbruksarealer langs elvene Glomma og Vorma samt store fjell - og skogsområder mot grensene til Eidsvoll kommune i nord og Hedmark fylke i nord og øst. Planområdet er plassert umiddelbart sør for det nåværende områd e for Esval deponi i Nes kommune. Dette ligger ca. 750 meter øst for elven Vorma og ca. 3,5 kilometer nord for Vormsund. 4

Registreringen ble gjennomført av a rkeolog Lars Søgaard Sørensen den 21. mars 2014.

5 Ho lsrav ina Utv ide lse av Esva l depon i ) Foto 1 : Oversiktsfoto av planområdet. Sett mot nordvest. Området er preget av en markant ravinedal, som har blitt skapt ved kraftig erosjon gjennom avsmeltning av vann på slutten av siste istiden for ca år siden. Vegetasjonen i området varierer mellom dyrket mark og plantet granskog. I store deler av planområder var oppfyllingen av området allerede påbe gynt. 5

av vann på slutten av siste istiden for ca. 1 0.000 år siden.

6 6 Kart 1 : Oversiktskart over planområdets geografiske plassering.

7 Ho lsrav ina Utv ide lse av Esva l depon i ) Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a - b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Esval er mest sannsynlig avledet av manns navnet Egil eller avledninger av dette hvilket kan indikere navnet på den første eier av gården. Gården Esval i Nes kommune er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Røde bok, fra omkring år 1400 e.kr. Utdrag fra Rygh: b.2, s Esval. Udt. é1ssvæ. -- i Øyesuale RB i Øyswole RB i Øghiosualom RB. 291 s. Øyaswall DN. XIII 136, 1499 Øyesswol Øiesswaldh NRJ. I 14. Øyeßuoldt St. 98 b. Oßuoldt Øißuold /1. E dtzuold Eitzuold Edswold ste Led indeholder ganske vist et allerede tidlig afslidt Mandsnavn. Dette kan efter de foreliggende Former neppe være Egill, som i det nu ens - lydende Gaardnavn No. 84 i Sørum, men kan være Øyjulfr eller Øyjarr, snarest det første. Sidste Led udentvivl hváll m. (se Indl. S. 56 under hóll), der nu som usms. Navn paa Romerike udtales med a

Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården.

8 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente kul turminner på den berørte gården. Automatisk fredete kulturminner Ca. 500 meter sørvest for planområdet ligger et gravfelt, Id 22157, som består av i alt 3 gravhauger. Disse dateres til jernalderen. Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./ - navn Avstand til planen Gravfe lt Jerna lder 93 Esva l Ca. 500 meter Ca. 375 meter nordvest for planområdet ble der i 2010 gjort et funn av fem fragmenter av et skålspenne (Id ) som dateres til vikingtiden. Området for dette funnet er fortsatt et uavklart kulturminne. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhø yninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mul ig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer e tter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestik k. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis d ette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende k ulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 8

/ - navn Avstand til planen 221 57 Gravfe lt Jerna lder 93 Esva l Ca. 500 meter Ca.

9 Ho lsrav ina Utv ide lse av Esva l depon i ) Strandlinjekurve Dette er et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske regis treringer. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 9

Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen.

10 Undersøkelsen Registreringen av planområdet ble gjennomført fredag d. 21. mars Planområdet besto av en nordvest - sørøst orientert ravinedal, der mo t nord var avgrenset av Esval deponi. Planområdet var avgrenset mot øst og sør av en vei, mens den vestlige grense fulgte deler av topografien i området. 10 Kart 2 : Oversiktskart over gravde prøvestikk i planområdet.

11 Ho lsrav ina Utv ide lse av Esva l depon i ) De vestlige og nordlige deler av planområdet på kanten av ravinedalen var bevokst med plantet granskog. Den sørlige og vestlige del av planområdet var preget av lave trær og busker. Foto 2 : Mindre platå egnet til prøvestikking, sett mot nord. Strandlinjekurver og overflat eregistreringen indikerte at det var potensiale for fangst - og jaktplasser fra steinalderen på tre mindre platåer i den sørlige del av planområdet. Det ble derfor gravd i alt fire prøvestikk i denne delen av planområdet. A lle var negative. Konklusjon Innenf or planområdet er det ikke funnet automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. 11

Strandlinjekurver og overflat eregistreringen indikerte at det var potensiale for fangst - og jaktplasser fra steinalderen på tre mindre platåer i den sørlige del av

12 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Oversiktsfoto av planområdet. Sett mot nordvest Foto 2: Mindre platå egnet til prøvestikking, sett mot nord Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering Kart 2: Oversiktskart over gravde prøvestikk i planområdet

............ 11 Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering.

Like dokumenter

Registreringsrapport

s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K