Registreringsrapport

Transkript

1 / m a r s Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner. S k j ø n n h a u g - B e r g e r r e g u l e r i n g s a r b e i d Nesodden kommune L a r s S ø g a a r d S ø r e n s e n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 2014/14754 SKJØNNHAUG-BERGER REGULERINGSARBEID NESODDEN PERLEN EIENDOM AS BRUKSNR. OG NAVN 1 BERGER 23 SKJØNHAUG, 928 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LARS SØGAARD SØRENSEN FORARBEID FELTARBEID RAPPORT 7,5 SUM 22,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID X FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD ID , ID , ID NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Ber g e r - S k j ø n n h a u g - r e g u lering s a r b e i d Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 Strandlinjekurve UNDERSØKELSEN Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering til nye eiendommer på Berger gb.nr. 1/23 og 928 i Nesodden kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeolog Lars Søgaard Sørensen i perioden Deler av planområdet ble registrert av Akershus fylkeskommune i 2012, jvf. saks-nr. 2012/7010 og registreringsrapport av 4.desember 2012, skrevet av arkeolog Kristin Orvik. I den forbindelse ble det påvist et automatisk fredet kulturminne, Id Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Røys felt Autom atisk fred et 5 ry dni ngsrø ys e r J erna lde r 1 Berg er Lokalitet en ble reg istre rt i Ry dni ngsrø ys Ikke fredet 1 ry dni ngsrøys Ny er e tid 1 Berg er Lokalitet en ble reg istre rt i Ry dni ngsrø ys Ikke fredet 1 ry dni ngsrøys Ny er e tid 1 Berg er Lokalitet en ble reg istre rt i Ry dni ngsrø ys Ikke fredet 1 ry dni ngsrøys Ny er e tid 1 Berg er Lokalitet en ble reg istre rt i Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 1 Berg er 23 Skjønh aug, 928 Nesodden kommune består av halvøya mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, samt noen mindre øyer, Steilene og Ildjernet på vestsiden og Langøyene og Skjærholmene i Bunnefjorden i nordøst. Berggrunnen består av grunnfjell. Fra fjorden på begge sider stiger landet bratt opp, særlig bratt langs forkastningen i vest mot Oslofjorden. Det indre av halvøya er et småkupert terreng som skifter mellom jordbruksland, myrlendte søkk og skogkledde åser opp til 220 moh. 4

5 Ber g e r - S k j ø n n h a u g - r e g u lering s a r b e i d Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering. 5

6 Planområdet avgrenses mot nord av Bergtunveien og mot sør av Hellvikveien. Mot øst er planområdet avgrenset av nåværende bebyggelse i området med unntak av eiendommene til Hellvikveien 36 og Hellvikveien 46. Mot vest utgjør eiendomsgrensene til 1/471, 1/55, 1/602 og 1/270 avgrensningen av planområdet. Planområdet er kupert med mye bergknauser. Det er bevokst med blandingsskog, hovedsakelig ungskog. Bunnen består i stor grad av skogbunn med mindre myrlendte områder i de laveste deler av området. Rundt de eksisterende bygninger i planområdet er området hovedsakelig plantet med gress og epletrær. Foto 1: Nordlige del av planområdet, sett mot sørvest. Vestlige del av planområdet ble undersøkt av Akershus fylkeskommune i Dette område er ikke vurdert på nytt. 6

7 Ber g e r - S k j ø n n h a u g - r e g u lering s a r b e i d Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Berger er nevnt første gang i de skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, også kjent som «Røde bok» fra omkring år 1400 e.kr. Utdrag fra Rygh: b.2, s Berger. Udt. bæ2rjer. -- i Bærghom (vestre) RB i Berghum RB Berghar (Akk.) RB af Berghom RB Berger St. 3 b Bergir /1. Berger Bergar f., Flt. af berg n., se Indl. S. 43. Tidligere funn på den berørte gården Det er flere kjente kulturminner på den berørte gården. Innenfor planområdet ble der registrert et røysfelt som ble datert til eldre jernalder. Likedan ligger det ytterligere 3 rydningsrøyser innenfor planområdet som alle er datert til nyere tid. Sørvest for planområdet er det registrert en gravhaug, Id , fra jernalderen, mens det lengere mot nordvest er registrert to mindre bosetningsområder fra eldre steinalder. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Røys felt J erna lde r 1 Berg er Inne nfor planom råd et Bosetning Steinal de r 1 Berg er Ca meter Bosetning Steinal de r 1 Berg er Ca meter Gra vh aug J erna lde r 1 Berg er Ca meter 7

8 8 Kart 2: Oversiktskart over registrerte kulturminner i området.

9 Ber g e r - S k j ø n n h a u g - r e g u lering s a r b e i d Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 9

10 Strandlinjekurve Dette er et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arkeologiske registreringer. Som følge av havstigning og landheving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i virke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandlinjene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 10

11 Ber g e r - S k j ø n n h a u g - r e g u lering s a r b e i d Undersøkelsen Registreringen av planområdet ble gjennomført i perioden fra 10. juli til 11.juli Størsteparten av planområdet besto av skog. Registreringen ble derfor gjennomført med overflateregistrering og prøvestikking. Der ble ikke funnet nye kulturminner ved overflateregistreringen, men de allerede registrerte kulturminner fra undersøkelsen i 2012 ble gjenfunnet. Det ble identifisert tre mindre platå, med en høyde på ca. 90 moh. med potensiale for bosetting eller aktiviteter i steinalderen. Det ble gravd i alt 5 negative prøvestikk i disse områder. Se kart 3 for plassering av disse. Kart 3: Oversiktskart over gravde prøvestikk. 11

12 Været i registreringsperioden var preget av høy sol fra en skyfri himmel, uten at dette forsinket eller forstyrret gjennomføringen av registreringen. Fotoliste Foto 1: Nordlige del av planområdet, sett mot sørvest Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets geografiske plassering... 5 Kart 2: Oversiktskart over registrerte kulturminner i området Kart 3: Oversiktskart over gravde prøvestikk