Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / f e b r u a r Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. P l a n p r o g r a m g b n r / m. f l. L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Lørenskog kommune L i n n T. L i e n g A n d r e a d a k i s Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 14/10523 PLANPROGRAM GBNR. 106/192 M.FL. LØRENSKOG VINTERPARK LØRENSKOG KOMMUNE VINDVEGGEN ARKITEKTE R BRUKSNR. OG NAVN 106 SKÅRER-ØDEGÅRDEN 1 SKÅRER-ØDEGÅRDEN 8 SOLVANG 78 SKÅRER-ØDEGÅRDEN 196 ØDEGÅRDS PARK UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER LINN T. LIENG ANDREADAKIS , , FELTARBEID 26,0 MARIANNE BUGGE KRÆMER FELTARBEID 7,5 HELAN RECASENS SALA FELTARBEID 7,5 LINN T. LIENG ANDREADAKIS ETTERARBEID 18,0 SUM 59,0 FUNN ASKELADDEN IDNR. X INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 0 2

3 L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 METODE... 8 Overflateregistrering... 8 Maskinell sjakting... 8 Prøvestikking... 8 UNDERSØKELSEN FUNN Røys eller tuft fra nyere tid på Skårer -Ødegården gbnr. 106/ Steinbrudd fra nyere tid på Skårer -Ødegården gbnr. 106/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan på Skårer- Ødegården gbnr. 106/1, 8, 78 og 196 i Lørenskog kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av arkeologene Linn Trude Lieng Andreadakis, Marianne Bugge Kræmer og Helan Recasens Sala i perioden Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 106 Skårer -Ø deg ar de n 1 Skåre r-ø de gå rde n 8 Solvan g 78 Skår er -Ød egå rd en 196 Øde går ds pa rk Planområdet ligger ca. 1,5 km nordøst for Karihaugen, og like sørøst for E6 ved krysset mellom Lørenskogveien, E6 og Østre Aker vei. Planområdet er ca. 13 hektar, og strekker seg over ca. 700 meters lengde, og er mellom meter bredt. Planområdet heller mot sørvest. Djupdalsbekken avgrenser området i nordvest, og deler området omtrent i to med sitt øst-vestgående løp. Området nord for bekken er, med unntak av en tidligere eng, kupert, med mye berg i dagen, og er bevokst av gran- og furuskog, med undervegetasjon av lyng og kratt. Planområdet sør for bekken er svært kupert med løvskog og krattskog, med unntak av området rundt Skårer-Ødegården, som består av gammel innmark og dyrket mark. 4

5 L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt. 5

6 Kart 2: Oversiktskart over planområdet med undersøkelsesområder markert. 6

7 L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Skårer-Ødegården blir også kalt Skårrigarden, og navnet er utledet av Skorodal. Gården ble trolig ryddet i kristen middelalder, og lå øde i senmiddelalderen. Fire husmannsplasser lå under gården fra 1700-tallet av; Bakken, Bollerud, Djupdalen og Steinerud. 1 Skårer- Ødegården må, i følge Oluf Rygh, ha blitt skilt ut fra gården Skårer. Navnet Skårer betyr antakeligvis avsats i en fjellside, og kan i eldre tid også ha hatt betydningen skar eller revne i fjellet. 2 Gårdsnavnet beskriver ganske sikkert terrenget rundt gården. Utdrag fra Rygh 3 : 106. Skaarer-Ødegaarden. Udt. skå2rríga en. -- Skaarer Se GN. 101, hvorunder vel Gaarden engang maa have hørt Skaarer. Udt. skå2rår. -- i Skorom RB Skorrer St. 113 b. Skorer /4. Skarrer 16l7. Skaarer Schaarer *Skorar, Flt. af skor f., se Indl. S. 75 og Høland GN. 42,6. skor har her maaske Betydningen: Afsats. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente kulturminner på den berørte gården. På nabogården Haneborg har det blitt registrert en rekke gravminner fra bronse- og/eller jernalder. 1 Foss, Olav (1960). Lørenskog. Gårdshistorien. Lørenskog kommune, A/S Nationaltrykkeriet & Forlagsbokbinderiet, side Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Forord og Indledning. Fabritius, Kristiania, side 75 3 Rygh, Oluf (1898). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 2: Akershus Amt. Fabritius, Kristiania, side 279 7

8 Metode Ved undersøkelsen ble følgende metoder brukt: Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 8

9 L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Kart 3: Kart over prøvestikk og funn av røys/tuft (blå) og steinbrudd (rosa). Kart 4: Kart over sjakter i dyrket mark rundt Skårer-Ødegården. 9

10 Undersøkelsen Overflateregistreringen ble gjennomført i løpet av tre dager i juli 2014, mens sjaktingen i dyrket mark ble foretatt i begynnelsen av august Engen midt i planområdet samt eiendommen rundt gbnr. 106/78 ble prøvestukket med til sammen åtte prøvestikk. Prøvestikkingen gav ingen funn. Resten av utmarksområdet ble overflateregistrert. Overflateregistreringen gav ingen funn av automatisk fredete kulturminner. Området rundt Skårer-Ødegården ble sjaktet, og fem sjakter ble anlagt i dyrket mark, mens to sjakter ble anlagt på gårdsplassen foran fjøs og stabbur. Sjaktingen gav ingen funn. Funn En røys ble funnet på engen midt i planområdet, og et bergparti med mulig bruddaktivitet ble registrert like nordøst for gbnr. 106/78. Røys eller tuft fra nyere tid på Skårer-Ødegården gbnr. 106/196 På søndre ende av engen midt i planområdet ble en større ansamling av stein registrert. Røysen er tilnærmet firkantet, ca. 8 x 7 meter stor, og består av stein fra knyttnevestørrelse til ca. 50 cm i diameter. Røysen er bevokst av hylletrær. Noen plankebord ligger i en haug like ved røysen, og lignende planker ble funnet brukt til gjerder i den omkringliggende skogen. Like nord for denne røysen, om lag midt på engen, vokser en del blomstrende hageplanter. Røysen kan muligens stamme fra et hus som har stått her tidligere, kanskje en utmarkslåve, eller fra en av Skårer-Ødegårdens husmannsplasser. Det går et veifar over engen, og sørvest for engen er veifaret tydelig slitt ned i grunnen, og fremstår som hulveilignende. Steinbrudd fra nyere tid på Skårer-Ødegården gbnr. 106/196 Like nordøst for våningshuset på gbnr. 106/78 ble det registrert et lite stykke berg med spor etter steinbryting. Steinbruddet er sannsynligvis moderne. Konklusjon Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble funnet spor etter moderne steinbruddaktivitet, samt en moderne røys eller tuft. 10

11 L ø r e n s k o g v i n t e r p a r k Foto 1: Røys eller tuft på søndre ende av engen. Bildet er tatt mot sør. Foto 2: Veifar sørvest for engen midt i planområdet. Marianne Bugge Kræmer står midt i veifaret. Bildet er tatt mot nordøst. 11

12 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Røys eller tuft på søndre ende av engen. Bildet er tatt mot sør Foto 2: Veifar sørvest for engen midt i planområdet. Marianne Bugge Kræmer står midt i veifaret. Bildet er tatt mot nordøst Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdets beliggenhet. Kartutsnittet er markert med rødt... 5 Kart 2: Oversiktskart over planområdet med undersøkelsesområder markert Kart 3: Kart over prøvestikk og funn Kart 4: Kart over sjakter i dyrket mark rundt Skårer-Ødegården