Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr. 14/ april 2014 Registreringsrapport uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturmi nner. Reguleringsplan for område N6 - Gran Enebakk kommune Lars Andersson Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN 14/10961 KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN Enebakk EIAS Eiendom AS 91 Vik 1 Vik G A R D N E M FUNN M A S K IS M O N O K Ø BRUKSNR. OG NAVN UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Lars Andersson 26/3-3/ registrering 34 Lars Andersson 8/4-9/ rapport 12 SUM 46 x INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ASKELADDEN IDNR. ANTALL 2

3 Innhold Innledning Funnsammendrag Områdebeskrivelse Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnsbeskrivelse Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Metode Overflateregistrering Prøvestikking Strandlinjekurve Undersøkelsen Konklusjon

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete k ulturminner er regulering på Vik gbnr. 91/1 i Enebakk kommune. Registreringen op pfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Lars Andersson i perioden 26/3 3/ Funnsammendrag Det ble ikke registrert funn av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltaket. Områdebeskrivelse Planområdet ligger rett sør for et tidligere etable rt industriområde på Gran. Området består av en nord-nordvest sør-sørøstorie ntert hogstflate med stedvis synlig berg. Terrenget faller bratt av fra Kukleivå sen/nordjordåsen i nordøst og ned mot Osloveien (Rv 155) i vest og sørvest. Områd et som er på ca m2 og ligger mellom meter over havet. Underg runnen varierer fra brunfarvet sand/grus (morene) til sandblandet silt. I planområdets nordvestre del (ved Harehøgda) er en del av området brukt til steindeponi. Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 91 Vik 1 Vik 4

5 Kart 1:Oversiktskart med plangrense og nærmeste kult urminner marker 5

6 Foto 1 Oversikt over del av planområdet, tatt mot ve st. Foto 2. Deponiområdet i nordvest, tatt mot sør. 6

7 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fort elle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp t il bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrek k som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til o mrådet eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronolog ien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspu nkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Vik er et naturnavn som henviser til en spesiell pl ass i naturen. Gårdsnavnet Vik i Enebakk er nevnt første gang i skriftlige kilder i Utdrag fra Rygh: 91. Vik. Udt. vík. -- Wiigh / W iig *Vík f., Viken; indenfor en Vik af Søen Vaag. Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente funn på den berørte gården. Automatisk fredete kulturminner Sørøst for planområdet ligger det tre lokaliteter m ed bosetningsspor fra steinalder og fram til nyere tid. Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen R flintavslag Eldre steinalder 91 vik 315 meter øst-sørøst R rydningsrøys uklar 91 Vik 340 meter øst-s ørøst R ildsted 2 flintavslag 13 rydningsrøyser Eldre steinalder - nyere tid 91 Vik 300 meter øst-sørøst 7

8 Nyere tids kulturminner Det er ingen nyere tids kulturminner innenfor plano mrådet. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gj ennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/ røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kultu rminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamling er der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som h ar vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og pl assering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsf aktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tide r, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøv estikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontr oll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis v annsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingså ld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking b enyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ik ke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætr e eller ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersø king av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I d isse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Strandlinjekurve Et hjelpemiddel som benyttes i forbindelse med arke ologiske registreringer er strandlinjekurver. Som følge av havstigning og land heving har havnivået endret seg gjennom hele forhistorien. Da isen begynte å sm elte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte også lan det å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen. Resultatet ble en påfølgende regresjon av havnivået som har vart helt frem til i dag og som fortsatt er i v irke, om enn med forminsket styrke. I Akershus ligger de forhistoriske strandli njene derfor alltid høyere enn dagens havnivå. 8

9 Undersøkelsen Området ble overflateregistrert for å se etter synl ige kulturminner. I tillegg ble det prøvestukket for å lete etter steinalderboplass er. Langs plangrensen oppe på toppen av åsryggen er det bare berg rett under torv a. Totalt ble det gravd 37 prøvestikk spredt over resterende område. I forbindelse med uttak av tømmer er det brukt hogs tmaskin som har etterlatt dype spor i undergrunnen. I tillegg ligger det igje n en hel del kvister/greiner. Dette har gjort registreringen vanskeligere. 9

10 Kart 2:Oversiktskart med plangrense og prøvestikk ma rkert. Konklusjon Innenfor planområdet er det ikke gjort funn av auto matisk fredete kulturminner. 10

11 11