Registreringsrapport

Transkript

1 15/ Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. E l l i n g s t a d å s e n Nesodden kommune H e l a n R e c a s e n s S a l a Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG El li n g s t a d å s e n SAKSNR OG NAVN 15/171 KOMMUNE NESODDEN TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 9 Rør 1 Rør nedre m/ Berget, 6 Rør øvre, 11 Berget, 20 Holen vestre, 22 Ellingstad søndre m.fl. 29 Fjeld 1 Fjeld, 5 Ørjenstadbraaten 33 (fv.157) 16 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER HELAN RECASENS SALA REGISTRERING 82,5 HELAN RECASENS SALA RAPPORT 14 SUM 96,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. 2 INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD , NATURVITENSKAPLIGE PRØVER C14 DATERING ANTALL 0 Vedartsbestemmelse av trekullprøve 0 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 8 Gårdsnavnsbeskrivelse... 8 Tidligere funn i nærheten av planen... 9 Automatisk fredete kulturminner... 9 METODE... 9 Overflateregistrering... 9 Prøvestikking... 9 UNDERSØKELSEN FUNN Idnr steingjerde fra nyere tid på Rør gbnr. 9/20, Idnr steingjerde fra nyere tid på Rør gbnr. 9/ KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er en områdeplan som skal legge til rette for vann og avløp i boligområdet på gbnr 9/1, 29/1 og 33/16 m.fl. i Nesodden kommune. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala i perioden Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 9 Rør 1 Rør nedre m/ Berget, 6 Rør øvre, 11 Berget, 20 Holen vestre, 22 Ellingstad søndre m.fl. 29 Fjeld 1 Fjeld, 5 Ørjenstadbraaten 33 (fv.157) 16 Deler av planområdet ble tidligere undersøkt. Boligfeltet på Ellingstadåsen ble registrert i 2010 i sammenheng med opprydningen i vann- og avløpssituasjonen. Søndre del av planområdet ble til dels registrert i sammenheng med utbygging i Det undersøkte området ligger på Ellingstad og strekker seg langs Bleksliveien i ca 2,7 km. På vestsiden av veien består området i hovedsak av utmark som ligger på skrånende terreng. Det er preget av fjell med enkelte steinblokker på overflaten. Det finnes noen små sandholdige flater, en større flate vest for Åsenveien som består av myr, og en flate på Berget som består av dyrket mark. På østsiden av veien er området i hovedsak flatt og preget av fuktige og våte områder både på utmark og dyrket mark. Deler av området er bebygd. Det finnes i mindre grad noen små sandholdige flater i utmark. Utmarkområdet er bevokst med blandet skog og undervegetasjonen består av lyng, gress og mose. 4

5 Bilde 1: Oversiktsbilde av området med fv Sett mot sørøst. 5

6 Kart 1: Oversiktskart med planområdet og tidligere registrerte kulturminner i nærområdet inntegnet. 6

7 Kart 2: Oversiktskart med planområde, registrerte funn og prøvestikk inntegnet. 7

8 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Rør er første gang nevnt i skriftlige kilder i Fjeld er første gang nevnt i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, eller Den Røde bok fra ca Utdrag fra Rygh: 9. Rør. Udt. rø:r. -- i Røri Reg. 97, Røer Røyrr (Hrøyrr) m.?, Røs, et gammelt Ord, svarende til svensk rør n., hvoraf Spor findes ogsaa i Norsk, se Fritzner og Vigfusson under reyrr. Jfr. Rygge GN. 1 (Bd. I S. 340). Det synes efter Omstændighederne mindre rimeligt her at tænke paa røyrr m., Rør, Siv, eller paa rjóðr n. (Indl. S. 71), uagtet det formelt var muligt. 29. Fjeld. Udt. fjæll. -- Fiæl RB Fiel RB af Ffiællæ DN. VI 430 c Field /4. Fjall n.; ligger under et Fjeld, Gaupefjeldet. 8

9 Tidligere funn i nærheten av planen Det er fra tidligere kjent kulturminner i nærheten av planen. En gravrøys fra bronsealderjernalder og et løsfunn fra steinalderen. Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vm inne Bronsealder - jer nalder 9 Rør 650 m eter vest for pl ane n Funnsted Steinal de r 29 Fjel d 900 meter sør for plan en Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av 9

10 kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Undersøkelsen Registreringen ble gjennomført i perioden Området ble overflateregistrert. Og det ble tatt 54 prøvestikk, alle negative. Etter befaring av områder med dyrket mark ble det bestemt å ikke undersøke de ved maskinell sjakting. Det ble vurdert at de hadde lite potensial for funn. Funn Det ble gjort funn av to ikke automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det består av to steingjerder Idnr og Kart 3: Oversiktskart med lokalitetsavgrensing og enkelminner inntegnet. 10

11 Idnr steingjerde fra nyere tid på Rør gbnr. 9/20, 122. Steingjerdet er ca 200 meter langt, 0,7 meter bredt og har en høyde som varierer fra 1,2 til 0,3 meter. Det er laget av kantete stein av cm størrelse. Steingjerdet ligger i utmark hvor området er preget av fjell og rikt med steinblokker. Steingjerdet har en første strekning i Ø-V retning hvor er gjerdet er veldig definert og kuttet av veien. Etter veien fortsetter det i NØ-SV retning og er mindre definert. I siste meter endrer til Ø-V retning. Steingjerdet ligger 80 meter sørvest for Bilde 2: Steingjerdet Idnr Sett mot nordøst. Idnr steingjerde fra nyere tid på Rør gbnr. 9/20. Steingjerdet er 60 meter lang og går i NØ-SV retning. Det er 80 cm bredt og cm høyt. Det er bygget av cm størrelse kantete steiner. Det er bra definert men ødelagt på noen punkter. I begge ender slutter det hvor fjellet er sprengt mot veien. 11

12 Bilde 3:Steingjerdet Idnr Sett mot Sørvest. Konklusjon Det ble ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. 12