Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.11/ Registreringsrapport Med funn av ett automatisk fredet kulturminne og ett nyere tids kulturminne Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Enebakk Kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Landskap og kulturmiljø... 2 Oversiktskart... 4 Detaljkart... 5 Steds- og gårdsnavn... 6 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne :... 6 Faste funn/løsfunn... 6 Metode... 7 Funn... 8 R Gravfelt, automatisk fredet. Gbnr 93/57 Foss... 9 R Rydningsrøyslokalitet, nyere tids kulturminne. Gbnr 93/57 Foss.. 10 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Litteraturliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner, er regulering av gbnr 90 Vestby og 93 Foss, Enebakk kommune, til boligområde. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Jansen og Ida Wankel i perioden november Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner, og 18 nyere tids kulturminner. Det ble benyttet 17 dagsverk i felt og 8 dagsverk til for- og etterarbeid, totalt 25 dagsverk. I samband med registreringen ble gravemaskin benyttet i sju dagsverk. Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I forvaltningen av kulturminner og kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Automatisk fredete kulturminner er kulturminner eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, men slike kulturminner kan inneha en viss form for verneverdi, spesielt lokalt. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R er automatisk fredet. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Beskrivelse Datering Gbnr./navn R Gravfelt To gravrøyser Bronsealder 93/57 Foss R Rydningsrøyslokalitet 16 rydningsrøyser og to steinstrenger Nyere tid 93/57 Foss Landskap og kulturmiljø Planområdet består av en sørhellende villavei lengst i sørøst, og ellers en østvest orientert, sadelformet rygg, med dyrka mark i øst og sørøst og en tidvis kupert naturtomt med barskog i planområdets midtre og vestlige del. Laveste område ligger i øst på ca 170 moh, terrenget stiger slakt mot vest før det brått stiger lengst mot vest til ca 200 moh. Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CQ Foss CQ Vestby

4 Bilde 1: Planområdet midt nordvest, sett mot nord. Bilde 2: Planområdet i øst, sett mot nord. Gravrøys R er kledd med gule bjørker midthøyre i bildet. 3

5 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Oversiktskart Kart 1: Oversiktskart med planområdet i sort stiplet linje og de nærmeste kulturminner markert med rødt. 4

6 Detaljkart Kart 2: Detaljkart over planområdet, sjakter, prøvestikk og registrerte funn i nærområdet. 5

7 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet i området eller ved gården de har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir likevel sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Vestby. Siste ledd i gårdsnavnet Vestby kommer av gammelnorsk býr, som betyr gård eller bosted. Navnet Vestby blir dermed Vestgård, som forteller oss noe om orientering og relasjon til andre gårder i området. Gårdsnavn med -by endelse dateres for øvrig gjerne til jernalder og middelalder ( e.kr.). Gården i Ytre Enebakk er første gang nevnt i skriftlige kilder i Foss. Gårdsnavn med ubestemt form, slik som Aas, Berg, Li, Vold og her Foss, kan ifølge Rygh med temmelig sikkerhet tillegges betydelig alder. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne : 90. Vestby. Udt. væssby. i Vesby (østre) DN. IX 162, , i Vestby DN. IV 431, 1390 i Væstby RB. 256.Væstby (Akk.) RB i Vestby RB Vesby (Akk.) DN. VIII 270, 1396 a Vesby DN. VIII 304, 1425 Wessbye Weßbye /1. Westbye Wesby mars 1355 kunne to menn kunngjøre at Audun Thoressön hadde vedkjent at han hadde solgt ½ Øresbol i Östergaarden, Vestby, Ignebakke Sogn, til Sæbjörn Jonssön og å ha oppebåret betalingen. 93. Foss. Udt. fåss. Fors (søndre) DN. VIII 260, 1383 i Forsse RB Ffoos DN. V 740, 1519 Foß St. 109 b. Foss Foes /1. Foss Fors m., Fossen; nær en Fos i Hobølvasdraget. 28 september 1383 skrev Gudthorm Aslakssön at han ga Ragnhild Jonsdatter hele Rud. Alt han eide i Søndre Foss og begge gårdene i Ytterbygden, Ignebakken Sogn, Romerike, ble gitt til Hoskuld Jonssön. Faste funn/løsfunn Det er ikke tidligere registrert faste funn innenfor planområdet. Til gården 93 Foss, er det tidligere registrert et gravminne fra jernalder, samt en rydningsrøyslokalitet og to rydningsstrenger med datering etter Til gården 90 Vestby, er det tidligere registrert et gravminne fra jernalder og et kirkested fra 1700-tallet. I tillegg er det registrert et gravfelt fra jernalder med to rundhauger som går inn under begge de to gårdene. 6

8 Kulturminner i nærheten av planområdet er ført i tabellen under. Det er ikke gjort oldsaksfunn på gårdene Vestby og Foss. Id.nr Funntype Datering Gårdsnr./navn Avstand fra planen R3291 Gravminne: Jernalder 93/Foss 50 m Rundhaug R61569 Gravfelt: 2 rundhauger Jernalder 90/Vestby og 93/Foss 30 m R19800 Arkeologisk lokalitet: rydningsstrenger Etterreformatorisk 93/Foss 530 m R53015 Gravminne: Rundhaug Jernalder 90/Vestby 450 m Metode Under registreringen ble det foretatt overflatebefaring, sjakting og prøvestikking etter steinalder. Overflateregistrering går ut på å befare området etter synlige kulturminner. Man ser etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som kan være rester etter tidligere produksjon, fangst, bosetning eller gravminner. Under befaringen ble det registrert en moderne rydningsrøyslokalitet og et gravfelt fra jernalder. Sjakting med gravemaskin foretas ved at matjorden fra dyrka- eller beitemark fjernes sjaktvis, slik at undergrunnen avdekkes. Spor etter stolpehull, kokegroper, ardspor og graver o.l. kan da komme til syne i undergrunnen. I planområdet i Ytre Enebakk ble all dyrka mark undersøkt med sjakter med en bredde på to 2,5 meter og med 6 meters mellomrom. Sjaktingen avdekket ingen strukturer. Prøvestikking brukes først og fremst med den hensikt å avdekke steinalderlokaliteter/-boplasser. Ved denne metoden graves det hull på omkring 40x40 cm. Ved registreringen blir massene som hentes opp såldet for å påvise redskaper og avfall etter redskapstilvirkning, hovedsakelig flint. Høyden over havet (ca moh), sammen med kjennskap til funn av tidlig steinalder i nærområdet (ved Durud, ca 3,5-4 km nordnordvest for planområdet), gjorde det formålstjenlig å utføre prøvestikk i planområdet. Det ble totalt gravd 74 prøvestikk, alle negative. 7

9 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Funn I forbindelse med overflatebefaringen ble det registrert 20 strukturer. Langs kantene av åkeren er det funnet to gravrøyser. Gravrøysene er typologisk datert til bronsealder-jernalder (1900 fvt 1000 evt) og er gitt automatisk fredning. I tillegg er det registrert 16 større og mindre rydningsrøyser og to steinstrenger. Disse er nyere tids kulturminner. Alle strukturene er knyttet til åkerkanten på gbnr 93/57. Kart 3: Detaljkart med funnene tegnet inn. Gravfeltet R med sikringssone skravert i rødt, og rydningsrøyslokaliteten R med røysene og strengene markert. 8

10 R Gravfelt, automatisk fredet. Gbnr 93/57 Foss Lokaliteten består av to gravrøyser som ligger i nordvestlig kant av den dyrkede flata øst i planområdet. Mot nordøst står det tett blandingsskog, men ryddes denne vil det være svært god utsikt mot dalen nedenfor F1: Gravrøys Rund røys, 8 meter i diameter, halvannen til to meter høy, og trolig lagt på berg som bidrar til høyden. Røysa består av mange nevestore stein i sør og øst, og hodestore og større rundkamp i nord. Røysa er mosegrodd med selje i og rundt hele røysa, og et ungt grantre på toppen. Beliggende på et åkernes, kant i kant med åkeren, og fire meter øst for gravrøys 2. Bilde 3: Gravrøys F1 sett mot S. F2: Gravrøys Rund røys, rundt 10 meter i diameter øst-vest og to og en halv meter høy. Røysa er klart rund i nord, vest og sør. I øst-sør-øst former røysa en lengre kam, slik at røysa får en mer uregelmessig form. Det østlige partiet ligger også nærmest åkerkanten og steintilfanget her kan se noe nyere ut. Røysa består av større rundkamp, hode- og nevestor stein. Generelt er røysa svært gjengrodd på toppen og med større stein i ytterkantene. På toppen av røysa står tre store bjørketrær. Beliggende fire meter vestnordvest for gravrøys 1. Langs nordre og vestre kant av røysa en tydelig fotgrøft. 9

11 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Bilde 4: Gravrøys F2 sett mot SV. R Rydningsrøyslokalitet, nyere tids kulturminne. Gbnr 93/57 Foss Lokaliteten består av 16 rydningsrøyser og to steinstrenger fra nyere tid. Alle strukturene ligger i tilknytning til åkerkanten på gbnr 93/57 Foss. Rydningsrøysene er typologisk datert til etterreformatorisk tid. F1: Steinstreng Steinstrengen er orientert nord-sør og er rundt 25,5 meter langt. Lengst i sør er gjerdet tre meter bredt, noe utrast, uklart definert og svært overgrodd. Heretter følger et fem meter langt parti, fortsatt tre meter bredt. Partiet er preget av nyere tilførsel av stein, og har mer form av rydningsrøys. Lenger nord smalner gjerdet av og utgjør et mer tydelig gjerde, rundt en halv meter bredt og 30 cm høyt. Lengst i nord er gjerdet svært tilgrodd og stein ligger delvis under bakken. Steinen er alt fra mellomstor rundkamp, til hode- og nevestor stein. Gjerdet starter rundt ti meter nordøst for villahuset på bruket 93/80, går ca fire meter innenfor åkerkanten i vest og med skogsterreng i øst. 10

12 Bilde 5: Steinstreng F1, nordre ende, sett mot S. F2: Rydningsrøys Rydningsrøys som måler 1,5 x 1,5 m, er ca 20 cm høy og er delvis sirkulær, med noe stein dratt ut i kantene. Steinene er neve- og hodestore, og avrundede. Røysa ligger lavt i terrenget, delvis skjult av vegetasjonen, og mosekledd. Det har tidligere stått et større tre i strukturen, nå står kun stammen igjen. Røysa ligger ved sørøstenden av åkeren en meter vest for nordlig del av steinstreng 1 og 2,5 meter øst for åkerkanten. Bilde 6: Rydningsrøys F2 sett mot SSØ. F3: Rydningsrøys En oval rydningsrøys som måler to ganger halvannen meter, orientert SØ-NV. Ettersom røysa ligger i en liten helling ned mot åkerkanten varierer høyden noe. I SØ går den i ett med undergrunnen, mens den i NV er omtrent 20 cm m høy. Størrelsen på steinen varierer fra nevestore til hodestørrelse. Mye stein er skjult i undergrunnen, resten er delvis mosekledd. Røysa ligger to meter NNV for røys 2 11

13 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk og tre meter vest for nordlig del av steinstreng 1. Åkerkanten går 1,5 m vest for røysa. Bilde 7: Rydningsrøys F3 sett mot NNV F4: Rydningsrøys En liten røys bestående av nevestore runde stein ved og under et eldre grantre. Røysa er tilnærmet rund, har en diameter på ca 1,3 meter og er rundt 30 cm høy. Røysa ligger vest for steingjerdet F1 s nordlige del, og mellom og øst for røysene 2 og 3. Bilde 8: Rydningsrøys F4 sett mot NV. F5: Rydningsrøys En oval rydningsrøys som måler to ganger halvannen meter, orientert nord-sør og ca 20 cm høy. Den inneholder større, kantede steiner. Det er et søkk i sørenden av røysa, som måler ca 80 x 50 cm. De nederste steinene er delvis skjult og mosekledde med nyere stein på topp. Det står et grantre sør i røysa og et grantre nord. Under og rundt grantreet i nord er det en ansamling av runde, hodestore stein. Dette partiet er registrert som R b. Røysa ligger ca åtte meter nord for røys 3 og to meter øst for åkerkanten. 12

14 Bilde 9: Rydningsrøys F5a sett mot VSV. Bilde 10: Rydningsrøys F5b sett mot SV. F5a i bakgrunn. F6: Rydningsrøys En svært tilgrodd og mosekledd rydningsrøys. Røysa er ca tre meter i diameter, rundoval og med neve- til hodestore runde stein. Noen unge seljer og grantrær vokser i røysa. Beliggende 25 meter nord for steinstreng 1 og tre meter fra åkerkanten. Bilde 11: Rydningsrøys F6 sett mot Ø. 13

15 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk F7: Rydningsrøys En relativt tilgrodd og litt spredt rydningsrøys med et stort grantre i røysas sørlige senter. Den er ca 3,5 meter i diameter, og rundt 30 cm høy. Tilnærmet oval i formen og består av hodestor og større rund og kantete stein, samt noen håndstore runde stein. Røysa er mosegrodd og ellers dekket av bar og løv. Beliggende to meter fra åkerkanten og rundt syv meter fra rydningsrøys 6. Bilde 12: Rydningsrøys F7 sett mot SV. F8: Steinstreng Steinstreng i to partier, beliggende i nordøstlig hjørne av åkeren. Omtrent fem meter fra åkerkanten er det to gjerdepartier som måler henholdsvis 16 x 0,5-1 m og 8 x 0,5-1 m. Gjerdepartiene består av hodestore og større, runde og mosekledde stein. Det første partiet går i en nordlig retning med en liten sving helt i sør. Det andre partiet er noe kortere og går parallelt med første del, med 1,5 m avstand. Gjerdet blir mindre tydelig markert mot nord og forsvinner ned i bakken. Terrenget er lett skrånende oppover mot øst, i nord heller det ned mot et vått myrområde. Bilde 13: Steinstreng F8 sett mot VNV. 14

16 Bilde 14: Steinstreng F8 sett mot S. F9: Rydningsrøys Større rydningsrøys i tre konsentrasjoner, hver konsentrasjon er rundoval i formen med en diameter på ca tre meter og en felles diameter på 7,5 meter. Høyden er opp til en meter. Fra mellomstor rundkamp og kantete stein, til hodeog nevestor rund stein. Røysa er noe mosegrodd og bevokst med bjørk og selje. Beliggende ved åkerneset i nordøst, og vest for steingjerdet F8. Bilde 15: Rydningsrøys F9 sett mot S. Røys 10 skimtes oppe til høyre i bildet. F10: Rydningsrøys Rydningsrøys beliggende på berg på neset nordøst i åkeren, og to meter vest for røys 9. Den er rundt syv meter nord-sør retning og 2,5 meter øst-vest, rundt en halv meter høy. Røysa består av rundkamp og noen mindre hånd- og hodestore runde stein. I sørdelen av røysa er det bygd opp en veldig sirkulær ring av røyssteinene. Ifølge grunneier er dette rester etter barnelek for rundt 40 år siden. 15

17 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk Bilde 16: Rydningsrøys F10 sett mot nord. Den sirkulære oppbygningen i forkant. F11: Rydningsrøys Rydningsrøys beliggende i kant med og i skrenten nedenfor åkeren. Den er delvis spredt, oval i formen, ca fire meter i diameter øst-vest, to meter nord-sør, og ca en halv meter høy. Den består hovedsakelig av neve- og hodestor rund stein, men også noe større rund og kantet stein. Røysa er delvis mosegrodd, det står yngre seljetrær i sørvestre ende og bjørketrær i nordøst. Røysa ligger ca seks meter øst for røys 9. Sørøst for røysa er det et vått myrområde med flere hodestore runde stein. Steinene er tydelig ryddet fra åkeren men ligger svært spredt, uten noen klar konsentrasjon. Bilde 17: Rydningsrøys F11 sett mot SV. F12: Rydningsrøys En relativt tilvokst rydningsrøys måler to ganger to meter, og er ca 20 cm høy. Røysa er sirkulær, med neve- til hodestore stein. Mesteparten av røysa er dekket med mose og røtter, og det vokser bjørketrær på og rundt røysa. Røysa ligger 1,5 meter nord for steinstreng 8, og ligger kant i kant med et vått myrområde. 16

18 Bilde 18: Rydningsrøys F12 sett mot S. F13: Rydningsrøys En spredt rydningsrøys med tre hovedkonsentrasjoner, hver på ca 0,6 meter. Røysa består av runde og kantete hodestore stein og større, og er noe mosekledd. Røysa er trukket rundt 10 meter inn fra åkerkanten, og ligger rundt 20 meter nord for røys 9 og 15 meter vest for røys 12. Bilde 19: Rydningsrøys F13 sett mot N. F14: Rydningsrøys En rydningsrøys med små og store stein, noe uklar og udefinert røys, som strekker seg over tre meter i SØ-NV retning. Røysa er lagt inntil og langs med berget lengst vest på det nordøstlige åkerneset, kant i kant med åkeren. Røysa er noe gress- og mosekledd. Bilde 20: Rydningsrøys F14 sett mot SØ. 17

19 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk F15: Rydningsrøys En rydningsrøys som måler halvannen ganger to meter og er omtrent 20 cm høy. Røysa er oval og noe spredt med neve- og hodestore runde stein. Røysa er mosekledd og ligger lett skrånende. Et seljekratt vokser midt i røysa, og det er mye småkjerr rundt. Røysa ligger på åkerholmen og 15 meter sørøst for rydningsrøys 17. Bilde 21: Rydningsrøys F15 sett mot NØ. F16: Rydningsrøys En rydningsrøys, ca tre ganger to meter, og 30 cm høy. Røysa er litt spredt, med hovedsakelig store stein, men med noen neve- og hodestore stein mot toppen. Steinene er mosekledde, noen mer synlige og i dagen enn andre. En stor selje i NNV, ellers gress og småkjerr. Røysa ligger ca 2,5 m vest for røys 15. Bilde 22: Rydningsrøys F16 sett mot NNV. 18

20 F17: Rydningsrøys En spredt og noe uklart definert rydningsrøys som består av hodestor og større rund stein i et slags belte, 21 meter langt. Røysa er bredest i sør, ca tre meter, og smalner mot nord til ca en meter, med enkelte opphold mellom konsentrasjonene. Røysa er delvis overgrodd med mose og voksne bartrær. Den ligger ca 15 meter nordvest for åkerholmen med røys 15 og 16, og ligger vest for og i kant med åkeren. Bilde 23: Rydningsrøys F17 sett mot N. F18: Rydningsrøys En noe uklart definert avlang rydningsrøys, omtrent fire og en halv meter orientert nord-sør. Den er svært overgrodd med mose og det er flere bartrær i og ved røysa. Røysa er trukket ca 15 meter inn fra åkerkanten, og ligger ca 13 meter vest for røys 17. Bilde 24: Rydningsrøys F18 sett mot NV. 19

21 Boligområdet BY7 Ytre Enebakk 20