Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.12/ mars 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Bjørnholtlia Nittedal kommune Ida wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Bjørnholtlia

3 Innhold Innledning... 4 Funnoversikt... 4 Berørte gårder... 5 Oversiktskart... 6 Detaljkart... 7 Landskap... 9 Faste funn/løsfunn Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn Gruve fra nyere tid, gbnr 55/2 Hellerud R Gruve fra nyere tid, gbnr 55/2 Hellerud R Rydningsrøyslokalitet fra senmiddelalder, gbnr 55/2 Hellerud R Kokegroplokalitet fra romertid/folkevandringstid, gbnr 55/1 Hellerud 21 R Kokegroplokalitet fra romertid/folkevandringstid, gbnr 55/1 Hellerud 25 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Litteraturliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3 Bjørnholtlia

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner, er regulering av 54/1 Bjørnholt og 55/2 Hellerud, Nittedal kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovsparagraf 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Johansson, Henrik Olsen og Ida Wankel i perioden Det ble registrert tre automatisk fredede kulturminner og to nyere tids kulturminner. Det ble gjenomført tre karbondateringer og tre vedartsanalyser. Det ble benyttet 14 dagsverk i felt og 8 dagsverk til for- og etterarbeid, til sammen 22 dagsverk. I samband med registreringen ble det benyttet gravemaskin i to dagsverk. Maskinfører var Anstein Fearnley for Bjørnholtlia utvikling AS. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R er automatisk fredet, og at R og R er automatisk fredet, men fjernet. ID-nr R og R er undersøkt av Akershus fylkeskommune i samband med utvidet registrering. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./na vn R Bergverk-gruve Ikke fredet Gruve Etterreformatorisk - 55/2 Hellerud R Bergverk-gruve Ikke fredet Gruve Etterreformatorisk - 55/2 Hellerud R Rydningsrøyslok alitet R Kokegroplokalitet R Kokegroplokalitet Automatisk fredet Fjernet (automatisk fredet) Fjernet (automatisk fredet) * fvt./evt. Før/ etter vår tidsregning. Rydningsrøys Senmiddelalder evt. Kokegrop Kokegrop Romertid/ Folkevandringstid Romertid/ Folkevandringstid evt evt. 54/1 Bjørnholt 55/1 Hellerud 55/1 Hellerud 4

6 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CO Bjørnholt 1 CO Hellerud 1, 2 Kart 1: Kartutsnittet viser Hakadal med Bjørnholtlia i øst og Hakadals jernverk ved Hakadalselva i vest. Tegnet av Peter Ascanius Schult, ca

7 Oversiktskart Kart 2: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner markert i rødt, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. 6

8 Detaljkart Kart 3: Detaljkart med planområdet avmerket med stiplet sort linje, funn markert i rødt (fredet) og blått (nyere tid). 7

9 Kart 4: Detaljkart over planområdet i sørvest, med sjaktene avmerket med hel sort linje, planområdet med stiplet sort linje, og funn markert i rødt. 8

10 Landskap Hele den nord-sør gående dalen gjennom Nittedal kommune er prega av tjukk havavsetning som gir fruktbar dyrkningsjord. På hver side av dalen med Nordmarka i vest og Romeriksåsene i øst, er det tidvis bratte skogkledde åser som rammer inn dalen. Planområdet ligger på østsida av dalen i Hakadal, nord i kommunen. Området strekker seg øst og nordøst for Gamleveien og omfatter også en liten en strekning vest for Gamleveien. Området grenser mot Aas gård og golfpark i vest og nordvest, og et byggefelt i sør/sørøst. Selve planområdet består av blandingsskog i kupert terreng med en stigning fra 165 til 260 meter over havet, samt et lite område dyrket mark på vestsiden av Gamleveien. Foto 1: Bildet viser det bratte terrenget. På nedsiden skimtes gården Bjørnholt. Sett mot vest. 9

11 Foto 2: Bildet viser partiet med dyrka mark. Til høyre ligger Varingskollen. Sett mot sørvest. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Både Bjørnholt og Hellerud nevnes første gang i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, også kalt Rødebok, fra ca Bjørnholt er ifølge Rygh dannet av mannsnavnet Bjørn (gammelt Bjarnar eller Bjarni). Første ledd i Hellerud stammer fra hella, i betydningen flatt berg. Siste ledd, -rud, betyr rydning. Gårder med endelsen rud er enten ryddet i tidlig middelalder og frem til 1349 (Svartedauen) eller i perioden fra 1600 hvor befolkningsveksten begynte å øke igjen. 10

12 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Bjørnholt. Udt. bjø2nnhølt. -- Biærnaholt RB Biornholt RB i Biærnholte, Biærnholtom RB Biørnholt *Bjarnarholt eller Bjarnaholt, se Skedsmo GN. 89 b.2, s Bjørnholt. Udt. bjø2nnhølt. -- Biørnholt / *Bjarnarholt, af Mandsnavnet Bjørn (Bj&bmaapeno;rn), eller Bjarnaholt, af Bjarni. b.2, s Hellerud. Udt. hæ2llerú. -- Hællaruð RB Hellerud / *Helluruð, af hella f. i Betydning af fladt Berg. RB er rødebok Faste funn/løsfunn Det er gjort funn av flere bosetningsspor fra jernalder i nærheten av planområdet (R98366, R72567, R78274, R78273). Innenfor 1,5 kilometer er det kjent slike funn i form av kokegroper, ildsteder og stolpehull. Det er kun kjent et kullframstillingsanlegg i nærområdet (R15532). Kullmiler er for øvrig en forventet funntype ettersom jernverksdriften ved Hakadal verk krevde mye kull. 1,5 km sør for planområdet ligger Hakadals eneste kjente gravfelt. Det består av tre rundhauger fra jernalder, og ligger på Hakadals kirkes eiendom, som for øvrig også er et middelalderkirkested (R84461). Et utdrag av funnene er listet i tabellen under. R-nr. Funntype Datering Gbnr./-navn Avstand fra planområdet R98366 Bosetningsaktivitetsområde: En kokegrop R72567 Bosetnings- og aktivitetsområde Jernalder Jernalder og etterreformatorisk tid 54/1 Bjørnholt Inntil plangrensen/v 52/1 Mørk 910 meter NV for planområdet R15532 Kullfremstillingsanlegg Nyere tid 52/1,2,3 Aas 1100 meter NV for planområdet R32057 Gravfelt Jernalder 58/6 Hakadal kirke 1,5-1,7 km S for planområdet 11

13 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er ikke gjort funn innenfor planavgrensningen, men på matrikkelgården Hellerud er det tidligere funnet en flintdolk fra yngre steinalder. Det har blitt utført få utgravninger i Nittedal kommune, men i 2004 undersøkte Kulturhistorisk museum et bosetnings- og aktivitetsområde på 52/1,3 Mork og 54/1 Bjørnholtlia, i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Aas gård golf- og hotellprosjekt. Det ble i alt undersøkt 15 strukturer i form av avfallsgroper, ildsteder og usikre kokegroper. Radiologiske dateringer fra undersøkelsen indikerte aktivitet i området over et lengre tidsrom. C-nr./R. nr. C21149 Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Flintdolk, gulbrun med mørkere og lysere pletter. Har vistnok hat tosidet, noksaa tyndt haandtak, som i gammel tid er blit avbrutt og nu er ret avskaaret i enden og glattet. 11,6 cm l. og 3 cm bred. F. paa Hellerud, Ø. Aker, Akershus Datering Senneolitikum Metode I forbindelse med prosjektet ble det benyttet to registreringsmetoder; overflateregistrering og maskinell sjakting. Overflateregistrering går ut på å se etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som kan være rester etter tidligere produksjon, fangst, bosetning eller gravminner, som for eksempel, kullgroper, fangstgroper, hustufter eller gravhauger. Maskinell sjakting innebærer at det øverste matjordlaget fjernes med gravemaskin mens undergrunnen finrenses fortløpende med krafse, slik at eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Det ble anlagt en sjakt av ca to meters bredde langs vestsiden av Gamleveien, i ett strekk på ca 300 meter. Det ble i tillegg lagt to parallelle sjakter av ca 60 meters lengde for å dekke planområdet i sørdelen av åkeren. Det var tjukk tele i matjordslaget nærmest veien, derfor ble den lengste sjakten trukket tre til fem meter inn på åkeren. Undergrunnen i sjaktene besto hovedsakelig av brun til gulbrun silt, stedvis med grus og stein, under cm matjord. 12

14 Foto 3: Sjakting langs Gamleveien. Sett mot nordnordvest. Funn Under overflateregistreringen ble det funnet to gruver mot toppen av Bjørnholthøyden og en rydningsrøys ved foten av høyden. Under den maskinelle sjaktingen i åkeren vest for Gamleveien ble det funnet to kokegroper. 13

15 Tidslinje R Gruve R Gruve R Rydningsrøys R Kokegrop R Kokegrop = typologisk datering = C 14 datering Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Kokegrop 1650±30BP R Kokegrop 1630±30BP R Rydningsrøys 450±30BP 500CalBC CalBC/CalAD 500CalAD 1000CalAD 1500CalAD Calibrated date 14

16 Gruve fra nyere tid, gbnr 55/2 Hellerud Kart 5: Kartet viser gruvelokaliteten R

17 Lokaliteten består av en gruve i form av et dagbrudd. Gruva ligger på høydeplatået av det som kalles Bjørnholthøyden, ca 255 meter over havet. Terrenget skråner sterkt noe lenger mot vest. Kant i kant med gruva i øst går en tursti. Vegetasjonen består av blandingsskog, hovedsakelig barskog, og undervegetasjonen består av mose og lyng, vekselsvis med nakent berg meter mot vest ligger Hakadal verk som nevnt over. Ved oppstarten hentet verket jernmalm fra gruver på Grua (derav stedsnavnet) ca to mil lenger nord. Siden ble det hentet malm fra berg nærmere verket og gruvene R og R16083 kan derfor med svært høy sannsynlighet knyttes til driften her. F1 Gruve Mål: 34 meter lang SØ-NV, 18 meter bred. Ca 8-10 meter dyp. Gruve, stor ovalrund formet forsenkning i terrenget, SØ-NV orientert. Bergveggen i SØ har tydelige bruddspor, ellers mosekledde skråninger, flere unge løvtrær og enkelte eldre grantrær i gruva. Foto 4: Bildet viser søndre vegg i gruva, med tydelige bruddspor. Sett mot sør. 16

18 R Gruve fra nyere tid, gbnr 55/2 Hellerud Kart 6: Kartet viser gruvelokaliteten R

19 Lokaliteten består av en gruve, med åpning i overflaten og uthult rom på nedsiden av åpningen. Beliggende på høydeplatået på Bjørnholthøyden, ca 265 meter over havet. Inngangen til gruva og rundt utgjør en liten flate, men vestsida av gruven skrår bratt mot vest. Vegetasjonen består av blandingsskog, hovedsakelig barskog, og vekselsvis mosedekke og nakent berg. Orientert 100 meter nord-nordvest for gruva R Gruva kan knyttes til jernverksdriften ved Hakadal verk, 1500 meter vest. F2 Gruve Mål: Ca 10 meter lang N-S og 5 m bred Ø-V. Ca 10 meter dyp. Indre mål trolig 15 x 15 meter. Gruve. Øyeformet, nord-sør orientert åpning i overflaten. Gruva er uthulet under overflaten, særlig mot vest. Det ligger bruddblokker av berg spredt i bunn, og det ligger forøvrig mye nedfall fra trær i bunn. På overflaten er gruva mosedekt og med enkelte grantrær. Foto 5: R Gruva, sett mot nord. 18

20 R Rydningsrøyslokalitet fra senmiddelalder, gbnr 55/2 Hellerud Kart 7: Kartet viser rydningsrøyslokaliteten R

21 Lokaliteten består av en rydningsrøys som ligger ca 170 meter over havet ved foten av Bjørnholthøyden i øst og 12 meter fra golfbanen på Aas gård i vest. Bjørnholt gård finner vi 160 meter lenger vest, og Gamleveien 100 meter sør sørvest. Vegetasjonen består av blandingsskog med undervegetasjonen av mose og høyt gress. Kullprøve ble vedartsbestemt av Helge Høeg til furu, radiologisk datert hos Beta til evt. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Rydningsrøys 450±30BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD Calibrated date F1 Rydningsrøys Mål: 4,5 meter N-S, 2-2,5 meter Ø-V, 0,4 meter høy Klart markert rydningsrøys, men lav og mosegrodd. Røysa består hovedsakelig av rund stein i størrelsen cm i D., men også større stein. Det er størst konsentrasjon av stein nord i røysa. I sørlig del er det noe mindre stein og en klynge små løvtrær. Røysa er delvis mosekledd. Kullprøve ble tatt ut av røysa i nordvest, under det ytre steinlaget. Foto 6: Bildet viser rydningsrøysa. Sett mot øst. 20

22 R Kokegroplokalitet fra romertid/folkevandringstid, gbnr 55/1 Hellerud Kart 8: Kartet viser kokegroplokaliteten R

23 Under maskinell sjakting ble det funnet bosetningsspor fra folkevandringstid/merovingertid i form av en kokegrop. Lokaliteten ligger i en slak sørvestvendt helling vest for Gamleveien, 300 meter sørøst for Bjørnholt gård og med god utsikt mot sør og vest, og delvis mot nord. Bjørnholthøyden i øst. Matjorda er fra cm tykk og undergrunnen varierer fra brun til brungul hardpakket silt, med mye nevestor stein. Kullprøve ble vedartsbestemt av Helge Høeg til eik, og sendt videre for radiologisk datering hos BETA der funnet ble aldersbestemt til evt. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Kokegrop 1650±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date Foto 7: Lokaliteten R Kokegropa ligger under den gule matta. Sett mot sørøst. 22

24 F1 Kokegrop Mål: 1,2 meter Ø-V, 1,05 meter N-S, 0,25 meter dyp Rektangulær kokegrop med avrundede hjørner, stedvis klart markert, avgrenset. Inneholder et tydelig kullag i vest og for øvrig i hjørnene, samt noe rødbrent silt og rødbrent stein/grus. Mye matjord midt i strukturen, trolig etter pløying men uten direkte pløyespor. Strukturen inneholder mye skjørbrent stein fra 5-15 cm i D. I profil er strukturen klart avgrenset og markert i vest, med skrpå kant og flat bunn. I den østlige delen er gropa er det blanding av silt og matjord uten kull, og denne delen er trolig pløyd vekk. 5 liter skjørbrent stein. Kullprøve ble tatt ut vest i strukturen. Foto 8: R Kokegropa i plan. Sett mot nordvest. Foto 9: R Kokegropa i profil. Sett mot nordvest. 23

25 24

26 R Kokegroplokalitet fra romertid/folkevandringstid, gbnr 55/1 Hellerud Kart 9: Kartet viser kokegroplokaliteten R

27 I en svak sørvestvendt helling i åkeren ble det under maskinell sjakting funnet bosetningsspor fra romertid/folkevandringstid i form av en kokegrop. Kokegropa ligger 160 meter over havet, og vest for Gamleveien. Bjørnholt gård ligger 150 meter mot nordvest. Bjørnholthøyden ligger i øst, og det er god utsikt mot sør, vest og delvis mot nord. Lokaliteten ligger ca 130 meter nordvest for R Matjorda er cm tykk og undergrunnen består av hardpakket gulbrun til beigebrun silt. Kullprøve ble vedartsbestemt av Helge Høeg til eik, og sendt videre for radiologisk datering hos BETA der funnet ble aldersbestemt til evt. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R Kokegrop 1630±30BP CalBC/CalAD 200CalAD 400CalAD 600CalAD Calibrated date F1 Kokegrop Mål: 0,85 meter NNV-SSØ, 0,75 meter VSV-ØNØ, 0,05-0,1 meter dyp Klart markert, noe uklart avgrenset ovalrund bunn av kokegrop. Tydelig kullrand, særlig i nord og sørvest. Inneholder mye skjørbrent stein, 5-15 cm i D., noe av steinen er rødbrent. I profil klart markert, med flat bunn, men kun en tynn linse står igjen av gropa. 8 liter skjørbrent stein. Kullprøve ble tatt ut nord i strukturen. 26

28 Foto 10: Kokegropa i plan. Sett mot VSV. Foto 11: Kokegropa i profil. Sett mot VSV. 27

29 28

30 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Bildet viser det bratte terrenget. På nedsiden skimtes gården Bjørnholt. Sett mot vest. Side 9 Foto 2: Bildet viser partiet med dyrka mark. Til høyre ligger Varingskollen. Sett mot sørvest. Side 10 Foto 3: Sjakting langs Gamleveien. Sett mot nord nordvest. Side 13 Foto 4: Bildet viser søndre vegg i gruva, med tydelige bruddspor. Sett mot sør. Side 16 Foto 5: Gruva, sett mot nord. Side 18 Foto 6: Bildet viser rydningsrøysa. Sett mot øst. Side 20 Foto 7: Lokaliteten R Kokegropa ligger under den gule matta. Sett mot sørøst. Side 22 Foto 8: Kokegropa i plan. Sett mot NV. Side 23 Foto 9: Kokegropa i profil. Sett mot NV. Side 23 Foto 10: Kokegropa i plan. Sett mot VSV. Side 27 Foto 11: Kokegropa i profil. Sett mot VSV. Side 27 Kartliste Kart 1: Kartutsnittet viser Hakadal med Bjørnholtlia i øst og Hakadals jernverk ved Hakadalselva i vest. Tegnet av Peter Ascanius Schult, ca Side 5 Kart 2: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner markert i rødt, og planområdet avmerket med sort stiplet linje. Side 6 Kart 3: Detaljkart med planområdet avmerket med stiplet sort linje, sjakter i hel sort linje og funn markert i rødt (fredet) og blått (nyere tid). Side 7 Kart 4: Detaljkart over planområdet i sørvest, med sjaktene avmerket med hel sort linje, planområdet med stiplet sort linje, og funn markert i rødt. Side 8 Kart 5: Kartet viser gruvelokaliteten R Side 15 Kart 6: Kartet viser gruvelokaliteten R Side 17 Kart 7: Kartet viser rydningsrøyslokaliteten R Side 19 Kart 6: Kartet viser kokegroplokalitetene R Side 21 Kart 6: Kartet viser kokegroplokalitetene R Side 25 29

31 Litteraturliste Gustavsen, Lars 2005 Rapport Arkeologisk utgravning. Bosetningsspor. Mørk 52/1,3, Bjørnholt 54/1, Nittedal kommune, Akershus fylkeskommune. Kulturhistorisk museum, Oslo Harsson, Margit 2002 Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria. I Å kallast med sitt rette namn, redigert av Knut Sprauten, s Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo. Gustafson, Lil, Tom Heibreen og Jes Martens (red.) 2005 De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling, Kokegropseminaret 31.november Varia 58. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Universitetet i Oslo, Oslo. Hill, David 2002 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Aas gård golf, gbnr 52/1,3, 53/4, 54/1 i Nittedal kommune, Akershus fylke Akershus fylkeskommune. Jacobsen, Harald og Jørn Follum 2008 Kulturminner i Norge. Spor etter mennesker gjennom år. Tun forlag, Oslo. Rygh, Oluf 1898a Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Forord og indledning. Kristiania 1898b Gaardnavne i Akershus Amt; opplysninger samlede til brug ved matrikelens revision. Bind 2. Akershus Amt, Kristiania. Østmo, Einar og Lotte Hedeager 2005 Norsk arkeologisk leksikon. Pax forlag, Oslo. 30

32 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 31

33 Dateringer fra Beta Analytic inc 32

34 33 Bjørnholtlia

35 34

36 35 Bjørnholtlia

37 36

38 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 37

39 38

40 39 Bjørnholtlia

41 40

42 41 Bjørnholtlia

43 42

44 43 Bjørnholtlia

45 44

46 45 Bjørnholtlia

47 46