Registreringsrapport

Transkript

1 Snr.13/ september 2013 Registreringsrapport Trandum Ullensaker kommune Christine Haakstad og Linda Arnestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1 Trandum

3 Innhold Innhold... 2 Innledning... 4 Landskap og kulturmiljø... 5 Faste funn/ løsfunn... 9 Metode Funn Vedlegg

4 3 Trandum

5 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er boring av brønner og graving av infiltrasjonsgrøfter på gbnr. 190/1 Trandum i Ullensaker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Haakstad i perioden 28.juni- 6.juli Det ble registrert tre nyere tids kulturminner i form av kullmiler. Det ble gjennomført tre vedartsanalyser og tre radiologiske dateringer. Det ble benyttet 6,5 dagsverk i felt og 5 dagsverk til for- og etterarbeid. Til sammen 11,5 dagsverk. I forbindelse med registreringen ble det benyttet gravemaskin i 1,5 dagsverk. Maskinfører var Christoffer Slette fra Nordby Maskin AS. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering C14 Gbnr./navn R R R Kullfremstillingsanlegg Kullfremstillingsanlegg Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet 1 kullmile Etterreformatorisk Ikke fredet 1 kullmile Etterreformatorisk Ikke fredet 1 kullmile Etterreformatorisk Cal AD post 1950 (180 +/- 30 BP) Cal AD post 1950 (140 +/- 30 BP) Post /1 Trandum 190/1 Trandum 190/1 Trandum 4

6 Landskap og kulturmiljø Kart 1: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner, registrerte funn, infiltrasjonsgrøfter (sjaktede områder) samt punktene for brønnboring avmerket, i målestokk 1:

7 Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CR , CR / Trandum 1/Trandum Topografi, kvartærgeologi (jordsmonn) og vegetasjon Ullensaker kommune har et totalareal på 250,6 km² som i hovedsak fordeler seg på jordbruksareal, skogbruksareal og tettbebygde strøk. Jordbrukslandskapet er i stor grad preget av bølgende åser oppstykket av raviner og bekkefar. Gårdene ligger ofte markant plassert på høydedrag som er omgitt av intensivt dyrkede jorder, mens ravinene ofte er utlagt til beite eller ligger som løv- eller granskog. Undersøkelsesområdene ligger ca. 200 moh. i Trandumskogen like nordøst for Gardermoen. Trandumskogen består av vekselvis tett barskog og mer åpen blandingsskog. Den østre delen av Trandumskogen er noe mer kupert enn den vestre. Området er preget av et nettverk av brede stridsvognveier og smalere grusveier som strekker seg fra nord mot sør. I tillegg er det svært mange skyttergraver i Trandumskogen. Undergrunnen i området består av rødbrun sand med svært mye morenestein. Foto 1: En av de mange skyttergravene i Trandumskogen. Foto 2: Stridsvognvei i vestre del av Trandumskogen, sett mot sør. 6

8 Kulturmiljø Ullensaker kommune har som helhet en høy tetthet av kulturminner fra ulike tidsepoker. Det mest kjente er Raknehaugen ved Hovin. Raknehaugen er Nordens største gravhaug, over 15 meter høy og nær 100 meter i diameter. På Trandum ble det anlagt militær øvingsplass i Leiren ble modernisert og utvidet i 1950-årene. Da leiren ble nedlagt, blant annet på grunn av utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen, ble deler av den verneverdige bebyggelsen revet. 1 I dag har Trandumskogen status som nasjonalt minnesmerke. Minnelunden ligger i den søndre delen av Trandumskogen, like sør for en skytebane for stridsvogner bygd av tyskerne. Foto 3: Bildet viser minnelunden med minnesmerket over de henrettede nordmennene, russerne og britene. Foto tatt mot nordøst. Foto 4: Bildet viser skytebanen for stridsvogner som ble bygd av tyskerne under 2. verdenskrig. Foto tatt mot nord

9 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnebeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gården Trandum er første gang nevnt i Rødeboken, biskop Eysteins jordebok, fra omkring år Trandum er et sammensatt navn. Det første leddet kommer antagelig fra Transjøen som ligger nord for gården Trandum 2. Det siste leddet -heimr betyr bygd, grend eller bustad, og ble brukt på gårder som ble dyrket opp fra romertid og videre frem til vikingtid 3. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 190/ Trandum b.2, s Trandum. Udt. tra2nnómm. -- i Trænneime RB Trandum /4. Naar man sammenholder dette Navn og det følgende med Stedforholdene, bliver det utvivlsomt, at det Ord, som her er sms. med heimr, maa være et Elvenavn, hvis Stamme lader til at være Tranneller mulig Trand-. Gaarden ligger ved Sydenden af Transjøen, hvor den sender en Bæk ned til Hersjøen. Der er endel andre Gaardnavne, som maa henføres til samme Stamme, saaledes Trandeimr ovfr. S. 147 og Tranneimr ovfr. S. 242, Trandby i Lier (Trandabýr i MA.), Trandal i Hjørundfjord; muligt er det dog, at disse Navne ere at fordele paa to forskjellige Stammer, Trann- og Trand-. At adskille er et oftere forekommende Gaardnavn Trandum, Trandeim, Trondeim, der svarer til gammelt Þróndeimr, Þrándeimr, se f. Ex. Eidsvold GN Rygh Harsson

10 Faste funn/ løsfunn Det er tidligere registrert en rekke automatisk fredete kulturminner innenfor en radius av ca. 2,3 km fra undersøkelsesområdet. Flesteparten av kulturminnene ligger i Nannestad kommune langs ved RV176, vest for planen. Det dreier seg hovedsakelig om kulturminner datert til jernalder, i form av gravhauger og bosetnings- og aktivitetsspor som kokegroper, stolpehull og nedgravninger. Det er også registrert automatisk fredete kulturminner i Ullensaker kommune øst/nordøst og sørøst for planen, i form av en gravhaug og en bautastein datert til jernalder, samt et kullfremstillingsanlegg med kullgroper og kullmiler med både før- og etterreformatoriske dateringer. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravminne med en Jernalder 188 Melby Ca. 500 m ØNØ gravhaug Ullensaker k Gravminne med en Jernalder 190 Trandum Ca. 850 m SØ bautastein Ullensaker k Kullfremstillingsanlegg med ca kullgroper Jernaldermiddelalder 170/1 Nannestad k. Ca m V Bosetnings- og aktivitetsområde med to nedgravninger (mulige kokegroper) Kokegroplokalitet med fem kokegroper og to nedgravninger Førreformatorisk 29 Rød øvre Nannestad k. Jernalder 161 Krabberudseter Nannestad k. Ca m VNV Ca m VNV 9

11 Metode I forbindelse med graving av infiltrasjonsgrøfter ble det gjennomført overvåking i form av maskinell sjakting i 10 områder. Metoden innebærer at matjordlaget fjernes ved hjelp gravemaskin slik at undergrunnen kommer tydelig frem og eventuelle strukturer avdekkes. Strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Eksempler på slike strukturer er kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor og gravanlegg. Det ble ikke påvist kulturminner under sjaktingen. Områdene rundt den planlagte plasseringen av brønner og infiltrasjonsgrøfter ble dessuten undersøkt ved hjelp av overflateregistrering. Ved overflateregistrering befares området etter kulturminner som er synlige over bakken. Eksempler på slike kulturminner er gravhauger, kullgroper, kullmiler, tjæremiler, ødeåkre, røyser, tufter og veifar. Kulturminnene avtegner seg som fordypninger, forhøyninger eller steinansamlinger i marka. Det ble registrert tre nyere tids kulturminner i form av kullmiler. Kullmilene ble undersøkt ved hjelp av prøvestikk. Metoden innebærer at det med spade graves mindre prøveruter på ca. 40 x 40 cm ned til berget eller den sterile undergrunnen, slik at eventuelle kulturlag kommer til syne i prøvestikkets profil. I alle prøvestikkene ble det påvist relativt tykke, kompakte og homogene kullag. Foto 5: Bildet viser et område avdekket med gravemaskin like vest for kullmilen R

12 Kart 2: Kartutsnitt med brønnpunktene, infiltrasjonsgrøftene (sjaktede områder) samt registrerte funn avmerket, i målestokk 1:

13 Funn Det ble registrert tre nyere tids kulturminner i form av kullmiler (R145122, R145123, R145124). Kullmilene ligger i den vestre delen av Trandumskogen, i området vest for minnelunden og stridsvognskytebanen. Her er terrenget relativt flatt og bevokst med blandingsskog. De tre kullmilene ligger relativt nær hverandre: R ligger lengst fra de to andre, ca. 230 meter mot nordnordøst, mens R ligger ca. 100 meter vest-nordvest for R R R R Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R K ±30BP R K ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date 12

14 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 190/1 Trandum Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R K ±30BP 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen ligger i blandingsskog inntil en gammel og overgrodd vei i vest, og ca. 40 meter øst for stridsvognveien. Den ble datert til perioden Cal AD 1650-post 1950 (180 +/- 30 BP). Kullmilen består av en tilnærmet rund flate, ca. 15 meter i diameter, med lite vegetasjon. Flaten er bevokst med enkelte større løvtrær samt noen mindre gran- og løvtrær, og underveksten består av gress, blåbærlyng, røsslyng og skogblomster. Flaten utgjør en svak forhøyning i terrenget med tykkere jordlag en de tilgrensende områdene. Den er klart avgrenset av en ca. 3 meter bred og ca. 0,5 meter dyp grøft mot den overgrodde veien i vest. I nord og nordøst er kullmilen avgrenset av en slak skråning som gradvis flater ut mot øst, slik at kullmilen går i ett med terrenget og er uklart avgrenset i øst og sør. I den sørvestre ytterkanten ligger det en ca. 3 meter bred og 1 meter dyp grop. Det ble satt ett prøvestikk (PS1) nærmest midt på flaten, ca. 40 x 40 cm og 40 cm dypt. Profilen viste et ca. 21 cm tykt lag med mørkbrun, homogen og svært kullblandet sand med store kullbiter like under torvlaget. Foto 6: Profil av prøvestikk PS1 med ca. 21 cm tykt kullag. 13

15 Foto 7: R Kullmileflate sett mot vest. Jordbor med markeringsbånd viser hvor prøvestikket PS1 ble satt. Båndet som kan skimtes innimellom trærne i bakgrunnen markerer infiltrasjonsgrøften. Foto 8: Grop i den sørvestre ytterkanten av kullmilen R Foto tatt mot øst. 14

16 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 190/1 Trandum Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R K ±30BP 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD 2000CalAD Calibrated date Kullmilen ligger i blandingsskog ca. 10 meter vest for et veikryss der stridsvognveien møter flere mindre veier. Den ble datert til perioden Cal AD 1670-post 1950 (140 +/- 30 BP). Kullmilen består av en tilnærmet rund forhøyning i terrenget, ca. 14 meter i diameter, med tykkere jordlag enn de tilgrensende områdene. Den er flat på toppen, og med unntak av et par åpne områder er den bevokst med en del kratt og unge bar- og løvtrær. Underveksten består av gress, mose, blåbærlyng og skogblomster. Det ligger to tilnærmet runde og relativt dype groper på selve flaten; én grop i nordøst (diameter ca. 2,5 meter, dybde ca. 0,6 meter) og én i vest (diameter ca. 2 meter, dybde ca. 0,7 meter). Avstanden mellom de to gropene er ca. 7 meter. I tillegg ligger det tre groper utenfor kullmilens avgrensning i nordvest (diameter ca. 4 meter, dybde ca. 0,8 meter), sørøst (diameter ca. 2 meter, dybde ca. 4 meter) og nordøst (diameter ca. 3,5 meter, dybde ca. 0,7 meter). Kullmilen er også avgrenset av en grøft i nord og sør (ca. 3 meter bred, 0,5 meter dyp) og en skråning i vest og sørvest. I øst-sørøst går kullmilen mer i ett med terrenget og er dermed mer uklart avgrenset her. Det ble satt ett prøvestikk (PS2) nærmest midt på flaten, ca. 30 x 30 cm og 50 cm dypt. Profilen viste et ca. 25 cm tykt kompakt lag med mørkbrun, svært kullblandet sand med store kullbiter like under torvlaget. Foto 9: Prøvestikket PS2 med ca. 25 cm tykt kullag. Foto tatt mot sør. 15

17 Foto 10: R Kullmileflate sett mot vest. Jordbor med markeringsbånd midt i bildet viser hvor prøvestikket PS2 ble satt. 16

18 R Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på gbnr. 190/1 Trandum Kullmilen ligger i relativt åpent terreng, stedvis bevokst med blandingsskog, ca. 15 meter øst for en mindre vei. Den ble datert til perioden post 1950 (se vedlegg fra Beta Analytic inc.). Kullmilen består av en tilnærmet rund forhøyning i terrenget, ca. 15 meter i diameter, med tykkere jordlag enn de omkringliggende områdene. Den er relativt flat på toppen og har lite vegetasjon, med unntak av fire store grantrær og enkelte små løvtrær. Underveksten består av mose, gress, og skogblomster. Vest på flaten er det en rotvelt hvor kullaget er tydelig under torven, og det ligger store kullbiter på bakken under roten der torven er dratt av. Kullmilen er tydelig avgrenset av en skråning i sør, vest og til dels i nord, mens avgrensningen er utydelig i øst, der kullmilen går mer i ett med terrenget. Den skiller seg fra de to andre kullmilene ved at det ikke ligger groper i ytterkant. Det ble satt to prøvestikk (PS3 og PS4) på flaten. PS3 ble satt relativt sentralt på flaten, ca. 30 x 30 cm og 55 cm dypt. Profilen viste et ca. 40 cm tykt lag med homogen, mørkebrun sand iblandet store kullbiter under torven. PS4 ble satt vest på flaten, ca. 40 x 40 cm og 40 cm dypt. Profilen viste et ca. 5 cm tykt torvlag over et ca. 15 cm tykt lag med brun sand med en del kullbiter. Under dette var et ca. 6 cm tykt kullag med kullbiter, deretter et ca. 4 cm tykt lag med lys brunbeige sand over et ca. 3 cm tykt lag med rød-oransje sand. Nederst lå et ca. 3 cm tykt kullag med kullbiter over en undergrunn av gul sand. Foto 11: R Kullmile sett mot nord. 17

19 Foto 12: Profil av prøvestikk PS3. Foto tatt mot øst. Foto 13: Profil av prøvestikk PS4. Foto tatt mot sør. 18

20 Vedlegg Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc. Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 19

21 Fotoliste Foto 1: En av de mange skyttergravene i Trandumskogen Foto 2: Stridsvognvei i vestre del av Trandumskogen, sett mot sør Foto 3: Bildet viser minnelunden med minnesmerket over de henrettede nordmennene, russerne og britene. Foto tatt mot nordøst Foto 4: Bildet viser skytebanen for stridsvogner som ble bygd av tyskerne under 2. verdenskrig. Foto tatt mot nord Foto 5: Bildet viser et område avdekket med gravemaskin like vest for kullmilen R Foto 6: Profil av prøvestikk PS1 med ca. 21 cm tykt kullag Foto 7: R Kullmileflate sett mot vest. Jordbor med markeringsbånd viser hvor prøvestikket PS1 ble satt. Båndet som kan skimtes innimellom trærne i bakgrunnen markerer infiltrasjonsgrøften Foto 8: Grop i den sørvestre ytterkanten av kullmilen R Foto tatt mot øst Foto 9: Prøvestikket PS2 med ca. 25 cm tykt kullag. Foto tatt mot sør Foto 10: R Kullmileflate sett mot vest. Jordbor med markeringsbånd midt i bildet viser hvor prøvestikket PS2 ble satt Foto 11: R Kullmile sett mot nord Foto 12: Profil av prøvestikk PS3. Foto tatt mot sør Foto 13: Profil av prøvestikk PS4. Foto tatt mot øst Kartliste Kart 1: Oversiktskart med tidligere registrerte kulturminner, registrerte funn, infiltrasjonsgrøfter (sjaktede områder) samt punktene for brønnboring avmerket, i målestokk 1: Kart 2: Kartutsnitt med brønnpunktene, infiltrasjonsgrøftene (sjaktede områder) samt registrerte funn avmerket, i målestokk 1:

22 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 21

23 Dateringer fra Beta Analytic inc. *K145122=R K145123=R

24 *K145124=R

25 24

26 25 Trandum

27 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 26

28 27 Trandum

29 28

30 29 Trandum

31 30

32 31 Trandum