Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr.11/ nov Registreringsrapport Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Sørum kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1

3 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Innledning... 4 Funnoversikt... 4 Berørte gårder... 4 Landskap og kulturmiljø... 6 Topografi og vegetasjon... 7 Steds- og Gårdsnavn... 8 Utdrag fra Rygh Norske Gaardsnavne... 8 Kulturminner i nærområdet... 8 Funntype... 8 Datering... 8 Gårdsnr./-navn... 8 Metode Funn Tidslinje over de registrerte fangstgropene Fangstanlegg for elg R Fangstanlegg, 99/2 Armoen F1. Fangstgrop F2. Fangstgrop F3. Fangstgrop R Fangstgrop 99/2 Armoen F1. Fangstgrop Vedlegg: Funnliste Fotoliste Kartliste Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg Dateringer fra Beta Analytic inc Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

4 3

5 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner, er regulering av Armoen massetak gbnr 99/1, 99/2 og 99/66, Sørum kommune, for tilretteleggelse for massetak som også innbefatter støyvoll med transport av masser og snødeponi. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovsparagraf 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml par 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden 3/8-8/8 Det ble registrert 4 automatisk fredete kulturminner. Det ble gjennomført 2 radiologiske dateringer og 3 treartsanalyser. Det ble benyttet 7 dagsverk i felt og 5 dagsverk til for- og etterarbeid. Det gjøres oppmerksom på at ID-nr R og R er automatisk fredet.. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Beskrivelse Datering C14 Gbnr./navn R Fangstanlegg 3 fangstgroper F1 vikingtid F2 middelalder/ nyrer tid /-30 BP 320 +/-30 BP 99/2 Armoen R Fangstanlegg 1 fangstgrop 99/2 Armoen *BP (before present) 1950 etter vår tidsregning. Berørte gårder ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CT Armoen 1, 2 og 6 Foto 1: Oversiktsbilde over Armoen massetak og deler av planområdet, sett mot nordvest. 4

6 Kart 1: Oversiktskart over planområdet med de registrerte fangstgropene. Øk-kart: CT

7 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Landskap og kulturmiljø Kart 2: Kartet viser oversikt over terrenget med høydene i øst og det mer flatere terrenget i vest hvor fangstgropene er. 6

8 Topografi og vegetasjon Planområdet ligger i Sørum kommune i Akershus, ca. ca 10 km østover langs FV 171 fra Sørumsand sentrum. Området er på ca. 370 daa. Planområdet ligger inne i kommuneplanen for Sørum kommune som masseuttak under områder for råstoffutvinning. Armoen massetak grenser mot Fylkesveg 171 og Husmovegen i vest, og landbruksområder i sør, øst og nord. To boligeiendommer vest for FV 171 ligger også innenfor planområdets avgrensning. Terrenget innenfor plangrensen, omkring Armoen massetak, består i vest og nord av større skogsbevokste flater (ca.175 moh) med hovedsakelig gran og furu, men også en del yngre løvtrær, og med enkelte større og mindre åpninger med gress, busker og skogsbærvegetasjon. I Øst og delvis nordøst er terrenget mer ulent og stiger til en høyde (225 moh) på østsiden av massetaket. Dette området er svært kuppert med berg i dagen, myrer og skog, hovedsakelig gran og furu, men også her noe yngre løvtrær. Foto 2: Bilder viser terreng fra området vest for massetaket og øst for FV171. Foto 3: Bildet viser terreng øst og nordøst for Armoen massetak. 7

9 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Steds- og Gårdsnavn Gårdsnavn kan være en nyttig kilde til kunnskap om en gårds alder. Enkelte gårdsnavn kan knyttes til bestemte tidsepoker, og kan på den måten bidra til å tidfeste når gården opprinnelig ble ryddet. I valg av stedsnavn er det flere forhold som spiller inn. Gårdsnavnet kan fortelle om gårdens virke eller belyse karakteristiske trekk ved et område, som i dag kan være endret eller gått tapt. I årene ble det nasjonale standardverket Norske Gaardsnavne gitt ut. Dette verket var utarbeidet av Oluf Rygh, som sammen med Johan Fritzner og Sophus Bugge i 1878 fikk i oppdrag å revidere navnene i matrikkelen. De gikk til de eldste skriftlige kildene, som jordebøker og brev fra Diplomatarium Norvegicum, for å komme nærmest mulig de opprinnelige navnene. De så også på muntlig uttale fordi uttalen lå nærmere den opprinnelige skrivemåten. Utdrag fra dette verket for den berørte gården er gjengitt nedenfor. En ny gjennomgang av navnene, og deres relative tidfesting, ble foretatt av Margit Harsson i 2002 (Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria). Den sistnevnte benyttes også som dateringsgrunnlag. Utdrag fra Rygh Norske Gaardsnavne 53. Armoen. Udt. a2rmó'n. -- Armo /4. Aremoe Armo Armoen *Aramór?, af Mandsnavnet Are (Ari), der var almindeligt i Norge og paa Island i MA., men nu vel kun kjendes fra den østre Del af Kristiansand Stift. Ut fra selve gårdsnavnet er det ikke kjent når denne type gård er ryddet, den kan være ryddet i både jernalder og middelalder. Gården er første gang nevnt i Kulturminner i nærområdet R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./- navn Avstand til planen Brønnvannpost uavklart 98/Ånnerud Ca. 600 meter 2920 Gravrøys bronsealder/jernalder 98/Ånnerud Ca. 700 meter Gravhaug jernalder 100/Hogset Ca. 800 meter Gravrøys jernalder 98/Ånnerud Ca meter Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner i nærområdet omkring planområde, i tillegg til et kulturminne med uavklart vernestatus. R42317, er en registrert brønn-vannpost med uavklart vernestatus. Den ligger ca. 700 meter sør, langs FV171, fra plangrensen. Denne er beskrevet som en rektangulær nedskjæring i jorda med voll i vest. I søkket er det vann og noen forråtnede trekonstruksjoner. R2920 er en gravrøys (Aurskog varde), som er orientert ca. 700 meter sørøst for plangrensen på en høy knaus. Denne gravrøysen er datert til bronsealder/ jernalder. Ca meter sør-sørøst for plangrensen og ca. 500 meter øst-sørøst for R42317 er det registrert en annen gravrøys, R Denne 8

10 er datert til jernalder. Det er også registrert en gravhaug, R42310, ca. 800 meter vest-nordvest for planområdet. Kart 3: Kartet viser planområdet med registrerte lokaliteter og de nærmeste registrerte kulturminnene i nærområdet. 9

11 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Metode Planområdet ble undersøkt ved hjelp av overflateregistrering, dvs. visuell synfaring etter kulturminner som er synlig i overflaten. Den gjennomføres ved at en søker gjennom terrenget for å finne utmarksminner som kullmiler, kullgroper, fangstgroper, røyser, tufter, gamle veifar eller kleberbrudd fra forhistorisk tid. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger og forhøyninger i marka, eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktivitet som har vært i området. Fangstgropene ble undersøkt ved hjelp av prøvestikk i bunnen av gropene. Metoden innebærer at det graves mindre prøveruter på 40 x 40 cm ned til berget eller steril undergrunn. Eventuelle kulturlag vil komme til syne i prøvestikkets profil. Funn Det ble funnet 4 fangstgroper i sørvest i planområdet, øst for FV 171 og vest for Armoen massetak. Det ble tatt kullprøve av to av fangstgropene, som ble sendt til Beta Analytic Inc. for datering. Resultatene fra C-14 dateringene viser at fangstgrop F1 fra R er fra vikingtid og F2 fra R er fra senmiddelalder/ overgang til nyere tid. ID.nr Funntype Datering Gårdsnr./navn R Fangstgrop F1 Vikingtid 99/2 Armoen R Fangstgrop F2 Middelalder/nyere tid 99/2 Armoen R Fangstgrop F3-99/2 Armoen R Fangstgrop F1-99/2 Armoen Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 1080±30BP R F2 320±30BP 500CalAD 1000CalAD 1500CalAD 2000CalAD Calibrated date Tidslinje over de registrerte fangstgropene R F1 --- R F

12 Som nevnt innledningsvis, om tidligere registrerte fornminner i nærområdet, er det registrert en brønn-vannpost, ca. 600 meter sør for F4, langs Fv171. Ut fra beskrivelsen, kan dette godt ha vært en fangstgrop. Den er beskrevet som; rektangulær nedskjæring i jorda med voll i V. V for vollen finnes en annen forsenkning, noe større men grunn. I det Østligste søkk er det vann og noen forråtnede trekontruksjoner. Sannsynlig en gammel brønn. Mål på den Østligste nedskjæringen l 6m, br. 4m, dybde 1,5m. Det ble gjort en befaring, men den var ikke mulig å gjenfinne. Fangstgroper tegner seg som store fordypninger i terrenget, med en antydning til voll rundt. En forutsetning for elgfangst i fangstanlegg er et regelmessig elgtrekk. Fra lokale kilder er det stor elgtetthet området med lokal elgestamme. Det er vanskelig å antyde i hvilken retning eventuelle elgtrekk vil gå, men ut fra terrenget kan man tenke seg en nord-sør, sør-nord retning. Området med fangstgropene ligger på ca. 175 moh. Terrenget østover er ulent og stiger til 225 moh., som er det høyeste punktet rett øst for massetaket. I sør-sørøst for planområdet ligger Sameieåsen med en høyde på 285 moh. Det vil si at terrenget med fangstgropene ligger på en flate med et høyereliggende terreng i øst, mens det i vest er et flatere jordbrukslandskap. Foto 4: Bilder er tatt fra sørlige kant av massetaket, mot nordøst. 11

13 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Fangstanlegg for elg Fangstgroper er en jaktmetode brukt gjennom flere tusen år. Man har utnyttet at elgen følger faste trekkruter, og gravd en eller oftest flere groper på lange rekker på tvers av trekkveiene. Ofte er fangstanleggene lagt til områder hvor naturformasjoner som trange dalfører og raviner, bratte skråninger eller stup har tvunget elgen til å følge en fast rute. Telling av spor i områder med fangstgroper har vist at denne typen anlegg må ha vært en svært effektiv fangstmetode knyttet til årlige elgtrekk. Fangstgropene er i dag vanligvis godt synlige i terrenget som 4-5 m store i diameter og 1-1,5 m dype groper. De kan være runde, ovale eller firkantede på overflaten, mens bunnen kan være rund, flat, spiss eller rektangulær. Ofte er det lave voller langs kantene. På Østlandet kan man grovt skille mellom to typer fangstgroper for elg. Den ene typen hadde lokk over gropa med en åpning hvor elgen kunne falle ned. Disse fremstår i dag som bolleformede groper. Den andre typen hadde en rektangulær tømret kasse i bunnen og traktformede sidekanten, hvor elgen ikke klarer å sparke seg opp. Disse vises i dag som traktformede med rektangulær bunn. Trolig har man laget sperregjerder mellom gropene, evt. ved å felle trær og la dem bli liggende. I fjellet kjenner man til at man hengte remser og rangler som laget lyd på staur mellom gropene for å skremme reinen fra å krysse gjerdene, og det kan tenkes samme metode også er brukt mot elgen (Gustafson 2001; Jacobsen og 1997; Rønne 2003). Figur 1 Fangstgrop med kassekonstruksjon og sperregjerder (Jacobsen og Follum 1997:182) Tradisjonen med fangst av elg i groper går langt tilbake, og den foreløpig eldste dateringen fra en fangstgrop for elg går tilbake til 3700 f. kr. Fangstgropene har imidlertid blitt benyttet helt opp i nyere tid, og på Lesja i Gudbrandsdalen har man datert en fangstgrop til 1690 e. Kr. Undersøkelser av fangstanlegg på Rødsmoen har vist at de har vært i bruk i mer enn 2000 år, De eldste fasene kan dateres til eldre bronsealder (1800 f.kr) og senere gjennom hele eldre jernalder (500f-Kr-550 e.kr.). Andre undersøkelser (Dokkfløy) viser bruk i førromersk jernalder ( f.kr) og fra vikingtid inn i nyere tid ( e.kr) (Rønne 2003:36). De fleste daterte fangstgroper ser ut til å være bygd mellom Kr.f. og Svartedauen i

14 R Fangstanlegg, 99/2 Armoen Fangstgropene ligger på en flate i sørvestre del av planområdet, øst for FV171 og vest for Armoen massetak. Terrenget skråner svakt mot vest, men fremstår som relativt flatt. Fangstgropene ligger samlet innenfor en radius på ca. 70 meter. F1 ligger inne i skogen, ved en delvis åpen flate og lengst nord av fangstgropene. F2 og F3 ligger i en strømmasttrasé. F2 ligger ca. 40 meter sørøst for F3 og ca. 70 meter sør-sørøst for F1, mens F3 ligger ca. 40 meter sørvest for F1. Kart 4: Kartet viser lokalitet R med 3 fangstgroper. 13

15 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 F1. Fangstgrop Fangstgropen er tilnærmet sirkulær i form, med voll i vestre og sørlige del. De ytre målene på fangstgropen er 6 meter i øst-vest retning og 470 cm fra midten på voll i vest og ytterkant i øst. Den er 420 cm fra innsiden av voll i nordvestsørøst retning. Gropen skråner ned til bunnen, som en trakt. Bunnen er rektangulær og flat og 150 x 100 cm stor. Det kan se ut som det har vært en rektangulær nedgravning i bunn. Gropen er ca. 100 cm dyp. Det er lite vegetasjon i bunnen av gropen, bortsett fra gress, mose og blåbærlyng. Ellers er gropen bevokst av nyere gran i den vestre og nordre del, mens den i sør og øst er bevokst av blåbærlyng og gress. Et større furutre står i sørvestlig kant. Foto 5: Bildet viser F1, med Christine Haakstad i senter av gropen. Bildet er tatt mot vest Foto 6: Bildet viser F1, sett mot nordvest. Det ble gravd et prøvestikk på 40 x 40 cm i bunnen av gropen. Vestre profil har et tynt torvlag, så ca. 25 cm med mørkebrun masse, litt spettet, så ca. 20 cm lysebrun undergrunn. Småstein i bunn. Østre profilkant har ca. 30 cm med mørkebrun masse. I overgangen fra denne mørkebrune massen og den lysebrune undergrunnen er det kullflekker/ kullstripe. Det ble tatt en kullprøve av den øvre delen av massen og en kullprøve i kullaget ca. 30 cm ned i prøvestikket. 14

16 Foto 7: Oversikt over terrenget rund F1. Fangstgropen ligger bak furutreet i senter av bildet. F2. Fangstgrop Fangstgropen ligger sør for fangstgrop F1 og ligger i et åpent landskap under en høymastledning, og er bedekt av gress og småbusker. Den er ikke så tydelig i form som F1, men fremstår som en sirkulær nedsenkning i landskapet og har antydning til voll i vestre halvdel. Gropen skråner ned til bunnen, som er flat og rektangulær, kan ha vært en nedgravning i bunn. Fangstgropen har, i nordvestlig-sørøstlig retning, ytre mål på 470 cm, 350 cm mellom toppunkt på voll og 230 cm mellom innsidene av vollene. I motsatt retning er det ytre målet 520 cm og 290 cm mellom innsiden av vollen. Også denne gropen har en flat rektangulær bunn på 130 cm i øst-vest retning og 70 cm i nord-sør retning. Gropen er ca. 60 cm dyp. Foto 8: Bildet viser F2, sett mot nord. Det ble gravd et prøvestikk på 40 x 40 cm i bunnen av fangstgropen. Nordvestre profilkant har et tynt torvlag før et ca. 10 cm dypt mørkt humusholdig masse, til dels kullholdig, før et ca. 3 cm bredt kullag som blir etterfulgt av lysebrun undergrunn. I den sørøstre profilkanten er den mørke humusholdlige massen dypere, ca. 30 cm dypt. Kullprøve ble tatt i kullstripen i nordvestre profil. 15

17 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 F3. Fangstgrop Fangstgropen er orientert nordvest for F2, i samme åpne landskap under en strømmastledning. Fangstgropen er gressbekledd og er delvis dekt av bringebærbusker og har et par unge grantrær i nordøst. Gropen er tilnærmet sirkulær og har antydning til voll rundt hele gropen, bortsett fra i nordøst-øst. Gropen er relativt dyp i forhold til de andre gropene i området, og skråner bratt ned til bunn. Fangstgropen er spiss i bunn. Gropen har en diameter på 350 cm fra ytre kant og 270 cm mellom toppunktene på vollene. Den har indre mål 140 cm i nordvest. sørøst retning og 120 cm i nordøst-sørvest retning. Bunnen er ca. 40 x 40 cm. Gropen er 90 cm dyp mot voll i sørøst og 80 cm dyp mot voll i nordvest. Foto 9: Bildet viser F3, sett mot sør. Foto 10: Oversikt over området med F2 og F3, sett mot sørøst. F3 i forgrunnen og F2 bak, til venstre for høyspentmast. 16

18 R Fangstgrop 99/2 Armoen Fangstgropen er orientert sørvest for fangstgropene på lokalitet R Den ligger tett inntil Fv Kart 5: Kartet viser lokalitet R med fangstgrop. 17

19 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 F1. Fangstgrop Fangstgropene er tilnærmet sirkulær i form, med antydning til voll i nordre og østre kant. Fangstgropen har, ytre mål på ca. 280 og 270 cm. Den har indre mål på ca. 140 x 130 cm og er ca. 70 cm dyp. Kantene skråner ned til bunnen som er flat med en udefinerbar form, i forhold til de andre fangstgropene. Fangstgropen er tett bevokst av nyere løvtrær og nyere gran, mens den østre del er mer åpent og gress bekledd. Bunnen på gropen er uten vegetasjon, men med mye greinrester og rusk og rask. Foto 11: Bildet viser F4, sett mot vest. Det ble gravd et prøvestikk på 40 x 40 cm i bunnen av fangstgropen. Profilen i prøvestikket har et tynt torvlag, etterfulgt av mørkebrun sandholdlig masse og et lysebrun undergrunn. Det var en del steiner i bunn ca. 30 cm ned i prøvestikket. 18

20 Vedlegg: Funnliste Struktur Beskrivelse Kommentar Prøve F1 Fangstgrop KP1, KP2 F2 Fangstgrop KP3 F3 Fangstgrop ingen kullprøve F4 Fangstgrop ingen kullprøve Fotoliste Foto 1: Oversiktsbilde over Armoen massetak og deler av planområdet, sett mot nordvest Foto 2: Bilder viser terreng fra området vest for massetaket og øst for FV Foto 3: Bildet viser terreng øst og nordøst for Armoen massetak Foto 4: Bilder er tatt fra sørlige kant av massetaket, mot nordøst Foto 5: Bildet viser F1, med Christine Haakstad i senter av gropen. Bildet er tatt mot vest Foto 6: Bildet viser F1, sett mot nordvest Foto 7: Oversikt over terrenget rund F1. Fangstgropen ligger bak furutreet i senter av bildet Foto 8: Bildet viser F2, sett mot nord Foto 9: Bildet viser F3, sett mot sør Foto 10: Oversikt over området med F2 og F3, sett mot sørøst. F3 i forgrunnen og F2 bak, til venstre for høyspentmast Foto 11: Bildet viser F4, sett mot vest Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdet med de registrerte fangstgropene. Øk-kart: CT Kart 2: Kartet viser oversikt over terrenget med høydene i øst og det mer flatere terrenget i vest hvor fangstgropene er Kart 3: Kartet viser planområdet med registrerte lokaliteter og de nærmeste registrerte kulturminnene i nærområdet Kart 4: Kartet viser lokalitet R med 3 fangstgroper Kart 5: Kartet viser lokalitet R med fangstgrop

21 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Vedartsbestemmelse fra Helge Høeg 20

22 Dateringer fra Beta Analytic inc 21

23 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 22

24 23

25 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Fangstlokalitet - Armoen massetak Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Fangstlokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CT Kommune: Sørum Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Armoen Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER Gnr: 99 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: RENSBORG Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Kristin Fjærestad Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport for Armoen massetak, Sørum kommune, Akershus fylkeskommune ved Kristin Fjærestad Beskrivelse: 3 fangstgroper innenfor en radius på 70 meter. Gropene fremstår som store fordypninger i terrenget med voll rundt. Terrengbeskrivelse: 24

26 Terrenget består av større skogsbevokste flater med hovedsakelig gran og furu, men også en del yngre løvtrær, og med enkelte større og mindre åpninger med gress, busker og skogsbærvegetasjon. Terrenget skråner svakt mot vest, men fremstår som relativt flatt. Orientering: Ca. 60 m sørøst for Husmovegen og ca 80 m øst for Rv. 171 og vest for Armoen massetak. Tilhørende enkeltminner 1 Fangstgrop AUT 2 Fangstgrop AUT 3 Fangstgrop AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Fangstgrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Fangstgrop Opprinnelig funksjon: Jakt, fangst Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Sørum Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER Gnr: 99 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: 25

27 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: F1.Fangstgropen er tilnærmet sirkulær i form, med voll i vestre og sørlige del. De ytre målene på fangstgropen er 6 meter i øst-vest retning og 479 cm. fra midt på voll i vest og ytterkant i øst. Den er 420 cm. fra innsiden av voll i nordvest-sørøst retning. Gropen skråner ned til bunnen, som en trakt. Bunnen er rektangulær og flat og 150 x 100 cm. stor. Det kan se ut som det har vært en rektangulær nedgravning i bunn. Gropen er ca. 100 cm. dyp. Det er lite vegetasjon i bunnen av gropen, bortsett fra gress, mose og blåbærlyng. Ellers er gropen bevokst av nyere gran i den vestre og nordre del, mens den i sør og øst er bevokst av blåbærlyng og gress. Et større furutre står i sørvestlig kant. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 //} Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Fangstgrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Fangstgrop Opprinnelig funksjon: Jakt, fangst Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Sørum Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER 26

28 Gnr: 99 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Fangstgropen ligger sør for fangstgrop F1 og ligger i et åpent landskap under en høymastledning, og er bedekt av gress og småbusker. Den er ikke så tydelig i form som F1, men fremstår som en sirkulær nedsenkning i landskapet og har antydning til voll i vestre halvdel. Gropen skråner ned til bunnen, som er flat og rektangulær, kan ha vært en nedgravning i bunn. Fangstgropen har, i nordvestlig-sørøstlig retning, ytre mål på 470 cm., 350 cm. mellom toppunkt på voll og 230 cm. mellom innsidene av vollene. I motsatt retning er det ytre målet 520 cm. og 290 cm. mellom innsiden av vollen. Også denne gropen har en flat rektangulær bunn på 130 cm. i øst-vest retning og 70 cm. i nord-sør retning. Gropen er ca. 60 cm. dyp. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 //} Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Fangstgrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Fangstgrop Opprinnelig funksjon: Jakt, fangst Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting 27

29 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Fylke: Kommune: Akershus Sørum Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER Gnr: 99 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Fangstgropen er orientert nordvest for F2, i samme åpne landskap under en strømmastledning. Fangstgropen er gressbekledd og er delvis dekt av bringebærbusker og har et par unge grantrær i nordøst. Gropen er tilnærmet sirkulær og har antydning til voll rundt hele gropen, bortsett fra i nordøst-øst. Gropen er relativt dyp i forhold til de andre gropene i området, og skråner bratt ned til bunn. Fangstgropen er spiss i bunn. Gropen har en diameter på 350 cm. fra ytre kant og 270 cm. mellom toppunktene på vollene. Den har indre mål 140 cm i nordvestsørøst retning og 120 cm. i nordøst-sørvest retning. Bunnen er ca. 40 x 40 cm. Gropen er 90 cm. dyp mot voll i sørøst og 80 cm. dyp mot voll i nordvest. Tilstand registrert den Tilstand: Årsak: Arealbruk: Registrert dato: Registrert av: Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 28

30 Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Paragraf: 4 Tinglystdato: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 //} Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Fangstlokalitet - Armoen massetak Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Fangstlokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CT Kommune: Sørum Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Armoen Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER Gnr: 99 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: RENSBORG Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Kristin Fjærestad Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger 29

31 Armoen massetak, Armoen gbnr 99/1, 99/2 og 99/66 Kilder (litteratur m.m.): Registreringsrapport for Armoen massetak, Sørum kommune, Akershus fylkeskommune av Kristin Fjærestad. Beskrivelse: Gropen fremstår som en skålformet fordypning i terrenget, ca. 150 meter sørøst for fangstgropene på lokalitet R Terrengbeskrivelse: Terrenget består av en større skogsbevokst flate, skråner svakt mot vest, men fremstår som relativt flatt, med hovedsakelig gran og furu, men også en del yngre løvtrær, enkelte større og mindre åpninger med gress, busker og skogsbærvegetasjon. Rv. 171 rett i vest og Armoen massetak i vest-nordvest. Orientering: Ca. 2 meter øst for Rv. 171, ca 230 meter nord for krysset Ånerudvegen-Rv. 171 og sørvest for Armoen massetak. Tilhørende enkeltminner 1 Fangstgrop AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Fangstgrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Fangstgrop Opprinnelig funksjon: Jakt, fangst Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Sørum Eiendomsopplysninger Kommune: Sørum Eiere: HOGSETH HARALD CASPER Gnr: 99 Festenr: 0 30

32 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Fangstgropen er orientert sørvest for fangstgropene R Den ligger tett inntil Fv Fangstgropene er tilnærmet sirkulær i form, med antydning til voll i nordre og østre kant. Fangstgropen har, ytre mål på ca. 280 og 270 cm. Den har indre mål på ca. 140 x 130 cm. og er ca. 70 cm. dyp. Kantene skråner ned til bunnen som er flat med en udefinerbar form, i forhold til de andre fangstgropene. Fangstgropen er tett bevokst av nyere løvtrær og nyere gran, mens den østre del er mer åpent og gress bekledd. Bunnen på gropen er uten vegetasjon, men med mye greinrester og rusk og rask. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 //} 31