Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne, R140350, og ett nyere tids kulturminner, K140278

Transkript

1 Vår ref.: 1999/11465 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med etablering av skiskytterstadion på Solli, Berg søndre, gbnr. 16/1 i Asker kommune, Akershus fylke til ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CK Berg søndre 8 Berg Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne, R140350, og ett nyere tids kulturminner, K Id-nr. Funntype Datering Gårdsbnr./ -navn R Aktivitetsområde som omfatter flere gravfelt og forhistoriske dyrkningsspor Jernalder/middelalder og nyere tid 16/8 Berg Søndre 95/5 Solli K Kullfremstillingsanlegg Nyere tid 16/8 Berg Søndre Ingrid Marie Finstad Akershus fylkeskommune

2 INNLEDNING... 1 OMRÅDEBESKRIVELSE... 3 METODE... 4 GÅRDSNAVNSHISTORIE... 4 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne... 4 FORNMINNER I NÆROMRÅDET... 5 FUNN... 5 R Aktivitetsspor fra jernalder, middelalder og nyere tid (som er berørt av østlig planalternativ) funnet på 16/8 Berg Søndre... 6 Strukturbeskrivelse... 9 K Kullfremstillingsanlegg og veifar fra nyere tid funnet på 16/8 Berg Søndre Strukturbeskrivelse Fotoliste Illustrasjonsliste Kullprøveliste Vedartsbestemmelse fra H. I. Høeg Koordinatliste REGISTRERINGSSKJEMA FRA ASKELADDEN RAPPORT FRA HØEG POLLEN RAPPORT FRA BETA ANALYTIC INC ii

3 Innledning I forbindelse med etablering av skiskytterstadion på Solli, Berg Søndre gbnr. 16/8, ble det foretatt kulturminneregistrering. Arbeidet ble utført av Hanna Hatrem, Linda Arnestad, Marianne Johannessen og Ingrid Marie Finstad fra Akershus fylkeskommune i perioden til , samt Det ble brukt 9 uker i felt og 11 dager til etterarbeid. I alt 11 uker. Tiltakshaver er Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Grunnet en stor mengde funn i et vestlig alternativ har tiltakshaver i ettertid ønsket å tadette av reguleringsplanen, etter at registreringen var gjennomført. Denne rapporten tar derfor kun for seg det østlige planalternativet, men tidsbruken i felt og i deler av etterarbeidet omfatter begge planområder. I østområdet ble det registrert en mulig gravhaug, 23 rydningsrøyser, en dyrkningsflate, tre åkerreiner og en rydningsstreng innenfor R I tillegg ble det registrert en kullmile, en milekoie, en rydningsrøys og et veifar innenfor K Kulturminnene innenfor det vestlige alternativet blir altså ikke fremstilt her, selv om de tilhører samme kulturminne, R Her ble det også funnet nyere tids kulturminner, registrert som K140322, K og K Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. I forbindelse med registreringen ble det fra østlig planområde sendt syv kullprøver til vedartsbestemmelse hos Høeg Pollen. De samme syv prøvene ble videre radiologisk datert av Beta Analytic Inc. 1

4 Illustrasjon 1: Kartet viser de to foreslåtte planområdene, R og de fire nyere tids kulturminnene. Funn fra en tidligere undersøkelse i forbindelse med skjøtsel er markert med grønt, funnene fra registreringen er markert med rødt. ØK-kart: CK

5 Områdebeskrivelse Sørlig halvdel av planområdet begynner nord for Solliveien, og følger et dalsøkk med bratte sider. Der planområdet blir bredere, flater terrenget noe ut. Vest for reguleringsgrensen er det i dag beite, mens resten av området består av blandingsskog, og da primært grantrær. I skråningen som begynner ved planens grense i vest, ligger det mange rydningsrøyser sammen med en del naturlig steinur. I øst stiger terrenget kraftig rett utenfor planens grense. Høyden over havet varierer fra 325 til ca 400 meter. Nedenfor ses et kart med oversikt over nordenden av det østlige planområdet. Illustrasjon 2: Kartet viser nordenden av det østlige alternativet. ØK- kart: CK

6 Foto 1: Foto av område nord for gården viser at man befinner seg på en høyde med utsikt til dalene nedenfor, fotografert mot sør. Metode Området ble befart og undersøkt for kulturminner som er synlige på overflaten. I skogen ble det gått manngard systematisk gjennom de to reguleringsområdene. Alle funn ble fotografert og dokumentert. Åkerreiner ble snittet og tatt kullprøver av. Det ble også gravd prøveruter inntil rydningsrøyser for å forsøke å datere disse. Kulturminneavgrensningen berører begge planalternativene, og i størst grad det vestlige alternativet. Når det gjelder det østlige alternativet, blir også alle kulturminner som befinner seg så lite som 10 meter fra plangrensen beskrevet i denne rapporten. Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, hvorvidt det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag kan være tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I forbindelse med oppdateringen av matrikkelen i 1887, ble det satt ned en kommisjon som skulle undersøke opphavet til gårdsnavnene. Resultatet fra undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne (under følger et utdrag fra dette verket). Berg søndre ble første gang nevnt i skriftlige kilder ca. 1400, da som kirkegods. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB Berg Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) /1, 1/1. Berg n., se Indl. S

7 Fornminner i nærområdet R er et svært rikt kulturminnelandskap som tidligere har vært registrert som mange små lokaliteter i form av dyrkningsspor, gravfelt og gravminner fra jernalder og middelalder. I 2009 foretok Akershus fylkeskommune en registrering gjennom et skjøtselsprosjekt. Denne registreringen samlet alle de små lokalitetene til et stort kulturminne, da man ikke kan se disse uavhengig av hverandre. Disse er foreløpig ikke lagt inn i Askeladden. Funn I østområdet ble det registrert en mulig gravhaug, 23 rydningsrøyser, en dyrkningsflate, tre åkerreiner og en rydningsstreng innenfor R I tillegg ble det registrert en kullmile, en milekoie, en rydningsrøys og et veifar innenfor K Rydningsrøysene befinner seg primært i øvre del av en skråning mot dalsøkket midt i planområdet, og har blitt ryddet fra jordene vest for reguleringsplanen. Det er i overgangen her man finner åkerreinene, og helt sørvest i den bredeste delen av planområdet ligger avslutningen av en forhistorisk dyrkningsflate. Det ble sendt inn syv kullprøver fra syv strukturer til Beta Analytic Inc. Det at flere av prøvene ikke har en førreformatorisk datering betyr ikke nødvendigvis at strukurene ikke kan være forhistoriske. For eksempel ligger rydningsrøys F2 på en dyrkningsflate (F1) med middelalderdatering. Den eldste dateringen er fra yngre jernalder (merovinger- og vikingtid), og de yngste strukturene ble datert til nyere tid, deriblant kullmilen innenfor K Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F ±40BP R F1 840±40BP R F5 570±40BP R F6 80±40BP K F1 80±40BP R F2 90±40BP R F3 100±40BP CalBC/CalAD 500CalAD 1000CalAD 1500CalAD 2000CalAD Calibrated date 5

8 Tidslinje f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R F11 Åkerrein R F1 Dyrkningsflate R F5 Åkerrein R F6 Åkerrein K F1 Kullmile R F2 Rydningsrøys R F3 Åkerrein R Aktivitetsspor fra jernalder, middelalder og nyere tid (som er berørt av østlig planalternativ) funnet på 16/8 Berg Søndre Type Antall Rydningsrøyser 24 Åkerreiner 4 Rydningsstreng 1 Dyrkningsflate 1 Kullprøver 8 Kulturminnene som berører østlig planalternativ starter med en konsentrasjon i sørvest bestående av en dyrkningsflate fra middelalder (F1), tre åkerreiner (F5, F6 og F11) (F11 datert til merovinger- og vikingtid), samt åtte rydningsrøyser (F2 til F4, F7 til F10 og F12). Det rimelig å anta at disse rydningsrøysene har samme alder som dyrknigsflata og åkerreina F11. F12 skiller seg noe ut med tanke på størrelse, og at den ligger i hellende terreng. Denne har trolig blitt brukt helt opp mot nyere tid. Fra og med rydningsrøys F17 og nordover, følger rydningsrøysene ganske tett og jevnt på hverandre med unntak av F29 (mulig gravhaug) lengst nord. De ligger enten ned mot skråningen (øst for beitet) eller i den, og er ikke lette å avgrense eller å tidfeste. Det er heller ingen gode dateringer fra noen av dem. 6

9 Illustrasjon 3: Kart med de sørligste funnene inntegnet, også K ØK-kart: CK

10 Illustrasjon 4: Kart med de nordligste funnene inntegnet. ØK-kart: CK

11 Strukturbeskrivelse F1 Dyrkningsflate Dyrkningsflaten befinner seg øst for beitet, og avgrenses av en bratt skråning ned mot et dalsøkk og bekk i øst. Den er ellers avgrenset av rydningsrøyser og åkerreiner, noe som kommer bedre frem på ill. 1, som også viser funnene fra skjøtselsregistreringen. Det ble gravd en prøverute fem meter øst for F2. Profilen øverst er et 18 cm dypt lag bestående av gråbrun, siltig sand med litt stein, og under dette lys rødbrun sand. Kullprøven ble tatt i bunnen av det øverste laget, og denne plasserte dyrkningsflaten i middelalder; 840 +/- 40 BP, kalibrert datering: 1050 til 1090, 1130 til 1140 og 1140 til 1260 e.kr. Foto 2: Prøverute gravd i dyrkningsflaten, fotografert mot vest. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F1 840±40BP 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD Calibrated date F2 Rydningsrøys Rydningsrøysa måler 3,3 x 3,7 meter og er 70 cm høy. Steinene er fra hodestore til cm i diameter, med unntak av en stor stein på 65 x 124 cm. Foto 3: R F2, rydningsrøys fotografert mot nordvest. 9

12 F3 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 1 x 1,2 meter i omkrets og stikker bare 5 cm opp fra grunnen. Består av potet til nevestore stein. Jordboret viste at det ligger flere steiner under torven. Den er litt utydelig markert på grunn av dette. Røysa ligger rett på nedsiden av åkerrein F6. Foto 4: R F3, rydningsrøys fotografert mot sørsørvest. F4 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 1,6 x 1,8 meter i omkrets og 10 cm høy. Består av potet til nevestore stein, er noe ødelagt av råtnede trerøtter. Den ligger ca. to meter nord for F3, og som F3, inntil og rett nedenfor åkerrein F6. Foto 5: R F3, rydningsrøys fotografert mot sørsørvest. F5 Åkerrein Åkerreina er 6 meter lang. Den ble snittet, og det viste seg å være 25 cm dyrket jord over undergrunnen. Dyrkningslaget besto av lys gråbrun, siltig sand, og undergrunnen var av lys rødbrun, siltig sand. Åkerreina ligger mot nordenden av dyrkningsflate F1, og er parallell med åkerrein F6. Det er ikke mer enn 2 meter mellom de to åkerreinene. En kullprøve fra F5 ble datert til middelalder; 570 +/- 40 BP, kalibrert alder; 1300 til

13 Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F5 570±40BP 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD 1600CalAD 1800CalAD Calibrated date Foto 6: R F5, åkerrein fotografert mot nord. Foto 7: R F5, profil av åkerrein fotografert mot sør. F6 Åkerrein Åkerreina er 27 meter lang og avsluttes noe innenfor og langsmed kanten av skråningen mot øst. Åkerreina ble snittet, og det var 25 cm dyp dyrkning; brun til rødbrun, siltig sand. Undergrunnen var noe lysere rød. Da åkerreina ligger som en avslutning av dyrkningsflaten med en middelalderdatering, og under åkerrein F5, må den nødvendigvis kunne være fra middelalder. 11

14 Foto 8: R F6, åkerrein fotografert mot nord. Foto 9: R F6, profil av åkerrein fotografert mot sør. F7 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 2,5 x 4 meter i omkrets og 85 cm høy. Steinene i den er neve-, hodestore og opp til 30 cm, og ligger rundt en stor, jordfast stein på 1,35 x 2,15 meter. Foto 10: R F7, rydningsrøys fotografert mot sørvest. 12

15 F8 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 1,7 x 1,8 meter i omkrets og 70 cm høy. Steinene i den er primært neve- og hodestore, men det finnes en del større stein, den største 60 x 105 cm. Et tre har skutt seg opp midt i røysa. Foto 11: R F8, rydningsrøys fotografert mot nordvest. F9 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 2 x 2,2 meter i omkrets og 20 cm høys. Den ligger i nedenfor (øst for) åkerrein F6. Steinene er potet-, neve-, hodestore og noe større. Den største steinen i røysa er 40 cm. Foto 12: R F9, rydningsrøys fotografert mot sørvest 13

16 F10 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 2 x 5 meter i omkrets og er 50 cm høy. Steinene er fra nevestore opp til 40 cm. Foto 13: R F10, rydningsrøys fotografert mot sørvest. F11 Åkerrein Åkerreina følger langsmed gjerdet som ligger vest for planområdet og rammer inn beitet. Den er 27 meter lang, og det er 40 cm dyrkningsjord. Fra profilen ble det tatt en kullprøve, og denne daterte åkerreina til merovinger- og vikingtid; /- 40 BP, kalibrert alder: 1050 til 1090, 1130 til 1140 og 1140 til Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R F ±40BP 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD Calibrated date Foto 14: R F11, åkerrein fotografert mot sørvest. 14

17 Foto 15: (t.v.)r F11, profil av åkerrein fotografert mot sørsørvest. Foto 16: (t.h.)r F12, rydningsrøys fotografert mot sør. F12 Rydningsrøys Rydningsrøysa er snarere et stort område eller belte av stein litt ned i skråningen som strekker seg 14 meter langt i nord-sørlig retning og 5 meter i øst-vestlig retning. Den er 40 cm høy. Det er en blanding av rydningsstein og naturlig ur, og steinene er neve- og hodestore, i tillegg til kampestein. Dette er altså ikke en tradisjonell røys, men steiner er sannsynligvis kastet ned i skråningen fra jordet og dannet en konsentrasjon. F13 Rydningsrøys Som F12 har F13 stor utstrekning, den er 10 x 12 meter i omkrets og 60 cm høy, men den er mer samlet. Steinene er hodestore til en meter i diameter. Foto 17: R F13, rydningsrøys fotografert mot nordvest. 15

18 F14 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 6 meter i nord-sørlig retning og 10 meter i øst-vestlig retning. Høyden er 60 cm. Den er tydelig markert, men litt uklart avgrenset. Steinene er fra 40 cm til 100 cm store. Foto 18: R F14, rydningsrøys fotografert mot sørøst. F15 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 5 meter i diameter og 20 cm høy. Den har noen større stein (40 cm), men de fleste er potet-, neve- og hodestore. Den er klart markert, men litt utrast mot bekken/myr i øst. Foto 19: R F15, rydningsrøys fotografert mot øst. F16 Rydningsrøys Rydningsrøysa er som en stor steintipp, den er 6 meter i nord-sørlig retning, og 10 meter i øst-vest, høyden på den er 70 cm. Røysa ligger et stykke ned i skråningen. Steinene er opp til 1 meter store, og noe av røysa er trolig naturlig ur. Foto 20: R F16 fotografert mot øst. 16

19 F17 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 9,5 meter i diameter. Den er overgrodd og ligger ganske flatt, og rundt en stor kampestein. Foto 21: R F17, rydningsrøys fotografert mot vest. F18 Rydningsstreng Denne strengen med rydningsstein er 7 meter i nord-sør og 15 meter i østvest. Høyden er 40 cm. Den ligger i bratt skråning mot vest. Steinene er fra hodestore opp til 1 meter. Den er klart markert men noe utydelig avgrenset. Foto 22: R F18, rydningsstreng fotografert mot øst. F19 Rydningsrøys Rydningsrøysa er stor, 6 meter i øst-vest, og 13 meter i nord-sør. Steinene er fra hodestore til en meter i diameter. Den er klart markert, men litt utrast i nedkant. Foto 23: R F19,rydningsrøys fotografert mot nordøst. 17

20 F20 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 3 x 5 meter i omkrets og 30 cm høy. Steinene i den er 50 til 70 cm store. Den er klart markert, men uklart avgrenset. Foto 24: R F20, rydningsrøys fotografert mot sør. F21 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 3 x 4 meter i omkrets og 50 cm høy. Steinene i den er fra 30 til 60 cm store. Den er klart markert, men uklart avgrenset. Foto 25: R F21, rydnningsrøys fotografert mot øst. 18

21 F22 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 3 meter i diameter og er 40 cm på det høyeste, men er ellers ganske flat. Den er ganske utflytende med mye spredte stein. Steinene er neve- og hodestore, men det finnes noen større stein opp til 50 cm. Foto 26: R F22, rydningsrøys fotografert mot vest. F23 Rydningsrøys Rydningsrøysa er veldig stor, den er omtrent 15 meter i diameter. Høyden 50 cm. Den er trolig en blanding av ryddet stein og ur. Steinene er fra 40 cm til kampestein. Foto 27: R F23, rydningsrøys fotografert mot nord. F24 Rydningsrøys Stor rydningsrøys som er 15 x 20 meter i omkrets. Steinene i den er hodestore til en meter, finnes også noen mindre stein. Foto 28: R F24, rydningsrøys fotografert mot sør. 19

22 F25 Rydningsrøys Rydningsrøysa har en uregelmessig trekantform og er 9 x 9 meter i omkrets. Den ligger opp mot gjerdet, i skrått terreng mot øst. Steinene i den er fra hodestore til en meter. Foto 29: R F25, rydningsrøys fotografert mot sør. F26 Rydningsrøys Rydningsrøysa er omtrent 2 meter i diameter og er 20 cm høy. Den er ganske lav, delvis dekket med torv, og har steiner i størrelse knyttneve til 50 cm. Den ligger i en skrå terrasse mot øst. Foto 30: R F26, rydningsrøys fotografert mot sør F27 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 4 x 4 meter i omkrets. Den består av steiner som er omtrent 50 cm i diameter. Foto 31: R F27, rydningsrøys fotografert mot sør. 20

23 F28 Rydningsrøys Rydningsrøysa er 4 x 4,5 meter i omkrets. Den er uregelmessig i form. Steinene er fra hodestore til 40 cm, samt noen kampestein. Den er klart markert, og uklart avgrenset. Foto 32: R F27, rydningsrøys fotografert mot nord. F29 Mulig gravhaug Den mulige gravhaugen fremstår som en lav, nesten usynlig forhøyning i landskapet. Det er noe stein i nordvestre ytterkant. Den ligger i flatt terreng mot en brink i nordøst. Den er både vanskelig å se og avgrense. Det ligger en moderne kampestein og står et grantre midt i den. Lysløypa ligger nærmere den mulige gravhaugen enn sikringssonen på fem meter. Foto 33: F28, mulig gravhaug fotografert mot nordøst. 21

24 K Kullfremstillingsanlegg og veifar fra nyere tid funnet på 16/8 Berg Søndre Vestmarka er kjent for stor kullproduksjon fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet 1, og et av de mange kullfremstillingsanleggene ligger innenfor det østlige planområdet. Det består av en stor kullmile og en milekoie. I tillegg er det en liten rydningsrøys av ukjent funksjon inntil anlegget, og et veifar som trolig ble brukt til å frakte kull fra mila og sørover til Solliveien ble registrert. Det ble sendt inn en kullprøve fra mila for å undersøke hvorvidt den kunne være eldre enn perioden man vet at det var kullproduksjon i området. Dateringen falt innenfor perioden kjent for kullproduksjon. 80 +/- 40 BP, kalibrert alder: 1670 til 1770, 1800 til 1940 og 1950 til Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] K F1 80±40BP 1400CalAD 1500CalAD 1600CalAD 1700CalAD 1800CalAD 1900CalAD 2000CalAD Calibrated date Strukturbeskrivelse F1 Kullmile Kullmila er omtrent 18,5 meter i diameter. Den ligger svakt forhøyet i terrenget, er helt flat og har en svak voll hele veien rundt. Den er mettet med kull, viste undersøkelser med jordboret oss. Kullmila er tydelig markert, og ser ut som en sirkelformet lysning i skogen. Foto 34:K F1, kullmile fotografert mot sørøst. 1 s. 110 Larsen, J. M., J. Stenseng og K. H. Kittelsen 2001 Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag, Asker. 22

25 F2 Milekoie Milekoia ligger 5 meter nordøst for kullmila. Det var her kullbrennerne bodde mens kullmila var i bruk. Den ses som en forhøyet sirkel i terrenget, med en liten røys av stein i dimensjonen 35 til 50 cm. Steinene er restene av ildstedet i milekoia. Et bilde av to kullbrennere foran milekoia ses nedenfor. Her ligger ildstedet til venstre for døra og er dekket med jord. Foto 35: K F2, milekoie fotografert mot nordøst. Foto 36: To kullbrennere foran milekoia 2 2 s. 109 Larsen, J. M., J. Stenseng og K. H. Kittelsen 2001 Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag, Asker. 23

26 F3 Mulig rydningsrøys Omtrent 5 meter nord for kullmila ligger det en samling med stein, som i en rydningsrøys. Rydningsrøysa har trolig noe med kullfremstillingsanlegget å gjøre, men det er usikkert hva. Den er 2 x 5,5 meter i omkrets og 10 cm høy. Foto 37: K F3, mulig rydningsrøys fotografert mot nord. F4 Veifar I dag en sti, tidligere trolig et veifar for frakting av kullet fra kullmila og ned til Solliveien. Veifaret ble målt inn der det var bredere og tydeligere enn en vanlig tursti i skogen. Fra kullmila og sørover kan veifaret følges i 120 meter. Hele strekket var veien mellom 70 og 100 cm bred. Foto 38: K140278, veifar fotografert mot nord. 24

27 Fotoliste Foto 1: Foto av område nord for gården viser at man befinner seg på en høyde med utsikt til dalene nedenfor, fotografert mot sør... 4 Foto 2: Prøverute gravd i dyrkningsflaten, fotografert mot vest Foto 3: R F2, rydningsrøys fotografert mot nordvest... 9 Foto 4: R F3, rydningsrøys fotografert mot sørsørvest Foto 5: R F3, rydningsrøys fotografert mot sørsørvest Foto 6: R F5, åkerrein fotografert mot nord Foto 7: R F5, profil av åkerrein fotografert mot sør Foto 8: R F6, åkerrein fotografert mot nord Foto 9: R F6, profil av åkerrein fotografert mot sør Foto 10: R F7, rydningsrøys fotografert mot sørvest Foto 11: R F8, rydningsrøys fotografert mot nordvest Foto 12: R F9, rydningsrøys fotografert mot sørvest Foto 13: R F10, rydningsrøys fotografert mot sørvest Foto 14: R F11, åkerrein fotografert mot sørvest Foto 15: (t.v.)r F11, profil av åkerrein fotografert mot sørsørvest Foto 16: (t.h.)r F12, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 17: R F13, rydningsrøys fotografert mot nordvest Foto 18: R F14, rydningsrøys fotografert mot sørøst Foto 19: R F15, rydningsrøys fotografert mot øst Foto 20: R F16 fotografert mot øst Foto 21: R F17, rydningsrøys fotografert mot vest Foto 22: R F18, rydningsstreng fotografert mot øst Foto 23: R F19,rydningsrøys fotografert mot nordøst Foto 24: R F20, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 25: R F21, rydnningsrøys fotografert mot øst Foto 26: R F22, rydningsrøys fotografert mot vest Foto 27: R F23, rydningsrøys fotografert mot nord Foto 28: R F24, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 29: R F25, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 30: R F26, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 31: R F27, rydningsrøys fotografert mot sør Foto 32: R F27, rydningsrøys fotografert mot nord Foto 33: F28, mulig gravhaug fotografert mot nordøst Foto 34:K F1, kullmile fotografert mot sørøst Foto 35: K F2, milekoie fotografert mot nordøst Foto 36: To kullbrennere foran milekoia Foto 37: K F3, mulig rydningsrøys fotografert mot nord Foto 38: K140278, veifar fotografert mot nord Illustrasjonsliste Illustrasjon 1: Kartet viser de to foreslåtte planområdene, R og de fire nyere tids kulturminnene. Funn fra en tidligere undersøkelse i forbindelse med skjøtsel er markert med grønt, funnene fra registreringen er markert med rødt. ØK-kart: CK Illustrasjon 2: Kartet viser nordenden av det østlige alternativet. ØK- kart: CK Illustrasjon 3: Kart med de sørligste funnene inntegnet, også K ØK-kart: CK Illustrasjon 4: Kart med de nordligste funnene inntegnet. ØK-kart: CK

28 Kullprøveliste Strukturnr. Type Vekt Dato Datering fra Beta Analytic INC Beta ID R F1 Dyrkningsflate 4,4 gram 23/ /- 40 BP R F2 Rydningsrøys 1,4 gram 28/ /- 40 BP R F3 Rydningsrøys 0,2 gram 20/ /- 40 BP R F5 Åkerrein 1,3 gram 23/ /- 40 BP R F6 Åkerrein 1,1 gram 23/ /- 40 BP R F11 Åkerrein 3,5 gram 18/ /- 40 BP R F17 Rydningsrøys 0,1 gram 28/7-10 K F1 Kullmile 11,5 gram 13/ /- 40 BP Vedartsbestemmelse fra H. I. Høeg Kullprøve Vedartsbestemmelse Sendt til Beta R F2 10 biter Picea 0,3 gram Picea 30 biter Pinus R F11 13 biter Betula 0,5 gram Betula 6 biter Corylus 0,3 gram I Salix/Populus 0,5 gram 4 biter Prunus 5 biter Picea 0,2 gram 10 biter Quercus 1 biter Pinus K F1 12 biter Picea 2,9 gram Picea 28 (5 unge) biter Pinus (1,1 gram) R F5 9 biter Betula 0,05 gram Betula 26 biter Pinus R F6 17 biter Betula 0,3 gram Betula 1 bit Quercus 22 biter Pinus R F3 8 biter Betula 0,1 gram Betula 1 bit Quercus 21 biter Pinus R F1 40 biter Pinus Pinus 26

29 Koordinatliste R Strukturnr x-koordinater y-koordinater F , ,196 F , ,141 F , ,239 F , ,272 F , ,834 F , ,983 F , ,607 F , ,418 F , ,768 F , ,788 F , ,240 F , ,977 F , ,027 F , ,666 F , ,979 F , ,084 F , ,381 F , ,725 F , ,580 F , ,405 F , ,550 F , ,505 F , ,622 F , ,703 F , ,034 F , ,308 F , ,150 F , ,151 F , ,492 K Strukturnr x-koordinater y-koordinater F , ,028 F , ,042 F , ,244 F4 nord , ,909 F4 sør , ,382 27

30 Registreringsskjema fra Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Annen arkeologisk lokalitet - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Annen arkeologisk lokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CK Kommune: Asker Gårdsnavn: Solli og Berg Søndre Høyde over havet: 400 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Asker Eiere: KRISTIANSEN LARS ARTHUR Gnr: 95 Festenr: 0 Bnr: 5 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Asdølsskogen Eiendom 2 Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Berg Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert:

31 Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ingrid Marie Finstad Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med etablering av skiskytterstadion på Solli, Berg søndre, gbnr. 16/1 i Asker kommune, Akershus fylke til Beskrivelse: Aktivitetsområde som omfatter flere gravfelt og forhistoriske dyrkningsspor, tidligere registrert som mange ulike kulturminner. Tilhørende enkeltminner 2 Gravhaug AUT 3 Rydningsrøys AUT 4 Åkerrein AUT 5 Dyrkingsflate AUT Tilstand registrert den Tilstand: Årsak: Arealbruk: Registrert dato: Registrert av: Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 29

32 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Gravhaug - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Gravhaug Opprinnelig funksjon: Gravminne Hovedgruppe: Religion/tradisjon/hendelse Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Jernalder Metode: Typologisk Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Den mulige gravhaugen fremstår som en lav, nesten usynlig forhøyning i landskapet. Det er noe stein i nordvestre ytterkant. Den ligger i flatt terreng mot en brink i nordøst. Den er både vanskelig å se og avgrense. Det ligger en moderne kampestein og står et grantre midt i den. Lysløypa ligger nærmere den mulige gravhaugen enn sikringssonen på fem meter. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter 30

33 Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Rydningsrøys - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Rydningsrøys Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: I forbindels med etablering av skiskytterstadion, er det 23 rydningsrøyse som blir berørt av planen. Enkelte av dem er fra nyere tid, men flere ligger tilknyttet en dyrkningsflater fra middalder. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 31

34 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Åkerrein - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Åkerrein Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Yngre jernalder Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: /- 40 BP Kvalitet: Dokumentert Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Tre åkerreiner blir berøret i forbindelse med etablering av skiskytterstadion. Den eldste av de tre er datert til merovinger- og vikingtid, den neste til middelalder; F5 Åkerrein Åkerreina er 6 meter lang. Den ble snittet, og det viste seg å være 25 cm dyrket jord over undergrunnen. Dyrkningslaget besto av lys gråbrun, siltig sand, og undergrunnen var av lys rødbrun, siltig sand. Åkerreina ligger mot nordenden av dyrkningsflate F1, og er parallell med åkerrein F6. Det er ikke mer enn 2 meter mellom de to åkerreinene. En kullprøve fra F5 ble datert til middelalder; 570 +/- 40 BP, kalibrert alder; 1300 til F6 Åkerrein Åkerreina er 27 meter 32

35 lang og avsluttes noe innenfor og langsmed kanten av skråningen mot øst. Åkerreina ble snittet, og det var 25 cm dyp dyrkning; brun til rødbrun, siltig sand. Undergrunnen var noe lysere rød. Da åkerreina ligger som en avslutning av dyrkningsflaten med en middelalderdatering, og under åkerrein F5, må den nødvendigvis kunne være fra middelalder. Åkerreina følger langsmed gjerdet som ligger vest for planområdet og rammer inn beitet. Den er 27 meter lang, og det er 40 cm dyrkningsjord. Fra profilen ble det tatt en kullprøve, og denne daterte åkerreina til merovinger- og vikingtid; /- 40 BP, kalibrert alder: 1050 til 1090, 1130 til 1140 og 1140 til Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Dyrkingsflate - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Dyrkingsflate Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 33

36 Datering Datering: Middelalder Metode: Eksakt datering: 840 +/- 40 BP Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Dyrkningsflaten befinner seg øst for beitet, og avgrenses av en bratt skråning ned mot et dalsøkk og bekk i øst. Den er ellers avgrenset av rydningsrøyser og åkerreiner, noe som kommer bedre frem på ill. 1, som også viser funnene fra skjøtselsregistreringen. Det ble gravd en prøverute fem meter øst for F2. Profilen øverst er et 18 cm dypt lag bestående av gråbrun, siltig sand med litt stein, og under dette lys rødbrun sand. Kullprøven ble tatt i bunnen av det øverste laget, og denne plasserte dyrkningsflaten i middelalder; 840 +/- 40 BP, kalibrert datering: 1050 til 1090, 1130 til 1140 og 1140 til 1260 e.kr. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Lokalitet Annen kulturminnelokalitet - Kullfremstillingsanlegg - Klassifisering Kategori: Undergruppe (oppr.funk): Hovedgruppe: Annen kulturminnelokalitet Art: Kullfremstillingsanlegg Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CK Kommune: Asker Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Berg Søndre Kulturhistorisk museum, Oslo 34

37 Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: BERG SØNDRE Eiendom 2 Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 95 Festenr: 0 Bnr: 3 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: SOLLI Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ingrid Marie Finstad Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Delrapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Solli/Berg søndre, gbnr. 18/1 i Asker kommune, Akershus fylke til Beskrivelse: Vestmarka er kjent for stor kullproduksjon fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet (Larsen et. al. 2001:110, og et av de mange kullfremstillingsanleggene ligger innenfor det østlige planområdet. Det består av en stor kullmile og en milekoie. I tillegg er det en liten rydningsrøys av ukjent funksjon inntil anlegget, og et veifar som trolig ble brukt til å frakte kull fra mila og sørover til Solliveien ble registrert. Det ble sendt inn en kullprøve fra mila for å undersøke 35

38 hvorvidt den kunne være eldre enn perioden man vet at det var kullproduksjon i området. Dateringen falt innenfor perioden kjent for kullproduksjon. 80 +/- 40 BP, kalibrert alder: 1670 til 1770, 1800 til 1940 og 1950 til Tilhørende enkeltminner 1 Kullmile IKKE 2 Vei IKKE Tilstand registrert den Tilstand: Årsak: Arealbruk: Registrert dato: Registrert av: Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for lokalitet Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Enkeltminne Annet kulturminne - Kullmile - Klassifisering Kategori: Annet kulturminne Art: Kullmile Opprinnelig funksjon: Industri, fremstilling, produksjon Hovedgruppe: Sekundærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert:

39 Datering Datering: Etterreformatorisk tid Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: 80 +/- 40 BP Kvalitet: Dokumentert Utfyllende opplysninger Beskrivelse: F1 Kullmile Kullmila er omtrent 18,5 meter i diameter. Den ligger svakt forhøyet i terrenget, er helt flat og har en svak voll hele veien rundt. Den er mettet med kull, viste undersøkelser med jordboret oss. Kullmila er tydelig markert, og ser ut som en sirkelformet lysning i skogen. F2 Milekoie Milekoia ligger 5 meter nordøst for kullmila. Det var her kullbrennerne bodde mens kullmila var i bruk. Den ses som en forhøyet sirkel i terrenget, med en liten røys av stein i dimensjonen 35 til 50 cm. Steinene er restene av ildstedet i milekoia. Et bilde av to kullbrennere foran milekoia ses nedenfor. Her ligger ildstedet til venstre for døra og er dekket med jord. F3 Mulig rydningsrøys Omtrent 5 meter nord for kullmila ligger det en samling med stein, som i en rydningsrøys. Rydningsrøysa har trolig noe med kullfremstillingsanlegget å gjøre, men det er usikkert hva. Den er 2 x 5,5 meter i omkrets og 10 cm høy. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Inngår i verneplan: Nei Enkeltminne Annet kulturminne - Vei - Klassifisering Kategori: Annet kulturminne Art: Vei Opprinnelig funksjon: Ferdsel og samferdsel Hovedgruppe: Tertiærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: ASKER KOMMUNE Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 37

40 Datering Datering: Etterreformatorisk tid Metode: Andre Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: F4 Veifar I dag en sti, tidligere trolig et veifar for frakting av kullet fra kullmila og ned til Solliveien. Veifaret ble målt inn der det var bredere og tydeligere enn en vanlig tursti i skogen. Fra kullmila og sørover kan veifaret følges i 120 meter. Hele strekket var veien mellom 70 og 100 cm bred. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Inngår i verneplan: Nei 38

41 Rapport fra Høeg pollen 39

42 Rapport fra Beta Analytic Inc. 40

43 41

44 42

45 43

46 44

47 45

48 46

49 47

50 48

51 49