Funn: Det ble registrert tre kulturminner hvor av ett er automatisk fredet.

Transkript

1 Vår ref. 08/05439 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 78/3 Underland m.fl, Asker, Akershus fylke samt gbnr. 12/23 Skjønhaug m.fl, Røyken, Buskerud fylke. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr. /-navn Fylke CL Gjellum 3 Underland, 4 Underland, 25 Gjellum, 34 Mosseløkskogen, 40 Nedre Underland, 313 Akershus 12 Kjekstad 23 Skjønhaug, 73 Vardeheim, 79 Basseheim, 82 Fjeldhaug, 114 Solkollen, 567 Buskerud Funn: Det ble registrert tre kulturminner hvor av ett er automatisk fredet. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Bruksnr./-navn Steinalderlokalitet Eldre steinalder 78 Gjellum 34 Mosseløkskogen Bosetningsspor Nyere tid 78 Gjellum 34 Mosseløkskogen Dyrkingsflate med åkerrein Uviss tid 78 Gjellum 4 Underland Steinterrasse /-streng Nyere tid 78 Gjellum 4 Underland Foto 1: Utsikt fra Underlandsåsen mot planområdet i sørøst. August Baugstø Hanssen Akershus fylkeskommune

2 Innledning Bakgrunn for registreringen er regulering av gbnr. 78/3 Underland m.fl, Asker, Akershus fylke samt gbnr. 12/23 Skjønhaug m.fl, Røyken, Buskerud fylke. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Etter avtale med Buskerud fylkekommune har Akershus fylkeskommune gjennomført undersøkelsene på begge sider av fylkesgrensen. Undersøkelsen ble utført av August Baugstø Hanssen i perioden Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Det ble benyttet 22 dagsverk og 6 timer i felt, samt 4 dagsverk og 4,5 timer til for- og etterarbeid. I alt 27 dagsverk og 3,5 timer. Områdebeskrivelse Planområdet utgjøres av en trasé som løper langs Underlandsveien i øst før den følger kleiva sørøst for jordene på Underland (gbnr. 78/4). Deretter følger traséen eksisterende grusvei (Hallenåsen) forbi avkjørselen til Hallenåsen terrasse og videre opp til Trollkleiva. Like sør for Trollkleiva (Røyken kommune) skjærer en liten bekk i østvestlig retning. Grensen mellom Asker og Røyken går i denne bekken. Foruten det nordligste området ved Trollkleiva ligger det undersøkte området i hovedsak på Askersiden. Planområdet består av både skog og dyrket mark og er dels preget av bratte stigninger i terrenget vest for Underlandsveien og ved foten av Underlandsåsen. Spesielt i området sør for Hallenåsen vanskeliggjør utras av kampestein og løsmasser prøvestikking. I det samme området ligger også flere strekk med berg i dagen. Planområdet stiger fra øst til vest. Det høyeste punktet er Trollkleiva som ligger på omkring 200 moh. Planområdets laveste punkt er omkring 95 moh. og ligger ved Underlandsveien i nordøst. Det naturlige undergrunnen varierer noe med vegatasjonen; i skogsområdene er det i hovedsak grusholdig fin rødbrun sand, mens det på jordene ved Underland er leiregrunn. Øst for Underlandsveien er det et myrlendt område. Metode Registreringen ble utført ved maskinell sjakting, overflateregistrering og prøvestikking. Ved maskinell sjakting fjernes matjordslaget slik at undergrunnen eksponeres. Den eksponerte undergrunnen undersøkes med sikte på å finne eventuelle spor etter fortidig aktivitet. Eksempelvis kan dette være kokegroper, ildsteder, stolpehull, ardspor o.l. Ved en overflateregistrering gjennomfører man markvandring i det aktuelle området og orienterer seg visuelt i landskapet med sikte på å finne automatisk fredete kulturminner som er synlige på overflaten, som f.eks. hauger, groper, steinansamlinger o.l. Det ble registrert tre kulturminner under overflateregistreringen. Prøvestikking benyttes først og fremst for å avdekke steinalderlokaliteter/-boplasser. Ved denne metoden graves det hull på omkring 50x50 cm. Ved registreringen blir massene som hentes opp såldet for å påvise redskaper og avfall etter redskapstilvirkning m.m. Til sammen ble det tatt 150 prøvestikk hvor av to var positive

3 Kart 1: Oversiktskart over planområdet. ØK-Kart CL

4 Kart 2: Kart over østre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL

5 Kart 3: Kart over midtre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL

6 Kart 4: Kart over vestre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL Oversikt over R137599, uten positive prøvestikk avmerket

7 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å aldersbestemme gården, om det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavn. Det er denne sistnevnte som hovedsaklig benyttes som dateringsgrunnlag. Gjellum nevnes for første gang i Biskop Eysteins Jordebok, alm. kalt Den Røde Bok (RB), fra omkring Navnet forekommer da som Gileimum. Rygh påpeker at navnet er satt sammen av de eldre formene gil (kløft) og heimr (bosted eller bygd). Harsson tidfester gårdsnavn med endelse avledet fra -heimr til perioden 0-600/800 e.kr. Selv om en tidlig form av stedsnavnet Kjekstad også nevnes i RB, er det i middelalderskriftsamlingen Diplomatarium Norvegicum (DN) vi finner vi den første sikre skriftlige kilden til gårdsnavnet. Navnet forekommer her i 1408 som Kiæxstadum. Gårdsnavnets etymologi er usikker, men dersom navnet opprinnelig har hatt en endelse avledet fra det norrøne staðir (bosted) kan vi med utgangspunkt i Harsson tidfeste gården til perioden e. kr. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne : b.2, s Gjellum. Udt. jæ2llåmm. -- a Gileimum (nordre) RB. 112 s. i Gileimi RB Giellim St. 2. Gilim OC. 11. Giellum /1. Gileimr; sidste Led heimr, første maaske gil n., Kløft, Revne, Fure i Fjeld. Navnet findes ogsaa i Sigdal, i Modum og i Røken. b.5, s Kjekstad. Udt. Kæ2kksta. -- a Kiæxstadum DN. V 324, 1408 a Kiagstadum DN. V 355, 1414 Kexstadha DN. V 597, 1459 (DN. III 338er falskt). i Kakastadum RB. 110 s. [Kexstad NRJ. I 28, 1514]. Kæckstad NRJ. IV 90, Kogstad Kegstad Kiegstad Kiegstad med Klever i Kakastadum hører ikke hid: se under "Forsvundne Navne". Efter Kraft2 II S. 188 har Gaarden ogsaa været kaldt Vigkegstad. Kjekstad er ogsaa Navn paa GN. 170 i Gran og paa GN. 20 i Eide. Jfr. ogsaa Kjeksrud Brandbu GN. 119, Kjeksrød Botne GN. 113, Kjekshus Gran GN Alle disse Navne formodes Ldsbl. 400 og PnSt. S. 159 f. at indeholde Personnavnet Ketill, en lidet rimelig Antagelse, der ingen Tilknytning har i ældre Skriftformer. I Bd. IV, 2 S. 172 ff. tænkes paa keppr (Kjæp) eller paa kjaptr, keptr (Kjeft) brugt som Mandstilnavne (K. Rygh S. 35), idet pt oftere gaar over til ks; men Navnene er for hyppige til, at de alle kan have denne Oprindelse. Endelig er i PnSt. S. 159 fremført den Gjætning, at første Led indeholder kepsir m. "Træl", hvortil efter Fritzner II S. 270 hører Kefsisey Fornm. s. VII 130, nu Kjepsøen (Bd. XVI S. 311), og Kjepsø i Spangereid samt Kexisskor (i Hardanger) Morkinsk. 99, DN. XII 44, 1318 Hvis det sidste Navn rettelig er at henføre til kepsir, taler dette for den anførte Etymologis Rigtighed. Jfr. Navne som Trælverket i Gol, Trælstad i Hegre. -- Om Klever se "Forsvundne Navne"

8 Fornminner i nærområdet Av de berørte matrikkelgårdene er det bare på Kjekstad i Buskerud at det tidligere er kjent automatisk fredete kulturminner. De varierte funnene fra matrikkelgården vitner om aktivitet i nærområdet tilbake til steinalder. Selv om flere av funnene ligger dels langt unna planområdet er de tatt med i tabellen da noen av dem er sammenfallende med funnene som er gjort under registreringen. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Bruksnr./navn Avstand fra planen 5951 Boplass Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV Gravhaug Jernalder 12 Kjekstad 449, 485 Omkring 2450meter SV Gravhaug Jernalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2750 meter SV Gravhaug Jernalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad, 424 Omkring 2800 meter SV Gravhaug Jernalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2800 meter SV Gravhaug Jernalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2850 meter SV Fangstlokalitet Jernalder-middelalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 1880 meter S Rydningsrøyser Jernalder-middelalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 1930 meter SV Kirkested Middelalder 12 Kjekstad 24 Leikvoll Omkring 3700 meter SV Hulvei Førreformatorisk 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 3100 meter SV Tuft Etterreformatorisk 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2770 meter SV Kullgrop Uviss tid 12 Kjekstad 8 Ekeli Omkring 540 meter NV Kullgrop Uviss tid 12 Kjekstad 8 Ekeli Omkring 580 meter NV Oldsaksfunn i nærområdet På de berørte matrikkelgårdene er det også gjort funn av oldsaker fra samme tidsspenn. Funnene er fremstilt i tabellen under. C-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Bruksnr./-navn Avstand fra planen 51791/1a Mikrolitt Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV 51791/1-3 7 avslag, flint Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV 51791/2 Avslag, Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV bergkrystall 51791/3a Avslag, kvarts Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV 51791/1c 2 fragmenter, Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV bergkrystall 51791/3-4 2 fragmenter, flint Steinalder 12 Kjekstad 1 Kjekstad Omkring 2250 meter SV Øks Vikingtid 78 Gjellum 1 Gjellum søndre Omkring 1150 meter NØ Nøkkel Middelalder 12 Kjekstad Ikke nøyaktig kartfestet 552 Spore Middelalder 12 Kjekstad Ikke nøyaktig kartfestet 102 Øks Nyere tid 12 Kjekstad Ikke nøyaktig kartfestet Funn Det ble registrert en automatisk fredet steinalderlokalitet og bosetningsspor fra nyere tid (R137599). En dyrkningsflate med åkerrein (R137609), samt en steinstreng (R137610) innenfor planområdet. Alle lokalitetene ligger like sør for veien Hallenåsen, bortsett fra steinstrengen som ligger i en kleiv øst for Underlandsveien

9 Type Antall Steinalderlokalitet 1 Bosetningsspor 1 Dyrkingsflate med åkerrein 1 Steinstreng/åkerterasse 1 Tidslinje med dateringer av funnene: TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid ---- R R R R Boplass fra eldre steinalder og bosetningsspor fra nyere tid funnet på 78/34 Mosseløkskogen, Heggedal kommune, Akershus fylke. Boplass fra eldre steinalder: Gjenstandsfunn Nr. Materiale Type Største mål PS1 Flint Fragment 1,7 cm PS2 Flint Avslag 2,1 cm Lokaliteten ligger på en sørvendt flate som er naturlig avgrenset av en bekk i sør og øst, en grusvei i nord (Hallenåsen) og berg i vest. Flaten inngår i seteranlegget, og er beskrevet under, og sammenfaller i utstrekning med dyrkningsflaten der. Flatens mål er omkring 50 meter SV- NØ og 25 meter NV-SØ. Det opplyses om at flaten har vært ryddet i nyere tid og benyttet som samlingsplass. Dette later til å være riktig da det ble funnet moderne glass, kermaikk samt en 1- øring fra 1911 under prøvestikking. Flaten er nå gjengrodd med ung blandingsskog. Sentralt er flaten plan, men i sør og øst heller den skarpt ned mot bekken. Det ble tatt 21 prøvestikk på flaten hvor av to var positive. De positive prøvestikkene ligger 18 meter fra hverandre, og det er flere negative prøvestikk mellom dem. Steinalderens bosetningsmønster i Oslofjordområdet er nært knyttet opp mot kystlinjen og den forhistoriske strandlinjen. På grunn av det høye havnivået i steinalderen var landskapet et helt annet enn i dag. Oslofjorden var langt bredere, og store deler av Akershus lå under vann. De største forskjellene finner vi i eldre steinalder, hvor havet på det meste stod ca. 220 meter høyere enn i dag. I slutten av yngre steinalder, for ca år siden, sto havet 20 meter over - 9 -

10 dagens nivå. R ligger på omkring 180 meter over havet. Forutsatt av at lokaliteten har vært strandbundet vil dette medføre en tidligmesolittisk datering et sted omkring 9000 år f. Kr. Tidslinje ca f.kr f.kr f.kr Fosna/Ahrensburgperioden Tørkopperioden Nøstvetperioden Kjeøyperioden Tidligneolitikum Mellomneolitikum Senneolitikum Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 R Eldre steinalder Yngre steinalder Bronsealder (mesolitikum) (neolitikum) Figur 1: Figur som viser utviklingen av strandlinjene i indre Oslofjord med R markert (etter Bargel 2005)

11 Kart 5: UTM-kart, sone 32, med oversikt over R137599, samt positive og negative prøvestikk. Foto 2: R mot vest

12 PS1 Prøvestikk på 40x40 cm. Ikke noe torvdannelse, men rett ned på et 5-10 cm mørkt humøst jordlag etterfulgt av rødbrun grusholdig sand (10-40 cm). Det øverste laget er tolket som et noe nedslitt dyrkningslag. 1 flintfragment funnet på omkring cm dybde. Foto 3: Flint fra PS1 & PS2. Merk arrene rundts distalenden og langsidene av avslaget fra PS2 (til høyre i bildet) Foto 4: PS1 PS2 Prøvestikk på 40x40 cm. Heller ikke her er det noen ordentlig torvdannelse, men her er det mørke humøse jordlaget noe dypere (0-15 cm) - og fremstår tydeligere som et dyrkningslag. Også her etterfølges laget av rødbrun grus (15-35 cm) og berg. Ett avslag funnet på omkring cm dybde. Avslaget har flere arr rundt distalenden og langsidene som kan antyde at dette er ildslagningsflint. Om dette skulle være tilfellet kan flinten høre til seteranlegget beskrevet under. Foto 5: PS2-12 -

13 Bosetningsspor fra nyere tid: Type Antall Tuft 1 Grop 1 Hulvei 1 Dyrkningsflate 1 Bosetningssporene ligger på en sørvendt flate som er naturlig avgrenset av en bekk i sør, øst og vest. I nord avgrenses anlegget av en grusvei (Hallenåsen). Funnene omfatter en tuft, en hulvei, en dyrkingsflate og grop. Tuftene ligger på bergrabben i vest mens dyrkningsflaten ligger like øst for denne. Hulveien løper parallelt med dagens Hallenåsen. F1 Tuft Mål: 5x5 meter. Høyde: 1,6 meter. Tuft bygget opp av stor blokkstein. Inngang bevart i sør. Høyest i vest hvor muren måler 1,6 meter. Følger landskapet som heller mot øst. Foto 6: Tuft. Tatt mot nordvest

14 F2 Grop Mål: 5 meter i diameter. Dybde: 0,5 meter Grop fylt med stor stein. Dette er også en mulig tuftrest, men den er i betraktelig dårligere stand i forhold til den overestående tufta. Gropa ligger i sørenden av bergrabben omkring 15 meter sør for tuften. Foto 7: Grop tatt mot sørvest. F3 Hulvei Lengde: 30 meter. Bredde 2 meter. Dybde: 0,5 meter. Hulveien ligger i kulturminnets avgrensning i nordøstre hjørne, parallelt med Hallenåsen i utkanten av dyrkningsflaten beskrevet under. Hulveien er tydligst i nordøst ved den lille gruslagte parkeringsplassen sør for Hallenåsen. Her markerer den seg som en svak forsenkning mellom dyrkingsflaten og Hallenåsens veirygg. I nordvest later hulveien til å være ødelagt av den nyere veien. Foto 8: Hulvei. Utgjøres av det mørke feltet bak trerekka på bildet. Tatt mot nord

15 F4 Dyrkningsflate Foto 9: R Dyrkingsflate/steinalderlokalitet. Tatt mot øst. Dyrkingsflaten utgjør den samme flaten som er registrert som steinalderlokalitet over. Det er tatt 21 prøvestikk på flaten de fleste viser et dyrkningslag som er noe nedslitt bl. a. grunnet manglende torvdannelse og nyere tids hogst. Under det 5-15 cm dype dyrkningslaget følger grus- og sandholdig rødbrun jord (se foto 4 & 5). R Dyrkingsflate med åkerrein funnet på 78/34 Mosseløkskogen, Heggedal kommune, Akershus fylke. Omkring 250 øst-nordøst for R137599, sør for Hallenåsen og nord for bekken, ble det registrert dyrkningsspor i form av en dyrkningsflate med tilhørende åkerrein. Dyrkningssporene ligger i blandingsskog i sørhellinga ned mot bekken. Type Antall Dyrkningsflate 1 Åkerrein

16 Kart 6: Kartutsnitt med R markert. ØK-Kart CL F5 Dyrkingsflate Mål: 80 meter SV-NØ og 25 meter N-S Dyrkningsflata følger Hallenåsen i sørvest-nordøstlig retning. Helt opp mot veien er flaten ødelagt av den moderne veiryggen. Det ble satt 14 prøvestikk på flaten alle viste spor av et omkring cm dypt dyrkningslag. Heller ikke her er det noen ordentlig torvdannelse

17 F6 Åkerrein Åkerrein i form av krapp kant ned mot bekken. Det er vanskelig å anslå åkerreinas totale lengde da den i intervaller er avbrutt av berg og landskapets varierende helling i sør og øst. Åkerreina er tydlligst i sørvest hvor den ligger som en omkring 25 meter lang kant ned mot bekken. Her ble den undersøkt i forsøk på å få ut en kullprøve. Det ble laget en profil på 75x140 cm. Åkerreina viste seg å bestå av et homogent dyrkningslag på 110 cm etterfulgt av lys sandholdig jord uten spor etter avsviing. Foto 10: R Åkerrein snittet. Profilen i kortenden viser best det tykke dyrkningslaget der åkerreina har ansamlet seg. Tatt mot nord. R Steinstreng funnet på 78/34 Mosseløkskogen, Heggedal kommune, Akershus fylke. I området mellom jordene på Underland og kleiva ned mot Underlandsveien ble det registrert en steinstreng. Eldre ØK-kart viser at dyrkningen på jordene på Underland har strukket seg helt mot denne kleiva i nyere tid, og dette er tydelig i prøvestikkene som er satt i området. I dette skogområdet er det satt mange prøvestikk, og de fleste bærer spor etter moderne dyrkning vest for steinstrengen. F7 Steinstreng Lengde: 15 meter N-S. Bredde: 2 meter Ø-V. Høyde: 1,2 meter. Steinstrengen består av kraftige steiner stablet mellom et bergutspring i nord og en kolle i sør. Steinstrengen er tydligst stablet og høyest i nord inntil berget. Den er lavest midt på hvor den gjennomskjæres av en sti som følger den nordlige bergkammen videre nordover. Steinstrengen har antagelig fungert som en åkerterasse for å forhindre at jordmassene skyves ned i skrenten i øst. Da skogsområdet umiddelbart vest for terrassen har vært dyrket i nyere tid antas også terrassen å være av nyere dato

18 Foto 11: R Steinstreng. Tatt mot vest. Kart 7:Kartutsnitt med R markert. ØK-Kart CL

19 Fotoliste Foto 1: Utsikt fra Underlandsåsen mot planområdet i sørøst...1 Foto 3: Flint fra PS1 & PS2. Merk arrene rundts distalenden og langsidene av avslaget fra PS2 (til høyre i bildet)...12 Foto 4: PS Foto 5: PS Foto 6: Tuft. Tatt mot nordvest...13 Foto 7: Grop tatt mot sørvest...14 Foto 8: Hulvei. Utgjøres av det mørke feltet bak trerekka på bildet. Tatt mot nord...14 Foto 10: R Åkerrein snittet. Profilen i kortenden viser best det tykke dyrkningslaget der åkerreina har ansamlet seg. Tatt mot nord Foto 11: R Steinstreng. Tatt mot vest...18 Kartliste Kart 1: Oversiktskart over planområdet. ØK-Kart CL Kart 2: Kart over østre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL Kart 3: Kart over midtre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL Kart 4: Kart over vestre del av planområdet med inngrep markert. ØK-Kart CL Oversikt over R137599, uten positive prøvestikk avmerket...6 Kart 5: UTM-kart, sone 32, med oversikt over R137599, samt positive og negative prøvestikk Kart 6: Kartutsnitt med R markert. ØK-Kart CL Kart 7:Kartutsnitt med R markert. ØK-Kart CL Figurliste Figur 1: Figur som viser utviklingen av strandlinjene i indre Oslofjord med R markert (etter Bargel 2005)...10 Litteratur 2005 Bargel, T. Spor etter istiden i Oslo og Akershus. Gråsteinen 10. Norges Geologiske Undersøkelse. Koordinatliste- Funn R.nr Strukturnr. x-koordinat y-koordinat PS , ,239 R PS , ,

20 Registreringsskjema fra Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetningaktivitetsområde - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CL Kommune: Asker Gårdsnavn: Gjellum Høyde over havet: 180 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: UNDERLAND ULF SOLVANG RAGNHILD ANNA UNDERLAND RAGNAR Gnr: 78 Festenr: 0 Bnr: 34 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: HASSELØKSKOGEN Overføring til Matrikkel: Sperret Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune

21 Utført av: August B. Hanssen Instans: Registreringstype: Reguleringsplan fylkeskommune Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 78/3 Underland m.fl, Asker, Akershus fylke samt gbnr. 12/23 Skjønhaug m.fl, Røyken, Buskerud fylke. Beskrivelse: Kulturminnet består av en steinalderlokalitet og bosetningsspor i form av dyrkningsflate, tuft, grop og hulvei fra nyere tid. Steinalderlokaliteten ligger på en østvendt flate som er naturlig avgrenset av en bekk i sør og øst, en grusvei i nord (Hallenåsen) og berg i vest. Flaten inngår i seteranlegget, og sammenfaller i utstrekning med dyrkningsflaten der. Flatens mål er omkring 50 meter SV-NØ og 25 meter NV-SØ. Det opplyses om at flaten har vært ryddet i nyere tid og benyttet som samlingsplass. Dette later til å være riktig da det ble funnet moderne glass, kermaikk samt en 1-øring fra 1911 under prøvestikking. Flaten er nå gjengrodd med ung blandingsskog. Sentralt er flaten plan, men i sør og øst heller den skarpt ned mot bekken. Terrengbeskrivelse: Kulturminnet befinner seg delvis i en åpen glenne, og delvis i ung blandingsskog, på en relativt jevn flate som skråner bratt mot sørøst. Orientering: 5 meter sør for gruslomme/p-plass i Hallenåsen. 55 meter nordvest for avkjørsel til Hallenåsen terrasse Tilhørende enkeltminner 1 Boplass AUT 2 Tuft IKKE 3 Grop IKKE 4 Hulvei IKKE 5 Dyrkingsflate IKKE Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf:

22 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Dyrkingsspor - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Dyrkingsspor Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Gnr: 78 Festenr: 0 Bnr: 34 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: August B. Hanssen Instans: Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 78/3 Underland m.fl, Asker, Akershus fylke samt gbnr. 12/23 Skjønhaug m.fl, Røyken, Buskerud fylke. Beskrivelse: Like sør for Hallenåsen og nord for bekken, ble det registrert dyrkningsspor i form av en dyrkningsflate med tilhørende åkerrein. Dyrkningssporene ligger i blandingsskog i sørhellinga ned mot bekken. Orientering: 5 meter sør for Hallenåsen. Omkring 10 meter nord for bekken som skiller Akershus og Buskerud

23 Tilhørende enkeltminner 1 Åkerrein UAV 2 Dyrkingsflate UAV Vernestatus for lokalitet Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Åkerrein - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Åkerrein Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Gnr: 78 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Datering Datering: Etterreformatorisk tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Åkerrein i form av krapp kant ned mot bekken. Det er vanskelig å anslå åkerreinas totale

24 Åkerrein i form av krapp kant ned mot bekken. Det er vanskelig å anslå åkerreinas totale lengde da den i intervaller er avbrutt av berg og landskapets varierende helling i sør og øst. Åkerreina er tydlligst i sørvest hvor den ligger som en omkring 25 meter lang kant ned mot bekken. Her ble den undersøkt i forsøk på å få ut en kullprøve. Det ble laget en profil på 75x140 cm. Åkerreina viste seg å bestå av et homogent dyrkningslag på 110 cm etterfulgt av lys sandholdig jord uten spor etter avsviing. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Dyrkingsflate - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Dyrkingsflate Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Gnr: 78 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Uviss tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Dyrkningsflata følger Hallenåsen i sørvest-nordøstlig retning. Helt opp mot veien er flaten ødelagt av den moderne veiryggen. Det ble satt 14 prøvestikk på flaten alle viste spor av et

25 ødelagt av den moderne veiryggen. Det ble satt 14 prøvestikk på flaten alle viste spor av et omkring cm dypt dyrkningslag. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Steinstreng - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Steinstreng Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Eiere: UNDERLAND ERIK Gnr: 78 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert:

26 Datering Datering: Uviss tid Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: