Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r. 1 6 / ja n u a r Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. G b n r /1- S o l b e r g v e i e n 1 Ås Kommune K r i s t i n F j æ r e s t a d Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 16/21651 GBNR. 102/1 - SOLBERGVEIEN ÅS BRUKSNR. OG NAVN 102 SOLBERG 1 SOLBERG ØSTRE UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER KRISTIN FJÆRESTAD 23/ FORARBEID 3 KRISTIN FJÆRESTAD 29-30/ ARKEOLOGISK REGISTRERING 15 ØKONOMISK SAMMENDRAG KRISTIN FJÆRESTAD 15-17/1 ETTERARBEID 15 SUM 33 FUNN INGEN FUNN X FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 3 VEDART OG 2 C14 5 2

3 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 8 Nyere tids kulturminner... 8 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 9 Id.nr Kokegropslokalitet fra bronsealder og eldre jernalder på Solberg gbnr. 102/ KONKLUSJON VEDLEGG Fotoliste Kartliste Naturvitenskaplige prøver, resultater

4 Innledning Bakgrunnen for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering på Solberg østre gbnr. 102/1 i Ås kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Fjærestad i perioden Det gjøres oppmerksom på at id.nr er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Kokegr opslokalitet Autom atisk fred et (fjer net ) Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 6 kokegr op er 1 ne dgr a vni ng 102 Sol be rg 1 Solbe rg østre Førr om ers k jer nalder/ bro nseal de r 102 Solbe rg Lokalitet en er utgra v d ved utvi det reg istre ring Planområdet ligger ved Solbergskogen, på nordsiden av Nordbyveien, vest for Ski sentrum. Området grenser til boligfelt i nord og øst, og mot jordbruksområder med gårdstunet til Østre Solberg i vest. I vest går plangrensen langs Solbergveien. Den sørlige delen av planområdet er tidligere regulert og undersøkt for automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesområdet består derfor av den nordre delen som grenser i sør mot en liten øst-vest gående vei mot bolighusene i øst. Foto 1: Bildet viser undersøkelsesområdet, sett mot sørøst. 4

5 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Kart 1: Kartet viser planområdet med sort stiplet linje og tidligere registrerte kulturminner markert med rødt. 5

6 Kart 2: Kartet viser planområdet, der skravert felt er tidligere undersøkt. 6

7 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Solberg er første gang nevnt i skriftlige kilder i «Biskop Eysteins jordebok» RB (Rødebok) fra Ut fra Ryghs beskrivelse kan navnet komme av en høyde der solen går ned bak, eller en høyde som solen skinner på. Utdrag fra Rygh: 102. Solberg. Udt. só`łbær. i Solbergum RB Sollberrig St. 5. Solbergh Solberig /1. Soelberg Sólbergar f. Flt., se Kraakstad GN. 25. Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbjǫrg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Solbakken, Solbrekke og flere lignende Navne). Tidligere funn på den berørte gården I deler av planområdet er det tidligere blitt gjennomført registrering av automatisk fredete kulturminner. Det ble da funnet bosetningsspor fra vikingtid/middelalder i form av en kokegrop, id.nr Denne ble frigitt og utgravd i forbindelse med reguleringsplanen i I nærheten av planområdet på gbnr.102, spesielt sør for Nordbyveien, er det gjort funn av svært mange bosetnings- og aktivitetsområder fra bronsealderen, jernalderen og middelalderen. Utvalg av kulturminner nærmest planen står i tabellen nedenfor. Det er også blitt gjort et gjenstandsfunn sør for Nordbyveien i form av en flintdolk, id.nr (C60260). Automatisk fredete kulturminner As k eladd ens idnr. Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Gra vm inne/bosetni ng - s por Dy rk ingsspo r J erna lde r/ m iddelalder Bos etnin g- aktivitetsom råd e J erna lde r 102 Sol be rg 95 m VSV 102 Sol be rg 40 m S Middel alder 102 Sol be rg 40 m S 7

8 Kokegr op Bronsealder 102 Sol be rg 60 m SV Bosetningsspor Bronsealder 102 Sol be rg 104 m VSV Bosetningsspor Førr eform atorisk 102 Sol be rg 106 m SV Dy rk ing/ bosetningsspor Middel alder/ jer nalder Dy rk ingsspo r Bronsealder/ jer nalder 102 Sol be rg 122 m SSV 102 Sol be rg 143 m SV Gjenstandsfunn C.nr. Bes krivelse Illustra s jon Dolkbl ad av mørk bru n flint. Funnet ble gjort i forb ind else med potetopptak på b eg ynn elsen av t allet. Funn et bl e gjort ca. 60 m sør for planom råd et på gb nr. 102/372. Nyere tids kulturminner Rett vest for planområdet ligger det eldre gårdstunet på Østre Solberg gård. På tunet ligger det fire SEFRAK-registrerte bygninger. Hovedhuset er muligens oppført på begynnelsen av 1700-tallet. Bygget skal være brukt som skysstasjon. Bryggerhuset og grisehuset skal være oppført i løpet av 1800-tallet. Det gamle tunet på Østre Solberg har kulturminneverdi. Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjort i dyrka mark i form av maskinell sjakting. Det ble lagt fire, tre meter brede, sjakterekker med varierende lengde. På grunn av kabler i bakken ble det hoppet over enkelte strekk i sjakterekkene. Alle strukturer ble dokumentert i plan, der fire av strukturene også ble snittet og dokumentert i profil. Det ble tatt ut kullprøve fra tre av de snittede strukturene, der to av dem ble C14 datert. Sjakter og strukturer ble målt inn med Dpos GPS. 8

9 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Gravemaskinfører var Daniel Braaen fra Reiersen Entreprenør AS. Funn Det ble registrert en kokegroplokalitet med seks kokegroper og en nedgravning. C14 dateringene viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i bronsealder og førromersk jernalder. Lokaliteten ble gravd ut i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. Dateringsresultatene fra funn på lokalitetene. De kalibrerte dateringene ligger mellom 781 f. Kr. og 209 f.kr. Foto 2: Bildet viser nordøstre del av undersøkelsesområdet der hovedvekten av kokegropene ble registrert, sett mot nordøst. 9

10 Id.nr Kokegropslokalitet fra bronsealder og eldre jernalder på Solberg gbnr. 102/1. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten ligger i tidligere dyrka mark. Terrenget er flatt, men i nordøst heller terrenget svakt mot hjørnet av åkeren. I den nordre delen består undergrunnen av rødbrun sand med mye stein, sørover består undergrunnen av lys, siltholdig leire. Helt i sørenden av jordet består undergrunnen igjen av rødbrun sand. Lokaliteten ligger i den nordre delen av undersøkelsesområdet, der hovedvekten av strukturene ligger i den nordøstre enden. Matjordlaget er ca. 35 cm tykt. Lokaliteten er avgrenset av funntomme sjakter mot sør og nordvest, ellers av plangrensene mot nordøst, øst og vest. Lokaliteten er 1113 kvm stor. Kart 3: Kartet viser kokegropslokaliteten id.nr

11 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 F1 Kokegrop Mål: 135 x 110 cm, 12 cm dyp. Kokegropen har oval form. Det er kun bunnen som er bevart og den er tydelig ødelagt av plogspor i nord-sør retning. Kokegropen består av kullkonsentrasjoner og skjørbrente steiner. Undergrunnen består av gulbrun sand. Kokegropen ligger i sjakt 1, fem meter øst for Solbergveien. Foto 3: Bildet viser F1 kokegrop i plan, sett mot sør. Kokegropen ble snittet i øst-vest retning, der nordre halvdel ble fjernet. Kokegropen er svært grunn og best bevart i vestre del, der kokegropen er dypest med 12 cm. I vestre del er det tydelige kullkonsentrasjoner og skjørbrente steiner i profilet. I profil består kokegropen ellers av matjord blandet med undergrunnsmasser med kullspett. Det ble fjernet ca. 1,5 liter med skjørbrente steiner fra den halvdelen som ble fjernet. Foto 4: Bildet viser F1 i profil, sett mot sør. 11

12 Det ble tatt kullprøve fra profilet der kullgropen er best bevart. Kullprøven ble sendt til BETA Analytic for datering. Dateringen ble basert på vedarten lind (tilia). C14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen til bronsealder, kalibrert f.kr. Figur 1: Kalibreringskurven til F1. Det ble funnet et flintavslag og en bit med trolig hardt brent leire i profilet av kokegropen. Foto 5: Bildet viser flintavslaget og hardt brent leire som ble funnet i profilet av kokegropen F1. F2 Kokegrop Mål: 70 x 100 cm, 17 cm dyp. Liten oval kokegrop som er tydelig avgrenset av svært kullholdig sand og skjørbrente steiner. Kokegropen har rett form i vest og er dratt ut av plogspor fra nordvestre hjørne og sørover. Undergrunnen består av rødbrun sand med en del stein. Kokegropen ble noe ødelagt i plan ved sjaktingen. Kokegropen ligger i nordre del av sjakt 3. 12

13 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot sør. Kokegropen ble snittet i øst-vest retning der nordre del ble fjernet. Kokegropen har en avrundet form i profil med gråbrun, noe kullholdig sand mot hard leire i bunn. I vestre del av kokegropen er det et 8 cm tykt kullag med skjørbrente steiner. Kun fem skjørbrente steiner ble fjernet vet snitting av gropa. Det ble tatt kullprøve fra vestre del av profilet. Foto 7: Bildet viser F2 i profil, sett mot sør. 13

14 F3 Nedgravning Mål: 45 x 60 cm, ca. 8 cm dyp. Liten sirkulær nedgravning som består av kullholdig sand med noen kullspetter mot en rødbrun sandundergrunn. Nedgravningen ligger i sjakt 3, ca. 13 meter sør for F2. Foto 8: Bildet viser nedgravning F3 i plan, sett mot sørøst. Strukturen ble snittet i sørvest-nordøst retning der den nordvestre delen ble fjernet. I profil har strukturen en tilnærmet avrundet form, med noe flatere bunn i sørvest. Nedgravningen er tydelig avgrenset mot bunn av et 6 cm tykt lag med homogen, kullholdig sand, uten skjørbrente steiner. I midten av gropa er det rødbrun undergrunnsmasse. Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot sørøst. 14

15 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 F4 Kokegrop Mål: 160 x 115 cm. Oval kokegrop med ujevn form. Kokegropen er ikke tydelig avgrenset men kan antydes av kullholdig sand og skjørbrente stein. Strukturen ligger i nordre ende av sjakt 4 der undergrunnen består av rødbrun sand, gul leire øst for gropa og med store steiner i undergrunnen. Foto 10: Bildet viser kokegrop F4 i plan, sett mot nord-nordøst. F5 Kokegrop Liten rest av mulig kokegrop. Den har ujevn form og er ikke tydelig avgrenset, men består av mørk, brungrå sand med enkelte skjørbrente steiner. Strukturen ligger ca. en meter sør for F5 i sjakt 4. Foto 11: Bildet viser mulig kokegrop F5 i plan, sett mot nordvest. 15

16 F6 Kokegrop Mål: 225 x 100 cm, 10 cm dyp. Oval, buet kokegrop. Kokegropen består av kullholdig, brun sand med kullkonsentrasjoner og skjørbrente steiner. Det er en større jordfast stein (55 x 20 cm) i vest-nordvestre ytterkant og en stor jordfast stein ca. 20 cm sør-sørøst for gropa. Det kan være at kokegropen opprinnelig har gått inntil denne og hatt en mer oval form. Det er tydelig at plogen har forstyrret gropen. Kokegropen ligger i sjakt 4, ca. fire meter sør for F5. Foto 12: Bildet viser kokegrop F6 i plan, sett mot nordvest. På grunn av hard undergrunn og mye stein ble det vanskelig å legge et snitt gjennom hele gropa. Kokegropen ble derfor først snittet i sørøst-nordvest retning i den nordøstre enden. Profilet mot sørvest viser en grunn nedgravning, ca. 10 cm på det dypeste. Fyllmassene består av gråbrun sand med grus og kullspett og kullkonsentrasjoner i sørøstre ende. Foto 13: Bildet viser profilen av den nordøstre enden av kokegrop F6, sett mot sørvest. 16

17 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Det ble også lagt et snitt i sørvestre ende for å prøve å få en bedre profil. Også her er kokegropen svært grunn, 6 cm på det dypeste. Det er kullkonsentrasjoner i ytterkantene. Foto 14: Bildet viser profilet av den sørvestre enden av kokegropen, sett mot nordøst. Det ble tatt kullprøve fra begge profilene. Kullprøven, som ble tatt fra den nordøstre enden av kokegropen, ble sendt til BETA Analytic for datering. Dateringen ble basert på vedarten bjørk (betaula). C14 dateringen (Beta ) plasserer kokegropen til førromersk jernalder, kalibrert f.kr. og f.kr. Figur 2: Kalibreringskurven til kokegrop F6. F7 Kokegrop Oval rest av en kokegrop. Kokegropen består av brungrå sand med kullspetter. Det er kullkonsentrasjoner i den sørlige delen og en større stein (26 x 20 cm) i den østre ytterkanten. Det er også noen kullkonsentrasjoner dratt ut mot vest fra midten av gropen. Kokegropen ligger ca. fire meter sør for F6 i sjakt 4. 17

18 Foto 15: Bildet viser F7 i plan, sett mot vest. Konklusjon Det ble registrert en kokegropslokalitet i form av seks kokegroper og en nedgravning. Lokaliteten ble gravd ut og dokumentert i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen. To av kokegropene ble datert og viser en aktivitetsperiode i bronsealder og førromersk jernalder. Dateringene samsvarer godt med de funn som tidligere er gjort i nærområdet. Lokaliteten får vernestatus fjernet (automatisk fredet) i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. 18

19 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Bildet viser undersøkelsesområdet, sett mot sørøst Foto 2: Bildet viser nordøstre del av undersøkelsesområdet der hovedvekten av kokegropene ble registrert, sett mot nordøst Foto 3: Bildet viser F1 kokegrop i plan, sett mot sør Foto 4: Bildet viser F1 i profil, sett mot sør Foto 5: Bildet viser flintavslaget og hardt brent leire som ble funnet i profilet av kokegropen F Foto 6: Bildet viser kokegrop F2 i plan, sett mot sør Foto 7: Bildet viser F2 i profil, sett mot sør Foto 8: Bildet viser nedgravning F3 i plan, sett mot sørøst Foto 9: Bildet viser F3 i profil, sett mot sørøst Foto 10: Bildet viser kokegrop F4 i plan, sett mot nord-nordøst Foto 11: Bildet viser mulig kokegrop F5 i plan, sett mot nordvest Foto 12: Bildet viser kokegrop F6 i plan, sett mot nordvest Foto 13: Bildet viser profilen av den nordøstre enden av kokegrop F6, sett mot sørvest Foto 14: Bildet viser profilet av den sørvestre enden av kokegropen, sett mot nordøst...17 Foto 15: Bildet viser F7 i plan, sett mot vest Kartliste Kart 1: Kartet viser planområdet med sort stiplet linje og tidligere registrerte kulturminner markert med rødt Kart 2: Kartet viser planområdet, der skravert felt er tidligere undersøkt Kart 3: Kartet viser kokegropslokaliteten id.nr

20 Naturvitenskaplige prøver, resultater 20

21 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 21

22 22

23 G b n r / 1 Solber g v e ie n 1 23

24 24